hjelp!!!!! Dama er i full krangel med mine foreldre

[Anonym bruker]

Jeg har et STORT problem. jeg og min kjærste bor sammen i våningshuset på gården der jeg har vokst opp vi har en datter på 7 mnd. jeg skal ta over og drifte gården inn i fremtiden. samtidlig investere stort i gården. min kjæreste vil flytte til et helt nytt hus på et boligfelt som vi selv har utviklet. hun hater og bo så nærme svigerforeldrene som vi gjør idag. boligfeltet er ca 500 meter unna gården. mine foreldre bor i kårboligen på gården. forholdet mellom min kjæreste og mine foreldre er all time low etter en heftig krangel. saken er at mine foreldre mener vi ikke kan bo langt unna gården vis vi skal ha full gårdsdrift på gården. åsså er det for min del kostnaden ved å ta over gården for 2 mill pluss ca 10 mill for nye ivesteringer også vil evt bolighuskomme utenom der med 1-2 mill så jeg vil bli sittende i saksa mildt sagt. problemet er at vis jeg ikke tar over vil familiegården gå til grunne og det er det siste jeg vil. jeg vil drive gården som skal være jobben min resten av livet. jeg er pr nå permitert i den jobben jeg hadde før og har ikke noe reelt alternativ enn gardsdrift.

 

dama mi har ad-hd og det fører til vanskelig og snakke fornuft med alle parter. jeg blir som et mellomledd og min famile er sinna og dama er sinna. siste nytt er at selv om vi bor dør til dør omtrent så snakker de ikke ilag og dama mi har truet foreldrene mine at de aldri vil få se dattera vårres osv. til meg har hun truet med å ta livet sitt vis vi ikke bygger nytt hus. hjelp! moen tanker ???

 

Anonymous poster hash: 1b955...cc2

[Anonym bruker]

Enten flytter dere eller dine foreldre. Eller du får ha ungen på samvær mens damen kjøper seg hus.

 

Du skulle tenkt grundigere gjennom valg av partner før dere fikk unge sammen.

Anonymous poster hash: 44999...aa4

[Anonym bruker]

At du skal drive gården uten å bo der, mens foreldrene dine skal bo på gården kommer ikke til å fungere. Hvis du kan få foreldrene dine til å flytte til boligfeltet kunne det være en løsning. Alternativet er nok ellers å gjøre det slutt med samboeren. For din del vil det nok lønne seg å holde ut i minst 2 år. Det vil gi deg mye bedre kort på hånden når det gjelder å få hovedomsorgen for barnet.

 

Det beste ville selvfølgelig være om dere kunne få det til slik at alle kunne trives på gården, men slik du beskriver det høres det lite realistisk ut.

 

Anonymous poster hash: 8db1b...9b6

[Anonym bruker]

Kan dere flytte til boligfeltet, du ha en liten hybel der for å overnatte der når det er mest nødvendig for gårdsdrifta, og leie ut resten av huset på gården? Da kan dere flytte tilbake til gården den dagen dine foreldre ikke er der mer.

 

Anonymous poster hash: 4e52f...213

[Anonym bruker]

Kan dere flytte til boligfeltet, du ha en liten hybel der for å overnatte der når det er mest nødvendig for gårdsdrifta, og leie ut resten av huset på gården? Da kan dere flytte tilbake til gården den dagen dine foreldre ikke er der mer.

 

Anonymous poster hash: 4e52f...213

I praksis vil ikke det fungere. Å drive en gård er ingen vanlig jobb med vanlig arbeidstid. Det er ikke slik at man kan være på jobb fra 7 om morgenen til 3 om ettermiddagen og så ha fri ellers. Det er mane småjobber du må være klar til å gjøre hele tiden. Det kan komme en leveranse klokka 10 om kvelden, det kan gå en alarm når som helst, du må kanskje sjekke at kjølwmotoren går før du legger deg osv.

 

 

Anonymous poster hash: 8db1b...9b6

[Anonym bruker]

Vi skulle ta over gården.. det endte med at vi flyttet vekk fra hele greia og kjøpt oss en egen gård.

 

Å skylde på at dama di har adhd, viser bare at du er tafatt og ikke valgt hvilken side du er enig med. 500 m er ikke langt!

Det er ett minutt å kjøre!

 

Vi har 3 km til det andre fjøset vårt, og det går bare godt!

 

Vil du beholde dama og din egen familie, så får foreldrene dine flytte eller så kjøper dere hus i boligfeltet!

