Utroskap

[Anonym bruker]

For halvannen uke siden fikk jeg på dramatisk vis vite at min mann har hatt et seksuelt forhold til en dame i nabolaget i 5-6 uker. De har møttes 5 ganger og hatt sex. Det hele startet med at han ga henne et ganske saftig kyss på en julefest vi var på rett før jul. De hadde aldri møtt hverandre før, men snakket en del sammen den kvelden, sammen med flere andre. Da han kysset henne sto hun under en misteltein som hang i taket, og det var liksom grunnen for at han kysset henne. Jeg så det, og gikk bort til han like etter og sa at jeg synes han hadde gått for langt. Han gikk hjem, og neste dag hadde han fryktelig dårlig samvittighet. Jeg fortalte han hvor pinlig og ille jeg synes dette var, hvilket dårlig lys han stilte meg i, og hvordan han tenkte at jeg skulle håndtere dette nå - jeg kan risikere å møte henne i butikken, på skolen, osv. Han var kjempelei seg og lovte på tro og ære at han aldri skulle gjøre noe sånt igjen, og at han hadde vært en idiot osv.

 

Så viser det seg nå da, at noen dager etter dette tar han kontakt med henne på facebook for å si unnskyld for kysset... (!) Da tar han jo opp kontakten, spør du meg, og viser henne interesse. Det går et par dager, så svarer hun i romjula. Hun likte kysset, og hadde lurt på hvor han ble av etter det osv. Han forklarte henne at han og jeg hadde gått hjem. Meldingene mellom dem utarter, og i midten av januar blir de enige om at de skal ta en kaffe sammen. Han henter henne i sentrum her vi bor, og de kjører av gårde i bilen. Stopper på en bensinstasjon og tar med seg kaffe, og kjører en liten runde. Etterhvert blir de enige om å stoppe et sted, og han kjører til en litt bortgjemt parkeringsplass på et litt øde sted. Der begynner de ganske raskt å kline, og det utvikler seg fort til sex. De flytter seg til baksetet på bilen, skyver forsetene fremover og har sex. Etterpå kjører han henne tilbake dit han plukket henne opp.

Etter dette fortsetter de kontakten på facebook, og han henter henne en gang til etter jobb, hvor de kjører til samme sted og har sex igjen. Denne gang to ganger.

 

De neste ukene møtes de 3-4 ganger til, nå hjemme hos henne når mannen hennes ikke er hjemme. De møtes bare ca 3 kvarter/1 time hver gang, og har sex. Siste gangen de møttes var både hans og hennes familie bortreist, da var de sammen i 2-3 timer. En uke etter dette ser mannen hennes meldingene på telefonen hennes, og avslører alt.

Min mann er helt fortvilet og sier at dette kun var sex. Ikke noe annet. Det har aldri vært snakk om noen forelskelse eller noen plan for at de skulle være sammen eller noe sånt. Det var kun spenning, og korte, heftige møter hvor de hadde sex.

Jeg er helt i villrede på hva jeg skal gjøre nå. Min første tanke var at jeg ble livredd for at han nå vil forlate meg. Vi har to barn i skolealder sammen, og har vært gift i 8 år, sammen i snart 20. Han har aldri før vært utro. Det hører med til historien at de siste 8-9 årene har vi hatt svært lite sex, og det har hovedsaklig vært jeg som ikke har villet. Så jeg kjenner at jeg har en viss forståelse for dette her, jeg føler litt at jeg har skjøvet han ut i det. Han sier nå at han vil at vi skal satse videre, at han håper at jeg kan tilgi han, osv osv. Jeg kjenner at jeg gjerne vil det, men jeg vet ikke helt om jeg klarer. Jeg føler jeg må velge mellom to onder - enten fortsette å være sammen, forsøke å få forholdet bra, men leve med sviket og være redd for å møte henne her eller der. Eller skille meg og leve med ungene halv tid, uten han. Jeg kjenner at det verste for meg vil være å miste ungene. Og i tillegg da kanskje at han finner seg en annen, og så blir det bare masse komplikasjoner. Men hvordan skal jeg kunne leve med dette? Jeg har spurt han ut om masse ting rundt forholdet de hadde, og skifter mellom å være spydig og å være lei meg. Jeg vet at dersom jeg velger nå å satse, så kan jeg ikke drive på med å spydigheter osv.

