Noen her som ikke gir barna godteri?

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de? Hvor lenge klarte dere å holde de unna? 😉 Barnet vårt blir 3 år til høsten og har til nå spist et par potetgullflak og 3 ruter melkesjokolade. Får litt 70 % sjokolade i blant og elsker det 😊

 

Anonymous poster hash: cbaa3...f3b

[Anonym bruker]

Naboen vår og det har slått litt feil for henne. Ungene blir helt gale når de kommer i nærheten av noe søtt. Ikke at de flyr i taket av sukkeret, men de blir helt desperate etter å skal ha godt.

 

Våre har alltid fått smake litt og for dem er det nok med litt. De går ikke bananas når det dukker opp en skål, men kan heller være av den typen som har lørdagsgoderiet et par dager.

 

Men det er våre og deres barn, unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 1d2e8...31f

[Anonym bruker]

Naboen vår og det har slått litt feil for henne. Ungene blir helt gale når de kommer i nærheten av noe søtt. Ikke at de flyr i taket av sukkeret, men de blir helt desperate etter å skal ha godt.

 

Våre har alltid fått smake litt og for dem er det nok med litt. De går ikke bananas når det dukker opp en skål, men kan heller være av den typen som har lørdagsgoderiet et par dager.

 

Men det er våre og deres barn, unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 1d2e8...31f

Disse ungene er forresten i 6 til 11 års alderen.

 

Anonymous poster hash: 1d2e8...31f

[Anonym bruker]

Naboen vår og det har slått litt feil for henne. Ungene blir helt gale når de kommer i nærheten av noe søtt. Ikke at de flyr i taket av sukkeret, men de blir helt desperate etter å skal ha godt.

 

Våre har alltid fått smake litt og for dem er det nok med litt. De går ikke bananas når det dukker opp en skål, men kan heller være av den typen som har lørdagsgoderiet et par dager.

 

Men det er våre og deres barn, unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 1d2e8...31f

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

[Anonym bruker]

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

Bra sagt 😊 Tror barnet vårt kommer til å være helt normal tross tilnærmet fravær av sukker. HI

 

Anonymous poster hash: cbaa3...f3b

[Anonym bruker]

Vi gjorde det, helt til mormor slapp dem løs i godterihylla en helg de var på besøk. Vi baker kake hver fredag da, og spiser sammen ved bordet. Håper at de skal velge det hjemmebakte foran industri-godteri.

 

Anonymous poster hash: 4faf4...776

[Anonym bruker]

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

Jeg har opplevd det samme. Min søster og hennes mann er veldig streng på det. Så når barna deres er i besøk og det er snop og brus der tar de helt av. De omtrent henger over snopeskålen og drikker brus bare for å drikke virker det som.

 

Det samme skjer med nabogutten, han hiver innpå som om han holdt på å sulte og han spør alltid om han kan få snop når han er hjemme hos oss(sier som oftest nei da;) )

 

Anonymous poster hash: f3d78...79e

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme. Min søster og hennes mann er veldig streng på det. Så når barna deres er i besøk og det er snop og brus der tar de helt av. De omtrent henger over snopeskålen og drikker brus bare for å drikke virker det som.

 

Det samme skjer med nabogutten, han hiver innpå som om han holdt på å sulte og han spør alltid om han kan få snop når han er hjemme hos oss(sier som oftest nei da;) )

 

Anonymous poster hash: f3d78...79e

Har også sett det hos barna til noen som ikke fikk sukker i noen form. De var helt ville bare det var yoghurt med sukker på bordet, smoothie, is eller godteri. Helt ville var de, spiste fra gulvet etterpå og prøvde å ta andres når de hadde spist opp. Ungene her får godteri i små mengder og kan fint ha en skål på bordet uten at de tar helt av. Veldig veloppdragne barn ellers, men rundt sukker ble de virkelig som ville sultne bavianer.

 

 

Anonymous poster hash: a2550...b13

[Anonym bruker]

Jeg holdt min vekk fra brus, godteri og kake osv.. Han smakte litt kake på sin 3-årsdag.

Nå er han 6 år, spiser litt godteri på lørdager, liker ikke brus så det drikker han ikke. Det har funket helt fint.

 

Ser ikke meningen med å putte masse sukker i småbarn ;-)

 

Anonymous poster hash: 08316...140

[Anonym bruker]

Vi spiser lite godteri selv, og har ett barn. Ingen problem å begrense godteriet med han. Ser for meg at det blir vanskeligere med nr 2.

 

Han er nå 2...venter sikkert et år før det blir lørdagsgodt.

 

Anonymous poster hash: 989a3...b63

[Anonym bruker]

Hun får gotteri, men i begrenset mengde og det er ikke noe problem. Begynte vel med lørdagsgotteri i små mengder da hun var rundt 5 år.

Syltetøy, Nugatti, juice, prim, saft etc. får hun heller ikke til hverdags.

 

Jeg spiser også sjelden gotteri og "snop-mat".

Anonymous poster hash: 1fd01...08e

[Anonym bruker]

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

Tja, aldri opplevd at mine barn har tatt i godteskapet mitt uten å ha fått liv. Tidligere naboer praktiserte "sukker er gift" og ungene fikk aldri godteri annet enn rosiner. Nabogutten stjal godteri i godteskapet gjentatte ganger. I tillegg grafset han til seg omtrent alt godteriet hvis noe ble satt frem. Det verste var vel da han stjal fra de andre barnas godteposer i bursdager.

 

Jeg tror ikke jeg skjemmes over at barna mine får godteri i helgene og ikke liker de brus. Kanskje slepphendte foreldre skjemmes? Kanskje strenge foreldre ikke er villig til å se at de kanskje tar feil? Kanskje det finnes en middelvei mellom full godteribonanza og "sukker er gift"?

 

Anonymous poster hash: b6f34...fd3

[Mostly Harmless]

Vår eldste er fem, og vi innførte lørdagsgodt for noen måneder tilbake. Før det har det vært lite direkte godterier hjemme, men det kommer jo jevnt og trutt barnebursdager, nissefester, halloween og andre anledninger hvor søtsakene sitter løst. Opplever ham ikke son spesielt glupsk.

 

Yngste får nok en tidligere introduksjon til det søte liv, for storebrors lørdagsgodt går nok ikke under radaren for alltid, haha!

[TinaK 1990]

Min erfaring med en gutt i 4 klasse som min gutt leker en del med. De har, jeg overdriver ikke engang, lørdag 7 dager i uka. Det er godteri eller potetgull hver dag, det er boller eller muffins etc etc. Denne gutten er helt vill når han er hos oss i helger eller i bursdag...hiver seg over og "glemmer å leke" med de andre til godteriet er spist opp.

 

Så dette kan gå begge veier tenker jeg. Mye vil ha mer etc..

[Anonym bruker]

Mine har alltid fått smake, både godteri, søte kjeks og brus. Vi har ikke nødvendigvis lørdagsgodteri, det kan like gjerne være en fredag. Ingen av dem liker godteri så veldig, brus drikker bare eldste, og han likte det ikke før han var fire.

Så det er ikke bare de som blir holdt borte fra det som lærer at det er for søtt.

Mine foretrekker frukt om de er fysen på noe søtt.

 

Anonymous poster hash: f1a81...1d0

[Anonym bruker]

Jenta vår fikk ikke snop før hun var 3 år og spurte ikke etter heller. Nå får hun litt, men ikke brus men det liker hun ikke heller.

 

Ser ikke poenget med å nekte unger snop i all evighet,men babyer trenger ikke snop og det er forskjell på fri flyt på lørdagene og en liten eventyrsjokolade og en slikkepinne

 

Anonymous poster hash: 1198d...202

[Optatium]

Jaja, her får vår 2,5 åring smake når vi har godteri/kake. Med andre ord har hun fått smake siden hun var over året. Første gang hun fikk var i sin egen bursdag (litt kake), siden ble det jul og litt sjokolade.

Er glad i godteri, men tåler fint å høre at nå er det nok også. Spiser gjerne frukt også, er ikke sånn at hun hyler og tramper etter mer sjokolade😜 Har valgt å gi sjokolade fremfor farget godteri, syns det er bedre.

[Anonym bruker]

Hvordan barna regalerer på et strikt sukkerregime vs og ha det "lett tilgjengelig",- tror jeg avhenger av mye forskjellig, og det finnes ingen fasit. hos oss er "lat lov, men med måte";- og har lyktes bra der. Barna handler ikke snop selv, nå som de må passere flere butikker til/fra skolen hver dag og de har penger selv (lommepenger), og ei godeskål blir gjerne tømt av oss voksne på kvelden, for barna stopper når de er mett.

 

For meg, som har vært døden nær av spiseforstyrrelse er det å normalisere og ufarliggjøre alt av mat og snop noe som er VELDIG viktig,- Og jeg har sett at hva foreldre gjør er viktigere enn hva foreldre sier! Om foreldrene selv er flinke mtp godteri, brus og ikke spiser mye av dette,- så vil barna gjøre som de, samme hvordan tilgjengeligheten er. Men om foreldrene er "hysteriske" kun når det kommer til ungene, men sliter selv med å være moderat i godteriveien,- så vil barna også da gjøre som foreldrene gjør,- og man får disse "sukkergale" ungene som bruker opp lommepengene på butikken, eller kaster seg over slikt når det er tilgjengelig, fordi de har oppfattet at det er slikt man gjør... Det er skremmende hva barn ubevisst ser at foreldre gjør og sier,- og tar etter, selv om det strider helt med hva foreldre prøver å lære de, gjelder alle områder i livet.(nå vil det selvsagt ALLTID finnes unntak, og dette er ikke noe vitenskapelig undersøkelse, men det er min oppfatning av folks holdninger til mat og kropp  og hvordan det påvirker barna! Til syvende og sist er det hva barn ser og hører hjemme som betyr mest. Media, venner og slikt, jovisst, påvirker det også, men hvis de grunnleggende holdninger i hjemmet er til stede er "sunne", så vil disse til slutt (stort sett) vinne....)

 

Jeg tar meg aldri noe fra godteskapet eller brus uten at ungene får tilbudet. På denne måten MÅ jeg skjerpe meg selv også, og det har ført til at JEG pakker i meg mye mindre. Det funket ikke 100% fra starten, men de siste årene så tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ALDRI har tatt meg en bit sjokolade, eller et glass brus uten at barna har fått tilbudet! Og til min store glede så sier de nei til tilbudet når de er mett og fornøyd! Så sånn sett spiser jeg godteri oftere enn barna, men likevel mye sjeldnere enn om jeg ikke hadde startet med dette....

Anonymous poster hash: 34176...eee

[Anonym bruker]

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

Så fordi dine unger reagerer slik de gjør så er det sant og du aner hva du snakker om?? Haha. Har samme erfaring som deg over her. Unger som aldri får noe søtt hjemme blir helt desperate når de kommer over godteri og slafser gjerne i seg det meste i skåla.

 

Anonymous poster hash: 624f2...6d9

[Luksusdyret]

Typisk sånt som folk klemmer ut av seg når de ikke aner hva de snakker om.

 

Jeg begrensa sukker og godteri for mine til langt opp i barnehagen, og ingen av dem ble gærne etter søtt. Nå er den yngste 9, og kan si at han syns det meste av marsipan er for søtt. Selv tannpastaen syns han er for søt.

 

At unger som ikke får sukker er gale etter søtt, er noe bløff de andre foreldrene har funnet på fordi de selv skjems over å ikke klare å si nei. Når man ikke får sukker, er det ikke sånn at man automatisk savner det. Man venner seg tvert imot til at ting ikke SKAL smake for søtt.

 

Anonymous poster hash: 5de3b...37c

 

 

Det er jo en grunn til at de fleste synes at søtsaker er godt. Det har noe med smaksreseptorer i munnen å gjøre, ikke med vane. Man kan ikke "venne folk fra" å like søte ting. Jeg regner med at barna dine liker for eksempel frukt og melk, som smaker søtt? Honning? Eller nekter du dem alt som har søtsmak i seg? Det finnes for eksempel flere grønnsaker som smaker søtt og er sunne samtidig, så det er ikke bare sukker som har søtsmak.

 

Det er for øvrig en forskjell på å BEGRENSE sukker til fornuftige mengder og NEKTE sukker helt. Det siste tror jeg ikke er så sunt. Barna begynner å bli bedt i selskaper når de er 3-4 år gamle. I de fleste selskaper er det kaker. Hva gjør du da hvis du nekter barna sukker? Sender med grønnsaksgryta som de skal spise i stedet for pizza, kake og is? Hvor lenge fortsetter du eventuelt med det? Gjør du det også når de skal på avslutninger i barnehagen, skolen, på julaften får de egne grønnsaker med dipp mens andre koser seg med riskrem og karamellpudding? På egen bursdag sitter de med et par brødskiver mens gjestene spiser kake? Hvordan er dette gjennomførbart i lengden?

[Luksusdyret]

 

Hvordan barna regalerer på et strikt sukkerregime vs og ha det "lett tilgjengelig",- tror jeg avhenger av mye forskjellig, og det finnes ingen fasit. hos oss er "lat lov, men med måte";- og har lyktes bra der. Barna handler ikke snop selv, nå som de må passere flere butikker til/fra skolen hver dag og de har penger selv (lommepenger), og ei godeskål blir gjerne tømt av oss voksne på kvelden, for barna stopper når de er mett.

 

For meg, som har vært døden nær av spiseforstyrrelse er det å normalisere og ufarliggjøre alt av mat og snop noe som er VELDIG viktig,- Og jeg har sett at hva foreldre gjør er viktigere enn hva foreldre sier! Om foreldrene selv er flinke mtp godteri, brus og ikke spiser mye av dette,- så vil barna gjøre som de, samme hvordan tilgjengeligheten er. Men om foreldrene er "hysteriske" kun når det kommer til ungene, men sliter selv med å være moderat i godteriveien,- så vil barna også da gjøre som foreldrene gjør,- og man får disse "sukkergale" ungene som bruker opp lommepengene på butikken, eller kaster seg over slikt når det er tilgjengelig, fordi de har oppfattet at det er slikt man gjør... Det er skremmende hva barn ubevisst ser at foreldre gjør og sier,- og tar etter, selv om det strider helt med hva foreldre prøver å lære de, gjelder alle områder i livet.(nå vil det selvsagt ALLTID finnes unntak, og dette er ikke noe vitenskapelig undersøkelse, men det er min oppfatning av folks holdninger til mat og kropp  og hvordan det påvirker barna! Til syvende og sist er det hva barn ser og hører hjemme som betyr mest. Media, venner og slikt, jovisst, påvirker det også, men hvis de grunnleggende holdninger i hjemmet er til stede er "sunne", så vil disse til slutt (stort sett) vinne....)

 

Jeg tar meg aldri noe fra godteskapet eller brus uten at ungene får tilbudet. På denne måten MÅ jeg skjerpe meg selv også, og det har ført til at JEG pakker i meg mye mindre. Det funket ikke 100% fra starten, men de siste årene så tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ALDRI har tatt meg en bit sjokolade, eller et glass brus uten at barna har fått tilbudet! Og til min store glede så sier de nei til tilbudet når de er mett og fornøyd! Så sånn sett spiser jeg godteri oftere enn barna, men likevel mye sjeldnere enn om jeg ikke hadde startet med dette....

 

Anonymous poster hash: 34176...eee

 

 

 

Tenker også på dette med spiseforstyrrelse og messing om at enkelte typer mat er farlig. Forvridd syn på sunne mengder med godteri hos foreldrene kan gi uheldige virkninger for barna.

[Anonym bruker]

Her er det gjerne litt snacks på fredag og barnetv-godt på lørdag. De fikk babyostepop, frukt og rosiner fram til ca 1,5 før de fikk feks gullfisk, ostepop, pastilleske til lørdagskvelden. Har fått smake kaker ol fra 1 årsdagen. Brus liker de ikke.

 

De blir begge to veldig glad hvis vi setter fram kuttet eple, banan og særlig jordbær så vi prøver å ha det som ekstra kos i hverdagen. ( de er 3 og 7)

 

Ang sukker og barn så merker jeg forskjell på mine når vi har hatt ferie faktisk- har flere ganger måttet "avvenne" 7 åringe etter ferie med mye is, juice og godterier.  Etter siste tur var det daglig mas om noe godt etter middagen - neste gang må vi rett og slett være litt mer strenge selv om vi er på ferie.

Anonymous poster hash: dbf2c...062

[Anonym bruker]

Min visste ikke hva potetgull var da han var 4-5 hehe. Men han er ikke mer godtemonster enn andre nå , visste det sunn snack greiene kun varte så lenge han godtok å få annet enn det andre fikk . Hadde det slik kun så lenge han ikke følte seg utenfor. Men ingen av mine liker brus nå, og ang godteri er de ganske selektive på å kun ville ha ren sjokolade , minste liker ikke vingummi eller smågodt ol. Jeg er sikker på de ikke liker det nå fordi de ikke fikk det som 1-2 åringer. Foretrekker og vann og melk over saft , noe minste fakisk ikke liker. Nå er de 10 og 6.

 

Anonymous poster hash: 11a59...c93

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de? Hvor lenge klarte dere å holde de unna? 😉 Barnet vårt blir 3 år til høsten og har til nå spist et par potetgullflak og 3 ruter melkesjokolade. Får litt 70 % sjokolade i blant og elsker det 😊

 

Anonymous poster hash: cbaa3...f3b

Lever dere i et vakuum? Er dere aldri sammen med andre folk og barn?

 

Anonymous poster hash: 15bfd...bc8

[Superdolly]

Jeg har samme erfaring som andre nevner. Jeg kjenner et barn som "aldri" fikk godterier og søtt hjemme, og h*n tok helt av i bursdager og selskaper. Ble sittende alene ved bordet og kaste innpå med kake, kjørte i seg hele godteposen på et blunk og hvis noen andre la fra seg godteposen sin et øyeblikk forsvant den. 

 

Selvsagt er ikke denne erfaringen statistisk gyldig. Men å avfeie slike erfaringer, som flere i tråden gjør, med at vi som forteller om det skammer oss fordi vi ikke klarer å sette grenser, blir ikke mer riktig det heller. 

 

Jeg tror selv på måtehold, og av mine barn er det et som aldri spiser godterier og drikker brus. H*n liker det ikke. Det til tross for at h*n har fått lov å smake på eldre søskens lørdagsgodt, og fått tilbud om desserter, brus og kake ved anledninger der vi serverer slikt. De to andre har det jeg vil kalle et normalt forhold til søtsaker. De har spist lørdagsgodtet sitt, men stopper når de er forsynt og kan gjerne ha det liggende på rommet en uke til neste lørdag uten at de kaster seg over det. Jeg forteller dette for å vise at jeg slett ikke har noen skamfølelse rundt min egen grensesetting.