 

Det eneste jeg angrer på var at vi ikke stå på vårt og ba dem å flytte vekk. Nå er det deres tid på gården, og da må dama di få være med på å bestemme!

 

Anonymous poster hash: 9d6d3...f34

[Anonym bruker]

Hva med en kompromis. Dere bor på byggefeltet frem til dere tar over gården, da flytter dere inn på gården og dine foreldre inn i huset på byggefeltet.

500 m er jo ikke lange veien om man har bil/motorsykkel osv. Regner med du ikke skal stå for hele driften før du evt overtar helt. Kan du ha 8- 16 jobb på gården frem til du overtar?

Anonymous poster hash: b7164...28b

[Østerdølen]

Jeg er faktisk enig med kjæresten din.Det går ikke flere generasjoner på en gård. Hva med å sette opp et lite hus på boligfeltet til foreldrene dine?Så flytter de vekk fra gården de likevel skal gi fra seg?

[Anonym bruker]

Hadde ikke funnet meg i at hun truer med å ta livet sitt osv, sånt forhold går ikke. Og hva er grunnen til hun truer dine foreldre med å ikke se barnebarnet?

 

Dama di høres ustabil ut og du burde ikke brenne broer pga henne, så sant ikke grunnene hun har til å krangla med foreldrene dine er gode burde du skaffe ho hjelp og sikre deg så ungen blir hos deg om dere gjør det slutt.

 

 

Anonymous poster hash: 4efe0...95d

[Anonym bruker]

Synes kjæresten din høres helt ustabil når hun truer med selvmord osv. Tenk deg godt om, om du gir opp gården og forholdet ikke varer så sitter du igjen med ingenting.

 

Når du ser på det objektivt, hvem var grunnen til denne store krangelen? Å ikke kunne ordne opp som voksne folk og true med selvmord og "får aldri se barnebarnet igjen" er jo så fjortisfakter som det går an. Ser ikke for meg gårdslivet med svigers er noe dama di kommer til å drive med for alltid.

 

Anonymous poster hash: ec422...d99

[Anonym bruker]

Jeg har et STORT problem. jeg og min kjærste bor sammen i våningshuset på gården der jeg har vokst opp vi har en datter på 7 mnd. jeg skal ta over og drifte gården inn i fremtiden. samtidlig investere stort i gården. min kjæreste vil flytte til et helt nytt hus på et boligfelt som vi selv har utviklet. hun hater og bo så nærme svigerforeldrene som vi gjør idag. boligfeltet er ca 500 meter unna gården. mine foreldre bor i kårboligen på gården. forholdet mellom min kjæreste og mine foreldre er all time low etter en heftig krangel. saken er at mine foreldre mener vi ikke kan bo langt unna gården vis vi skal ha full gårdsdrift på gården. åsså er det for min del kostnaden ved å ta over gården for 2 mill pluss ca 10 mill for nye ivesteringer også vil evt bolighuskomme utenom der med 1-2 mill så jeg vil bli sittende i saksa mildt sagt. problemet er at vis jeg ikke tar over vil familiegården gå til grunne og det er det siste jeg vil. jeg vil drive gården som skal være jobben min resten av livet. jeg er pr nå permitert i den jobben jeg hadde før og har ikke noe reelt alternativ enn gardsdrift.

 

dama mi har ad-hd og det fører til vanskelig og snakke fornuft med alle parter. jeg blir som et mellomledd og min famile er sinna og dama er sinna. siste nytt er at selv om vi bor dør til dør omtrent så snakker de ikke ilag og dama mi har truet foreldrene mine at de aldri vil få se dattera vårres osv. til meg har hun truet med å ta livet sitt vis vi ikke bygger nytt hus. hjelp! moen tanker ???

 

Anonymous poster hash: 1b955...cc2

Men foreldrene dine kan godt bo lenger unna, for de driver ikke gården. Få dem ut av kårstua.

 

Du må ta et valg! Vær lojal mot dama di.

 

Anonymous poster hash: ba167...cc4

[Anonym bruker]

Drømmen om den lykkelige storfamilie har ødelagt mange forhold.

Det er ikke enkelt å være den fremmede fugl som skal finne seg i å bo 100% i den andre parts etablerte familiehus og hjem med svigers så tett på at de ikke trenger å kle på seg en jakke for å stikke innom en gang. Det blir fort ikke et likestilt parforhold.

Samtidig er det sikkert ikke helt enkelt for dine foreldre som plutselig ikke er enerådende og sjef som de har vært omtrent hele sitt voksne liv.

