Er det innafor (ang ferie)...?

[Anonym bruker]

Det er ikke HIs jobb...

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Jo, det mener jeg det er. Når man bestemmer seg for å flytte sammen med noen påvirker det både egne og den nye samboerens barn. Du kan ikke bare tenke på deg selv når du har barn og når du får deg samboer får du også et ansvar for å legge til rette for samboerens barn får det bra.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

😱😱😱 trist

 

 

Anonymous poster hash: 42a83...071

Hva er trist med det? De har en mor, de har en far, akkurat som alle andre. Har barn det trist i en kjernefamilie?

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Jo, det mener jeg det er. Når man bestemmer seg for å flytte sammen med noen påvirker det både egne og den nye samboerens barn. Du kan ikke bare tenke på deg selv når du har barn og når du får deg samboer får du også et ansvar for å legge til rette for samboerens barn får det bra.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

Det er likevel farens jobb å legge til rette for gode relasjoner med de personene han mener barna bør kjenne.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Syns du det å "stille opp for" hans barn er noe man kan forvente? Bør han ikke klare det selv?

 

Jeg har da hatt stebarn i mange år, men aldri tenkt tanken at det er jeg som skal "stille opp for dem."

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Jeg synes det er rart å bo i samme hus som to barn og ikke engasjere seg i deres liv. Skal man være to parallelle familier som ikke involveres i hverandres liv?

 

 

Anonymous poster hash: 24422...f39

[Anonym bruker]

Hva er trist med det? De har en mor, de har en far, akkurat som alle andre. Har barn det trist i en kjernefamilie?

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

De har en mor 50% av tiden og en far 50% av tiden. Så det kan ikke sammenlignes med barn som bor fast med begge foreldre.

 

Og ja, det er trist med steforeldre som kun vil ha mannen/dama og ikke engasjere seg i ungene som allerede har lidd et stort tap, og nok en gang blir taperne for sine egoistiske foreldre.

 

Anonymous poster hash: 41194...70b

[Anonym bruker]

Det er likevel farens jobb å legge til rette for gode relasjoner med de personene han mener barna bør kjenne.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Det er ikke godt for barn å vokse opp med vissheten om at far eller mors nye samboer ikke bryr seg om hvordan de har det. Jeg tror ikke det gjør noe om mor eller far av og til tar med seg bare egne barn på noe, men det bør ikke være normalen. Felles ferier gir felles opplevelser og felles minner. Det er viktig for følelsen av å være en familie.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt innafor, og synes at alle "da burde du dumpe samboeren"-folka overreagerer. I mitt hode er det helt merkelig at du skal stupe inn og være superengasjert ekstra-mamma for hans barn hele tiden. Du er ferdig med småbarn og det er helt greit å ha lyst på en voksen ferie. 

Anonymous poster hash: 9d749...0c6

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er helt innafor, og synes at alle "da burde du dumpe samboeren"-folka overreagerer. I mitt hode er det helt merkelig at du skal stupe inn og være superengasjert ekstra-mamma for hans barn hele tiden. Du er ferdig med småbarn og det er helt greit å ha lyst på en voksen ferie.

 

Anonymous poster hash: 9d749...0c6

Det dreier seg jo ikke bare om at hi skal engasjere seg i bonusbarna sine men også at hun skal legge til rette for at samboeren skal få engasjere seg i hennes barn og at alle de 4 barna skal få et godt søskenforhold.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

Dette var faktisk ganske så kjipt... Finn deg heller en mann som er på samme sted i livet som deg selv, eller en som er barnløs. Jeg må innrømme at jeg ville ønsket det samme som deg. Derfor vil jeg aldri bli sammen med en som har små barn.

 

 

Anonymous poster hash: 67b8b...d5a

[Superdolly]

Har du skrevet her inne før angående at denne mannen har en tendens til å dumpe ansvaret for sine barn over på deg og dine barn når de er på samvær hos ham? Hvis det ikke er deg, så beklager jeg. Hvis det er deg, så vil jeg si at problemene deres ikke er om du skal ta ferie alene eller sammen med ham og barna. 

 

I det innlegget jeg husker, fremsto han som tafatt og ute av stand til å kunne (eller ville) håndtere sine barn og finne på noe med dem i det hele tatt, og helt avhengig av at du og dine barn tok ansvar for hans barn. Og det er et problem som han må ta tak i. 

 

Dere, det vil si du og han, må ta tak i kommunikasjon og ansvarsfordeling. Og dere må øve dere på å være tydelige til hverandre. Du må være tydelig på at du forventer at han selv tar ansvar for sine barn når han har dem, enten det er samvær eller ferie. Du må også være tydelig på hva du forventer av ham i det daglige. For eksempel i forbindelse med husarbeid. Han må øve seg på å si fra hva han vil at du skal stille opp med og være i forhold til hans barn, og han må øve seg på å finne ut hva som er rimelig å forvente. 

