Er dette grunnlag for å gå?

[Fru Ugle]

Jeg er borte 2-4 kvelder i uken så det blir mer enn litt ferdigmat. Barna dusjer ikke om morningen, men bader om kvelden 2-3 dager i uken, men siden de er såpass små (i hvert fall minstemann) så må han være under oppsyn mens vi dusjer og derfor syns jeg det bør være et minimum at de får litt mat og en ren bleie før mannen dusjer i 30 minutter. Jeg blander meg aldri i dusj eller klesskift med mannen, men har heller ikke sex med en som ikke dusjer, skifter klær og undertøy med jevne mellomrom. Det forventer han.

Neglene må klippes en gang i uken her. Gjør det selv også. Mannen har som sagt aldri klippet negler på noen av barna, så det er i hvert fall ikke noe han kan klage på.

Han må ikke være ute med barna, men jeg syns det er rett og rimelig at man er ute med barna sine en gang om dagen. Av inneaktiviteter er det eneste han gjør å se på tv eller spille. Det syns jeg ikke små barn trenger å gjøre flere timer om dagen. Han gidder ikke finne på ting med barna inne for det er kjedelig.

Jeg vet at jeg også må endre meg, men har ikke tid eller overskudd til å prøve å få oversikt over hva det er. Får aldri tid til å puste ut og se hva som må endres.

 

Anonymous poster hash: e0812...a0b

Det er mange menn som ikke klarer/gidder/får til å gjøre aktiviteter sammen med barna. Kan ha sammenheng med egen oppvekst og forhold til egen far. Da jeg vokste opp på 80- tallet var det ikke normalt i min omgangskrets at foreldrene gjorde aktiviteter sammen med barna, det skjedde svært sjeldent. Barna var overlatt til å leke på egenhånd, enten ute eller inne sammen m søsken eller nabobarn. I dag har dette endret seg veldig, men fortsatt er d fedre der ute som ikke strekker til på dette området, og da blir de automatisk sett på som late, ikke flinke fedre osv. Barna dine er fortsatt veldig små, dette kan absolutt bli bedre når de blir eldre.

 

Du høres sliten ut, og det skjønner jeg. Dere har svært ulike forventninger til hverdagen. Har du snakket m han hvilke forventninger han har til familielivet deres? Hvilke punkter er viktige for HAN i hverdagen? Høres ut som at du har tatt styringen, mens han har lent seg tilbake. En mann skal "beskytte og vokte" familien sin, føle seg respektert, verdsatt og attraktiv. Føler han seg ikke tilstrekkelig eller oppnår ikke disse elementære tingene, er det lett å falle tilbake og inn i et dysfunksjonelt mønster. Høres ut som at han har mistet sin plass som MANN i familien. Snakk med han om HANS rolle i familien, hva tenker han selv?

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg! Jeg synes det du ramser opp (slik du ønsker å ha det) virker som helt vanlig hygene og «leveregler». Forstår godt at det er vanskelig å leve med en mann som tydeligvis Har et helt annet syn på alt.

 

Har du sagt til han at du vurderer sterkt å avslutte forholdet? Sett litt press på han for å få han med i terapi/FVK.

 

Høres ikke ut som dette er noe dere får løst på egenhånd.

Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 4d6b4...c38

[Isola&Lille+julegave]

 

Jeg hadd stlt ultimatum. Parterapi eller ut av forholdet!

[Anonym bruker]

Leste nå gjennom hele tråden og det andre du hadde skrevet. Jeg er ikke i tvil; så klart er det forståelig om du velger å gå!!

 

Anonymous poster hash: 4d6b4...c38

[Nebbdyret]

Eg syns reglane dine er fornuftige og eg prøvar å gjere ting ganske likt som deg. MEN, i ein travel kvardag så vil nokre ting gli ut og ein kan ikkje halde fullt fokus på alt heile tida. Plutselig har ein gløymt å klippe negler på ein spesiell dag, ein dag så tek ein Grandis til middag, ein annan dag går ein ikkje ut fordi det regnar sidelengs. Om du heile tida tek ansvar for at alt skal bli gjort nøyaktig etter planen, så vil du slite deg ut. For ting går ikkje alltid etter planen.

