«hjernedøde kvinner som surrogatmødre»

[Anonym bruker]

Hvis man leser hele artikkelen er det jo ikke mer uetisk en organtransplantasjon. ... Hun sier jo at det da selvfølgelig er under forutsetning av at kvinnen har tatt stilling til dette før en eventuell ulykke... Akkurat som når man bestemmer seg for å bli organdonor.

 

 

Er jo ikke snakk om å bare bruke en hvilken som helst kvinne som ligger i koma og er hjernedød. Det hadde vært svært uetisk og er jo et slags overgrep.

 

Kan ikke se noen forskjell på å gi bort et hjerte mot å låne bort livmoren? Hva er så fryktelig med det? 

 

Er selv donor og dersom jeg kunne krysset av for at kroppen min kan brukes til å bringe frem et nytt liv, så hadde jeg gjort det. Hvorfor er det mer uetisk en vanlig organdonasjon? 

 

 

Anonymous poster hash: 4dfcd...a8c

[Anonym bruker]

En skikkelig ikke-sak all den tid personer uten hjerneaktivitet blir koblet fra respirator. Koma er noe annet.

 

Å holde personer uten hjerneaktivitet kunstig i live for inkubering vil aldri bli aktuelt av åpenbare grunner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8f2c1...ab3

[Anonym bruker]

 

Hvis man leser hele artikkelen er det jo ikke mer uetisk en organtransplantasjon. ... Hun sier jo at det da selvfølgelig er under forutsetning av at kvinnen har tatt stilling til dette før en eventuell ulykke... Akkurat som når man bestemmer seg for å bli organdonor.

 

 

Er jo ikke snakk om å bare bruke en hvilken som helst kvinne som ligger i koma og er hjernedød. Det hadde vært svært uetisk og er jo et slags overgrep.

 

Kan ikke se noen forskjell på å gi bort et hjerte mot å låne bort livmoren? Hva er så fryktelig med det?

 

Er selv donor og dersom jeg kunne krysset av for at kroppen min kan brukes til å bringe frem et nytt liv, så hadde jeg gjort det. Hvorfor er det mer uetisk en vanlig organdonasjon?

 

 

 

Anonymous poster hash: 4dfcd...a8c

Personer uten hjerneaktivitet blir ikke holdt i live fordi de aldri kan våkne til liv igjen. Så denne problemstillingen er helt urealistisk.

 

Personer uten hjerneakvitet kan donere bort organer fordi de er klinisk døde.

 

 

Anonymous poster hash: 8f2c1...ab3

[Anonym bruker]

 

Hvis man leser hele artikkelen er det jo ikke mer uetisk en organtransplantasjon. ... Hun sier jo at det da selvfølgelig er under forutsetning av at kvinnen har tatt stilling til dette før en eventuell ulykke... Akkurat som når man bestemmer seg for å bli organdonor.

 

 

Er jo ikke snakk om å bare bruke en hvilken som helst kvinne som ligger i koma og er hjernedød. Det hadde vært svært uetisk og er jo et slags overgrep.

 

Kan ikke se noen forskjell på å gi bort et hjerte mot å låne bort livmoren? Hva er så fryktelig med det?

 

Er selv donor og dersom jeg kunne krysset av for at kroppen min kan brukes til å bringe frem et nytt liv, så hadde jeg gjort det. Hvorfor er det mer uetisk en vanlig organdonasjon?

 

 

 

Anonymous poster hash: 4dfcd...a8c

Fordi en donasjon tar 6-8 timer og man deretter får utføre en vanlig begravelse av personen, for det første. En sorgprosess som hales ut i måneder er dypt skadelig for de pårørende.

 

Dessuten fordi man involverer en annen person (barnet) i dette. Man fratar fosteret naturlige stimuli, og påfører det enorm medikamentbelastning.

 

Men jeg tror faktisk ikke dette er medisinsk mulig. Så debatten blir litt søkt.

 

Anonymous poster hash: 1f743...ac7

[Anonym bruker]

Hvorfor foreslår hun ikke samtidig at hjernedøde menn kan holdes kunstig i live også, og så bli brukt som sæddonorer i noen år fremover? Jeg føler at forslaget er nærmest kvinnefiendtlig.

 

Å diskutere ting ut fra et mer filosofisk sted kan av og til være interessant, men dette finner jeg bare usmakelig. At noe ev. er mulig betyr ikke at det bør gjennomføres!

 

Som en annen skrev, langtidsvirkningene av noe slikt er det ingen som kjenner. Hun påstår at hun har forsket på barn som har levd opp selv om mor ble hjernedød i graviditeten og at dette ikke har skadet dem.