 

Det betyr at han gjerne kan be deg med på ferie med ham og hans barn. Det betyr også at du gjerne kan si nei. Eller si ja, men legge til at du forventer at det er han som skal ha hovedansvaret for barna og at du da regner med at du for eksempel kan gå på shopping eller ta deg en joggetur mens de ligger og plasker i bassenget. (Nå sier ikke jeg at du skal si ja til denne ferien. Jeg bruker det som et eksempel på tydelig kommunikasjon.)

[Nyttårs barn]

Hei HI.

Mange reagerer på innlegget ditt fordi du kanskje høres ut som om du ikke egentlig ønsker å være som en familie med mannens barn fra før.

Jeg mener som superdolly at du har skrevet her inne før om at du må bruke masse tid på hans barn når de er på samvær og at mannen din ikke er så flink til å aktivisere egne barn.

Etter min mening er det helt innafor å dele seg i en slik familie som dere er, og jeg forstår godt at du ønsker en ferie på dine barns premisser, noe som kan være annerledes enn en "småbarnsferie".

Samtidig tenker jeg at dere må finne ut av hva slags familie dere skal være. Skal dere dra på separate ferier med barn? Eller skal dere kanskje ha en ferie i året sammen hele gjengen, og en hvor dere tar med deres egne barn på noe som er egent for alderen?

 

Du sier at mannen forventer hjelp med barna sine og at du ikke helt tror han tar de med på ferie om du ikke er der. Er det slik det er, så har du jo fått et problem i fanget..

Hvor mye ansvar skal du ta for mannens barn, om han ikke orker å ta vare på de, så er det kanskje bedre at de er mer hos moren sin enn hos dere.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt.

Personlig hadde jeg ikke giddet å bo med en ny mann. Jeg hadde bare villet være kjærester, og hadde ikke involvert barna mye i hverandres liv. Særlig ikke når de ikke er like gamle.

 

Anonymous poster hash: 823c6...1fd

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart å bo i samme hus som to barn og ikke engasjere seg i deres liv. Skal man være to parallelle familier som ikke involveres i hverandres liv?

 

 

Anonymous poster hash: 24422...f39

Å engasjere seg i mennesker, være glad i dem og å være en god venn er noe helt annet enn å "stille opp". Da mitt barn lå på sykehus var det jeg og faren som var der med henne. Ikke stefar. Det er hva jeg kaller å "stille opp for". Og der mener jeg steforeldre ikke har noen plass.

 

Mannen min har også barn og har i alle år hatt ferie uten meg, for å kunne være sammen med ungene sine. Jeg kjenner dem og er glad i dem, men jeg respekterer hans behov for å ha opplevelser med dem, uten meg.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Det er ikke godt for barn å vokse opp med vissheten om at far eller mors nye samboer ikke bryr seg om hvordan de har det. Jeg tror ikke det gjør noe om mor eller far av og til tar med seg bare egne barn på noe, men det bør ikke være normalen. Felles ferier gir felles opplevelser og felles minner. Det er viktig for følelsen av å være en familie.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

Har du ingen mellomting i ditt begrepsapparat? At fars kjæreste ikke blir med til Syden og bader i 2017 er altså synonymt med å vokse opp med at "ingen bryr seg"?

 

Hvis HI er den eneste morsfigur de noen gang har kjent, så er det nok viktig at hun oppfører seg som en mor. Men her er det jo åpenbart at de barna har sin egen mamma, og at fars kjæreste ikke skal fylle noen stor funksjon.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Nyttårs barn]

Har du ingen mellomting i ditt begrepsapparat? At fars kjæreste ikke blir med til Syden og bader i 2017 er altså synonymt med å vokse opp med at "ingen bryr seg"?

 

Hvis HI er den eneste morsfigur de noen gang har kjent, så er det nok viktig at hun oppfører seg som en mor. Men her er det jo åpenbart at de barna har sin egen mamma, og at fars kjæreste ikke skal fylle noen stor funksjon.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Nei når det kommer til stemødre så er det ingen mellomting vet du.

Enten så omfavner stemor sine bonusbarn med begge armer og alt hun har av ressurser og ferier og feiringer eller så er hun i Askepotts stemorkategori.

[sug lut]

Ungene hans har jo en far. Han klarer nok å dra på ferie aleine akkurat som du gjør med dine. Klart du drar på en ferie som du har lyst på med dine barn.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor man skal bo sammen når man ikke vil de samme tingene?

[Anonym bruker]

Nei når det kommer til stemødre så er det ingen mellomting vet du.

Enten så omfavner stemor sine bonusbarn med begge armer og alt hun har av ressurser og ferier og feiringer eller så er hun i Askepotts stemorkategori.

