Forstår dere meg?

[Anonym bruker]

Det kan jeg godt Ho kan fort drive sønnen vekk fra seg når ho er så unødvendig streng feks. Ho er urimelig.

 

Anonymous poster hash: 2b031...e86

 

Jeg synes ikke at jeg var urimelig her.

Og om jeg hypotetisk sett hadde vært urimelig, så er det likevel ganske vanvittig å påstå at barnet mitt kommer til å hate meg.

 

Er du så redd for at barnet ditt ikke skal være glad i deg, at du ikke tar upopulære avgjørelser som du som forelder mener er fornuftige?

 

(De gangene jeg like etter noe har kommet frem til at jeg kanskje har vært for streng, så har jeg bedt om unnskyldning til barnet).

 

 

 

Anonymous poster hash: 20e85...cc9

[Anonym bruker]

Herlighet kvinne. Dette er ingenting å lage drama av.

Velg dine kamper. Stepappa og ditt barn hadde det sikkert kjempekoselig, de skal jo helst ha litt alenetid for å skape gode bånd.

Vanskelig når mor er så vrang som du!

 

Anonymous poster hash: 463a9...331

[Anonym bruker]

Herlighet kvinne. Dette er ingenting å lage drama av.

Velg dine kamper. Stepappa og ditt barn hadde det sikkert kjempekoselig, de skal jo helst ha litt alenetid for å skape gode bånd.

Vanskelig når mor er så vrang som du!

 

Anonymous poster hash: 463a9...331

Skal barnet kidnappe folk for å få "alenetid"?

 

Det er ikke mora som er vrang her...

 

Anonymous poster hash: 4b0d3...c23

[Anonym bruker]

Dere som mener hi har feil, her her har vi en stor skolegutt som låser en voksen mann inn på rommet og nekter han å komme ut før han har lest bok, som mor har sagt nei til, og dette er liksom HELT GREIT?

 

Djeeses, for noen brødhuer

 

Anonymous poster hash: 7a68e...7e4

[Anonym bruker]

 

Barnet maste om at sambo skulle lese, men jeg hadde sagt til barnet at det var leggetid og at jeg skulle lese. Sambo er inne på barnets rom og hjelper til med å finne frem noe til skolen i morgen, når barnet låser døren og gjemmer nøkkelen. Jeg roper gjennom døren at de må låse opp øyeblikkelig, men får beskjed om at han ikke vet hvor nøkkelen er og barnet svarer meg ikke. Barnet klarer visst å overtale ham til å lese bok mot å få nøkkelen, og han gjør det.

 

Han kommer ut av rommet etter en halv time, og skjønner ikke hvorfor dette er et problem. Jeg forklarer at jeg er sint fordi han ikke respekterte beskjeden jeg hadde gitt til barnet, fordi han undergravde meg som mor, og fordi han ga etter for slik utpressing som vil kunne skape store problemer på hjemmebane om barnet opplever at det fungerer...

 

Han skjønner ikke problemet og mente at det var hyggeligere og mer effektivt å lese, mens jeg mener at han må tåle å ta kampen eller stå i en slik situasjon uten å gi etter.

 

Anonymous poster hash: 20e85...cc9

Skjønner hvorfor vi har så mange barn som ikke eier grenser i barnehagen når så mange foreldre mener dette er helt ok😳

 

 

 

Anonymous poster hash: f137b...a34

[Superdolly]

Hjelpes for noen svar du får.

 

I min verden kunne barnet spurt fint om stefar kunne lese i stedet for mor. Helt greit. Mor kunne spurt stefar om han ville lese, og hvis han da sa ja, akseptert at han leste i stedet for henne. Hvis stefar i utgangspunktet sa nei fordi han ikke hadde tid, ville jeg forventet at barnet aksepterte dette.

 

At et barn tar en nøkkel fra en annen dør og låser seg og stefar inne på rommet og bedriver ren utpressing for å viljen er langt fra greit i min verden. Jeg hadde laget et jordskjelv av dimensjoner, og jeg hadde tatt en lang prat med denne mannen om hva slags oppførsel han legger opp til i fremtiden. Han belønner barnet for å drive utpressing, og det oppmuntrer til mer utpressing.

[Mostly Harmless]

 

Han hadde gått med på å lese, og så fått nøkkelen, men ventet med å låse opp døren til etter han hadde lest.