Men det er jo en helt annen situasjon! Både fysisk og psykisk. De fleste som i en slik situasjon blir holdt kunstig i live har da kommet ganske langt i svangerskapet sitt. Dvs. fosteret har hatt en mor som har vært i bevegelse, som har levd et normalt liv med alle de sanseinntrykk og endringer i hormoner og andre kroppslige tilstander som er i løpet av en dag, en uke, en måned osv. Fosteret lærer ganske mye mens det ligger i mors mage, det meste av dette vil mangle om det skal være en hjernedød kvinne som bærer frem barnet.

 

En annen ting er ernæring. En over her påstod at kvinnen da får perfekt ernæring, men det er jo bare det reneste tøv!

Man kan alltids fremstille kunstig ernæring som er i stand til å holde en person i live en periode. Men slik næring kan aldri erstatte alle de ulike næringsstoffene man får gjennom mat!

Det kommer mer og mer forskning som viser hvor viktig mor, fars - og til og med besteforeldres - ernæring er for fosterets utvikling og barnets helse resten av livet! Å da starte et liv med overlegg fra en kropp som holdes kunstig i live kun med sondenæring, det kan få langsiktige følger for disse ev. barna som ingen aner konsekvensene av i dag. Ikke bare disse barna, men også deres barn igjen! Hvem skal ev. sørge for erstatning til disse i ettertid? Hvem er ansvarlig for disse menneskenes livskvalitet?

 

Hva med barnets sikkerhet? En hjernedøds tilstand kan brått endre seg, selv når alt ser stabilt ut i utgangspunktet. Er det riktig at et foster skal leve, si 20 uker og så dø fordi rugemor plutselig får komplikasjoner og ikke kan reddes? Hva med dette barnets lidelser mens rugemor dør og barnet ikke får mer næring og oksygen?

Hva om rugemor får alvorlige infeksjoner eller trykksår som er uforenelig med et svangerskap?

Hva om det viser seg at barnet har store problemer og trenger operasjon i mors liv? Hva om barnet har en genetisk feil som er uforenelig med liv? Hvor mange keisersnitt er det forsvarlig å foreta seg på en hjernedød kvinne?

Hva hvis de som skal bli foreldre plutselig går fra hverandre, får moralske skrupler og plutselig før uke 12 av svangerskapet ønsker å abortere barnet, eller barnet viser seg å f.eks. ha downs e.l. og de ikke vil ha barn med slike diagnoser - hvem skal da få bestemme om det blir abort eller ikke? Hvem "eier" barnet i magen?

 

Å tro at en kvinnes følelser og tanker i svangerskapet ikke påvirker fosteret blir også for enkelt. Kvinner som opplevde 9/11 eller orkanen Catrina i USA fødte babyer som led av posttraumatisk stressyndrom, dvs. barna var påvirket av mor frykt og traumer. Men å tro da at totalt fravær fra hjerneaktivitet og følelser hos mor er ok, det tror jeg kan vise seg å være svært uheldig for disse ev. stakkarene som skal ruges frem av hjernedøde rugemaskiner. En hjernedød kvinne som holdes kunstig i live vil bli som en lang flat strek, ingen "ups or downs".

 

En ting er at en kvinne selvfølgelig måtte sagt seg villig til å la kroppen brukes som rugemaskin etter hennes død. Men hva med hennes familie, hvilke rettigheter ville de hatt? Hva om kvinnen selv hadde barn? Ville familie har faste besøksrettigheter? Ville de pårørende ha medbestemmelsesrett valg rundt i kvinnens helse om den fysiske helsen endret seg? Hva med rettighetene til de som liksom skal bli foreldre til disse stakkars babyene? Hvilke rettigheter vil disse foreldrene ha? Kan de komme når de vil for å besøke "barnet", spille musikk, synge, prate til det? Hvordan vil det påvirke baby i magen om kvinnens familie stadig er der og gråter eller krangler med helsepersonell? Hva om familie er dypt uenig og møter kommende foreldre til barnet? Vil kvinnens tidligere barn ha noen rettigheter til å møte sitt nye søsken? Hvem skulle ta beslutningen om at nok er nok - hvor mange barn skulle en hjernedød kvinne kunne ruge frem? Hvordan påvirker det helsen til familien hennes å ha henne liggende slik i årevis uten at de får en grav å gå til?

 

Og hva med den økonomiske siden? Hvem skal betale for en slik prosess som et slikt svangerskap vil koste?

I 2014 anslo regjeringen på sine offentlige sider at et døgnopphold på sykehus i gjennomsnitt koster 40.000 kroner.

Et svangerskap er normalt ca. 280 dager. Ganger vi dette med 40.000 pr. dag så er vi oppe i over 11 millioner kroner. Jeg tror ikke det er overdrevet å si at et opphold på intensivavdelingen kanskje koster det dobbelte - slike tilfeller vi her snakker om ville jo være høyrisikopasient hele svangerskapet - og da er vi raskt oppe i 20 millioner eller mer.

