Er det innafor (ang ferie)...?

[Anonym bruker]

Å tenke at jeg ønsker å ha ferie med mine barn som er 11 og 13, på "vår måte", nå som barna mine er blitt så store og jeg endelig kan nyte ferie med store barn.

 

Mens nyinnflyttet samboer har små barn på 5 og 8 og ønsker badeferie, og har lyst til at jeg skal være med (delvis for å passe på barna sammen med han). Jeg er ganske sikker på at han ikke drar på en slik ferie hvis ikke jeg er med. 

 

Men jeg vet rett og slett ikke om jeg orker/har lyst til en sånn ferie. Tenker at når mine barn er hos sin pappa, så har jeg ferien MIN og jeg drar gjerne på tur med han men at det ikke frister å dra en uke med basseng fra morgen til kveld. 

 

Er det skikkelig dårlig gjort av meg å tenke sånn? Jeg mener jo at vi har hver våres barn og jeg drar gjerne på tur med han, men det er noe helt annet å dra på tur med små barn i tillegg. 

 

Skal sies at jeg har hatt mine egne barn veldig mye gjennom årene, da pappaen deres ikke alltid har vært like mye til stedet. Men det har jeg gjort med glede, men når jeg har fri, da synes jeg det er veldig deilig å tenke kun på meg som voksen - og ikke få mer ansvar med hans barn også.

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 4849c...a3f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du er ordentlig kjip.

 

Du ønsker tydeligvis en ny samboer og en familie, men vil kun ha det når det passer deg. DET er kjipt det.

 

Anonymous poster hash: 46ed9...e4d

[Anonym bruker]

Tenker du enten tar hele pakken med mann og barn, eller så gjør han en tjeneste og flytt fra hverandre igjen.

 

Anonymous poster hash: 42a83...071

[Anonym bruker]

Barna hans er en del av pakka. Vil du ikke ha hele pakka bør du la mannen gå.

 

Anonymous poster hash: a6b56...4a6

[Kathrine.]

Om dere hadde vært særbo hadde dette hørtes helt greit ut. Men om dere er samboere så er dere vel familie alle sammen. Da synes eg det er rart du Ikkje vil feriere sammen med de.

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke kjip. Dere er på ulike stadier i livet, og i år er det dette du har behov for; mer enn å passe barn for samboeren. Han må venne seg til å gjøre ting alene også, ungene kommer vel ikke på samvær for å være sammen med deg.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[❤lille stjerne❤]

Mange måter det kan kombineres på tenker jeg. Skjønner at det er litt forskjellige behov pga forskjellig alder, men tenker at det går jo an å dra på ferie sammen og gjøre litt sammen og litt hver for seg? Vi drar på "sydenferie" hver sommer og har barn med 7 års aldersforskjell og vi er ikke sånne som liker å bare være på stranda hele dagen. Vi kombinerer bading og utflukter så det blir mye interessant alle aldre.

[Anonym bruker]

Men det er viktig at du kommuniserer det på en oppriktig måte. Dere er ikke "one big happy family" selv om de to voksne er kjærester. Og du skal ikke leke mor hvis ungene hans allerede har en mor.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Om dere hadde vært særbo hadde dette hørtes helt greit ut. Men om dere er samboere så er dere vel familie alle sammen. Da synes eg det er rart du Ikkje vil feriere sammen med de.

Dette. Dere har jo tross alt valgt å bli samboere. Da har du valgt hele pakka. Dere er ikke bare kjærester lenger.

 

Anonymous poster hash: 41194...70b

[Anonym bruker]

HI

I utgangspunktet var det han som ønsket å bli samboere, for meg var det best med særbo men jeg så at han "trengte" det.

 

Derfor ønsker jeg å beholde mine "goder" ved å kunne dra på en ferie med mine barn og gjøre det vi liker, og også ha fri fra barn når jeg har det. Jeg har en søster i Tyskland som jeg elsker å besøke, og hvis jeg må velge mellom ferie med han/hans barn og det, så velger jeg klart min søster. Vi lever kun en gang og selv om jeg synes barna hans er aldri så søte, så har jeg også behov for å tenke på meg selv og hva jeg har lyst til å gjøre. 

 

Jeg krever IKKE at han blir med oss på ferie, han er fri til å gjøre det han ønsker og jeg trenger ikke at han skal være med. Han er ikke pappaen til mine barn, han er min kjæreste. Derfor drar jeg gjerne på tur med han alene, for det er faktisk det vi trenger, å dyrke vårt forhold, ikke late som vi er en familie. 

 

Barna hans har allerede en mor som kan ta med dem på ferie, og jeg tror faktisk at han ikke vil dra på ferie med sine barn alene fordi det blir for slitsomt. Men det er ikke MITT problem. Jeg har tatt meg av mine barn i så mange år nå og kan ikke ta hensyn til at en mann synes det er slitsomt med egne unger. Litt slemt, men jeg er snart 40 år og orker ikke lenger ta hensyn til alt og alle som ikke klarer å gjøre ting alene.