 

Når det er sagt, så kan det ikkje gå til det andre ytterpunktet heller. Og der er tydeligvis mannen din. Som kan leve på Grandis 24/7, aldri dusje og vere inne året rundt (sett på spissen).

 

Mitt råd er å finne ut kva du vil. Sett deg ned og skriv opp korleis ein perfekt dag er for deg, kva ting du forventar skal gjerast, ev. korleis ein skal gjere det, kven som skal gjere kva osv. Dette er no draumelista di. So skriv du ei ny liste der du skriv opp ein vanlig dag der ting kanskje blir gjort noko annleis enn draumedagen. Beskriv kva du kan leve med som blir utsett ein dag eller to, eller kor mange dagar/måltid du kan leve med mat som ikkje er laga frå botn av etc. Det er viktig du er heilt ærlig med deg sjølv på kva du faktisk klarer å godta og kva du ikkje aksepterer overhodet. Då ser du kva du ynskjer i livet.

 

Så må du igjen snakke med mannen og forklare kva ting han faktisk må skjerpe seg på. Så må han få kome med krav til deg. Er han ikkje villig til å jobbe med dei tinga som er nødvendige for at du skal takle kvardagen, og vice versa, då er kanskje forholdet det best for nokon av dykk?

Endret 11. mars 2017 av Nebbdyret

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å gå fra mannen min, men vet ikke om grunnene er gode nok. Jeg føler det er vanskelig å sette ting i perspektiv når man går oppi det hele tiden. Har forsøkt utrolig mange ganger å foreslå terapi, men det gidder han ikke.

Vi er totalt forskjellige. Jeg liker å være ute med barna, ha det ryddig og rent, er opptatt av hygiene og at rutinene følges der både for voksne og barn, liker å ha oversikt og kontroll over økonomien gjennom planlegging, liker å ha barna mest mulig hjemme og korte dager i bhg og opptatt av helsen min gjennom trening og kosthold. Jeg er på mange måter vanskelig å bo sammen med fordi jeg har høye krav til hvordan ting skal være og vil at disse kravene skal følges for det går utover humøret mitt dersom det ikke gjør det. Kravene syns jeg selvfølgelig er rimelige, men det er ikke dermed sagt at de egentlig er det. Noen av kravene der det er uenighet er:

Bad/dusj av barna, hver andre eller tredje dag

Klipping av negler hos barna, en gang i uken

Tannpuss hos barna, to ganger om dagen

Kosthold hos barna, trenger ikke godteri pga alder og skal primært spise mat laget fra bunnen av.

Egen hygiene eller hygiene generelt for voksne, dusj/vask daglig og vaske håret hver andre tredje dag, pusse tenner to ganger per dag uten å drikke brus etterpå, skifte klær med jevne mellomrom og undertøy daglig

Utetid, bør være ute minst en time daglig når barna ikke er i bhg eller er syke

Husvask, en gang i uken og støvsuge minimum to ganger i uken

Generelt være tilstede og aktiv med barna mens de er våkne og hjemme.

 

Min mann derimot har helt annet syn på dette. Han liker å være inne, hele tiden og alltid. Han blir sur og grinete bare jeg foreslår å være ute. Han vil sitte hele dagen foran pc eller tv for å spille eller glane på kassa. Han har aldri klippet negler på barna og bader dem kun 50% av gangene jeg virkelig krever at det skal gjøres. 90% av gangene bader eller dusjer jeg dem. Han har ingen oversikt over økonomien og har derfor ikke bankkort eller kredittkort lenger fordi han misbrukte det og pådro oss stor gjeld. Likevel er han rask med p dra kortet for småting og tull som gjør at jeg aldri får fulgt noe budsjett. Han er veldig opptatt av at barna skal passe inn i hans rutiner og ikke omvendt, dette resulterer i mye hyl og skrik. Han skal gjøre et prinsipp ut av alt. Det gjelder f.eks hvis vi skal dusje om morningen så skal han alltid dusje før han skifter på barna og han dusjer i en evighet. Jeg pleier også å dusje, men skifter på dem først og gir dem en yoghurt eller en brødskive så de har noe å gjøre mens de venter. Han nekter også å stå opp med barna før 7.30 fordi han mener det er for tidlig. Da prøver han å få dem til å sove igjen istedenfor. Det gjør de aldri og dette ender også med hyl og skrik.

