Dere som er overvektige ?

[Anonym bruker]

Har slanka meg mange gangar, men går opp att.  Er glad i mat, og føler meg ofte ikkje mett før eg har ete litt for mykje. Eg er heller ikkje glad i hard trening, så eg er nok rett og slett ikkje innstilt på å ofre tilstrekkeleg for å få den "perfekte" kroppen.  Fokuserar no heller på å halde vekta stabil, og få mosjon.  Har liksom vent meg til denne kroppen, men likar å kunne bruke den til å ta ungane med på fjellturar ol.

Anonymous poster hash: 3ccca...78b

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i henne som sier hun ikke lenger vet hvordan hun skal slanke seg...

 

Jeg er sterk og godt trent og har god kondis.. trener 3 ganger i uka og spiser sunt, men har alltid, siden barns ben, hatt litt for mye fett på kroppen. Spesielt ille ble det etter barna kom til..

 

Går ned litt men så stopper det opp. Er nå 15 kg overvektig..

 

Tenker på vekta daglig... hater å se ut sånn som jeg gjør... og blir vanvittig misunnelig på de som er født med slanke gener.. overvekten gjør at jeg er deprimert og sliter med selvbildet.

 

Anonymous poster hash: 73ea1...87a

[Anonym bruker]

Jeg overspiser for å døyve følelser. Vært sånn i sikkert 15 år. Jeg kan fint slanke meg 20-30 kg men så havner jeg inni den spise bobla og da forsvinner all fornuft og jeg spiser og spiser i lang tid. Så blir jeg tjukk, tar meg sammen og går ned til normalvekt også er det på'n igjen.

 

Hater virkelig å være tjukk, alt er tungt og jeg ser fæl ut, ingen klær passer osv.

 

Kunne ønske jeg hadde et normalt forhold til mat, men så er det så mye godt og det blir nesten som en rus når det står på.

 

Anonymous poster hash: 4ed7d...21f

Har du søkt hjelp?

 

Anonymous poster hash: eea72...5c6

[Anonym bruker]

Jeg er 30 kilo overvektig. Jeg synes jeg ser bra ut. Trives med meg sjøl og kroppen min.

 

Men, trives ikke med klærna på tjukkeavdelingen, så slanker meg for første gang i mitt liv. Vil ned til XL/L og strl 44 så jeg kan handle vanlige klær. 

 

Var slank ungdom, så ble jeg sjuk og fikk medisiner som gav oksehunger og 30 kilo pang på et par måneder. 

 

Har begynt på lavkarbo, og satser på et liv med lavere karbo generelt om ikke så ekstremt som nå. Hadde svangerskapsdiabetes når jeg gikk gravid, så er mange fordeler med litt lavere karbo resten av livet. Håper virkelig jeg ikke blir noe jojo-slanker, så jeg er innstilt på at jobben begynner når jeg er "fornøyd" med vekta. 

 

Nå har jeg vært sjuk i mange år, og er blitt frisk. Helt ærlig så bryr jeg meg lite om vekt. Det betyr så lite. Det viktigste er å ha det bra med seg sjøl. Så er det så synd at for mange ødelegger vekta selvfølelsen. 

 

Jobb med hue og ikke kroppen! <3

Anonymous poster hash: 62fef...831