 

Vet jeg høres litt krass ut her, men hvorfor er det så galt å tenke sånn? Hvorfor kan jeg ikke ha samboer og så har han ansvar for sine barn og jeg for mine, og innimellom så er vi alle sammen. Man må jo kunne få velge litt selv? 

Anonymous poster hash: 4849c...a3f

[Anonym bruker]

Tenker at du er i din fulle rett til å tenke sånn som du gjør. Kan ikke dere dra på ferie samtidig, men til hver sin destinasjon? Så slipper det å bli spørsmål om du kan være med, da du allerede har planer for samme periode.

 

 

Anonymous poster hash: 4e015...9b2

[Anonym bruker]

 

HI

I utgangspunktet var det han som ønsket å bli samboere, for meg var det best med særbo men jeg så at han "trengte" det.

 

Derfor ønsker jeg å beholde mine "goder" ved å kunne dra på en ferie med mine barn og gjøre det vi liker, og også ha fri fra barn når jeg har det. Jeg har en søster i Tyskland som jeg elsker å besøke, og hvis jeg må velge mellom ferie med han/hans barn og det, så velger jeg klart min søster. Vi lever kun en gang og selv om jeg synes barna hans er aldri så søte, så har jeg også behov for å tenke på meg selv og hva jeg har lyst til å gjøre.

 

Jeg krever IKKE at han blir med oss på ferie, han er fri til å gjøre det han ønsker og jeg trenger ikke at han skal være med. Han er ikke pappaen til mine barn, han er min kjæreste. Derfor drar jeg gjerne på tur med han alene, for det er faktisk det vi trenger, å dyrke vårt forhold, ikke late som vi er en familie.

 

Barna hans har allerede en mor som kan ta med dem på ferie, og jeg tror faktisk at han ikke vil dra på ferie med sine barn alene fordi det blir for slitsomt. Men det er ikke MITT problem. Jeg har tatt meg av mine barn i så mange år nå og kan ikke ta hensyn til at en mann synes det er slitsomt med egne unger. Litt slemt, men jeg er snart 40 år og orker ikke lenger ta hensyn til alt og alle som ikke klarer å gjøre ting alene.

 

Vet jeg høres litt krass ut her, men hvorfor er det så galt å tenke sånn? Hvorfor kan jeg ikke ha samboer og så har han ansvar for sine barn og jeg for mine, og innimellom så er vi alle sammen. Man må jo kunne få velge litt selv?

 

Anonymous poster hash: 4849c...a3f

Det er verken slemt eller galt. Ungene hans har ferier og omsorgspersoner nok. Det verken står eller faller på deg, og du skal ikke "ofre" deg.

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Gjest]

Helt ærlig? Synes ikke du er sær. Det blir en annerledes ferie med så små barn enn dine som er halvstore. Alt til sin tid. Han kan da reise på ferie med ungene sine selv? Ha kvalitetstid med de

 

Selv om jeg har ny familie, så reiser 17 åringen og jeg på ferie alene hvert år, uten lillebroren på 5 år. Selv om han er stor, så trenger også han ferie med meg og ikke alltid storfamilen på slep!

 

Så ja, reis alene på ferie med ungene dine, og kanskje ta en miniferie med storfamilien som plaster på såret?

[Anonym bruker]

Mange måter å løse dette på, men jeg er enig med deg i at barna trenger litt alenetid med sin forelder uten å måtte ta hensyn til bonusforeldre og bonussøsken og bonusforeldre har også godt av litt tid hvor de slipper ta hensyn til bonusbarn.

 

Min søster og mannen hennes gjør det sånn at de har en ferie sammen med alle barna (de har to barn hver og ingen sammen), og en ferie hver for seg med bare sine egne barn. Det er veldig greit for alle sammen å gjøre det sånn tror jeg. 

 

Ser det er flere som gjør det sånn altså. Vi har hatt besøk av en av mannens kompiser nå i høstferien med hans barn, mens kjæresten hans og hennes barn har besøkt hennes familie på en annen kant av landet.

 

Man må ikke alltid være sammen, og selv om bonussøsknene går greit sammen er det godt for dem også å få litt til med sin forelder uten å ha med seg barna som fulgte med på lasset da mamma/pappa fant seg ny kjæreste.

Anonymous poster hash: 96ae0...c0e

[Anonym bruker]

Huff jeg er lik som deg. Jeg ser det er feil, men jeg orker ikke. Jeg har full jobb, lang pendling og 3 barn. Jeg blir sliten og når jeg ikke har mine barn er det godt å slappe av. Dessuten må jeg også jobbe ekstra for å ta inn timer jeg ikke rekker nå jeg har barna og skal rekke treninger og div.

 

Kjæresten vil gjerne flytte sammen men jeg orker det ikke. Jeg er dønn ærlig med han men han vil ikke forstå det. Jeg elsker egentid med barna mine og det er så deilig når de begynner å bli store

 

Anonymous poster hash: 4e1de...f09

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du bor med han. Når dere flytter sammen har dere tatt steget videre fra å bare være kjærester til å bli samboere og en familie. Du har en sær og egoistisk måte å tenke på. Kun deg selv og ditt beste virker det som.