Uansett om hun har adhd er det ikke en enkel situasjon.

Jeg vil si at dere skal sette dere ned alle fire og bestemme reglene. Hva bestemmer de, hva bestemmer dere og hvordan skal samlivet foregå? Bestem grensene. Kan man f eks lage en avtale om at om lyset ved utedøra er slått av betyr det at man trenger å være fred og da skal ikke de andre komme akkurat da. I huset hos dere må dere få bestemme. Det betyr også at om kjæresten din vil gjøre ting anderledes enn du har vært vant med i oppveksten så må du være åpen for å teste ting ut. Det skal også være hennes hjem. Ikke bare ditt barndomshjem. Skal dere bo så tett sammen flere generasjoner må dere ha klare regler og grenser dere imellom, og du må huske på også å støtte kjæresten din siden hun fort kommer i mindretall i forhold til din familie. Det skal være dere to sammen. Ikke du og dine foreldre mot henne. Om dere klarer å komme så langt vil jeg anbefale at dere kontakter fvk for parterapi, så dere kan få hjelp til å få det godt i forholdet igjen.

 

Anonymous poster hash: d43d6...e60

[Anonym bruker]

Til dere som sier at foreldrene må flytte så er ikke det så enkelt. Når man tar over en gård så har den forrige generasjonen(er) rett til å sitte på kår, det igjen betyr at de har rett til å bo på gården.

 

Anonymous poster hash: 01eda...5fe

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun over at kjæresten din må tas hensyn til og at dere må etablere "bo-regler" osv for foreldrene dine, slik at hun føler det som et felles hjem.

 

MEN jeg har aldri opplevd at et parforhold hvor den ene parten ikke klarer å oppføre seg og diskutere saklig som en voksen og lager kvalm med svigers varer i det lange løp. Spesielt ikke når det er en familiegård i bildet, dette er en livsstil og dine foreldre kommer til å være inkludert resten av livet. Om ikke dama takler det må hun nesten ta et valg.

 

Det er dessuten få ting som provoserer meg mer enn folk som truer med selvmord, spesielt når det bare er bullshit, trass og herseteknikk.

 

Har selv et anstrengt forhold til svigers og burde vært sympatetisk med dama di, men oppførselen hennes gjør at jeg heier på svigers

 

Anonymous poster hash: ec422...d99

[Merdee]

Familievernkontoret på deg og damen umiddelbart! Når dere har blitt enige om hva dere ønsker og hva som faktisk kan fås til praktisk og økonomisk, så må dere sammen ta den diskusjonen med dine foreldre.

[Anonym bruker]

Det kan godt hende foreldrene dine må jenke seg og la neste generasjon slippe til uten å blande seg i ett og alt, men din dame må også ta et par runder med seg selv altså. Hun har valgt å bli sammen med en odelsgutt og da kommer gården og svigers på kjøpet, hun er nødt til å være rundt i kantene og svelge noen kameler hun også.

 

Trusler som hersketeknikk i et forhold hadde vært kroken på døra for min del, hadde partneren min truet med selvmord om han ikke fikk viljen sin, truet med at familien min aldri fikk se barnet osv, da hadde vi ikke kunnet være sammen lenger. Et forhold med gjensidig respekt kan ikke inneholde slike trusler.

 

Det kan godt hende både dine foreldre og dama har skyld i konflikten, men nå er det jo helt fastlåst og ingen vil gi seg. Dette kommer aldri til å vare.

Anonymous poster hash: 0f39a...3a5

[Anonym bruker]

Jeg ville først av alt kontaktet helsestasjonen og din samboers lege og fortalt at du oppfatter henne som ustabil og at hun truer med selvmord hvis dere ikke bygger nytt hus. Uansett hvordan konflikten har oppstått mellom henne og dine foreldre og uansett årsak, så er det ikke en normalreaksjon å true med selvmord. Det kan heller ikke skyldes på hennes adhd-diagnose.

Jeg mistenker at din samboer har en fødselsdepresjon, og da trenger hun hjelp!

Så først av alt - søk råd hos fagfolk på akkurat dette.

 

Videre bør du bestille time til dere på familievernkontoret slik at dere kan få hjelp til å diskutere saken på en konstruktiv måte med en nøytral tredjeperson tilstede.

 

Så må du begynne å tenke konstruktivt på dette og prøve å se saken fra alles side, ikke bare din egen side.

Hva er det som har gjort forholdet mellom dine foreldre og samboeren din så vanskelig?

Og hva har nylig skjedd som har forverret det så mye?

Dette er viktige spørsmål!

