Bonusmamma om forholdet til eksen hans

[Anonym bruker]

Jeg er bonusmamma til en fantastisk jente på snart 5 år. Har vært i livet hennes i snart 3 år, og er super glad i henne, og hun er også veldig knyttet til meg. vi gjør masse sammen uten far tilstede, og er jeg borte en dag spørr hun alltid far om når jeg kommer hjem og maser og sier hun savner meg. veldig godt forhold oss i mellom skulle jeg fram til.

 

Det er eneste problemet er mammaen hennes. jeg vil veldig gjerne kunne ha en ålreit dialog med henne siden jeg syns det er viktig. Og ikke minst lønnsom, siden jeg er mer oversikt over planer og egentlig alt, men far ikke har det. 

 

Problemet er da, og mammaen hennes er ikke interessert i å i det hele tatt ha en diaolog med meg. På snart tre år, har hun håndhilst på meg ved første møte og sagt "takk" en gang jeg leverte jenta hos hun. det er den eneste dialogen jeg har hatt med hun, og jeg har prøvd flere ganger og starte en samtale da vi har vært i samme rom både med og uten barnet tilstede, men hun snur bare ryggen til meg. jeg forstår at det er sårt for hun at jeg er inne i bildet, og sikkert at barnet hennes er så knyttet til pappas nye kjæreste, men fortsatt syns jeg at det må gå ann å heve seg litt over det..

 

Hun har prøvd å bryte oss opp flere ganger, og lagd masse drama både med og uten barnet tilstede, men mest uten (heldigvis) hun prøvde også blandt annet å kaste meg ut av mitt eget hjem fordi kjernefamilien skulle feire bursdag til svigerinna mi og jeg skulle ikke være tilstede (mente hun). dette var også på far sin samværsdag, og hun hadde ingen rett til å være der i det hele tatt.

 

Hun bor også i blokka vedsiden av oss, og jeg møter på hun i igjennom snitt to ganger i uka, og hun sier ikke hei engang. til og med ikke når barnet er med.

 

tror dere hun vil roe seg ned snart og innse at å kunne ha en hyggelig dialog når barnet er tilstede er lønnsomt eller vil situasjonen forbli den samme? hva kan jeg evt. gjøre for at hun skal stole på meg mer? jeg er ikke interessert i noe mer drama, jeg vil jo bare det beste for barnet.

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

Hva med å bare la dama være i fred og la far ta seg av kontakten med mor?

 

Anonymous poster hash: 87c28...54c

[Anonym bruker]

Du kan ha så masse gode tanker og ville dette av hele ditt hjerte, men hun bestemmer om hun vil ha kontakt med deg eller ikke. Det er vel tvilsomt at det vil endre seg utfra det du beskriver, ihvertfall ikke så lenge du prøver hardt.

Det er lite du kan gjøre med dette. Derimot bør du jo oppfordre far til å ta litt mer ansvar;)

 

Anonymous poster hash: 885da...d97

[Anonym bruker]

Hun er et voksent menneske og velger selv hvem hun vil ha et forhold til og ikke. Det er hun og faren som er jentas foreldre, det er de som skal samarbeide om datteren, så for hennes del "trenger" ikke hun deg i livet sitt. Kanskje du er litt påtrengende?

 

Alke kunne sikkert vunnet på bedre samspill mellom mor og stemor, men du får ikke gjort noe med hvem hun velger å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 468da...768

[Anonym bruker]

Hva med å bare la dama være i fred og la far ta seg av kontakten med mor?

 

Anonymous poster hash: 87c28...54c

ja det er aboslutt ett alternativ, men syns jo selvfølgelig det er synd når barnet oppfatter slik stemning.. husker det godt selv når foreldrene mine gikk fra hverandre og både jeg og brødrene mine var veldig glad i mamma sin nye kjæreste, men pappa nektet og snakke med han. vi syntes dette var kjempe trist.. 

 

barn merker til det, og sike ting skal ikke gå uttover barn

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

Bonusmamma? Er det virkelig noe som heter det? Heter det ikke stemor?

 

Anonymous poster hash: aee75...099

[Anonym bruker]

Hun trenger ikke forholde seg til deg, mor og far må ha samarbeid pga barnet. Men du kan ikke forvente eller kreve noe samarbeid med deg. Mannen din bør ta ansvaret sitt så du slipper havne oppe situasjoner som er ubehagelig

 

Anonymous poster hash: de97e...e21

[Anonym bruker]

Hun er et voksent menneske og velger selv hvem hun vil ha et forhold til og ikke. Det er hun og faren som er jentas foreldre, det er de som skal samarbeide om datteren, så for hennes del "trenger" ikke hun deg i livet sitt. Kanskje du er litt påtrengende?