 

Jeg sa etterpå at han ikke kan velge minste motstands vei i en slik situasjon, og at dersom han var uenig i det jeg hadde sagt så fikk han diskutere det med meg, men at dette ikke var greit.

 

 

Anonymous poster hash: 20e85...cc9

Hvorfor i all verden ventet han med å låse opp døra? Det gir barnet ditt et ganske sterkt signal om at det er barnet og snille-stepappa på lag mot slemmemamma.

 

Lesingen i seg selv er en bagatell, etter min mening. Man kan gjerne gå tilbake på den slags avgjørelser iblant uten miste autoritet. Stefar synes kanskje du er for rigid på slike ting. Greit nok, dere kan komme til en enighet, men da må stefar være villig til å diskutere med deg. Ikke gjemme seg bak låst dør sammen med barnet, og dermed vise barnet at det er greit å sperre mamma ute om man ikke er enig med henne.

[Anonym bruker]

Ta en prat med samboer nå i kveld, Hi. Jeg tror din samboer tenkte erketypisk mannetanke da han var i situasjonen. "Problem, låst dør, et helt rom å lete gjennom for å finne nøkkel. Dette tar tid, jeg har ikke tenkt å bruke fysisk tvang. Løsning - lese for å få nøkkelen tar minst tid. Lese, ferdig med problemet her og nå."

Han hadde jo også sikkert i bakhodet at han hadde lovet å hjelpe en kompis og at på denne måten ble han minst forsinket.

Problemløsning her og nå - veldig typisk for en del menn.

 

Jeg tror "misforståelsen" mellom deg og mannen er at han tenkte "her og nå", mens du er mer drillet til å tenke helhet også i slike "her og nå"-episoder. Hvis du forklarer dette helt rolig og saklig til ham (uten å anklage ham for å ha gjort feil i kveld), da tror jeg han også vil være enig i at det ikke blir noe hyggelig hvis dere fremover vil ha en gutt i hus som har funnet ut at han kan styre og kontrollere dere med tvang og manipulasjon. Presenterer du saken for mannen på denne måten så tror jeg han vil se det også. Og så blir dere enige om kjøreregler fremover, slik at dere står sammen i konflikter.

 

Så tar dere begge en samtale med gutten i morgen. Gjør det klart at det han gjorde i kveld ikke er akseptabelt. At det å ta nøkler andre steder fra for å låse noen inne er helt uakseptabelt. Likeså å nekte å låse opp igjen etterpå.

Ikke straff ham for dette, men gjør det helt klart for ham at gjør han noe slikt i fremtiden, da vil det få slik og slik konsekvens. Hvis han lar være å gjøre det, da vil han ikke få dette problemet.

 

Så forklarer dere ham at begge to liker å lese for ham, men av og til har voksne andre ting å gjøre og da må gutten akseptere at den ene ikke kan. Han kan ikke alltid bestemme slikt.

 

Når dere legger dette frem for gutten så må dere vise ham tydelig at begge to er enige i dette, og at dere står sammen.

 

 

 

 

Ps... Og når gutten en gang skal gifte seg, da tenker jeg dere alle tenker tilbake på dette som en morsom episode - den gangen den oppfinnsomme guttungen låste seg selv og stefar inne på rommet

 

Pps... Med erfaring som innbryter-/utbryterprinsesse selv bare for å sjekke om jeg greide (aldri for å bevise noe, foreldrene mine visste sjelden om mine eksperiment). Når gutten hadde tatt ut nøkkelen så er det den enkleste sak i verden å ta en lik nøkkel fra en annen dør og låse opp. Om gutten låser seg selv inne senere og lar nøkkelen stå i, da er det ganske enkelt å lirke nøkkelen rundt slik at den står rett i låsen, og så bare stikke den ut på andre siden av døren - og så bruke ekstranøkkel til å låse opp.

Alternativt kan dere selvfølgelig bare kjøpe et sånt lite deksel å sette på istedenfor et med nøkkelhull i, montere det på døren til guttens rom. Når han blir tenåring og ønsker å ha mulighet til å låse døren så er det enkel sak å bytte ut til den med nøkkel hull i.

Og har dere ikke en ekstranøkkel til innedørene - få kjøpt en og oppbevar den et sted dere vet om, men ikke gutten. Ha den f.eks. liggende i sikringsskapet, det er et sted få unger gidder kikke. Hilsen ei som var langt over gjennomsnittet nysgjerrig og vitebegjærlig som barn

Anonymous poster hash: 64b9b...9ca