Inspirert: Ang barnevernet

[Iiiiik]

Ja, er enig med utdanningsvesenet - lærere og rektorer på skolen der det forekommer mobbing som skoleansatte driter i, får ingen konsekvenser at liv til flere barn blir ødelagt. I sakene der ungdom tok livet av seg på grunn av mobbing har jeg ikke hørt om noen konsekvenser for lærere som var klasseforstandere for disse barna, eller rektor på skolen der de gikk.

Hvis det er klart at rektor eller kontaktlærer har forsømt seg er jeg enig. Hvis det er klart at saksbehandler har brutt med retningslinjer er jeg også enig. Problemet er bare at det er svært sjelden man kan dokumentere forsømmelse. En tante og onkel som først vitner på foreldrenes side i nemnda f.eks vil vurderes som en risiko hvis foreldre kun får samvær med tilsyn. Dermed spiller det liten rolle at de er godkjente fosterforeldre. Vet ingenting om saken du har beskrevet, ville bare belyse at det ikke alltid er like enkelt som det ser ut til.

[Anonym bruker]

Hva som er det beste for et barn er ikke enten/eller.

 

Det finnes barn som ikke har det så bra hjemme, som blir plassert i fosterhjem/institusjon, som der faktisk får det enda verre.

 

Det er som et valg mellom to onder, der barnevernet skal tilrå det som er minst vondt for barnet.

 

Det er en jævlig situasjon for den som står oppe i det, BARNA ikke minst, men også foreldre, søsken, besteforeldre, barnevernsansatte.

 

Det er ikke alltid like lette avveininger å ta på vegne av uskyldige og sårbare barn.

Det er mange usikkerheter, det er mange tilfeldigheter, det finnes mange alternative løsninger. Det er ikke lett!

 

I min mening når det gjelder gjennomførte URIKTIGE omsorgsovertakelser er det ikke hovedsakelig "feil" jeg ser på som problemet. Som oftes har det dreid seg om at barnevernstjenesten og fylkesnemnda gjør avveininger jeg ikke har vært enig i, om hva som faktisk er minst skadelig for barnet. Omsorgsovertakelser skal aldri være en "straff" mot foreldre som ikke gjør som planlagt.

 

Hva er best for en 14 åring, med en halv alkoholisert enslig mor?

Usikkerheten av å måtte håndtere denne mora, men med vennenettverk, og stein gamle besteforeldre i nabo bygda?

Eller institusjon med magert tilsyn, alvorlige problemer hos andre barn det?

Eller en super velfungerende institusjon?

Hva med en fosterfamilie som ønsker penger? Hva med en fosterfamilie som forskjellsbehandlet?

Hva med en fosterhjem som stikker av etter 20 mnd, og har funnet ut det ikke funket for dem?

 

Kan bare si det faen ikke er lette avgjørelser å ta.

 

Anonymous poster hash: b60c8...4bd

[Luksusdyret]

Hvis det er klart at rektor eller kontaktlærer har forsømt seg er jeg enig. Hvis det er klart at saksbehandler har brutt med retningslinjer er jeg også enig. Problemet er bare at det er svært sjelden man kan dokumentere forsømmelse. En tante og onkel som først vitner på foreldrenes side i nemnda f.eks vil vurderes som en risiko hvis foreldre kun får samvær med tilsyn. Dermed spiller det liten rolle at de er godkjente fosterforeldre. Vet ingenting om saken du har beskrevet, ville bare belyse at det ikke alltid er like enkelt som det ser ut til.

 

 

I Natasha og Erik-saken ble det konstatert at barnevernet har forfalsket offentlige dokumenter. Har ikke hørt at det får konsekvenser for noen. Den tanta og onkelen jeg snakket om har for øvrig aldri vitnet før eller imot noen noe plass, og var 100 % enig i omsorgsovertakelsen. De har også opplyst barnevernet med en gang at de ville flytte langt for å sørge for at uønsket kontakt med de biologiske foreldrene ikke oppnås. Det er nært omgangskrets, og jeg har lest saksdokumenter.

[Anonym bruker]

Feil skjer desverre i alle yrker.

 

Barnevernet tar ikke barn btw.

 

Uten grunn? Tror du virkelig det? Hvem kan eventuelt uttale seg og hvem er bundet av taushetsplikt når media dekker en sak? Hvem kan fortelle det tårevåte og hvem kan ikke fortelle sannheten kanskje?

 

Den større feilen som blir gjort av barnevernet er å vente for lenge med å hjelpe barn. Loven er desverre slik at det alltids skal forsøkes det minst inngripende. Så mange barn lider mye lengre enn nødvendig. (Og i mellomtiden kan vel mor eller far uttale sine sørgelige historier og stygge historier om barnevernet.)