Jeg ser for meg kysset jeg var vitne til på julefesten, og gjenopplever følelsen jeg fikk da han innrømte at de hadde møttes noen ganger etterpå. Det var et sjokk. Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg hørte.

Jeg synes sviket er ekstra stort pga det var HENNE, som jeg jo hadde snakket til han om - jeg sa jo hva jeg mente om det - nå sier han at det var mye pga hva jeg sa, at det var så ille liksom, som gjorde at han tok kontakt med henne for å unnskylde. Jeg har prøvd å få inn i hodet hans at han skulle jo bare drite i hva HUN måtte mene om det, det var hensynet til meg som burde gått først. Og at når han tok kontakt bak min rygg burde det jo ha ringt noen bjeller i selvinnsikten hans. Jeg synes det er helt forferdelig. Han tok kontakt med ei han visste jeg allerede hadde synes det var kjipt med liksom.

Det andre er at hun bor i nabolaget, og at han har dratt dit flere ganger mens jeg sittet godtroende hjemme. Den ene gangen sa han at han skulle på kaffe hos en kamerat liksom. Klokka 2230 om kvelden. Da hadde jeg kommet senere hjem enn avtalt, så jeg tenkte han bare skulle ut en liten tur for å holde avtalen liksom.

Så er jeg redd for hva som skjer hvis hun skiller seg. Ingen aner jo hva det blir til mellom henne og mannen nå. Hva hvis hun plutselig tar kontakt? Mannen min sier at det er uaktuelt uansett, at dette bare var en ballong som det nå har gått helt hull på.

 

Hva synes dere? Noen som har erfaring? Hvordan skal jeg klare dette? Går det an å tilgi utroskap og leve videre med det? Jeg kjenner at jeg skulle så inderlig ha skrudd tiden to måneder bakover og hatt dette ugjort. Jeg vil ikke skille meg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med vissheten om dette og bildene jeg nå har i hodet :-/

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Må legge til at jeg har ikke fortalt dette til noen andre enn søsteren min, jeg er livredd for at det skal komme ut der vi bor og at ungene skal bli dratt inn i det.

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å leve sammen med mannen min etter et slikt tillitsbrudd, spesielt ikke når han har så dårlig impulskontroll og naboen er med på det. Hadde gått min vei.

 

Anonymous poster hash: 9301d...50e

[Anonym bruker]

Eg hvordan vet du alt dette ?

 

Anonymous poster hash: b4719...099

[Anonym bruker]

Eg hvordan vet du alt dette ?

 

Anonymous poster hash: b4719...099

Han har fortalt det etter at jeg har spurt om alt mulig.

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Huff, beskrivelsene dine gjorde meg litt kåt 😅 Men rent bortsett fra det, så spørs det veldig på dine følelser for mannen. I mitt tilfelle klarer jeg greit å se dama min mann lå med, men det er fordi vi lever og føler oss mer som venner.

 

Anonymous poster hash: ee271...ae0

[Anonym bruker]

Huff, beskrivelsene dine gjorde meg litt kåt Men rent bortsett fra det, så spørs det veldig på dine følelser for mannen. I mitt tilfelle klarer jeg greit å se dama min mann lå med, men det er fordi vi lever og føler oss mer som venner.

 

Anonymous poster hash: ee271...ae0

Men var din mann også utro da? Klarer du å stole på han igjen liksom? Etter hvor lang tid?

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Jeg ville sett denne videoen: 

 

Infidelity is the ultimate betrayal. But does it have to be? Relationship therapist Esther Perel examines why people cheat, and unpacks why affairs are so traumatic: because they threaten our emotional security. In infidelity, she sees something unexpected — an expression of longing and loss. A must-watch for anyone who has ever cheated or been cheated on, or who simply wants a new framework for understanding relationships.