Hvem skal ta regningen? Parene selv? I så fall vil det være svært få som noengang får tilgang til denne "tjenesten". Det offentlige? Hvem skal pengene i så fall tas fra? Hvilke levende mennesker skal måtte lide for at penger heller skal brukes på å kunstig fremstille babyer?

Hvem betaler for oppfølging av ev. traumer som påføres kvinnens tidligere barn og familie pga. at de må godta at hun har valgt å la kroppen brukes som rugemaskin og familien ikke får en grav å gå til, ikke får avsluttet sorgprosessen og gått videre?

 

I tillegg til dette - en hjernedød person som donerer sine organer til transplantasjon, kan i dag redde syv andre mennesker. Er det riktig at disse syv som kunne blitt reddet av en hjernedød kvinnes organer heller dør eller blir enda alvorligere syk, fordi man skal ha muligheten til å bruke kvinnens kropp som rugemaskin? Er det realistisk å tro at en hjernedød kvinne kan ligge hjernedød i mange nok år til at hun kan skape syv babyer istedenfor?

 

Nei, dette forslaget får jeg en følelse av er mer for å provosere og for at dama selv skal få oppmerksomhet, enn oppriktig omtanke for ufrivillig barnløse! Det hun fronter i den linken HI har lagt ut synes også å være stikk motsatt av hva hun sier i denne youtube-snutten:

...hvor hun hevder at: "In my view, if science has a value, it's in so far as we can achieve good things with it..."

og videre:

"...an example of this (science causing problems) is very expencive medical technologies. It looks as though science has solved a medical problem, but accually social and economic issues mean that we cannot make these technologies available to everyone. So in some ways scientific technologies have increased suffering to people who know treatment is available, but they can't access it. So I think we have to be very careful about being aware of the limits of science, and being aware of the other values that we have that aren't necessary scientific values and other areas of human knowledge and wisdom that aren't scientific."

 

Det første sitatet kan kanskje argumenteres med at i denne saken Hi linker til så kan man si at et barn til ufrivillig barnløse vil være "en god ting".

Men ser vi på det andre så tar hun jo springfart mot døra og skaller med seg selv! Når hun mener at hjernedøde kvinner skal kunne fungere som rugemaskiner så overser hun glatt det hun har sagt tidligere, at de som ikke pga. sosiale eller økonomiske årsaker ikke kan få tilbudet, de vil lide mer. Hun overser glatt også lidelsen dette kan påføre kvinnens pårørende og ev. tidligere barn, hun overser glatt at det å fremstille en slik hjernedød rugekvinne vil være så enormt kostbart at ekstremt få vil få muligheten til å bli foreldre på denne måten. Og ikke minst så over ser hun det hun selv har uttalt i denne youtube-snutten om at det er viktig å være bevisst andre menneskelige verdier og kunnskap som ikke er vitenskapelige.

 

Samma dama har forøvrig uttalt at barn bør skapes i kunstige livmødre i laboratorier fordi det er urettferdig at bare kvinner må gå gjennom smerte og lidelse ifm. fødsel. Hun har også uttalt at medfølelse ikke er en nødvendig komponent i helseytelser.

Jeg synes normalt at filosofiske diskusjoner er interessante, men denne dama synes å skape et eget univers der mennesker helst skal være roboter.

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2424063/Academic-claims-doctors-nurses-dont-need-compassion-patients.html

 

Jeg er, og kommer dessverre også til å forbli, ufrivillig barnløs, men jeg kunne aldri sett meg selv i øynene igjen om jeg var så skruppelløs og egoistisk at jeg skulle gå med på å få barn gjennom en hjernedød kvinne!

 

Om ikke annet... dette fikk meg og insomniaen min til å bli enige om at det er på tide å søke senga - ikke så ille at hun ikke er godt for noe den smågale dama der

 

 

Anonymous poster hash: e5bab...e18

[soleia]

Heilt urealistisk, og viser iallefall at dama ikkje har peiling på intensivmedisin og kva ressursar som må til for å halde ein hjernedød person i live i månadsvis, og kva farer det utset babyen for.  Sånn i tillegg til dei åpenbare etiske problemstillingane.

[Mrs druestein]

Et totalt moralsk forkastelig forslag

[Superdolly]

Anonym ...e18 oppsummerte det godt.

[Anonym bruker]

Fordi en donasjon tar 6-8 timer og man deretter får utføre en vanlig begravelse av personen, for det første. En sorgprosess som hales ut i måneder er dypt skadelig for de pårørende.

 

Dessuten fordi man involverer en annen person (barnet) i dette. Man fratar fosteret naturlige stimuli, og påfører det enorm medikamentbelastning.