 

Du hjelper ikke akkurat barna med å sette fokuset på denne måten HI.

 

Anonymous poster hash: a07d8...2e2

[Sint naken biltyv]

Vet ikke om det er den saken. Men én ting vet jeg, mye feil skjer med bv i den aktuelle kommunen. Og de som har vært bort i bv beskriver det som psykisk vold. Noe er riv ruskende galt når noen du ser på som gode foreldre blir kritisert for alt de gjør og en masse løgner blir fabrikert. Og det fra ansatte i bv uten så mye utdannelse og nyansatte.

 

Håper og tror det ikke er like ille i resten av landet.

 

Anonymous poster hash: de99c...0a2

Jeg har hatt min runde med bv så jeg tviler ikke på at det blir gjort mye feil. Man tror det ikke før man opplever det selv.

[Anonym bruker]

Hvis det er klart at rektor eller kontaktlærer har forsømt seg er jeg enig. Hvis det er klart at saksbehandler har brutt med retningslinjer er jeg også enig. Problemet er bare at det er svært sjelden man kan dokumentere forsømmelse. En tante og onkel som først vitner på foreldrenes side i nemnda f.eks vil vurderes som en risiko hvis foreldre kun får samvær med tilsyn. Dermed spiller det liten rolle at de er godkjente fosterforeldre. Vet ingenting om saken du har beskrevet, ville bare belyse at det ikke alltid er like enkelt som det ser ut til.

Der er også kompliserende faktorer i at tanter og andre familiemedlemmer blir fosterforeldre. Lojalitetsbånd på kryss og tvers kan gjøre at ungene ender i en merkelig mellomposisjon, der kontakten ikke reguleres av det som er best for dem, men av hvor mye tante og onkel greier å krangle med de biologiske foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 6a990...35c

[Iiiiik]

I Natasha og Erik-saken ble det konstatert at barnevernet har forfalsket offentlige dokumenter. Har ikke hørt at det får konsekvenser for noen. Den tanta og onkelen jeg snakket om har for øvrig aldri vitnet før eller imot noen noe plass, og var 100 % enig i omsorgsovertakelsen. De har også opplyst barnevernet med en gang at de ville flytte langt for å sørge for at uønsket kontakt med de biologiske foreldrene ikke oppnås. Det er nært omgangskrets, og jeg har lest saksdokumenter.

 

Men det arbeidsrettslige rundt enkeltansattes arbeidsforhold når vel ikke ut i media heller? Vi har alle dårlige dager, og dårlige perioder på jobb. Når arbeidsgiver synes det blir nok, blir det innkalt til samtaler, og oppgaver, ansvar, rapportering og plikter justeres. Jeg har vært borti arbeidsgivere som følger opp dette veldig lojalt, og arbeidsgivere som er unnfallende og konfliktsky. Sånn er det sikkert i barnevernet også. Hva lederne i barneverntjenesten gjør i de profilerte sakene vet vi ingenting om rett og slett. 

 

For min del ville en langt mer fruktbar debatt omhandlet utdanningsnivå for kommunale saksbehandlere i barneverntjenesten. De har et enormt ansvar, og mulighet for å gripe inn i veldig komplekse situasjoner med et for lavt utdanningsnivå i følge meg. 

[februarprins2013]

de gjør nok feil,men at de tar barn uten grunn har jeg ingen tro på

[Anonym bruker]

Jeg jobber i førstelinjetjeneste i kommunalt barnevern.

 

Jeg tror absolutt det kan forekomme at det fattes akuttvedtak uten at det faktisk var fare for liv og helse. Men jeg tror ikke noen fatter slike vedtak for å være kjipe; men fordi man på det gitte tidspunktet ikke har nok informasjon til å være sikre på at barnet ikke blir vesentlig skadelidende av å forbli i hjemmet. Det akutte er ofte nettopp akutt, og det tar gjerne lengre tid enn ut dagen å være sikre på hvordan forholdene er.

 

Men jeg opplever at terskelen for vedtak er svært høy. Tidvis for høy.

 

Om barnevernet gjør feil? Absolutt. Mange barneverntjenester er preget av høy utskifting av ansatte og ekstremt arbeidspress. Førstnevnte ofte forårsaket av sistnevnte. Dermed har man ikke alltid tid til å gjøre et så grundig arbeid som man skulle ønske, og dermed fanger man ikke opp alt. Men jeg tror altså at dette kan føre til at man gjør for lite for sent; svært sjelden til at man gjør for mye for fort. Om ikke annet: Det er ekstremt arbeidskrevende å ha ansvaret for de sakene hvor omsorgsovertakelse er et tema og slett ikke noe jeg klarer forestille meg at noen skulle gjøre "bare fordi."

Anonymous poster hash: 98a67...248