 

https://www.ted.com/talks/esther_perel_rethinking_infidelity_a_talk_for_anyone_who_has_ever_loved

 

Anonymous poster hash: afc0c...25c

[Anonym bruker]

 

Men var din mann også utro da? Klarer du å stole på han igjen liksom? Etter hvor lang tid?

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

 

 

Vi var begge utro på ca. samme tid. Så det kan ikke sammenlignes med at du har blitt sveket av han. Poenget mitt er at om du har sterke følelser for din mann, så vil du i lang tid føle deg usikker og forferdelig såret. Han har en kjempestor jobb å gjøre, kan ikke trø feil en eneste gang. Du føler deg truet, og han må bevise at det ikke finnes noen trussel. Muligens vil det faktum at hun er i nærheten, bidra til at du aldri vil føle deg trygg.

Jeg foreslår at du tar en real time-out fra hele forholdet, kanskje i flere uker, og la han også få kjenne på hva han setter på spill om han trør feil igjen. Om han får inntrykk av at du tilgir lett, så vi han lettere falle for fristelser i fremtiden (evt. fortsette med henne som han allerede har startet med). Tro meg, jeg har blitt tilgitt på ei uke. Det funket dårlig for alle involverte.

 

Anonymous poster hash: ee271...ae0

[Luksusdyret]

 

For halvannen uke siden fikk jeg på dramatisk vis vite at min mann har hatt et seksuelt forhold til en dame i nabolaget i 5-6 uker. De har møttes 5 ganger og hatt sex. Det hele startet med at han ga henne et ganske saftig kyss på en julefest vi var på rett før jul. De hadde aldri møtt hverandre før, men snakket en del sammen den kvelden, sammen med flere andre. Da han kysset henne sto hun under en misteltein som hang i taket, og det var liksom grunnen for at han kysset henne. Jeg så det, og gikk bort til han like etter og sa at jeg synes han hadde gått for langt. Han gikk hjem, og neste dag hadde han fryktelig dårlig samvittighet. Jeg fortalte han hvor pinlig og ille jeg synes dette var, hvilket dårlig lys han stilte meg i, og hvordan han tenkte at jeg skulle håndtere dette nå - jeg kan risikere å møte henne i butikken, på skolen, osv. Han var kjempelei seg og lovte på tro og ære at han aldri skulle gjøre noe sånt igjen, og at han hadde vært en idiot osv.

 

Så viser det seg nå da, at noen dager etter dette tar han kontakt med henne på facebook for å si unnskyld for kysset... (!) Da tar han jo opp kontakten, spør du meg, og viser henne interesse. Det går et par dager, så svarer hun i romjula. Hun likte kysset, og hadde lurt på hvor han ble av etter det osv. Han forklarte henne at han og jeg hadde gått hjem. Meldingene mellom dem utarter, og i midten av januar blir de enige om at de skal ta en kaffe sammen. Han henter henne i sentrum her vi bor, og de kjører av gårde i bilen. Stopper på en bensinstasjon og tar med seg kaffe, og kjører en liten runde. Etterhvert blir de enige om å stoppe et sted, og han kjører til en litt bortgjemt parkeringsplass på et litt øde sted. Der begynner de ganske raskt å kline, og det utvikler seg fort til sex. De flytter seg til baksetet på bilen, skyver forsetene fremover og har sex. Etterpå kjører han henne tilbake dit han plukket henne opp.

 

Etter dette fortsetter de kontakten på facebook, og han henter henne en gang til etter jobb, hvor de kjører til samme sted og har sex igjen. Denne gang to ganger.

 

De neste ukene møtes de 3-4 ganger til, nå hjemme hos henne når mannen hennes ikke er hjemme. De møtes bare ca 3 kvarter/1 time hver gang, og har sex. Siste gangen de møttes var både hans og hennes familie bortreist, da var de sammen i 2-3 timer. En uke etter dette ser mannen hennes meldingene på telefonen hennes, og avslører alt.

 

Min mann er helt fortvilet og sier at dette kun var sex. Ikke noe annet. Det har aldri vært snakk om noen forelskelse eller noen plan for at de skulle være sammen eller noe sånt. Det var kun spenning, og korte, heftige møter hvor de hadde sex.