 

Men jeg tror faktisk ikke dette er medisinsk mulig. Så debatten blir litt søkt.

 

Anonymous poster hash: 1f743...ac7

 

Det er flere som gir hele kroppen til vitenskaplige formål. Det står hele mennesker utstilt som kunst. 

http://www.bodyworlds.com/en/exhibitions/current_exhibitions.html 

Bare fordi det kanskje hadde vært dypt skadelig for deg, så er ikke det tilfellet for alle andre. 

Det er ingenting som tilsier at sorgprosess må starte når man er i jorda. 

 

Man fratar fosteret naturlige stimuli, og påfører det enorm medikamentbelastning.

 

Ja, det er ikke naturlige stimuli. Det er ikke en normal prosess. De er heller ingen forutsetning for at barnet skal bli født uten noen som helst varig men. Om barnet ikke vugger i magen, hva er konsekvensen av det? 

 

 og påfører det enorm medikamentbelastning.

 

Hvilke medikamenter snakker du om? Det du skriver er jo bare rør.

 

Anonymous poster hash: 6840c...9a6

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ord... Groteskt spørr du meg!  

Dette er det verste jeg har lest på lenge, og håper for guds skyld at dette er noe som ALDRI ALDRI ALDRI kommer til å bli gjennomført! 

Anonymous poster hash: 44d42...2c3

[Anonym bruker]

 

Hvorfor foreslår hun ikke samtidig at hjernedøde menn kan holdes kunstig i live også, og så bli brukt som sæddonorer i noen år fremover? Jeg føler at forslaget er nærmest kvinnefiendtlig.

 

Å diskutere ting ut fra et mer filosofisk sted kan av og til være interessant, men dette finner jeg bare usmakelig. At noe ev. er mulig betyr ikke at det bør gjennomføres!

 

Som en annen skrev, langtidsvirkningene av noe slikt er det ingen som kjenner. Hun påstår at hun har forsket på barn som har levd opp selv om mor ble hjernedød i graviditeten og at dette ikke har skadet dem.

Men det er jo en helt annen situasjon! Både fysisk og psykisk. De fleste som i en slik situasjon blir holdt kunstig i live har da kommet ganske langt i svangerskapet sitt. Dvs. fosteret har hatt en mor som har vært i bevegelse, som har levd et normalt liv med alle de sanseinntrykk og endringer i hormoner og andre kroppslige tilstander som er i løpet av en dag, en uke, en måned osv. Fosteret lærer ganske mye mens det ligger i mors mage, det meste av dette vil mangle om det skal være en hjernedød kvinne som bærer frem barnet.

 

En annen ting er ernæring. En over her påstod at kvinnen da får perfekt ernæring, men det er jo bare det reneste tøv!

Man kan alltids fremstille kunstig ernæring som er i stand til å holde en person i live en periode. Men slik næring kan aldri erstatte alle de ulike næringsstoffene man får gjennom mat!

Det kommer mer og mer forskning som viser hvor viktig mor, fars - og til og med besteforeldres - ernæring er for fosterets utvikling og barnets helse resten av livet! Å da starte et liv med overlegg fra en kropp som holdes kunstig i live kun med sondenæring, det kan få langsiktige følger for disse ev. barna som ingen aner konsekvensene av i dag. Ikke bare disse barna, men også deres barn igjen! Hvem skal ev. sørge for erstatning til disse i ettertid? Hvem er ansvarlig for disse menneskenes livskvalitet?

 

Hva med barnets sikkerhet? En hjernedøds tilstand kan brått endre seg, selv når alt ser stabilt ut i utgangspunktet. Er det riktig at et foster skal leve, si 20 uker og så dø fordi rugemor plutselig får komplikasjoner og ikke kan reddes? Hva med dette barnets lidelser mens rugemor dør og barnet ikke får mer næring og oksygen?

Hva om rugemor får alvorlige infeksjoner eller trykksår som er uforenelig med et svangerskap?

Hva om det viser seg at barnet har store problemer og trenger operasjon i mors liv? Hva om barnet har en genetisk feil som er uforenelig med liv? Hvor mange keisersnitt er det forsvarlig å foreta seg på en hjernedød kvinne?

Hva hvis de som skal bli foreldre plutselig går fra hverandre, får moralske skrupler og plutselig før uke 12 av svangerskapet ønsker å abortere barnet, eller barnet viser seg å f.eks. ha downs e.l. og de ikke vil ha barn med slike diagnoser - hvem skal da få bestemme om det blir abort eller ikke? Hvem "eier" barnet i magen?

