Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #1 Skrevet 24. februar 2017 Hvor gamle er de? Anonymous poster hash: 1a81c...6f5
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #2 Skrevet 24. februar 2017 De går ikke rundt i konstant lykke, men jeg er veldig sikker på at de har gode liv. De er flinke til å virkelig føle takknemlighet over de enkle ting her i livet, de er flinke til å kommunisere og vi snakker om det hvis noe er vanskelig slik at det føles lettere for dem. På den måten vil jeg si de er trygge barn og de har uten tvil god selvfølelse, men er likevel empatiske og snille mot andre. Anonymous poster hash: 1c3eb...869
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #3 Skrevet 24. februar 2017 De går ikke rundt i konstant lykke, men jeg er veldig sikker på at de har gode liv. De er flinke til å virkelig føle takknemlighet over de enkle ting her i livet, de er flinke til å kommunisere og vi snakker om det hvis noe er vanskelig slik at det føles lettere for dem. På den måten vil jeg si de er trygge barn og de har uten tvil god selvfølelse, men er likevel empatiske og snille mot andre. Anonymous poster hash: 1c3eb...869 De er 10 og 13 år gamle. Anonymous poster hash: 1c3eb...869
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #4 Skrevet 24. februar 2017 2 og 7. Ja, det vil jeg si. De er livlige, artige, oppfinnsomme og som oftest blide 😊 Anonymous poster hash: f7d12...632
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #5 Skrevet 24. februar 2017 2 og 7. Ja, det vil jeg si. De er livlige, artige, oppfinnsomme og som oftest blide 😊 Anonymous poster hash: f7d12...632 Samma her 6 og snart 4 år. Anonymous poster hash: b0d01...175
Snøfnugget Skrevet 24. februar 2017 #6 Skrevet 24. februar 2017 Ja det vil jeg si, de er 2,5 år og 6 mnd. Minste er ei veldig veldig blid, omgjengelig og morsom baby. Veldig tillitsfull og trygg, tålmodig og alltid blid (nesten). Eldstemann er en skikkelig gledesspreder, "klovn" og moroklump. Han finner glede i de minste ting og er en skikkelig artig, sosial, kosete og trygg unge.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #7 Skrevet 24. februar 2017 Ja, heldigvis. De er 2 og 4. Men 2-åringen slet litt med å finne seg til rette i bhg. Det var en vond periode. Anonymous poster hash: 833c2...a78
SharonNeedles Skrevet 24. februar 2017 #8 Skrevet 24. februar 2017 Jeg vil tro han er stort sett lykkelig hele tiden (han er 5 år) slik som alle 5 åringer bør ha det. Ingen bekymringer, verden er ca en kvadratmeter stor, han gleder seg til alt og er lett og glede. Nesten aldri lei seg, har ikke vondt noen steder. Trives kjempegodt i barnehagen, men elsker også å være hjemme. Har aldri opplevd at det er noe han absolutt ikke vil være med på, selv om han også såklart syntes noen ting er kjedelige. Skulle gjerne vært 5 år igjen 😊😊
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #9 Skrevet 24. februar 2017 Det ene barnet mitt virker ikke til å være lykkelig. Har vekslet mye mellom sinne/tristhet siden nyfødt. Veldig slitsom å forholde seg til som forelder og må nok være utmattende å leve med for barnet selv også. Barnet er en typisk "mye vil ha mer"-person. Vi tilbyr lillefingeren og barnet grabber til seg hele hånden. Kronisk misfornøyd. Klager mye, gråter mye og har noen heftige raserianfall. Var i kontakt med BUP for noen år siden som ikke fant noe galt og sa det nok bare var personligheten. Men jeg klarer virkelig ikke dette stort lengre. Barnet er 8 år og har det bra både hjemme og på skolen. Har mange venner. Anonymous poster hash: 7e510...1ae
liniss - mamma til tre små Skrevet 24. februar 2017 #10 Skrevet 24. februar 2017 Jeg håper jo inderlig det. Tror og føler det også :-)
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #11 Skrevet 24. februar 2017 Ja. Har tre barn. Tror det har mye med personlighet å gjøre og at mye av det er medfødt. Anonymous poster hash: 6da71...5d5