Han mener at barna fint kan spise ferdigmat og så fort jeg er ute av huset og ikke har lagt frem og sagt hva de skal ha blir det grandiosa eller annen drittmat.

Vi har muligheten til å ha barna en del hjemme, men han skal alltid levere så tidlig som mulig og hente så sent han kan fordi han mener barna har godt av å prøve seg i bhg, dette er jeg helt uenig i da vi får hjem sure og slitne barn. Han er også en omsorgsfull og snill pappa, problemet er bare at det kun er når han selv gidder. Han vil aldri gå ut med barna eller la dem få bestemme litt, alt skal gå på hans premisser. Helst ønsker han at barna kan gjøre det han gjør: ligge på sofaen foran TVen, drikke brus og spise ferdigmat.

Dette er også et problem i vårt forhold. Han spiser veldig mye og veldig usunt, trener aldri og går som sagt ikke ut. Han er derfor svært overvektig og ikke spesielt attraktiv for meg. Sex er derfor ganske utelukket, også på grunn av dårlig hygiene fra hans kant, så han klager selvfølgelig på dette. Jeg skjønner det er kjipt å ikke få sex, men hvem orker det da?

Han er veldig mye sur og grinete så det er en del småkrangling og diskusjoner gjennom dagen.

 

Og til dere som alltid skriver i tråder her inne at de ikke skjønner hvor man finner slike menn: Han var ikke slik før vi fikk barn, han har vært hos lege og er frisk og ja, han har sine gode sider også.

 

Jeg trenger litt veiledning og råd her siden mannen nekter terapi. Krever jeg for mye og er urimelig? Hvor kan jeg senke kravene?

 

Nå sliter jeg meg ut med å prøve å holde forholdet gående samtidig som jeg skal holde orden på alt annet også med barn og husarbeid siden mannen ikke gjør sitt. Jeg vet det hadde vært lettere å være alene fordi mannen har vært bortreist flere ganger og da går alt mye bedre.

 

Anonymous poster hash: e0812...a0b

 

Du har gjort han til det han er i dag.

 

Du er firkanta på alt og du har ikkje piska han i gang til noen ting, og da sier det sitt

 

Anonymous poster hash: 66d8c...f54

[Anonym bruker]

Du høres litt ut som meg - jeg har også masse "regler" i hodet som gjør at hverdagen holder seg stort sett organisert. Så jeg skjønner deg veldig godt. Høres litt ut som mannen din er litt deprimert (mangel på interesse for egen hygiene, vil ikke være ute og gjøre aktiviteter han gjorde tidligere etc.) eller det kan være at han bare har mistet interessen for å få familien til å fungere og ikke gidder. Hvis det er tilfellet så høres det ut som det er lurt å gå fra hverandre. Å være sammen med noen som er så interessert i å kommunisere og finne en form på hverdagen hadde vært totalt uinteressant for meg. (og jeg kan godt tenke meg at du hadde vært mindre "firkantet" (som noen skriver) hvis du hadde noen som samarbeidet grunnleggende med deg i hverdagen.) 

 

Mannen min følger ikke alle "reglene" mine hele tiden, men vi har en felles plattform for oppdragelsen av sønnen vår. Vi er begge enige om at tenner skal pusses morgen og kveld. Vi er begge enige om at TV ikke skal stå på hele tiden og at vi ikke skal melde oss helt ut av samspillet med ungen vår - at vi skal gjøre ting med sønnen vår; gå ut, tegne, leke med lego. 

 

Men du: Du trenger ikke noen bekreftelse fra noen på at dette er "gyldige grunner for å gå". Det er det bare du som kan bestemme. Hvis han ikke vil jobbe for et bedre forhold og du føler at det er håpløst og at livet blir bedre hvis du ikke daglig må irritere deg over alt mannen gjør eller ikke gjør, så er det bare du som kan ta det valget med å gå. 

