Samboer er rasende på meg

[MammantilNurket]

Du vet at det finnes sprinkelsenger, ikke sant?

[lyccke]

Datteren min falt ut av sengen 2 ganger da hun var baby. Fikk helt panikk, og følte meg som en skikkelig dårlig mamma, men alt gikk helt fint Forresten, til tross for null krangling og en god start på dagen så har jeg ikke fått så mye som en gratulasjon på morsdagen av samboeren min engang ... Forventer ikke noe på valentines heller igrunn. Han er kjip der :/ Han mener han ikke feirer slike "dumme" ting, så det er hans unnskyldning! 

[Anonym bruker]

Skjønner jo at han ble redd, han begynte å snakke om brukket nakke, dype kutt og hjerneskade, så det var ikke vanskelig å forstå at han var redd. Men han er den typen som vanligvis er veldig rolig i nesten-uhell situasjoner, og sier vanligvis at siden det gikk bra er det ingen vits å bli hysterisk eller fortsette å være redd. Eks om vi kjører bil og nesten blir påkjørt av en annen bil, da kan jeg sitte med hjertet i halsen og være litt skjelven mens han sitter helt rolig og sier "det gikk jo bra, det hjelper ikke å fortsette å være redd!"

 

Babyen er 7mnd og har begynt å kravle rundt, og de siste dagene har jeg snakket med samboer om at jeg er redd han skal falle ut av sengen. Og da mener samboer at siden jeg var klar over at det kunne skje burde jeg ha sett til at det ikke skjedde, og han mener det er grunnen til at han ble sint. Jeg våknet ikke av at han kravlet over meg, det var visst der jeg feilet grovt som mor....

 

Jeg fikk morsdagsoverraskelsen min, men jeg føler ingen glede over den dessverre.

Hi

 

Anonymous poster hash: a923c...7ac

 

Snakk rolig sammen i kveld og bli enige om at nå er poden tydelig så stor at dere må finne en annen soveordning slik at dere slipper slike uhell.

 

Jeg vil tro han bråvåknet og ble skremt, men han burde jo roe seg og be om unnskyldning for raseriet sitt.

 

Når du sover så tungt at du ikke våkner av at babyen kravler over deg så må dere kanskje også se litt på hvem som tar mest og minst ansvar om nettene. Det virker som om du er så utslitt at du sover ekstremt tungt - da må du få mer tid til å ta deg inn. Eller om du normalt sover så tungt så bør dere kanskje ikke ha babyen i sengen med dere uansett.

 

Snakk sammen rolig i kveld når dere begge har fått litt distanse til det.

 

Anonymous poster hash: da1f9...1d1

[Anonym bruker]

Tja, man sier mye når man er redd. Jeg hadde nok også blitt krass i tonefallet i en slik stund. Kommer jo litt an på på hvor gammel babyen er da. Er han/hun så stor at han krabber rundt selv, er det forståelig at sånt kan komme til å skje, men normalt sett legger man jo babyen slik at han ikke kan falle på gulvet. Altså mellom mor og far eller mellom en forelder og en vegg feks. Virker som du pleier gjøre det til vanlig, så da er det vel noe ekstra som har skjedd i dette tilfellet. Uhell kan skje alle, og som du sier det gikk jo bra.

 

Ellers måtte jeg undre litt når jeg leste kommentarene her inne, for for en gangs skyld uteble kommentarene om barnevernet. Tenker at det skyldes at mange har opplevd det samme og forstår at det kan være et enkeltstående uhell.

 

Anonymous poster hash: 96558...d85

Kontakte bv fordi et barn ramler ut av sengen ved et uhell?

 

Anonymous poster hash: 90eb1...ac1

[Anonym bruker]

Du vet at det finnes sprinkelsenger, ikke sant?

Vi har det, men vi bor så lite nå (midlertidig) så den har ikke plass noe sted. På soverommet vårt har vi bare plass til sengen vår og det er akkurat så vi kan gå på ene siden av sengen. Så vi har beskyttelse på 3 av 4 sider, på den 4. siden har vi satt opp et slags gjerde på halve lengden, men babyen klarte å komme seg til den enden der det ikke er gjerde og datt ut. Jeg sover venligvis ikke så tungt, men i det siste har jeg kjent meg mer og mer sliten og tydeligvis sover jeg tyngre. 😯 vi har en gjestemadrass som vi kan ha på gulvet i stuen, tror vi får sove der noen netter... gleder meg til vi finner et større sted å bo!

Hi

 

Anonymous poster hash: a923c...7ac

[Mostly Harmless]

Vi har det, men vi bor så lite nå (midlertidig) så den har ikke plass noe sted. På soverommet vårt har vi bare plass til sengen vår og det er akkurat så vi kan gå på ene siden av sengen. Så vi har beskyttelse på 3 av 4 sider, på den 4. siden har vi satt opp et slags gjerde på halve lengden, men babyen klarte å komme seg til den enden der det ikke er gjerde og datt ut. Jeg sover venligvis ikke så tungt, men i det siste har jeg kjent meg mer og mer sliten og tydeligvis sover jeg tyngre. vi har en gjestemadrass som vi kan ha på gulvet i stuen, tror vi får sove der noen netter... gleder meg til vi finner et større sted å bo!

Hi

 

Anonymous poster hash: a923c...7ac

 

Siden pappaen er så ufeilbarlig, kan vel han sove med baby noen netter. Så kanskje du får tatt deg litt inn igjen.