 

Å tro at en kvinnes følelser og tanker i svangerskapet ikke påvirker fosteret blir også for enkelt. Kvinner som opplevde 9/11 eller orkanen Catrina i USA fødte babyer som led av posttraumatisk stressyndrom, dvs. barna var påvirket av mor frykt og traumer. Men å tro da at totalt fravær fra hjerneaktivitet og følelser hos mor er ok, det tror jeg kan vise seg å være svært uheldig for disse ev. stakkarene som skal ruges frem av hjernedøde rugemaskiner. En hjernedød kvinne som holdes kunstig i live vil bli som en lang flat strek, ingen "ups or downs".

 

En ting er at en kvinne selvfølgelig måtte sagt seg villig til å la kroppen brukes som rugemaskin etter hennes død. Men hva med hennes familie, hvilke rettigheter ville de hatt? Hva om kvinnen selv hadde barn? Ville familie har faste besøksrettigheter? Ville de pårørende ha medbestemmelsesrett valg rundt i kvinnens helse om den fysiske helsen endret seg? Hva med rettighetene til de som liksom skal bli foreldre til disse stakkars babyene? Hvilke rettigheter vil disse foreldrene ha? Kan de komme når de vil for å besøke "barnet", spille musikk, synge, prate til det? Hvordan vil det påvirke baby i magen om kvinnens familie stadig er der og gråter eller krangler med helsepersonell? Hva om familie er dypt uenig og møter kommende foreldre til barnet? Vil kvinnens tidligere barn ha noen rettigheter til å møte sitt nye søsken? Hvem skulle ta beslutningen om at nok er nok - hvor mange barn skulle en hjernedød kvinne kunne ruge frem? Hvordan påvirker det helsen til familien hennes å ha henne liggende slik i årevis uten at de får en grav å gå til?

 

Og hva med den økonomiske siden? Hvem skal betale for en slik prosess som et slikt svangerskap vil koste?

I 2014 anslo regjeringen på sine offentlige sider at et døgnopphold på sykehus i gjennomsnitt koster 40.000 kroner.

Et svangerskap er normalt ca. 280 dager. Ganger vi dette med 40.000 pr. dag så er vi oppe i over 11 millioner kroner. Jeg tror ikke det er overdrevet å si at et opphold på intensivavdelingen kanskje koster det dobbelte - slike tilfeller vi her snakker om ville jo være høyrisikopasient hele svangerskapet - og da er vi raskt oppe i 20 millioner eller mer.

Hvem skal ta regningen? Parene selv? I så fall vil det være svært få som noengang får tilgang til denne "tjenesten". Det offentlige? Hvem skal pengene i så fall tas fra? Hvilke levende mennesker skal måtte lide for at penger heller skal brukes på å kunstig fremstille babyer?

Hvem betaler for oppfølging av ev. traumer som påføres kvinnens tidligere barn og familie pga. at de må godta at hun har valgt å la kroppen brukes som rugemaskin og familien ikke får en grav å gå til, ikke får avsluttet sorgprosessen og gått videre?

 

I tillegg til dette - en hjernedød person som donerer sine organer til transplantasjon, kan i dag redde syv andre mennesker. Er det riktig at disse syv som kunne blitt reddet av en hjernedød kvinnes organer heller dør eller blir enda alvorligere syk, fordi man skal ha muligheten til å bruke kvinnens kropp som rugemaskin? Er det realistisk å tro at en hjernedød kvinne kan ligge hjernedød i mange nok år til at hun kan skape syv babyer istedenfor?

 

Nei, dette forslaget får jeg en følelse av er mer for å provosere og for at dama selv skal få oppmerksomhet, enn oppriktig omtanke for ufrivillig barnløse! Det hun fronter i den linken HI har lagt ut synes også å være stikk motsatt av hva hun sier i denne youtube-snutten:

https://www.youtube.com/watch?v=74QSrIK9Wd0

...hvor hun hevder at: "In my view, if science has a value, it's in so far as we can achieve good things with it..."

og videre:

"...an example of this (science causing problems) is very expencive medical technologies. It looks as though science has solved a medical problem, but accually social and economic issues mean that we cannot make these technologies available to everyone. So in some ways scientific technologies have increased suffering to people who know treatment is available, but they can't access it. So I think we have to be very careful about being aware of the limits of science, and being aware of the other values that we have that aren't necessary scientific values and other areas of human knowledge and wisdom that aren't scientific."

 

Det første sitatet kan kanskje argumenteres med at i denne saken Hi linker til så kan man si at et barn til ufrivillig barnløse vil være "en god ting".

Men ser vi på det andre så tar hun jo springfart mot døra og skaller med seg selv! Når hun mener at hjernedøde kvinner skal kunne fungere som rugemaskiner så overser hun glatt det hun har sagt tidligere, at de som ikke pga. sosiale eller økonomiske årsaker ikke kan få tilbudet, de vil lide mer. Hun overser glatt også lidelsen dette kan påføre kvinnens pårørende og ev. tidligere barn, hun overser glatt at det å fremstille en slik hjernedød rugekvinne vil være så enormt kostbart at ekstremt få vil få muligheten til å bli foreldre på denne måten. Og ikke minst så over ser hun det hun selv har uttalt i denne youtube-snutten om at det er viktig å være bevisst andre menneskelige verdier og kunnskap som ikke er vitenskapelige.