Anonymous poster hash: 2a396...bce

[Superdolly]

 

Du har gjort han til det han er i dag.

 

Du er firkanta på alt og du har ikkje piska han i gang til noen ting, og da sier det sitt

 

Anonymous poster hash: 66d8c...f54

 

Så det er his skyld at mannen driter i normal hygiene, normalt kosthold og ikke gidder å løfte blikket fra en skjerm? 

 

For noe idiotisk vrøvl å klemme ut av seg.

 

Her er en liten opplysning til deg: Normale menn trenger ikke piskes for å dusje, pusse tenner, gjøre litt i huset eller være sammen med sine egne barn på barnas premisser. Normale menn gjør slikt av seg selv. Fordi de liker å føle seg rene og velstelte. Fordi de er glade i barna sine og liker å tilbringe tid med dem. Fordi de er glade i samboeren/kona si og ikke liker å sitte som et drog i sofaen mens hun sliter seg ut på å gjøre alt. 

 

Normale menn har såpass intelligens at de helt av seg selv skjønner at de må gjøre en innsats for å få AS Familien til å gå rundt.

[Anonym bruker]

Jeg tror dere bør gå fra hverandre. Personlig hadde jeg ikke kunnet bo sammen med noen av dere. Du er kontrollfrik og opptatt av å gjøre alt "riktig". Mannen er lat og uansvarlig. Enten må dere begge to moderere dere eller så tror jeg både dere og barna får det bedre om dere bor hver for dere.

 

Anonymous poster hash: 6f748...8cf

[Anonym bruker]

Dere er blitt alt forskjellige, så jeg mener absolutt dere, og barna, vil få det bedre om dere bor hver for dere.

Men da MÅ du også godta at det er HAN som bestemmer når barna er hos han...

Anonymous poster hash: a3214...145

[Anonym bruker]

Kan utdype litt hva jeg reagerer på ved deg og dine rigide regler: pusse tenner uten å drikke brus etterpå...står du brudvakt på kjøkkenet etterpå? Eller kjefter du på mannen din hvis han drikker brus etter tannpuss? Du kan passe på deg, men mannen din er et voksent menneske og du kan ikke endre ham eller bestemme over ham.

 

Og dusj hver dag, med hårvask hver andre/tredje dag...hjelpes, hva hvis det av og til er dusj og hårvask hver dag, eller dusj og hårvask annenhver dag? Har du krysseskjema for å ha kontroll på det?

 

Klipping av negler på barna fast en dag i uken...klipp etter behov! Negler vokser ikke like fort hele året.

 

Ingen dør av en Grandiosa i ny og ne.

 

...for å nevne noe.

 

Anonymous poster hash: 5b50f...adc

Barna er 1 og 3! Brus og grandiosa i den alderen er uvanlig!

 

 

Anonymous poster hash: 3c1af...721

[Hjertefru]

Kan utdype litt hva jeg reagerer på ved deg og dine rigide regler: pusse tenner uten å drikke brus etterpå...står du brudvakt på kjøkkenet etterpå? Eller kjefter du på mannen din hvis han drikker brus etter tannpuss? Du kan passe på deg, men mannen din er et voksent menneske og du kan ikke endre ham eller bestemme over ham.

 

Og dusj hver dag, med hårvask hver andre/tredje dag...hjelpes, hva hvis det av og til er dusj og hårvask hver dag, eller dusj og hårvask annenhver dag? Har du krysseskjema for å ha kontroll på det?

 

Klipping av negler på barna fast en dag i uken...klipp etter behov! Negler vokser ikke like fort hele året.

 

Ingen dør av en Grandiosa i ny og ne.

 

...for å nevne noe.

 

Anonymous poster hash: 5b50f...adc

Reagerte akkurat på det samme. Høres ut som du har krysseskjema på dusjing både av barn og voksne. Det trengs ikke så rigide regler i et hjem, virker nesten OCD.

Hadde skjønt det dersom du drev et gamlehjem eller hadde 12 barn....

Tror nesten jeg hadde gått i vranglås og nektet å vaske meg hvis noen hadde trykt disse reglene i hodet på meg!