[Miamimom]

Jeg skjønner at han reagerte sånn, det hadde jeg også gjort. Når det er sagt hadde jeg nok bedt om unnskyldning når jeg fikk summet meg litt og sett at alt var bra med den lille.

Med mindre det var åpenbart at du dreit deg ut og barnet lå usikret i senga mens du sov.

[Mamma til 2 søte]

 

Går som regel helt fint. Her samsover vi også, har sikkert falt 5-6 ganger ut av senga. Lurt å ha en tykk matte nedenfor hver side, samt bygge "murer" i sengen.

 

Anonymous poster hash: b7096...b58

Det er virkelig ikke normalt at ett barn faller ut av senga 5-6 ganger når man samsover!

[Anonym bruker]

Kontakte bv fordi et barn ramler ut av sengen ved et uhell?

 

Anonymous poster hash: 90eb1...ac1

Håper virkelig du forstod at dette var ironisk ment. Synes ellers at folk her inne ønsker å involvere barnevernet for hver minste lille ting. Selvsagt kontakter man ikke barnevernet fordi man har ett uhell. Hjelpes.

 

Anonymous poster hash: 96558...d85

[Anonym bruker]

Han er jo både dum og slem. Det var et uhell, og han bør skjønne at du er lei deg, ikke legge stein til byrden. 

 

Hvis mannen min hadde sagt at han hadde tenkt til å ordne overraskelse til meg, men nå gadd han ikke, så hadde jeg gitt klar beskjed om at jeg overhodet ikke var interessert i den heller, og at jeg klarer meg fint uten. Hvis noen vil gi meg noe, så er det hyggelig. Å prøve å såre meg ved å fortelle hva jeg ikke får kan de bare glemme!

Anonymous poster hash: db97c...7ff

[Anonym bruker]

Sinne er alltid følelse nr 2. Snakk med han og finn ut hvilken følelse som ligger bak sinnet. Kanskje redsel, frykt, dårlig samvittighet osv? Eller snakker dere ikke så mye om følelser?

 

Anonymous poster hash: 1b02e...a6c

Er det deg Jarl? 😂😂

 

 

Anonymous poster hash: d7953...412

[Anonym bruker]

Hvis han tror at å falle ut av senga er så ille så kommer han til å få seg noen smeller i løpet av oppveksten til barna sine... og INGEN klarer å passe på hvert sekund 24/7. Neste gang kan det skje på hans 'vakt' (hvis han ikke overlater alt til deg,da). Du får be han om å tenke litt lenger enn nesa rekker, selv om han blir redd når noe skjer, og dere må være rause med hverandre. Ellers kan det jo fort bli ganske ille hvis man prøver å gi hverandre dårlig samvittighet og angst for hvert lille uhell som skjer. Dere skal jo være et lag som spiller hverandre gode, ikke tråkke på hverandre. Ingen lar med vilje babyen sin falle ned av senga.

 

Anonymous poster hash: ecdfb...d69

[Anonym bruker]

Hvis han tror at å falle ut av senga er så ille så kommer han til å få seg noen smeller i løpet av oppveksten til barna sine... og INGEN klarer å passe på hvert sekund 24/7. Neste gang kan det skje på hans 'vakt' (hvis han ikke overlater alt til deg,da). Du får be han om å tenke litt lenger enn nesa rekker, selv om han blir redd når noe skjer, og dere må være rause med hverandre. Ellers kan det jo fort bli ganske ille hvis man prøver å gi hverandre dårlig samvittighet og angst for hvert lille uhell som skjer. Dere skal jo være et lag som spiller hverandre gode, ikke tråkke på hverandre. Ingen lar med vilje babyen sin falle ned av senga.

 

Anonymous poster hash: ecdfb...d69

[Anonym bruker]

Hvis han tror at å falle ut av senga er så ille så kommer han til å få seg noen smeller i løpet av oppveksten til barna sine... og INGEN klarer å passe på hvert sekund 24/7. Neste gang kan det skje på hans 'vakt' (hvis han ikke overlater alt til deg,da). Du får be han om å tenke litt lenger enn nesa rekker, selv om han blir redd når noe skjer, og dere må være rause med hverandre. Ellers kan det jo fort bli ganske ille hvis man prøver å gi hverandre dårlig samvittighet og angst for hvert lille uhell som skjer. Dere skal jo være et lag som spiller hverandre gode, ikke tråkke på hverandre. Ingen lar med vilje babyen sin falle ned av senga.

 

Anonymous poster hash: ecdfb...d69

Veldig sant. Lett å være "hellig" når det skjedde på mors vakt.

 

Anonymous poster hash: 37e39...212

[Anonym bruker]

 

 

Levde også med en sånn mann før. Som dro meg inn på badet og satt armen min under glovarmt vann fordi jeg ved feil har skrudd på for varmt vann da jeg skulle vaske babyen (vi fikk akkurat byttet kranene på badet, jeg sov toppen 2 timer per døgn i flere uker og det var rett og slett uhell). Den samme mannen brukte å lage masse drama ved bursdager og morsdager for å la være å gi meg gave eller oppmerksomhet (slo aldri feil), og begynte å mishandle meg psykisk og fysisk etter hvert. Synes at sånn dramaqueen-oppførsel vitner om at mannen ikke er noe å satse på.

 

Anonymous poster hash: e20f2...7fa