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #12 Skrevet 24. februar 2017 Jeg har 4 barn. Yngste på 1,5 er tvers gjennom lykkelig, virker det som😁 11 åringen virker å ha det fint, selv om det går litt opp og ned, men det er nok vanlig for barn i den alderen 😉 Jenta på 4 og 12-åringen sliter mer, siden mye har skjedd det siste året. Spesielt 12-åringen. Far ble plutselig tatt med av politiet, satt lenge i varetekt med brev- og besøksforbud,livet ble snudd opp-ned på et øyeblikk. vi ble separert, flyttet, barna fikk treffe sin far meget begrenset med tilsyn og han sitter nå i fengsel. Samvær vil bli begrenset etter soning også. 4-åringen savner sin far veldig, og det gjør nok eldste også, samtidig som han har mye sinne i forbindelse med det far har gjort. Meget spent og bekymret for mine barn psykiske helse i årene framover 🙁 Anonymous poster hash: bc648...23f
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #13 Skrevet 24. februar 2017 Jeg har 4 barn. Yngste på 1,5 er tvers gjennom lykkelig, virker det som😁 11 åringen virker å ha det fint, selv om det går litt opp og ned, men det er nok vanlig for barn i den alderen 😉 Jenta på 4 og 12-åringen sliter mer, siden mye har skjedd det siste året. Spesielt 12-åringen. Far ble plutselig tatt med av politiet, satt lenge i varetekt med brev- og besøksforbud,livet ble snudd opp-ned på et øyeblikk. vi ble separert, flyttet, barna fikk treffe sin far meget begrenset med tilsyn og han sitter nå i fengsel. Samvær vil bli begrenset etter soning også. 4-åringen savner sin far veldig, og det gjør nok eldste også, samtidig som han har mye sinne i forbindelse med det far har gjort. Meget spent og bekymret for mine barn psykiske helse i årene framover 🙁 Anonymous poster hash: bc648...23f Kan jeg spørre hva han er dømt for? Anonymous poster hash: ce34b...95b
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #14 Skrevet 24. februar 2017 håper ikke det. Livet har heldigvis flere sider enn ren lykke, for et press å skulle leve under, foreldrenes forventninger om at du skal være lykkelig til en hver tid... Anonymous poster hash: 16681...829
skinnfilla Skrevet 24. februar 2017 #15 Skrevet 24. februar 2017 Ja, Våre tre felles er lykkelige,sorgfri og glade barn på 11,6 og 15 mnd. Min stedatter er dessverre ikke det. Hun er preget av oppveksten hos mor,(fra 6-11 år) hvor alkohol og rus er hverdagslig. Vi fikk full omsorg da hun var 11, men det var nok for sent. Vi visste ikke hva som pågikk før hun brøt sammen på en biltur med meg. Det er helt grusomt å tenke på hva den lille jenta gikk gjennom😥 Dette har resultert i depresjon ,angst og null selvtillit . Hun smiler sjeldent og ler omtrent aldri. Hun distanserer fra familie og nesten ingen venner. Hun vil helst bare sitte inne på TV/data/tlf/iPad og oppfattes nok som sur,misfornøyd og utakknemlig av de som ikke kjenner henne. Nå er hun snart voksen og vi kan dessverre ikke leve livet for henne. hun har fått og får hjelp fra div instanser.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #16 Skrevet 24. februar 2017 Han er 5 år å nei han er nok ikke det. Han er veldig utagerende i barnehagen,er mye sint og tar veldig lett til tårene. Nå skal han snart begynne å gå til barnepsykolog så håper det hjelper. Anonymous poster hash: 4bca4...48b
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #17 Skrevet 24. februar 2017 Kan jeg spørre hva han er dømt for? Anonymous poster hash: ce34b...95b Seksuelt overgrep mot et av våre barn. Anonymous poster hash: bc648...23f
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2017 #18 Skrevet 24. februar 2017 Det ene barnet (9år) er veldig lykkelig, glad og fornøyd dagen lang, trygg og få bekymringer selv om det bor 50/50 hos meg og pappaen. Stebarna mine er ikke lykkelige tror jeg dessverre. De er usikre, innesluttet, lyver og sliter litt med både det ene og andre.. De har også 50/50 her og hos moren, og dessverre er ikke moren helt frisk. Spiller på samvittigheten dems, lyver, snakker stygt om oss til de, krangler og lager unødig dramatikk om alt, noe som påvirker barna i veldig stor grad. Trist at hun ikke forstår at hun ødelegger sine egne barn. Anonymous poster hash: c79b8...e54