 

Alke kunne sikkert vunnet på bedre samspill mellom mor og stemor, men du får ikke gjort noe med hvem hun velger å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 468da...768

Ja, aboslutt er det hun og far som skal samarbeide. men påtrengende er jeg ikke, prøvd ett par ganger å starte samtale med hun, men etter det ga jeg opp og tenkte hun kom til å komme til meg om hun var klar for det.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

 

ja det er aboslutt ett alternativ, men syns jo selvfølgelig det er synd når barnet oppfatter slik stemning.. husker det godt selv når foreldrene mine gikk fra hverandre og både jeg og brødrene mine var veldig glad i mamma sin nye kjæreste, men pappa nektet og snakke med han. vi syntes dette var kjempe trist..

 

barn merker til det, og sike ting skal ikke gå uttover barn

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

Uansett ikke noe du får gjort noe med, hun er som sagt et voksent menneske.

 

Hvorfor tar forresten far så lite ansvar for barnet sitt at det hadde vært enklere for mor å samarbeide med deg fordi du har mest oversikt? Er det ikke naturlig at det er barnas foreldre som samarbeider og har oversikt?

Får litt "stemor som vil leke mamma"-følelse her. DET et slitsomt det!

 

Anonymous poster hash: 468da...768

[Anonym bruker]

Hun trenger ikke forholde seg til deg, mor og far må ha samarbeid pga barnet. Men du kan ikke forvente eller kreve noe samarbeid med deg. Mannen din bør ta ansvaret sitt så du slipper havne oppe situasjoner som er ubehagelig

 

Anonymous poster hash: de97e...e21

Han tar ansvaret sitt han, men som de fleste menn (vil jeg tro) så lener de seg på samboer for å høre om vi har noe planer fredag om tre uker.

 

jeg glemte forresten også og skrive at hun også ber min samboer om jeg kan gjøre tjenester for henne. slik som om jeg kan være med barnet noen timer hvis det ikke passer for far.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

Hva med å bare la dama være i fred og la far ta seg av kontakten med mor?

 

Anonymous poster hash: 87c28...54c

Dessverre tenker jeg også at dette er eneste farbare vei. Har også vært i den situasjonen at eksen skulle kontrollere en masse. Hun skulle også "bestemme" hvordan jeg skulle oppføre meg på offentlig sted, og lagde enormt med drama.

 

Jeg kom til at jeg IKKE skulle gjøre det til min jobb å vite noe om planer og avtaler, jeg skulle la mannen ta det, og bare forvente at han informerte meg. Jeg skulle heller ikke hente og bringe, hun ble mindre irritabel hvis hun slapp å se meg.

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

[Anonym bruker]

Hva med å bare la dama være i fred og la far ta seg av kontakten med mor?

 

Anonymous poster hash: 87c28...54c

Dessverre tenker jeg også at dette er eneste farbare vei. Har også vært i den situasjonen at eksen skulle kontrollere en masse. Hun skulle også "bestemme" hvordan jeg skulle oppføre meg på offentlig sted, og lagde enormt med drama.

 

Jeg kom til at jeg IKKE skulle gjøre det til min jobb å vite noe om planer og avtaler, jeg skulle la mannen ta det, og bare forvente at han informerte meg. Jeg skulle heller ikke hente og bringe, hun ble mindre irritabel hvis hun slapp å se meg.

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

[Anonym bruker]

 

Han tar ansvaret sitt han, men som de fleste menn (vil jeg tro) så lener de seg på samboer for å høre om vi har noe planer fredag om tre uker.

 

jeg glemte forresten også og skrive at hun også ber min samboer om jeg kan gjøre tjenester for henne. slik som om jeg kan være med barnet noen timer hvis det ikke passer for far.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

Da må han konsekvent svare: "det vet jeg ikke, men bare spør henne, du!"

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

[Anonym bruker]

Uansett ikke noe du får gjort noe med, hun er som sagt et voksent menneske.

 

Hvorfor tar forresten far så lite ansvar for barnet sitt at det hadde vært enklere for mor å samarbeide med deg fordi du har mest oversikt? Er det ikke naturlig at det er barnas foreldre som samarbeider og har oversikt?

Får litt "stemor som vil leke mamma"-følelse her. DET et slitsomt det!