Det forventes av voksne at de opprettholder en normal personlig hygiene uten at partneren engasjerer seg i dette.

Uholdbart at mannen din, som generelt høres lat ut, tydeligvis ikke greier å ivareta barnas behov for tannpuss, omsorg, frisk luft og sunn mat, selv om en ferdigpizza en gang iblant ikke er krise.

At han ikke hjelper til i huset er for svakt, men hvis du har veldig strenge rutiner for hvordan også dette skal utføres kan det være grunnen.

Skjønner godt at du ikke har lyst på sex når han er så udelikat.

Vanskelig å gi råd, bortsett fra at dere begge nok har issius, og at det er mulig at dere rett og slett er for forskjellige...

[Anonym bruker]

De er 1 og 3. Har foreslått og bestilt time en gang. Han nektet.

 

Anonymous poster hash: e0812...a0b

Da er jo kontrakten brutt. Menn som ikke engang PRØVER å redde et forhold, er det ikke verd å ha et forhold med.

 

Og noen av de greiene han gjør mot barna er dårlig gjort. Dvs det er ikke dårlig gjort å støvsuge mindre enn du, men det er dårlig å nekte å stå opp med dem, å ikke gå ut med dem, å ikke gi dem korte dager i bhg når man har fri, eller å stå i dusjen selv og kokkelure når ungene hyler utenfor. Mannen er en egoist - eller han har en diagnose. Men når den fører til at han driter i en ettåring og en treåring, så er det ikke greit.

 

Anonymous poster hash: 8d0c3...707

[Anonym bruker]

Det er mange menn som ikke klarer/gidder/får til å gjøre aktiviteter sammen med barna. Kan ha sammenheng med egen oppvekst og forhold til egen far. Da jeg vokste opp på 80- tallet var det ikke normalt i min omgangskrets at foreldrene gjorde aktiviteter sammen med barna, det skjedde svært sjeldent. Barna var overlatt til å leke på egenhånd, enten ute eller inne sammen m søsken eller nabobarn. I dag har dette endret seg veldig, men fortsatt er d fedre der ute som ikke strekker til på dette området, og da blir de automatisk sett på som late, ikke flinke fedre osv. Barna dine er fortsatt veldig små, dette kan absolutt bli bedre når de blir eldre.

 

Du høres sliten ut, og det skjønner jeg. Dere har svært ulike forventninger til hverdagen. Har du snakket m han hvilke forventninger han har til familielivet deres? Hvilke punkter er viktige for HAN i hverdagen? Høres ut som at du har tatt styringen, mens han har lent seg tilbake. En mann skal "beskytte og vokte" familien sin, føle seg respektert, verdsatt og attraktiv. Føler han seg ikke tilstrekkelig eller oppnår ikke disse elementære tingene, er det lett å falle tilbake og inn i et dysfunksjonelt mønster. Høres ut som at han har mistet sin plass som MANN i familien. Snakk med han om HANS rolle i familien, hva tenker han selv?

Pappa var heller aldri ute og lekte med meg da jeg var barn.

Men derfra til å nekte å forholde seg til at en ettåring trenger stell før ham selv om morgenen, eller nekte å skjønne at ettåringer godt kan våkne før 0730, at de ikke skal leve på brus og junk food osv., dét er faktisk noe helt annet.

 

 

Anonymous poster hash: 8d0c3...707

[Anonym bruker]

Jeg syns hovedinnlegget ble langt nok. Problemene startet ikke i går, men har gått over flere år. Jeg har forsøkt fvk og terapi der, men han nekter. Kommer ingen vei. Han har vært hos lege flere ganger i forbindelse med overvekten og har da sagt han skal fortelle om andre eventuelle ting som plager han også, men han mener det ikke er noe. Jeg får ikke gjort noe mer.

 

Anonymous poster hash: e0812...a0b

Hovedinnlegget inneholdt mer enn nok info til å se at du er sliten og lei, og at han ikke fortjener deg.

 

Flytt ut. Han må likevel med på mekling, samme hvor lat han er.

 

Anonymous poster hash: 8d0c3...707

[Anonym bruker]

Elsker du han? Respekterer du han? Har du lyst til å leve resten av livet med han? De spørsmålene gir deg grunnlaget for å bli eller gå. 