 

Håper han ser den virkelige deg og setter barna sine foran deg, og dropper deg 🙄

 

Anonymous poster hash: 42a83...071

[Anonym bruker]

Dere skal være en familie, ikke to familier som deler hus. Da må dere klare å finne en ferietur dere alle sammen kan ha glede av.

Barna er tross alt ganske jevnaldrende alle sammen. De kan ha glede av mye av det samme og felles opplevelser vil være viktige for at de skal få følelsen av å høre sammen.

 

Selv om dere drar på badeferie trenger dere jo ikke ligge ved bassenget hele tiden. Dra på stranda sammen, dra i en klatretur eller til et badeland sammen eller dra på museum sammen. Snakk sammen om h a dere har lyst til og hvordan dere kan i gå gode kompromisser.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

 

HI

I utgangspunktet var det han som ønsket å bli samboere, for meg var det best med særbo men jeg så at han "trengte" det.

 

Derfor ønsker jeg å beholde mine "goder" ved å kunne dra på en ferie med mine barn og gjøre det vi liker, og også ha fri fra barn når jeg har det. Jeg har en søster i Tyskland som jeg elsker å besøke, og hvis jeg må velge mellom ferie med han/hans barn og det, så velger jeg klart min søster. Vi lever kun en gang og selv om jeg synes barna hans er aldri så søte, så har jeg også behov for å tenke på meg selv og hva jeg har lyst til å gjøre.

 

Jeg krever IKKE at han blir med oss på ferie, han er fri til å gjøre det han ønsker og jeg trenger ikke at han skal være med. Han er ikke pappaen til mine barn, han er min kjæreste. Derfor drar jeg gjerne på tur med han alene, for det er faktisk det vi trenger, å dyrke vårt forhold, ikke late som vi er en familie.

 

Barna hans har allerede en mor som kan ta med dem på ferie, og jeg tror faktisk at han ikke vil dra på ferie med sine barn alene fordi det blir for slitsomt. Men det er ikke MITT problem. Jeg har tatt meg av mine barn i så mange år nå og kan ikke ta hensyn til at en mann synes det er slitsomt med egne unger. Litt slemt, men jeg er snart 40 år og orker ikke lenger ta hensyn til alt og alle som ikke klarer å gjøre ting alene.

 

Vet jeg høres litt krass ut her, men hvorfor er det så galt å tenke sånn? Hvorfor kan jeg ikke ha samboer og så har han ansvar for sine barn og jeg for mine, og innimellom så er vi alle sammen. Man må jo kunne få velge litt selv?

 

Anonymous poster hash: 4849c...a3f

Problemet med å velge slik du ønsker er at du ikke legger til rette for at barna skal få et godt forhold til sine stesøsken og sine bonusforeldre.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du bor med han. Når dere flytter sammen har dere tatt steget videre fra å bare være kjærester til å bli samboere og en familie. Du har en sær og egoistisk måte å tenke på. Kun deg selv og ditt beste virker det som.

 

Håper han ser den virkelige deg og setter barna sine foran deg, og dropper deg 🙄

 

Anonymous poster hash: 42a83...071

Så du syns ønske om egen ferie i en mosaikkfamilie er skilsmissegrunn?

Snakker om å være needy!

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Problemet med å velge slik du ønsker er at du ikke legger til rette for at barna skal få et godt forhold til sine stesøsken og sine bonusforeldre.

 

Anonymous poster hash: 9cd49...834

Det er ikke HIs jobb...

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Så du syns ønske om egen ferie i en mosaikkfamilie er skilsmissegrunn?

Snakker om å være needy!

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

Needy faktisk . 👍🏼👌🏼

 

Anonymous poster hash: 42a83...071

[Anonym bruker]

Når er du sammen med hans barn da? Stiller du opp til vanlig?

Det høres rart ut å bo sammen, men ikke ta del i hverandres liv.

Nå er ikke jeg skilt, men tror ikke jeg hadde hatt lyst til å bo slik som dere.

 

 

Anonymous poster hash: 24422...f39

[Anonym bruker]

Når er du sammen med hans barn da? Stiller du opp til vanlig?

Det høres rart ut å bo sammen, men ikke ta del i hverandres liv.

Nå er ikke jeg skilt, men tror ikke jeg hadde hatt lyst til å bo slik som dere.

 

 

Anonymous poster hash: 24422...f39

Syns du det å "stille opp for" hans barn er noe man kan forvente? Bør han ikke klare det selv?

 

Jeg har da hatt stebarn i mange år, men aldri tenkt tanken at det er jeg som skal "stille opp for dem."

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg HI...

 

Anonymous poster hash: 113bf...83f

[Anonym bruker]

Syns du det å "stille opp for" hans barn er noe man kan forvente? Bør han ikke klare det selv?

 

Jeg har da hatt stebarn i mange år, men aldri tenkt tanken at det er jeg som skal "stille opp for dem."

 

Anonymous poster hash: 25120...f98

😱😱😱 trist

 

 

Anonymous poster hash: 42a83...071