 

Samma dama har forøvrig uttalt at barn bør skapes i kunstige livmødre i laboratorier fordi det er urettferdig at bare kvinner må gå gjennom smerte og lidelse ifm. fødsel. Hun har også uttalt at medfølelse ikke er en nødvendig komponent i helseytelser.

Jeg synes normalt at filosofiske diskusjoner er interessante, men denne dama synes å skape et eget univers der mennesker helst skal være roboter.

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2424063/Academic-claims-doctors-nurses-dont-need-compassion-patients.html

 

Jeg er, og kommer dessverre også til å forbli, ufrivillig barnløs, men jeg kunne aldri sett meg selv i øynene igjen om jeg var så skruppelløs og egoistisk at jeg skulle gå med på å få barn gjennom en hjernedød kvinne!

 

Om ikke annet... dette fikk meg og insomniaen min til å bli enige om at det er på tide å søke senga - ikke så ille at hun ikke er godt for noe den smågale dama der

 

 

 

Anonymous poster hash: e5bab...e18

Veldig godt skrive!! Ynskjer deg lukke til med å få barn, håpar det ordnar seg 😊

 

Anonymous poster hash: 34689...8d4

[Anonym bruker]

 

Hvorfor foreslår hun ikke samtidig at hjernedøde menn kan holdes kunstig i live også, og så bli brukt som sæddonorer i noen år fremover? Jeg føler at forslaget er nærmest kvinnefiendtlig.

 

Klart man kan gjøre noe tilsvarende med menn. Premieokser selges for sæd de. Samme sak. Du legger for mye følelser i det her

 

Som en annen skrev, langtidsvirkningene av noe slikt er det ingen som kjenner. Hun påstår at hun har forsket på barn som har levd opp selv om mor ble hjernedød i graviditeten og at dette ikke har skadet dem.

Men det er jo en helt annen situasjon! Både fysisk og psykisk. De fleste som i en slik situasjon blir holdt kunstig i live har da kommet ganske langt i svangerskapet sitt. Dvs. fosteret har hatt en mor som har vært i bevegelse, som har levd et normalt liv med alle de sanseinntrykk og endringer i hormoner og andre kroppslige tilstander som er i løpet av en dag, en uke, en måned osv. Fosteret lærer ganske mye mens det ligger i mors mage, det meste av dette vil mangle om det skal være en hjernedød kvinne som bærer frem barnet.

 

 

En annen ting er ernæring. En over her påstod at kvinnen da får perfekt ernæring, men det er jo bare det reneste tøv!

Man kan alltids fremstille kunstig ernæring som er i stand til å holde en person i live en periode. Men slik næring kan aldri erstatte alle de ulike næringsstoffene man får gjennom mat!

 

NASA laget perfekt mat på 70-tallet. Det er kun fiskeoljen og en annen ingrediens som man tar i tillegg. Alt ellers er også syntetisk. 

Jeg har kjøpt det selv. https://www.youtube.com/results?search_query=soylent Bare å leve på det her. Så velbalanserte måltider har aldri kommet ut av våre kjøkken. 

 

Det kommer mer og mer forskning som viser hvor viktig mor, fars - og til og med besteforeldres - ernæring er for fosterets utvikling og barnets helse resten av livet! Å da starte et liv med overlegg fra en kropp som holdes kunstig i live kun med sondenæring, det kan få langsiktige følger for disse ev. barna som ingen aner konsekvensene av i dag. Ikke bare disse barna, men også deres barn igjen! Hvem skal ev. sørge for erstatning til disse i ettertid? Hvem er ansvarlig for disse menneskenes livskvalitet? Nå lager du problemer som du ikke kjenner til selv. Barna får næringen de trenger. 

 

Hva med barnets sikkerhet? En hjernedøds tilstand kan brått endre seg, selv når alt ser stabilt ut i utgangspunktet. Er det riktig at et foster skal leve, si 20 uker og så dø fordi rugemor plutselig får komplikasjoner og ikke kan reddes? Hva med dette barnets lidelser mens rugemor dør og barnet ikke får mer næring og oksygen?

 

Mange kvinner må ligge lenge på sykehus for å bære frem barnet. Det er faktisk det tryggeste. Ikke blir de påkjørt av biler heller. Forumet her kryr av kvinner som har mistet barn. Det skjer med hjernelevende og hjernedøde. 

 

Hva om rugemor får alvorlige infeksjoner eller trykksår som er uforenelig med et svangerskap? 