MammantilNurket Skrevet 25. februar 2017 #19 Skrevet 25. februar 2017 En lykkelig gutt på 3 1/2 her. Blid og harmonisk, kosete, ler mye, entusiastisk, nysgjerrig og tøysete
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2017 #20 Skrevet 25. februar 2017 Jeg har 4 barn. Yngste på 1,5 er tvers gjennom lykkelig, virker det som😁 11 åringen virker å ha det fint, selv om det går litt opp og ned, men det er nok vanlig for barn i den alderen 😉 Jenta på 4 og 12-åringen sliter mer, siden mye har skjedd det siste året. Spesielt 12-åringen. Far ble plutselig tatt med av politiet, satt lenge i varetekt med brev- og besøksforbud,livet ble snudd opp-ned på et øyeblikk. vi ble separert, flyttet, barna fikk treffe sin far meget begrenset med tilsyn og han sitter nå i fengsel. Samvær vil bli begrenset etter soning også. 4-åringen savner sin far veldig, og det gjør nok eldste også, samtidig som han har mye sinne i forbindelse med det far har gjort. Meget spent og bekymret for mine barn psykiske helse i årene framover 🙁 Anonymous poster hash: bc648...23f ❤ Anonymous poster hash: 0fb7a...d45
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2017 #21 Skrevet 25. februar 2017 Har en 5 åring som er veldig høysensitiv. Akkurat som mamman. Hun kan bli urolig og lei seg i mange dager,@ etter en liten bagatell. Men samtidig er det deilig å se hvor glad hun er for ting. Hvis en film ender bra, jubler hun og klarer ikke sitte stille.også gråter hun en skvett fordi hun blir så rørt ❤ men jeg ser det tar på for henne. Hun er alltid på vakt. Anonymous poster hash: 0fb7a...d45
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2017 #22 Skrevet 25. februar 2017 Det håper jeg. Med den yngste kan jeg fortsatt dekke alle behovene selv. De to eldste er så store at mye av deres lykke ligger utenfor det jeg kan påvirke. Den mellomste har stort nettverk og er utadvendt og Iiker fart og spenning (min mann og jeg grugleder oss til tenårene). Den eldste er mer introvert, men de siste to årene har han fått en god kompis og funnet aktiviteter som han liker og han har blomstret. Jeg har alltid ment at mine unger er best i verden (det er jo foreldres jobb😉), men jeg er så takknemlig for bestekompisen til eldste. Jeg tenker flere ganger om uken at jeg er glad for at han finnes og han er nesten som min egen (han har egne supre foreldre så ikke at jeg skal ta deres plass, men det er vel likevel ok at jeg er ekstra glad i han). Han er velkommen hit når det måtte være. Anonymous poster hash: 1b314...940
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2017 #23 Skrevet 25. februar 2017 håper ikke det. Livet har heldigvis flere sider enn ren lykke, for et press å skulle leve under, foreldrenes forventninger om at du skal være lykkelig til en hver tid... Anonymous poster hash: 16681...829 Hi her For en holdning til livet Anonymous poster hash: 1a81c...6f5
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2017 #24 Skrevet 25. februar 2017 Hi her For en holdning til livet Anonymous poster hash: 1a81c...6f5 Jaha? Fordi jeg synes det kan være godt for barna å kjenne på andre følelser enn ren lykke? Jeg har selv vært "flink pike" og glad og tilfreds så og si hele livet, jeg ser jo nå at man kan lure seg selv litt.. Så han skal hvertfall slippe at jeg forventer at han skal bare ha det bra og være lykkelig hele tiden... Anonymous poster hash: 16681...829
Chupa chups Skrevet 25. februar 2017 #25 Skrevet 25. februar 2017 Han er 5 år å nei han er nok ikke det. Han er veldig utagerende i barnehagen,er mye sint og tar veldig lett til tårene. Nå skal han snart begynne å gå til barnepsykolog så håper det hjelper. Anonymous poster hash: 4bca4...48b Prikk lik vår. Vi venter også på psykolog.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå