Hvor mange venner har du?

[Anonym bruker]

 

Jeg har 5.000 venner, men det er bare fordi facbook ikke lar meg få ha flere.

Jo da, jeg får mange likes på de fleste innlegg jeg legger ut (over 100 som regel). 

 

Anonymous poster hash: a4bea...a84

 

Jeg har 200 venner og får også over 100 likes på alt jeg legger ut. Men jeg har kun venner på FB, ikke en haug med perifere bekjentskaper.

 

Anonymous poster hash: d86ef...576

[Anonym bruker]

Fire i den innerste sirkelen som jeg kunne ha ringt døgnet rundt om det skulle være noe, fem andre sommer veldig gode. Er vel disse jeg ville invitert om jeg skulle hatt jentefest. Fem andre går jeg i forening med, men det er ikke så ofte. Litt perifer kontakt med noen tidligere kollegaer, og kan fint tilbringe en formiddag i lag med mødrene til fem-seks av barnas venner. Det gjør vi gjerne på planleggingsdager, ferier etc. Jeg er rik, innser jeg. Treffer venner regelmessig, for meg er det helt nødvendig å prioritere dette. Mange har barn i samme aldersgruppe, så vi treffes gjerne med barn og menn også i helgene:-)

 

Anonymous poster hash: 28aca...88e

[Anonym bruker]

0

Anonymous poster hash: c3056...9ee

[Anonym bruker]

 

Jeg har 5.000 venner, men det er bare fordi facbook ikke lar meg få ha flere.

Jo da, jeg får mange likes på de fleste innlegg jeg legger ut (over 100 som regel).

 

Anonymous poster hash: a4bea...a84

Har du 5000 venner på fb og får bare litt over 100 likes på innlegg? Du hørtes ikke veldig populær ut. 😬

 

Jeg har ca 500 på fb og får alltid godt over 100 likes på ting jeg legger ut. Noen ganger opp mot 200.

 

 

Anonymous poster hash: f51c5...ab3

[Anonym bruker]

Har du 5000 venner på fb og får bare litt over 100 likes på innlegg? Du hørtes ikke veldig populær ut.

 

Jeg har ca 500 på fb og får alltid godt over 100 likes på ting jeg legger ut. Noen ganger opp mot 200.

 

 

Anonymous poster hash: f51c5...ab3

 

Så patetisk å gjøre dette til en konkurranse. Hører liksom barna i skolegården rope: "Din er kanskje større, men min er mye, mye bedre!".

 

På tide å bli voksen?

 

Anonymous poster hash: d2de8...17f

[fikas]

Jeg har mange som ville stilt opp for meg hvos det trengtes.

Hadde 8 venninner i bryllupet, hvor noen er mine barndomsvenninner, men flesteparten er venninner/venneåar vi har fått i løpet av vår 13 år som kjærester.

Nabodamene her vi bor har ett fellesskap og møtes med ujevne mellomrom, de er en blanding av nære naboer, mødre som har barn på samme alder, barndomsvennninner av meg osv - vi er en veldig fin gjeng og jeg ville ikke nølt med å stille opp for noen av dem hvis de trengte og visa versa.

 

Allikevel er hverdagen travel for de fleste, og det er ikke mange jeg har daglig kontakt med og jevnlig dater. Men jeg vet allikevel at jeg har mange å støtte meg på i hverdagen og finne på ting med 😊

[Anonym bruker]

 

Jeg har også veldig få venner, egentlig bare 1 nær venninne som jeg sjeldent ser..

 

Jeg har vokst opp blant gutter og identifisert meg med DE og ikke jentene på min alder. Derfor hadde jeg mange gode guttevenner da jeg var lita, fram til ungdomsskolen. Da begynte guttene å ta mer avstand, og det at jeg hang med guttevenner ga meg rykte om at jeg var løs og billig, til tross for at disse KUN var vennskap. Da tok jeg mer og mer avstand. Etterhvert da guttene fikk seg kjærester måtte jeg i alle tilfeller skygge banen helt, da det alltid oppsto sjalusi fra deres partner sin side (og utfrysning og baksnakking)...Og sånn er det vel egentlig fortsatt.

 

Jeg har store problemer med å stole på og åpne meg for andre jenter, og da er det ikke rartt det ikke oppstår nye vennskap da jeg absolutt ikke byr på meg selv nok. Hos mannlige kollegaer på jobb er jeg veldig populær, siden jeg deler deres humor 100%, men må alltid passe meg slik at det ikke oppstår rykter og sjalusi både fra partnere og andre mannlige kollegaer. Vanskelig å komme seg ut av dette!

 

Noen som har lignende erfaring?

 

 

Anonymous poster hash: 94caf...97d

Ja, kjenner meg veldig igjen. Hadde også flere guttevenner som liten, men som naturlig nok ble oppløst etter som vi ble eldre og puberteten/de sosiale reglene kom inn.

 

Har alltid vært populær hos mannlige kollegaer, ikke fordi jeg er noen "diva" eller mannemagnet, men fordi jeg ikke er så typisk dame av meg. Sladrer og kakler ikke, og er heller ingen dramaqueen. Dette har gang på gang fått meg oppi uønskede situasjoner fordi mannfolk ofte feiltolker og tror jeg er på flørtern osv. Har også blitt upopulær blant kvinnelige kollegaer pga dette...blir liksom feil uansett hva jeg gjør.

 

Anonymous poster hash: db733...e38

[Anonym bruker]

3 veldig nære som jeg snakker med ofte samt mange andre venner som jeg sender mange skaper til men som jeg ikke snakker med så ofte. Ca 10 stk.

 

Anonymous poster hash: 45e3f...732

[Anonym bruker]

1 bestevenninne som jeg ser ganske sjelden. Har ellers tre andre ganske nære venner som jeg også ser sjelden. Samboeren min og hans søsken, samt en kompis av sambo.

 

Anonymous poster hash: fed9c...5d7