 

Jeg er helt i villrede på hva jeg skal gjøre nå. Min første tanke var at jeg ble livredd for at han nå vil forlate meg. Vi har to barn i skolealder sammen, og har vært gift i 8 år, sammen i snart 20. Han har aldri før vært utro. Det hører med til historien at de siste 8-9 årene har vi hatt svært lite sex, og det har hovedsaklig vært jeg som ikke har villet. Så jeg kjenner at jeg har en viss forståelse for dette her, jeg føler litt at jeg har skjøvet han ut i det. Han sier nå at han vil at vi skal satse videre, at han håper at jeg kan tilgi han, osv osv. Jeg kjenner at jeg gjerne vil det, men jeg vet ikke helt om jeg klarer. Jeg føler jeg må velge mellom to onder - enten fortsette å være sammen, forsøke å få forholdet bra, men leve med sviket og være redd for å møte henne her eller der. Eller skille meg og leve med ungene halv tid, uten han. Jeg kjenner at det verste for meg vil være å miste ungene. Og i tillegg da kanskje at han finner seg en annen, og så blir det bare masse komplikasjoner. Men hvordan skal jeg kunne leve med dette? Jeg har spurt han ut om masse ting rundt forholdet de hadde, og skifter mellom å være spydig og å være lei meg. Jeg vet at dersom jeg velger nå å satse, så kan jeg ikke drive på med å spydigheter osv.

 

Jeg ser for meg kysset jeg var vitne til på julefesten, og gjenopplever følelsen jeg fikk da han innrømte at de hadde møttes noen ganger etterpå. Det var et sjokk. Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg hørte.

Jeg synes sviket er ekstra stort pga det var HENNE, som jeg jo hadde snakket til han om - jeg sa jo hva jeg mente om det - nå sier han at det var mye pga hva jeg sa, at det var så ille liksom, som gjorde at han tok kontakt med henne for å unnskylde. Jeg har prøvd å få inn i hodet hans at han skulle jo bare drite i hva HUN måtte mene om det, det var hensynet til meg som burde gått først. Og at når han tok kontakt bak min rygg burde det jo ha ringt noen bjeller i selvinnsikten hans. Jeg synes det er helt forferdelig. Han tok kontakt med ei han visste jeg allerede hadde synes det var kjipt med liksom.

Det andre er at hun bor i nabolaget, og at han har dratt dit flere ganger mens jeg sittet godtroende hjemme. Den ene gangen sa han at han skulle på kaffe hos en kamerat liksom. Klokka 2230 om kvelden. Da hadde jeg kommet senere hjem enn avtalt, så jeg tenkte han bare skulle ut en liten tur for å holde avtalen liksom.

Så er jeg redd for hva som skjer hvis hun skiller seg. Ingen aner jo hva det blir til mellom henne og mannen nå. Hva hvis hun plutselig tar kontakt? Mannen min sier at det er uaktuelt uansett, at dette bare var en ballong som det nå har gått helt hull på.

 

Hva synes dere? Noen som har erfaring? Hvordan skal jeg klare dette? Går det an å tilgi utroskap og leve videre med det? Jeg kjenner at jeg skulle så inderlig ha skrudd tiden to måneder bakover og hatt dette ugjort. Jeg vil ikke skille meg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med vissheten om dette og bildene jeg nå har i hodet :-/

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

 

 

 

Det går an å tilgi utroskap. Men forutsetningene for det er vanligvis at den utro part kutter ut sin "flamme" på si. Det går ikke an hvis man har hatt forhold til en kollega eller nabo. Her vil du støte på denne dama hele tiden, og mannen vil treffe henne på nabofester, på butikken og så videre. Jeg tror jeg hadde forlangt at vi flyttet for å kunne bevare forholdet. Å få påminnelse om mannens utroskap trykket i trynet hver dag i form av å se elskerinnen hele tiden hadde jeg ikke klart.