 

Videre - hvordan har du forholdt deg til konfliktene? Har du unngått å involvere deg, har du tatt side med dine foreldre eller din samboer? Har du gjort noe for å prøve å forstå både henne og dine foreldre?

Når dine foreldre og din samboer har en konflikt, hvordan forholder du deg til det - der og da når de krangler, og i tiden etterpå? Distanserer du deg og overlater til dem å rydde opp selv? Unngår du å ta side?

Hva føler du for din samboer? Måten du beskriver situasjonen og henne gjør at det virker som om du mener alle problemer er hennes skyld? Ikke sikkert du mener det, men det virker i hvert fall som om du ikke greier å se hennes side overhodet?

 

En annen ting du/dere må tenke gjennom er hva dere avtalte før dere ble sammen og før dere ble foreldre. Har du hele tiden vært tydelig på at og når du skulle ta over gården? Du har hatt en annen jobb utenom gården, har du gitt inntrykk av at det var noe som skulle vare i flere år? Eller har det hele tiden vært bestemt at du skulle ta over gården og når du skulle gjøre det?

Jeg går ut fra at dette har vært en prosess siden du og samboer har tatt over hovedhuset og dine foreldre har flyttet inn i kårboligen? Hvor lenge har du og samboer vært sammen før dere fikk barn? Kjente dere hverandre godt nok, hadde dere problemer før dere fikk barn også, eller har det oppstått etterpå? Hadde dere problemer før dere flyttet til gården?

Har du vist din samboer tydelig i denne perioden at du er glad i henne, at du og hun er et team og at dere står sammen? Eller har du overlatt henne til seg selv slik at hun føler hun står alene mot både dine foreldre og deg, at du ikke er noen støtte i situasjonen?

 

Det å skulle bo så tett som dere har lagt opp til er krevende for alle. Det kan fungerer fantastisk - eller det kan være ditt verste mareritt. Det er opp til dere alle sammen.

Tenk litt gjennom hvordan din samboer er tatt imot på gården? Dine foreldre har bodd der i mange tiår, de har bodd i huset du og samboer nå bor i, og alt har vært deres. Har dine foreldre overlatt huset 100 % til deg og samboer, eller føler de at de fremdeles kan legge seg borti hvordan dere har det og hvilke valg dere tar ang. huset? Tenk grundig gjennom dette!

Før du og samboer overtok hovedhuset, satte du, din samboer og dine foreldre dere ned for å avtale kjøreregler for gården fremover? Ble dere enige om hva som er private grenser? Ble dere enige om hvordan dere skal ha kontakt med hverandre? Ble dere enige om hvem som har ansvar for hvem? Ble dere f.eks. enige i at dine foreldre ikke bare kan komme inn i hovedhuset når de vil, men at de må ta hensyn til at dere har behov for privatliv også? (jeg tar for gitt at dine foreldre ikke bare går rett inn i hovedhuset når de vil snakke med dere, eller bare banker på og går rett inn??)

 

Å velge en boordning som dere har valgt er krevende, og hvis det skal fungere så krever det masse åpenhet, klare avtaler og respekt for hverandres privatliv. Har du og dine foreldre gitt din samboer rom til å finne sin egen rolle på gården? Eller overstyrer du og/eller dine foreldre henne fordi hun kanskje ikke er vant med å bo på gård?

 

Alt dette er ting som dere alle må tenke nøye gjennom. Det burde være mulig å finne gode løsninger for dere alle, men da må dere gjøre klare avtaler som dere alle er enige i og som tar hensyn til dere alle. Videre må dere alle være villige til å respektere hverandre. Hvis dere ikke finner gode ordninger som fungerer, da må dere tenke alternativt. Du skal ta over gården. Hvis det er noe som du ikke kan vike fra, da må dere finne løsninger. Hvis dine foreldre og din samboer ikke greier å bo så tett, da må dere vurdere å enten flytte litt unna - eller kanskje heller at dine foreldre flytter. Er dine foreldre i så fall villige til å gjøre det for at gården skal holdes i familien? I så fall kan jo kårhuset leies ut og inntektene kan gå til dine foreldre som kan bygge nytt på den tomten dere har i byggefeltet. Det kan også være lurt, etter at du og samboer har fått hjelp selv, at du, din samboer og dine foreldre kan diskutere situasjonen sammen med en nøytral tredjeperson. Der kan kanskje familievernkontoret også være til hjelp.

 

Oppsummert:

- kontakt helsepersonell ang. din samboers helse, det er stor sannsynlighet for at hun har en fødselsdepresjon!