 

Anonymous poster hash: 468da...768

Hadde absolutt ikke vært enklere og samarbeidet med meg enn med far. men som de fleste mannfolk har jeg bedre oversikt over hva vi skal fire uker fra nå av enn han.

 

og hun spørr også far om jeg kan gjøre tjenester for hun. hadde vært enklere for hun å spørre meg direkte enn å gå igjennom han?

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

Da må han konsekvent svare: "det vet jeg ikke, men bare spør henne, du!"

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

det gjør han! da svarer hun ikke. og fordi jeg veldig gjerne vil tilbringe all tid med barnet. sender jeg svar til hun og sier at jeg kan stille opp, da svarer hun far igjen isteden for å svare meg

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

 

Han tar ansvaret sitt han, men som de fleste menn (vil jeg tro) så lener de seg på samboer for å høre om vi har noe planer fredag om tre uker.

 

jeg glemte forresten også og skrive at hun også ber min samboer om jeg kan gjøre tjenester for henne. slik som om jeg kan være med barnet noen timer hvis det ikke passer for far.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

Da er det ikke verre enn at han sjekker med deg før han svarer mor...?

Hadde blitt irritert om faren til ungen min tvang meg til å kommunisere med et fremmendt menneske om ting som angikk barnet vårt. Foreldre har en plikt til samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 468da...768

[angel100]

Bonusmamma? Er det virkelig noe som heter det? Heter det ikke stemor?

 

Anonymous poster hash: aee75...099

er jo det samme, bare at bonusmamma er et  moderne ord for stemor

[Anonym bruker]

Da er det ikke verre enn at han sjekker med deg før han svarer mor...?

Hadde blitt irritert om faren til ungen min tvang meg til å kommunisere med et fremmendt menneske om ting som angikk barnet vårt. Foreldre har en plikt til samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 468da...768

Han tvinger hun absolutt ikke til å kommunisere med meg, og det gjør ikke jeg heller på noen måte. ja absolutt har de plikt om å samarbeide, det gjør de også. men hadde jeg hatt barn med en og han hadde fått seg ny kjæreste så hadde jeg vært interessert i å værtfall ha en liten dialog med mennesket som bor med barnet mitt.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Anonym bruker]

 

det gjør han! da svarer hun ikke. og fordi jeg veldig gjerne vil tilbringe all tid med barnet. sender jeg svar til hun og sier at jeg kan stille opp, da svarer hun far igjen isteden for å svare meg

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

Slutt med det. Han må si "ring henne" når hun spør. Som det nå er, muliggjør du hennes tøysete antikommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

[angel100]

Slutt med det. Han må si "ring henne" når hun spør. Som det nå er, muliggjør du hennes tøysete antikommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

takk, det er notert. jeg skal slutte med det.

men da fikk jeg også bekreftet at det ikke bare er jeg som syns hu er tøysete.

[Anonym bruker]

Da er det ikke verre enn at han sjekker med deg før han svarer mor...?

Hadde blitt irritert om faren til ungen min tvang meg til å kommunisere med et fremmendt menneske om ting som angikk barnet vårt. Foreldre har en plikt til samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 468da...768

Så selv når mor ber stemor om å sitte barnevakt syns du det er urimelig at mor skal "tvinges" til selv å snakke med barnevakten...?

 

Anonymous poster hash: 52839...76e

[Anonym bruker]

Mor er litt sinnsyk. Og barnslig . Faktisk skikkelig barnslig.

 

Anonymous poster hash: 264ee...f9e

[Anonym bruker]

Mor er litt sinnsyk. Og barnslig . Faktisk skikkelig barnslig.

 

Anonymous poster hash: 264ee...f9e

Da er det ikke bare meg.. har begynt å lure på om dette er normal oppførsel. jeg hadde ikke forventet at vi skulle bli bestevenner, tvert imot, men at to voksene mennesker kan hilse på hverandre som normale folk, det hadde jeg faktisk forventet meg.

 

Anonymous poster hash: 936ce...dbe

[Appelsinpiken]

Det er ikke normal oppførsel, men heller ikke unormalt. Utrolig slitsomt når det er slik. Du får bare krysse fingrene for at det blir bedre etterhvert.

[Anonym bruker]

Henne...........

.....

 

 

 

Med det sagt, du virker litt påtrengende og dominant. Det virker som om du prøver å ta over rollen som mamma når barnet er hos far, selvfølgelig reagerer hun på det. Barnet er ikke veldig gammelt heller, så la far og mor til barnet kommunisere og planlegge det som trengs rundt og om barnet. Ikke lek mor for noen andres barn.

 

Anonymous poster hash: 5e3b0...d01