[Anonym bruker]

Mannen din er utro så det synger etter og du er redd han vil forlate deg?! Hadde sparket ut den patetiske lille dritten av en mann tvert og aldri sett meg tilbake. Alt praktiske ordner seg om man har litt bein i nesa.

 

Anonymous poster hash: 3355d...592

[Anonym bruker]

Jeg ville ha hørt "kjærlighetspodden". Podcast om akkurat dette og så ville jeg krevd å at dere begge pratet med noen. Parterapi, familievernkontoret eller liknende for å få hjelp til å sortere tanker og følelser og stake ut en kurs dere begge vil. Dette har de jobbet med før og kan gi noen gode råd.

Ønsker deg lykke til. ❤️

 

Anonymous poster hash: 694b0...dc8

[Anonym bruker]

Utroskap i seg selv er ikke automatisk en dealbreaker for meg, jeg tror mange kan være "uheldige" og gjøre dårlige valg, feks i fylla. MEN: jeg syns det er stor forskjell på en fylleepisode og "oppsøkende", overlagt, planlagt utroskap, slik som det du forteller om her, Hi. Jeg mener at det viser at mannen "har det i seg", at han kan lure, lyve, narre deg. Så jeg ville vært skeptisk her.

Kjenner ellers igjen følelsen din om at du er redd for at HAN skal forlate deg. Jeg hadde også denne etter min eks sitt utroskap. Fullstendig irrasjonelt, men allikevel veldig reelt.

Varme tanker til deg ❤

 

Anonymous poster hash: e04e3...f1f

[Sint naken biltyv]

Du kan jo aldri stole på han igjen. Orker du det resten av livet?

[Anonym bruker]

Det er det desverre bare du som vet svaret på ...

 

Stakkars deg

 

Jeg vet at jeg ikke hadde klart det, men det betyr ikke at du ikke vil klare det. Alt kommer jo an på deg og hva mannen din klarer å vise deg at han vil.

 

Håper dere finner ut av det! Lykke til <3 

Anonymous poster hash: 6182e...747

[Anonym bruker]

Mannen min sa at hvis han hadde vært utro mot meg så hadde han gått.

Han hadde ikke hatt ansikt til forsatt å være sammen meg.

 

 

Anonymous poster hash: 442ca...146

[Anonym bruker]

Det er mulig å tilgi, og gå videre.

Anonymous poster hash: 76f85...2c8

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at mannen min hadde hatt en ONS med en felles venninne i fylla for 10 år siden ca (starten av 20 åra). Jeg var forbanna og såret lenge. Men, vi har kommet oss over kneika. Vi hadde fått barn, giftet oss osv i mellomtiden. Men, det var ikke enkelt for meg selvom det var lenge siden. "Venninna" mi har jeg aldri konfrontert, men har behandlet henne som usynlig etter at jeg fikk vite dette... Aner ikke om hun skjønner greia, men det driter jeg egentlig i (må understreke at jeg har vært like sint på begge to).

 

Ditt tilfelle er jo mye verre enn mitt. Veit elskerinna at du vet det?

 

Jeg tror dere bør få profesjonell hjelp uten i fra som kan hjelpe dere gjennom dette.

 

Anonymous poster hash: ecad3...3a6

[Anonym bruker]

Utroskap i seg selv er ikke automatisk en dealbreaker for meg, jeg tror mange kan være "uheldige" og gjøre dårlige valg, feks i fylla. MEN: jeg syns det er stor forskjell på en fylleepisode og "oppsøkende", overlagt, planlagt utroskap, slik som det du forteller om her, Hi. Jeg mener at det viser at mannen "har det i seg", at han kan lure, lyve, narre deg. Så jeg ville vært skeptisk her.

Kjenner ellers igjen følelsen din om at du er redd for at HAN skal forlate deg. Jeg hadde også denne etter min eks sitt utroskap. Fullstendig irrasjonelt, men allikevel veldig reelt.