- bestill time til familievernkontoret til deg og samboer!

Disse to punktene bør du ta tak i i morgen!!!

 

- tenk gjennom mye av det jeg har spurt om, og som andre også har foreslått, prøv å se saken utenfra og fra alles sider.

 

Anonymous poster hash: 505e6...945

[Merdee]

Men foreldrene dine kan godt bo lenger unna, for de driver ikke gården. Få dem ut av kårstua.

 

Du må ta et valg! Vær lojal mot dama di.

 

Anonymous poster hash: ba167...cc4

 

Det er sant. Det er fullt mulig å bosette seg et annet sted frem til gården skal overtas, og når den gjør det må foreldrene dine bruke salgspengene på et nytt bosted til seg. Å bo alle sammen så nært, det høres ikke sunt ut.

[Anonym bruker]

En sånn dame blir du aldri lykkelig med i lengden.

Hun kommer til å ødelegge forholdet mellom deg og foreldrene dine..

Hun virker såpass ustabil at det omtrent er garantert at konflikter med henne ikke vil slutte her..

Nestemann hun legger for hat er kanskje deg, så barna og deres partnere i fremtiden.

Kom deg bort fra henne så fort som mulig.

 

 

Anonymous poster hash: ab45f...d0d

[Merdee]

Synes kjæresten din høres helt ustabil når hun truer med selvmord osv. Tenk deg godt om, om du gir opp gården og forholdet ikke varer så sitter du igjen med ingenting.

 

Når du ser på det objektivt, hvem var grunnen til denne store krangelen? Å ikke kunne ordne opp som voksne folk og true med selvmord og "får aldri se barnebarnet igjen" er jo så fjortisfakter som det går an. Ser ikke for meg gårdslivet med svigers er noe dama di kommer til å drive med for alltid.

 

Anonymous poster hash: ec422...d99

 

Jeg stusser også veldig over den voldsomme reaksjonen. Vanskelig å si om hun er så ustabil, eller om det er noe helt spesielt som er årsaken. Har hun truet med slikt tidligere HI?

[Anonym bruker]

Jeg stusser også veldig over den voldsomme reaksjonen. Vanskelig å si om hun er så ustabil, eller om det er noe helt spesielt som er årsaken. Har hun truet med slikt tidligere HI?

Om jeg måtte ha spedbarn og bo med svigers samtidig så tror jeg faktisk (helt ærlig, hånden på hjertet) at jeg kunne blitt så deprimert jeg også.

 

Anonymous poster hash: 67c2f...622

[Anonym bruker]

Det er sant. Det er fullt mulig å bosette seg et annet sted frem til gården skal overtas, og når den gjør det må foreldrene dine bruke salgspengene på et nytt bosted til seg. Å bo alle sammen så nært, det høres ikke sunt ut.

Foreldrene har rett til å sitte på kår og bo på gården resten av livet så å kvitte seg med foreldrene uten at de ønsker å flytte er ikke mulig.

 

 

Anonymous poster hash: 01eda...5fe

[Anonym bruker]

Foreldrene har rett til å sitte på kår og bo på gården resten av livet så å kvitte seg med foreldrene uten at de ønsker å flytte er ikke mulig.

 

 

Anonymous poster hash: 01eda...5fe

Det å ha rettigheter til kår er noe man avtaler ved overdragelsen av eiendommen. Det er vanlig å avtale slike rettigheter, men det er ikke noe man må. En viktig grunn til at mange velger det er fordi det gjør det mye billigere å overta. Foreldrene får selvfølgelig mye mindre for gården hvis de beholder rett til å bo der livet ut med fri ved og andre varer fra gården.

 

I hi sitt tilfelle har ikke overdragelsen skjedd enda. Da kan de velge å ikke avtale kår.

 

Anonymous poster hash: 8db1b...9b6

[Anonym bruker]

Til dere som sier at foreldrene må flytte så er ikke det så enkelt. Når man tar over en gård så har den forrige generasjonen(er) rett til å sitte på kår, det igjen betyr at de har rett til å bo på gården.

 

Anonymous poster hash: 01eda...5fe

Men de risikerer jo at ingen overtar, hvis de tyner den familien som skal overta...

 

Anonymous poster hash: ba167...cc4

[Anonym bruker]

Men de risikerer jo at ingen overtar, hvis de tyner den familien som skal overta...

 

Anonymous poster hash: ba167...cc4

De kan selge til noen andre.

 

Anonymous poster hash: 8db1b...9b6