I stor grad mener jeg det, ja. Hvis du ikke er villig til å behandle alle barna i familien som dine egne, bør du ikke bo sammen med dem.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

I stor grad mener jeg det, ja. Hvis du ikke er villig til å behandle alle barna i familien som dine egne, bør du ikke bo sammen med dem.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

Det er kun gyldig hvis de har behov for en ny mor etter å ha mistet sin egentlige. Å late som om man er mamma og elsker alle like mye, når barna har en mamma alt, det er bare kleint og misforstått. Man skal ikke være mor for alle. Man skal være grei mot alle.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Det er kun gyldig hvis de har behov for en ny mor etter å ha mistet sin egentlige. Å late som om man er mamma og elsker alle like mye, når barna har en mamma alt, det er bare kleint og misforstått. Man skal ikke være mor for alle. Man skal være grei mot alle.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Barn har ikke vondt av å ha flere mennesker som elsker dem. Om biologisk far eller mor Kulle bli sjalu for at andre voksne får et godt forhold til barna deres er ikke noe å bry seg om. Bonus foreldre er en slags foreldre de også. Jeg har aldri snakket med noen som har klaget på at mor eller fars nye samboer viste dem for mye kjærlighet eller på at de nye samboerene behandlet dem likt som sine biologiske barn.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

Måten Hi omtaler stebarna og at hun vil ha minst mulig med dem å gjøre viser at hun og samboeren aldri skulle blitt samboere.

 

Hvorfor gikk du med på å bli samboer, HI, når du ikke ville det og ikke ønsker å leve som en full familie med mine-dine barn?

 

Og hvis du er den som Superdolly snakket om, da forstår jeg ikke hvorfor dere er samboere i det hele tatt. Da har du en samboer som ønsker en som stepper inn mer som mor enn han vil være far, samtidig med at du egentlig ikke ønsker å forholde deg til så små barn lenger. I så fall - gå hver til dere. Bli ev. særbo, men ikke del hus.

Anonymous poster hash: 90966...77e

[Anonym bruker]

Barn har ikke vondt av å ha flere mennesker som elsker dem. Om biologisk far eller mor Kulle bli sjalu for at andre voksne får et godt forhold til barna deres er ikke noe å bry seg om. Bonus foreldre er en slags foreldre de også. Jeg har aldri snakket med noen som har klaget på at mor eller fars nye samboer viste dem for mye kjærlighet eller på at de nye samboerene behandlet dem likt som sine biologiske barn.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

De har heller ikke vondt av at ikke alle som elsker dem drar på ferie med dem. Barn elsker f eks ofte sin lærer, men skjønner fint at folk opptrer på visse arenaer og ikke på alle.

 

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt.

Personlig hadde jeg ikke giddet å bo med en ny mann. Jeg hadde bare villet være kjærester, og hadde ikke involvert barna mye i hverandres liv. Særlig ikke når de ikke er like gamle.

 

Anonymous poster hash: 823c6...1fd

 

Helt enig med deg! Det hadde vært hyggelig med en kjæreste, men ikke f... om jeg flytter sammen med en som har flere barn fra før. Jeg legger sjela mi i mine unger når de er hos meg og trenger og VIL ha den voksentiden som er igjen etterpå. Ikke bale med småunger i bhg igjen.. men det er nå meg da.

Skjønner godt at HI vil på ferie med sine barn og ellers ha voksenferie.... når det er sagt bør de jo kunne ta noen småferier alle sammen som en 'ny' familie, det er jeg for - men at HI i hovedferien sin ikke orker sydenstyret med småbarna er innafor i mine øyne

 

 

Anonymous poster hash: e4fe6...f6a

[Nyttårs barn]

 

Helt enig med deg! Det hadde vært hyggelig med en kjæreste, men ikke f... om jeg flytter sammen med en som har flere barn fra før. Jeg legger sjela mi i mine unger når de er hos meg og trenger og VIL ha den voksentiden som er igjen etterpå. Ikke bale med småunger i bhg igjen.. men det er nå meg da.

Skjønner godt at HI vil på ferie med sine barn og ellers ha voksenferie.... når det er sagt bør de jo kunne ta noen småferier alle sammen som en 'ny' familie, det er jeg for - men at HI i hovedferien sin ikke orker sydenstyret med småbarna er innafor i mine øyne

 

 

Anonymous poster hash: e4fe6...f6a

 

Jeg forstår også dette her. Hadde aldri startet på ny med mann med småbarn, skulle jeg funnet meg en ny mann måtte det være en med større/ingen barn.

Men HI har jo valgt å flytte sammen med en mann med yngre barn, og må nok påregne å dele livet sitt med dem også i ferien. I hvert fall noen ganger.