-----

 

Det virker som det å bli far med alt det det innebar ble for mye for din mann. Plutselig var det noen andre som bestemte over han og hans tid. Kanskje følte han at han ikke mestret det, samtidig som du forandret deg. Plutselig var kanskje ikke han den viktgtigste personen i livet ditt, han føler seg tilsidesatt og uelsket. Og så går spiralen nedover. Du holder deg og hjulene i gang, mens han bare detter mer og mer sammen. 

Kan det bli bedre? For noen kan det helt sikkert det. Men han må med på laget. Og du må med på laget. 
Gi han ros for det han klarer, gi han slack til å gjøre ting på sin måte. Tørr å la han gjøre feil.

 

Og så må jo han ville noe mer enn å sitte i sofaen å klø seg i rævva. 

 

Har dere mulighet til å ta en ferie sammen? Bare dere to - og bruk tiden til å snakk om hvorfor ting er blitt som de er blitt? Om hvordan dere egentlig vil ha ting. Og hvordan dere skal gå fram for å komme tid. Om dere begge er villig til å gjøre det som skal til.

 

Jeg ville nok slutta å elske en sånn mann etterhvert. 

Anonymous poster hash: 03f6f...bd1

[Anonym bruker]

Det du nevner med tannpuss og normal hygiene er helt greit... Men man klipper negler etter behov(samme med gulvvask mener nå jeg;), støvsuging må skje OFTE.

 

Spørsmålet er egentlig om du overvåker og har et slags avkryssningsskjema, for det virker ekstremt slitsomt.

 

Videre med å være ute.... Hvis barna har vært i barnehagen hele dagen(regner med at de er ute der og), så er det jo ikke behov for å MÅTTE være ute 1 time hver dag, virker også slitsomt og "anmasende". De må ikke stimuleres på alle mulige måter til de stuper i seng.-- Deilig å roe ned på ettermiddagen når alle er inne og kan slappe litt av. Hvis du og barna synes det er suuuper stas å være ute hver dag, så er det jo greit... Men kan ikke påtvinges den andre parten.

 

Her er det jeg som lager maten(fordi jeg liker det), så når gubben står for maten en sjelden gang når han er alene med barna blir det fiskepinner og grandiosa... Dette skjer da ikke ofte og er da virkelig ikke noe problem, sånn jeg ser det

 

Når det er sagt så er jeg enig at sånn du beskriver mannen din, så virker han veldig lat ja... Og det er uansett et problem om du er rigid eller ikke... Og forsovet enig med deg vedrørende vektproblematikken og hvis han ikke holder seg normalt rein.. Det er jo problematisk, kan det være andre grunner til at han er sånn? Hvis han ikke var sånn før dere fikk barn, mener jeg? Depresjon eller lignende?

 

Han trenger uansett en realitetsorientering når det kommer til at ungene skal passe inn i en mal som passer latskapen hans... Gi og ta heter det visst.

 

Ultimatumet hadde vært: Enten så må vi begge jobbe for forholdet oss imellom(familievernkontor), ellers så er jeg redd jeg går.

Anonymous poster hash: bb11a...f20

[Love my kidz]

Jeg flyttet fra min likedan egoistiske og late mann i fjor, og det var etter mange år der irritasjonen hadde gått over til hat og forakt. Gikk når gutten fylte 9 år. Nå sliter vi med samvær fordi far og sønn kjenner hverandre dårlig og fordi far ikke gidder noe som helst med ham.

 

Tror sannelig ikke mannen din heller kan oppdras, slik jeg tålmodig har prøvd med min. Han bare ville ikke se ting selv om jeg fortalte ham det.

 

Nå lever jeg livet uten denne irritasjonen og forakten. Herlig!

[Anonym bruker]

Jeg takker masse for alle svarene. Jeg vet jeg har mye jobb å gjøre med meg selv. Disse reglene som enkelte av dere har hengt dere veldig opp i, det er ikke slik at de er skrevet ned eller at jeg har sagt noe til mannen om dette noen gang, men det hender jeg sier dersom jeg skal ha tredje kveldsvakt på rad og barna ikke har badet, at det er på tide at barna bader og det må skje i kveld. Det blir aldri gjort. Det ender med at jeg kommer hjem til to barn som ikke har badet, har matrester i håret, snørr rundt nesa og med skitne hender. Dagen etter må jeg bade begge mens jeg skal prøve å få dusjet og ordnet meg.

Problemet er at dette er ikke en engangsgreie. Han bader dem nesten aldri og hvis jeg sier det er lenge siden sist kan han fint si: Neida, de badet for to dager siden så de trenger ikke bades på en stund eller sier ok og dropper hele greia. Jeg har ikke noe problem med å sørge for at barna mine er rene, men når det kommer i tillegg til full jobb, alt husarbeid, matlaging, økonomi og annet vedlikehold av bolig osv så blir det litt mye. Jeg tenker ofte på at jeg uansett gjør alt selv så hvorfor ikke slippe ansvaret for en stor unge på toppen av det hele..

Jeg kommenterer heller aldri at mannen ikke dusjer, skifter klær, drikker flere liter brus, ikke bader barna, ikke klipper negler på barna eller annet fordi det er bortkastet. Han skjerper seg ikke uansett og jeg orker ikke krangle om slikt. Likevel er han sur mesteparten av tiden og klager på livet hvis barna våkner så han ikke får spilt eller hvis de våkner tidlig så han ikke får sove ut. Vi kommer ingen vei når han ikke vil i terapi heller. Jeg ser ikke muligheten for en løsning uten hjelp.

 

Anonymous poster hash: e0812...a0b

[Anonym bruker]

Kjære deg, du har prøvd mer enn nok til at du har god grunn til å gå! Du trenger ingen til å bekrefte det, for du vet det selv.

Mannen har endret seg totalt, gått fra en sunn mann med gode verdier og interesser, en mann som brydde seg om seg selv og sine nærmeste og en mann med orden på økonomien - til en mann som er stikk motsatt, og på toppen en mann som ikke er interessert i å gjøre noe for å endre dette.

 

Om jeg var deg ville jeg pratet med ham i helgen når det bare er dere to, etter leggetid, eller på dagen i morgen om dere kan få barnepass til barna noen timer. Så ville jeg fortalt ham hvorfor du ble sammen med ham, minnet ham på hva du falt for hos ham, hva dere gjorde sammen de første årene, hvilke verdier han hadde, hvordan han tok vare på seg selv og forholdet osv.

Og så ville jeg spurt ham hva han sliter med som gjør at han har kastet bort alt dette og endret seg så dramatisk, om han er fornøyd slik han lever i dag? Jeg ville spurt ham hvorfor han har forkastet det han tidligere stod for og likte.

Så ville jeg lyttet, helst uten å avbryte ham.

Og så ville jeg fortalt ham at jeg har fått nok, at hvis det ikke skjer en endring NÅ, da er forholdet over. Om han har fortalt at han sliter med noe, at han ønsker endring osv. da hadde jeg stilt krav - han må oppsøke lege/psykolog, han må begynne å ta tak i egen helse og hygiene, han må begynne å bli aktiv. Han må begynne å bidra hjemme. Det er ikke små krav. Men det er helt rimelige krav.

Og jeg ville krevd at vi i tillegg gikk i parterapi på fvk og i foreldreveiledningskurs. Det første for å ta vare på forholdet, det andre for at han skal bli bevisst sitt ansvar og sin rolle som far.

 

Vil han ikke - fortell ham at forholdet er over og bestill meklingstime. Ikke drøy det ut!

Mannen har sviktet både seg selv og familien sin. Han kan snu det, men da må han ville det selv. Vil han ikke må du ta vare på deg selv og barna. Men kjære deg - ikke tvil på at du ikke har nok til å gå, for det har du og vel så det. Du kan ikke drive et forhold alene, og de siste årene har mannen vist at han ikke er en del av forholdet, han er bare gratispassasjer i Familien AS. Du fortjener bedre!

 

Ps... jeg oppfatter deg ikke som urimelig, de "kravene" du har er helt normale.

Anonymous poster hash: cd8cf...a7f