Varme tanker til deg ❤

 

Anonymous poster hash: e04e3...f1f

Enig. Det hadde faktisk vært "bedre" om dette var i fylla eller på en jobbreise ett eller annet sted. Og at jeg aldri fikk vite om det. Dette var i edru tilstand, i området her vi bor, uten prevensjon, flere ganger og....ja. Hadde ikke mannen hennes avslørt det ville vi sannsynligvis aldri fått vite. Mannen min sier at han tenkte at det kom til å gå over av seg selv Og jeg er enig med deg i at det viser at han "har det i seg". Han har gått bak ryggen min med meldinger til andre før og, men ikke på denne måten her. De han har meldt med før har vel bare ikke vært så mottakelige, tenker jeg nå. Nå traff han ei som sliter i forholdet sitt og det var full klaff med en gang. Ekkelt. Og klart det gjør at jeg er skeptisk. Så spørsmålet er hva han evt. har lært av dette. Det virker som han har fått en oppvåkning, men jeg er usikker. Det er jo bare halvannen uke siden bomben smalt, hva om to-tre måneder? Da har sjokket lagt seg og kanskje han blir fristet igjen. Må jo bare velge å stole på eller ikke. Oddsene er dårlige, men jeg tenker at jeg kanskje bør gi det sjansen pga unger osv.

Takk for forståelse på den irrasjonelle frykten om at han skal forlate meg. Jeg tenker at det tross alt er bedre nå at han viser anger og vil rydde opp, enn at han sier at han vil flytte og bli sammen med henne.

Så din eks var utro. Hvordan fant du ut det, og var han til å stole på etterpå?

 

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Jeg ville ha hørt "kjærlighetspodden". Podcast om akkurat dette og så ville jeg krevd å at dere begge pratet med noen. Parterapi, familievernkontoret eller liknende for å få hjelp til å sortere tanker og følelser og stake ut en kurs dere begge vil. Dette har de jobbet med før og kan gi noen gode råd.

Ønsker deg lykke til. ❤️

 

Anonymous poster hash: 694b0...dc8

Ja, har hørt på den - den delen om "Den utro" har jeg hørt halvveis, og skal høre resten. Takk for godt råd og lykke.

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at mannen min hadde hatt en ONS med en felles venninne i fylla for 10 år siden ca (starten av 20 åra). Jeg var forbanna og såret lenge. Men, vi har kommet oss over kneika. Vi hadde fått barn, giftet oss osv i mellomtiden. Men, det var ikke enkelt for meg selvom det var lenge siden. "Venninna" mi har jeg aldri konfrontert, men har behandlet henne som usynlig etter at jeg fikk vite dette... Aner ikke om hun skjønner greia, men det driter jeg egentlig i (må understreke at jeg har vært like sint på begge to).

 

Ditt tilfelle er jo mye verre enn mitt. Veit elskerinna at du vet det?

 

Jeg tror dere bør få profesjonell hjelp uten i fra som kan hjelpe dere gjennom dette.

 

Anonymous poster hash: ecad3...3a6

Huff, ikke noe særlig det du forteller heller. Føler jo at man har basert alt etterpå på en løgn på et vis. Men ikke tenk sånn. LIkevel skjønner jeg at du har vært sint på begge. Må ha vært veldig kjipt å høre sånt så lenge etter og. Ville man tatt de samme valgene om man hadde visst, liksom. Men nå er det jo sånn. Dere har det sikkert fint, og han gjør helt sikkert ikke sånt igjen. Er jo annerledes når det er før barn osv. Mer alvorlig i mitt tilfelle nå ja, kan knapt bli verre. Skikkelig dritt:-( Elskerinna vet at jeg vet, ja. Mannen hennes ringte meg og gjorde at alt ble rullet opp.

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

 

Må legge til at jeg har ikke fortalt dette til noen andre enn søsteren min, jeg er livredd for at det skal komme ut der vi bor og at ungene skal bli dratt inn i det.

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

Lurt av deg å ikke trekke inn alle mulige andre.

 

Men SØK HJELP. Hvordan dere klarer dere framover handler ikke bare om din egen bestemmelse om at "nå vil jeg tilgi", det avhenger også i stor grad av hans ønske om og evne til å reparere og ta ansvar. Tilgivelse er ikke en enveis prosess.