Alle kan få komplikasjoner. 

Hva om det viser seg at barnet har store problemer og trenger operasjon i mors liv? Hva om barnet har en genetisk feil som er uforenelig med liv?

Alle kan få dette også.

Hvor mange keisersnitt er det forsvarlig å foreta seg på en hjernedød kvinne?

Kommer an på hva kvinnen selv mente da hun levde.

Hva hvis de som skal bli foreldre plutselig går fra hverandre, får moralske skrupler og plutselig før uke 12 av svangerskapet ønsker å abortere barnet, eller barnet viser seg å f.eks. ha downs e.l. og de ikke vil ha barn med slike diagnoser - hvem skal da få bestemme om det blir abort eller ikke? Hvem "eier" barnet i magen?

Biologisk mor og far som har fått lagt inn egg og sæd.

 

Å tro at en kvinnes følelser og tanker i svangerskapet ikke påvirker fosteret blir også for enkelt. Kvinner som opplevde 9/11 eller orkanen Catrina i USA fødte babyer som led av posttraumatisk stressyndrom, dvs. barna var påvirket av mor frykt og traumer.

Riktig. Bedre med en rolig seng enn katastrofer.

Men å tro da at totalt fravær fra hjerneaktivitet og følelser hos mor er ok, det tror jeg kan vise seg å være svært uheldig for disse ev. stakkarene som skal ruges frem av hjernedøde rugemaskiner. En hjernedød kvinne som holdes kunstig i live vil bli som en lang flat strek, ingen "ups or downs".

Dette har du ikke noe belegg for å si. "det tror jeg kan vise seg å være svært uheldig " Ikke anta for mye. Det er ingen hoppekrav til gravide. 

 

En ting er at en kvinne selvfølgelig måtte sagt seg villig til å la kroppen brukes som rugemaskin etter hennes død. Men hva med hennes familie, hvilke rettigheter ville de hatt?

Familien din har ingen rettigheter over deg når du er i live. De har heller ingen over deg når du er død. 

 

Hva om kvinnen selv hadde barn? Ville familie har faste besøksrettigheter?

Nei. Det er en død kropp. Familie har ingen rettigheter.  

 

Ville de pårørende ha medbestemmelsesrett valg rundt i kvinnens helse om den fysiske helsen endret seg?

Nei, det er den døde som bestemte dette da hun var i live. Døde kvinner har mangel på god helse fra før. Hva snakker du om? Legene gjør det de kan for at barne skal "bæres" frem. De tar de medisinske avgjørelsene.

 

Hva med rettighetene til de som liksom skal bli foreldre til disse stakkars babyene? Hvilke rettigheter vil disse foreldrene ha? Kan de komme når de vil for å besøke "barnet", spille musikk, synge, prate til det?

Ja, det tror jeg hadde vært positivt.

 

Hvordan vil det påvirke baby i magen om kvinnens familie stadig er der og gråter eller krangler med helsepersonell?

Besøksforbud.

 

Hva om familie er dypt uenig og møter kommende foreldre til barnet?

Familie har ikke stemmerett over andre mens de lever eller er hjernedøde.

Samme som organdonasjon skal man ikke si hvor og når man fikk det. Familie kan knytte bånd til den som har fått organet. De får ikke lov til å kjenne hverandre. Erfaring tilsier at det er uklokt.

 

Vil kvinnens tidligere barn ha noen rettigheter til å møte sitt nye søsken?

De er surrogatmødre. Det ufødte barnet er ikke i slekt med den hjernedøde kvinnens barn hvis det var det du mente. 

 

Hvem skulle ta beslutningen om at nok er nok - hvor mange barn skulle en hjernedød kvinne kunne ruge frem?

Andre gangen du stiller det spørsmålet. Se lenger opp.

 

Hvordan påvirker det helsen til familien hennes å ha henne liggende slik i årevis uten at de får en grav å gå til?

Min familie ligger på en minnelund. Ingen gravplass eller sten i den forstand, men et sted. 

Det kan påvirke negativt. Samme som de døde som brukes som kunst, men det var deres valg. www.bodyworlds.com Familie har fremdeles ikke stemmerett. Ikke i live, ikke i døden. 

 

Og hva med den økonomiske siden? Hvem skal betale for en slik prosess som et slikt svangerskap vil koste?

De samme som betaler for kunstig befruktning i dag. 

 

I 2014 anslo regjeringen på sine offentlige sider at et døgnopphold på sykehus i gjennomsnitt koster 40.000 kroner.

Et svangerskap er normalt ca. 280 dager. Ganger vi dette med 40.000 pr. dag så er vi oppe i over 11 millioner kroner. Jeg tror ikke det er overdrevet å si at et opphold på intensivavdelingen kanskje koster det dobbelte - slike tilfeller vi her snakker om ville jo være høyrisikopasient hele svangerskapet - og da er vi raskt oppe i 20 millioner eller mer.

