Hva er galt med å jobbe?

[Anonym bruker]

Jeg er i jobb der det er litt morgen og litt kveld/ettermiddag. Når jeg har sene vakter sover barnet over hos barnevakt (familie som barnet er trygg på).

 

Jeg får stadig vekk kritikk for at jeg velger og jobbe slik jeg gjør, type: Du ser jo aldri barnet... Barnet er aldri hjemme... Det er nesten som barnet er bare på besøk hos deg...

 

Jeg er alene, og jeg nekter og skal leve på en minste stønad hos nav, og jeg bruker den tiden jeg kan med barnet. 

 

Er det helt galt av meg og jobbe? Har annen hver uke sen, og ja da er jeg litt mer borte i hverdagen pga jobb. Barnet mangler ingen ting og trives hos barnevakten, og når jeg får sjansen så tar jeg barnet fri fra barnehagen og finner på ting.

Anonymous poster hash: b5965...786

[Anonym bruker]

Du er en kjempegod rollemodell for barnet ditt! Ikke ta til deg slike kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 1e0f8...284

[Anonym bruker]

Du er en kjempegod rollemodell for barnet ditt! Ikke ta til deg slike kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 1e0f8...284

Helt enig med denne.

 

Anonymous poster hash: de41a...dfe

[Anonym bruker]

You go girl! Det hadde vært verre ar du ikke jobbet, var blakk og da blir man deprimert. Nei, det er aldri galt å jobbe, det er sunt!!

 

Anonymous poster hash: 081b8...254

[Anonym bruker]

Tusen takk  

 

Prøver og la være å ta det til meg, men må innrømme at det er sårende at jeg får slengt slike kommentarer.

 

De på jobb sier jeg er heldig som får ting til å gå opp i opp slik jeg gjør og kan delta på mye i arbeidslivet

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: b5965...786

[Anniedoug]

Du sikrer en god fremtid for deg og barnet ditt! Du har ordner fast og trygg barnevakt og da ser jeg ingen problemer med dette - tvert imot!

[Anonym bruker]

Hva slags mennesker er dette? Det er jo ganske vanlig at kvinner jobber turnus.

 

Anonymous poster hash: adeaa...418

[Anonym bruker]

Det er alt fra arbeidsledige, til de i jobb, single, par, foreldre og aleneforeldre.

 

 

Er litt sånn holdning: du skal jobbe, men også gå hjemme holdning. Og jeg holder meg unna dem, jeg orker ikke den negative holdningen.

 

Bare fikk meg til å tenke og det virkelig er galt å være i jobb, sånn lørdagsnatt tenking som kommer smygende på natten når man sitter alene

 

HI

Anonymous poster hash: b5965...786

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ikke galt å være i jobb, det er fint at du har en stabil inntekt, men trives du virkelig med å se barnet ditt så lite? Og hva synes barnet ditt om dette? Hadde ikke det vært bedre å finne en annen jobb slik at dere har mer tid til hverandre?

 

"De på jobb sier jeg er heldig som får ting til å gå opp i opp slik jeg gjør og kan delta på mye i arbeidslivet"

 

For meg høres det ut som at du setter jobben din foran barnet ditt.

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig er det ikke galt å være i jobb, det er fint at du har en stabil inntekt, men trives du virkelig med å se barnet ditt så lite? Og hva synes barnet ditt om dette? Hadde ikke det vært bedre å finne en annen jobb slik at dere har mer tid til hverandre?

 

"De på jobb sier jeg er heldig som får ting til å gå opp i opp slik jeg gjør og kan delta på mye i arbeidslivet"

 

For meg høres det ut som at du setter jobben din foran barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

Man setter ikke jobben foran barnet sitt fordi man jobber. Å være forelder innebærer mye ansvar. En av de viktigste oppgavene er å forsørge barna sine, ta ansvar for at de har tak over hodet, mat, nødvendig utstyr osv. For å sørge for dette trenger man inntekt, altså en jobb.

 

Og du har sikkert fått med deg at det er de færreste forunt å velge fritt blant de jobbene man ønsker seg. Slik ting er i dag skal man si seg jævlig fornøyd bare man har en jobb.

 

 

Anonymous poster hash: e91b7...e3c

[Hjertefru]

Ikke bry deg om kommentarene. Hadde du ikke jobbet, hadde det vært galt det også.

Typisk hersketeknikk som gjerne brukes mot kvinner. Gjerne av andre kvinner....

Damned If you do and damned If you dont( eller noe sånt )

Tipper en alenefar neppe ville fått så mange kommentarer på dette.

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig er det ikke galt å være i jobb, det er fint at du har en stabil inntekt, men trives du virkelig med å se barnet ditt så lite? Og hva synes barnet ditt om dette? Hadde ikke det vært bedre å finne en annen jobb slik at dere har mer tid til hverandre?

 

"De på jobb sier jeg er heldig som får ting til å gå opp i opp slik jeg gjør og kan delta på mye i arbeidslivet"

 

For meg høres det ut som at du setter jobben din foran barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

Hadde hun delt barnet sitt med en barnefar hadde hun ikke sett barnet noe mer enn hun gjør nå. For meg høres det ikke ut som om hun setter jobben foran barnet. Det høres ut som om hun klarer å balansere de ulike rollene sine på en flott måte, med god hjelp av familie. Tenk så heldig barnet er som får vokse opp i et hjem med en mor som viser ryggrad og lærer barnet at man har et ansvar, selv om det kan innebære kjipe perioder. Likevel velger man ikke bort ansvaret, man står rakrygget i det og tar det som en kvinne!

 

 

Anonymous poster hash: 5e236...777

[Anonym bruker]

Gi blaffen i de teite kommentarene! Når skal folk lære seg å passe sine egne saker?

 

Anonymous poster hash: 79e84...d5e

[Anonym bruker]

Man setter ikke jobben foran barnet sitt fordi man jobber. Å være forelder innebærer mye ansvar. En av de viktigste oppgavene er å forsørge barna sine, ta ansvar for at de har tak over hodet, mat, nødvendig utstyr osv. For å sørge for dette trenger man inntekt, altså en jobb.

 

Og du har sikkert fått med deg at det er de færreste forunt å velge fritt blant de jobbene man ønsker seg. Slik ting er i dag skal man si seg jævlig fornøyd bare man har en jobb.

 

 

Anonymous poster hash: e91b7...e3c

Når hennes nærmeste stadig kommer med kommentarer, så tror jeg ikke de synes at dette er optimalt for barnet. Og siden hun skriver dette innlegget her...så har det kanskje truffet en nerve? At hun heller ikke synes at situasjonen er grei?  Ja, man må ha jobb! Men HI hadde nok klart å finne en med bedre arbeidstid om hun hadde forsøkt. Kanskje ikke på første forsøket, men en eller annen gang. Er man alene med barn så må man nesten finne seg jobb deretter, og sette barnet først.

 

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

[Anonym bruker]

 

Jeg er i jobb der det er litt morgen og litt kveld/ettermiddag. Når jeg har sene vakter sover barnet over hos barnevakt (familie som barnet er trygg på).

 

Jeg får stadig vekk kritikk for at jeg velger og jobbe slik jeg gjør, type: Du ser jo aldri barnet... Barnet er aldri hjemme... Det er nesten som barnet er bare på besøk hos deg...

 

Jeg er alene, og jeg nekter og skal leve på en minste stønad hos nav, og jeg bruker den tiden jeg kan med barnet. 

 

Er det helt galt av meg og jobbe? Har annen hver uke sen, og ja da er jeg litt mer borte i hverdagen pga jobb. Barnet mangler ingen ting og trives hos barnevakten, og når jeg får sjansen så tar jeg barnet fri fra barnehagen og finner på ting.

 

Anonymous poster hash: b5965...786

 

Selvfølgelig er det bra at du jobber, men jeg ser ikke helt hvorfor du frar inn minstestønad fra nav. Er det et reelt alternativ å få stønad altså, finnes det ingen mellomting.

 

Anonymous poster hash: 1d43c...c21

[Anonym bruker]

 

Når hennes nærmeste stadig kommer med kommentarer, så tror jeg ikke de synes at dette er optimalt for barnet. Og siden hun skriver dette innlegget her...så har det kanskje truffet en nerve? At hun heller ikke synes at situasjonen er grei? Ja, man må ha jobb! Men HI hadde nok klart å finne en med bedre arbeidstid om hun hadde forsøkt. Kanskje ikke på første forsøket, men en eller annen gang. Er man alene med barn så må man nesten finne seg jobb deretter, og sette barnet først.

 

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

Hæ?

Mener du at alle som har barn må jobbe 8-16? Hvordan tenker du å løse det i praksis?

 

Anonymous poster hash: 8b894...e68

[Anonym bruker]

 

Når hennes nærmeste stadig kommer med kommentarer, så tror jeg ikke de synes at dette er optimalt for barnet. Og siden hun skriver dette innlegget her...så har det kanskje truffet en nerve? At hun heller ikke synes at situasjonen er grei? Ja, man må ha jobb! Men HI hadde nok klart å finne en med bedre arbeidstid om hun hadde forsøkt. Kanskje ikke på første forsøket, men en eller annen gang. Er man alene med barn så må man nesten finne seg jobb deretter, og sette barnet først.

 

Anonymous poster hash: fddb3...8e6

At folk kommer med sånne kommentarer skyldes ikke at de ikke "syns det er optimalt."

 

Sånne kommentarer kan KUN komme fra mennesker med meget svak tilknytning til arbeidslivet.

 

Å ta livsveiledning fra samfunnets mest uheldige er sjelden en god idé...

 

Anonymous poster hash: b79ca...da9

[Anonym bruker]

Hæ?

Mener du at alle som har barn må jobbe 8-16? Hvordan tenker du å løse det i praksis?

 

Anonymous poster hash: 8b894...e68

Hvor mye ser egentlig vi som jobber 8-16 barna våre? De må leveres i barnehage/SFO til 0730, så hentes de 1615. I seng 19. Det er ikke mange minuttene der som virkelig blir å SE barna, siden den samme tiden er full sv de andre tingene som må gjøres. Tror HI løser hverdagskabalen på en så god måte som mulig, akkurat som oss andre!

 

Anonymous poster hash: df758...fdb

[Anonym bruker]

Hvor er barnefar? Hvorfor får barnet ikke treffe faren sin? Har dere skilt dere? Hvorfor kan barnet ikke være hos faren sin de dagene du har kompliserte arbeidstider? Sover du mye når du er hjemme med barnet? 

Anonymous poster hash: e5f68...c6a

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott at du greier å være mamma og også ivareta en jobb som gir stabil inntekt, bidrar til samfunnet og ikke minst opptrer som en god rollemodell for barnet ditt!

 

Det at barnevakten er familie er også et kjemepepluss- jeg mener barn blir tryggere av å ha et trygt og forutsigbart nettverk.

Du sier at du jobber annenhver uke kveld- det er også forutsigbart og barnet er sikkert godt forberedt og vant til det.

 

Håper du ikke lar slike kommentarer gå inn på deg- og at du fortsatt vil trives i jobben din.

Anonymous poster hash: 1e7bd...021

[Anonym bruker]

Barn skal forsørges og det er et ansvar du tar på alvor. Det er bra.

Jeg tror de aller fleste foreldre går rundt med dårlig samvittighet for alt mulig. Jeg har normal-arbeidstid og har dårlig samvittighet for at jeg er sliten når barna kommer hjem fra skolen og skal ha middag og hjelp med leksene.

Så lenge baret ditt trives hos barnevakten og barnevakten synes det er stas å passe så ofte så ser jeg ikke problemet.

Neste gang noen kommenterer at du bør slutte i jobben så bør du be dem utdype og presentere gode alternativer til jobben du har nå.

 

Anonymous poster hash: d2ec0...85c

[Twintipp og himmelblå]

Du må jo finne løsninger som passer deg, men siden så mange sier det og du føler på det, så kanskje du kjenner på det likevel?

Jeg hadde tatt meg veldig nær av om noen hadde sagt til meg at det virker som om barnet mitt kun er på besøk hos meg.

 

Jeg er veldig for jobb og karriere, men alt til sin tid og med modifikasjoner også.

[Anonym bruker]

Jeg synes turnus er helt innafor for alenemødre også, så lenge barnet er hos noen de er trygge på, og det har jo du sørget for.

Men jeg personlig hadde ikke klart det. Jeg jobbet også turnus og skulle fortsette med det etter permisjonen var over. Men så ble jeg plutselig 100% alene og da klarte jeg ikke. Så jeg tok ny utdanning(gjorde det mens jeg kunne motta overgangsstønad) og byttet fra turnus til dagjobbing. Kan nok hende jeg kan jobbe turnus igjen, men det blir nok ikke før ungen er stor nok til å være alene.

Så om du var min venninne kunne jeg ha funnet på å spørre " hvordan klarer du det? " men det er fordi jeg selv ikke hadde det, selv om jeg respekterer arbeidstiden din. Prøv å ikke la det gå inn på deg, om folk spør så er det jo bare å svare det du har skrevet her.

Anonymous poster hash: 1671a...fe5

[Anonym bruker]

Det får være opp til hver enkel, men jeg prriorirerer barna og jobber der etter. Det trives jeg best med og tror ikke ungene lider noen nød av det heller. Sterke familiebånd er alfa omega for meg og da går ikke alltid kvalitet forran kvantitet. Man må rekker krangle, kose, diskutere, grensesette, slappe av, finne på ting osv osv -ofte- skal man få den tilhørigheten jeg ønsker for min familie.

 

Anonymous poster hash: e953b...b05

[Anonym bruker]

Avhenger av barnets alder.

Er det snakk om et barn under 2-3 år, så synes jeg ikke det er ok.

Men eldre barn? De har lettere for å omstille seg.

 

Anonymous poster hash: ae440...359