 

Anonymous poster hash: 5e7e8...87d

[Anonym bruker]

Det går an å tilgi utroskap. Men forutsetningene for det er vanligvis at den utro part kutter ut sin "flamme" på si. Det går ikke an hvis man har hatt forhold til en kollega eller nabo. Her vil du støte på denne dama hele tiden, og mannen vil treffe henne på nabofester, på butikken og så videre. Jeg tror jeg hadde forlangt at vi flyttet for å kunne bevare forholdet. Å få påminnelse om mannens utroskap trykket i trynet hver dag i form av å se elskerinnen hele tiden hadde jeg ikke klart.

Men å gjøre henne og forholdet myyyye større og viktigere enn de er, ved å rykke hele familien opp med rota - det hadde du klart?

 

Godt vi er forskjellige. For meg er den beste hevn å vise at jeg ikke kan rammes, og i hvert fall ikke drives fra stedet.

 

Anonymous poster hash: 5e7e8...87d

[Anonym bruker]

 

Jeg ville sett denne videoen: 

 

Infidelity is the ultimate betrayal. But does it have to be? Relationship therapist Esther Perel examines why people cheat, and unpacks why affairs are so traumatic: because they threaten our emotional security. In infidelity, she sees something unexpected — an expression of longing and loss. A must-watch for anyone who has ever cheated or been cheated on, or who simply wants a new framework for understanding relationships.

 

https://www.ted.com/talks/esther_perel_rethinking_infidelity_a_talk_for_anyone_who_has_ever_loved

 

 

Anonymous poster hash: afc0c...25c

 

Jeg så den nå, veldig bra og mye å tenke på. Tusen takk for tipset.

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

[Anonym bruker]

 

Enig. Det hadde faktisk vært "bedre" om dette var i fylla eller på en jobbreise ett eller annet sted. Og at jeg aldri fikk vite om det. Dette var i edru tilstand, i området her vi bor, uten prevensjon, flere ganger og....ja. Hadde ikke mannen hennes avslørt det ville vi sannsynligvis aldri fått vite. Mannen min sier at han tenkte at det kom til å gå over av seg selv Og jeg er enig med deg i at det viser at han "har det i seg". Han har gått bak ryggen min med meldinger til andre før og, men ikke på denne måten her. De han har meldt med før har vel bare ikke vært så mottakelige, tenker jeg nå. Nå traff han ei som sliter i forholdet sitt og det var full klaff med en gang. Ekkelt. Og klart det gjør at jeg er skeptisk. Så spørsmålet er hva han evt. har lært av dette. Det virker som han har fått en oppvåkning, men jeg er usikker. Det er jo bare halvannen uke siden bomben smalt, hva om to-tre måneder? Da har sjokket lagt seg og kanskje han blir fristet igjen. Må jo bare velge å stole på eller ikke. Oddsene er dårlige, men jeg tenker at jeg kanskje bør gi det sjansen pga unger osv.

Takk for forståelse på den irrasjonelle frykten om at han skal forlate meg. Jeg tenker at det tross alt er bedre nå at han viser anger og vil rydde opp, enn at han sier at han vil flytte og bli sammen med henne.

Så din eks var utro. Hvordan fant du ut det, og var han til å stole på etterpå?

 

 

Anonymous poster hash: d02bf...9c2

Jeg hadde mistanke lenge, og spurte han om det. Han nektet, helt til det forelå klokkeklare bevis. Da innrømte han det, litt etter litt. Vi prøvde terapi, og han ga uttrykk for at han ville ha meg og gjøre alt for å fikse det. Men han så ikke alvoret i det, tror jeg, han mente blant annet at det var han som skulle bestemme når dette var ferdigsnakket, ikke jeg. Han hadde jo sagt unnskyld...

Jeg prøvde, virkelig, men etter noen måneder skjønte jeg at det ikke ville gå, og da jeg tok han i enda en løgn, knyttet til en ny dame, men ikke direkte utroskap, pakket jeg sakene mine og dro. Lureste jeg har gjort noen gang.

 

Anonymous poster hash: e04e3...f1f