Hvem skal ta regningen? Parene selv?

Ja

 

I så fall vil det være svært få som noengang får tilgang til denne "tjenesten". Det offentlige? Hvem skal pengene i så fall tas fra? Hvilke levende mennesker skal måtte lide for at penger heller skal brukes på å kunstig fremstille babyer?

Det offentlige betaler ikke for kunstig befruktning i dag heller. Selvfølgelig tar ikke skattebetalerne regningen.

 

 

Hvem betaler for oppfølging av ev. traumer som påføres kvinnens tidligere barn og familie pga. at de må godta at hun har valgt å la kroppen brukes som rugemaskin og familien ikke får en grav å gå til, ikke får avsluttet sorgprosessen og gått videre?

De må betale for psykologen sin selv. Akkurat som alle andre.

 

I tillegg til dette - en hjernedød person som donerer sine organer til transplantasjon, kan i dag redde syv andre mennesker. Er det riktig at disse syv som kunne blitt reddet av en hjernedød kvinnes organer heller dør eller blir enda alvorligere syk, fordi man skal ha muligheten til å bruke kvinnens kropp som rugemaskin? Er det realistisk å tro at en hjernedød kvinne kan ligge hjernedød i mange nok år til at hun kan skape syv babyer istedenfor?

Dette er et valg kvinnen tar selv når hun er i live. Det står det i artikkelen.

 

 

Nei, dette forslaget får jeg en følelse av er mer for å provosere og for at dama selv skal få oppmerksomhet, enn oppriktig omtanke for ufrivillig barnløse! Det hun fronter i den linken HI har lagt ut synes også å være stikk motsatt av hva hun sier i denne youtube-snutten:

...hvor hun hevder at: "In my view, if science has a value, it's in so far as we can achieve good things with it..."

og videre:

"...an example of this (science causing problems) is very expencive medical technologies. It looks as though science has solved a medical problem, but accually social and economic issues mean that we cannot make these technologies available to everyone. So in some ways scientific technologies have increased suffering to people who know treatment is available, but they can't access it. So I think we have to be very careful about being aware of the limits of science, and being aware of the other values that we have that aren't necessary scientific values and other areas of human knowledge and wisdom that aren't scientific."

 

Det første sitatet kan kanskje argumenteres med at i denne saken Hi linker til så kan man si at et barn til ufrivillig barnløse vil være "en god ting".

Men ser vi på det andre så tar hun jo springfart mot døra og skaller med seg selv! Når hun mener at hjernedøde kvinner skal kunne fungere som rugemaskiner så overser hun glatt det hun har sagt tidligere, at de som ikke pga. sosiale eller økonomiske årsaker ikke kan få tilbudet, de vil lide mer. Hun overser glatt også lidelsen dette kan påføre kvinnens pårørende og ev. tidligere barn, hun overser glatt at det å fremstille en slik hjernedød rugekvinne vil være så enormt kostbart at ekstremt få vil få muligheten til å bli foreldre på denne måten. Og ikke minst så over ser hun det hun selv har uttalt i denne youtube-snutten om at det er viktig å være bevisst andre menneskelige verdier og kunnskap som ikke er vitenskapelige.

 

Samma dama har forøvrig uttalt at barn bør skapes i kunstige livmødre i laboratorier fordi det er urettferdig at bare kvinner må gå gjennom smerte og lidelse ifm. fødsel. Hun har også uttalt at medfølelse ikke er en nødvendig komponent i helseytelser.

Jeg synes normalt at filosofiske diskusjoner er interessante, men denne dama synes å skape et eget univers der mennesker helst skal være roboter.

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2424063/Academic-claims-doctors-nurses-dont-need-compassion-patients.html

 

Jeg er, og kommer dessverre også til å forbli, ufrivillig barnløs, men jeg kunne aldri sett meg selv i øynene igjen om jeg var så skruppelløs og egoistisk at jeg skulle gå med på å få barn gjennom en hjernedød kvinne!

 

Om ikke annet... dette fikk meg og insomniaen min til å bli enige om at det er på tide å søke senga - ikke så ille at hun ikke er godt for noe den smågale dama der

 

 

 

Anonymous poster hash: e5bab...e18

 

 

 

Anonymous poster hash: 6840c...9a6

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 6840c...9a6

 

Jeg forstår at du allerede har vedtatt lover for dette selv. Det er også tydelig at du ikke har nok kunnskap om menneskekroppen og hva det vil si å holde noen kunstig i live.

 

Hva har du til å si om det at dama motsier seg selv sterkt i de ulike meningene hun hevder?

 

Anonymous poster hash: e5bab...e18