Samboer er rasende på meg

[Anonym bruker]

Fordi babyen falt ut at sengen. Babyen har til nå sovet i sengen vår, innerst mot veggen eller mellom oss. I natt var jeg alene i sengen med han og våknet av et dunk. Da lå han på gulvet gråt. Akkurat som det ikke er ille nok at han falt ut begynte beskyldningene å hagle fra samboeren at jeg måtte jo skjønne at han kunne falle ut, jeg måtte jo våkne når han gjorde det, det var min oppgave som mor å passe på så han ikke skadet seg osv. 😔 og nå mener han at jeg har ødelagt morsdag for meg selv.... han som hadde tenkt å ordne en overraskelse til meg bra barna på morgenen (derfor han sov på sofaen i natt) men nå har han ikke lyst til det.

Jeg ser jo at det ikke er bra at babyen falt ut av sengen, men alt gikk bra! Er det greit å straffe meg såpass etterpå fordi jeg "lot" det skje?

 

Anonymous poster hash: a923c...7ac

[Anonym bruker]

😳😳😳 omg for en dust!

 

 

Anonymous poster hash: 6e41c...263

[Anonym bruker]

uff...  

 

Babyer faller og slår seg hele tiden. Selvfølgelig ikke moro når det skjer slik ut av sengen.

Men det er ikke hyggelig gjort av han å kjefte slik på deg. Men jeg tenker jo det kanskje er fordi han ble redd.. Jeg ville nok sagt et par ting til mannen om han hadde hatt ansvaret for vesla vår og hun hadde falt ut av sengen.. Hehe. Men å ta slik av med morsdag og alt.. Ikke greit! 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4b91f...781

[Anonym bruker]

Mannen din er en jævla primadonna. Og neste gang han dummer seg ut selv (for det vil jo skje, han er jo ikke perfekt) så sørger du for å fortelle at du hadde planlagt en blowjob, men nå som han har vært så dum kan det være det samme.

 

Anonymous poster hash: 37e39...212

[Anonym bruker]

For en dust. Pass på å gjøre et stort nummer ut av det neste gang han gjør en feil med barna.

 

Anonymous poster hash: a486c...73c

[Anonym bruker]

Han er jo helt teit😳 som de andre sier, en ting er at han påpeker at det var dumt. Sånt kan skje, men han ble sikkert redd. Men at han straffer deg på den måten er bare ondskapsfullt. Hva oppnår han med det?

 

Anonymous poster hash: 6a023...aaf

[Anonym bruker]

Han får ta seg en bolle! Mannen min var hjemme alene med babyen her for 5 år siden.Ho datt ned fra stellebordet! Jeg syns det var leit, men hallo! Sånt skjer faktisk!jeg holdt det inni meg da jeg hørte om det.Han kommer aldri til å glemme den hendelsen,aldri. Hjelper ikke å straffe ,eller bli sur.

 

Anonymous poster hash: 2d8fa...f38

[Mamma_til_2]

Tipper han ble mer redd og da manifesterer mange det med sinne.

Prat med han.

 

Det har skjedd med mange, babyen skal slå seg mange ganger til før han er voksen😊

Endret 12. februar 2017 av Mamma_til_2

[Anonym bruker]

Sinne er alltid følelse nr 2. Snakk med han og finn ut hvilken følelse som ligger bak sinnet. Kanskje redsel, frykt, dårlig samvittighet osv? Eller snakker dere ikke så mye om følelser?

 

Anonymous poster hash: 1b02e...a6c

[pifi med tre nurk]

Da vår eldste var ni måneder og pappaen var i pappaperm falt hun ut av senga. Han ble livredd og løp av gårde til legevakta ( vi bodde rett ved). Alt var selvfølgelig helt OK.

 

Og i ettertid har vi ledd litt av reaksjonen hans for han fortalte at da de løp til legevakta så hadde jenta vår ledd og vært i supergodt humør.

Jeg kunne aldri funnet på å kjefte på han for at det skjedde. Av og til skjer det at barna slår seg. Så lenge man ikke gjør ting med vilje eller er direkte uforsiktig så er det slemt å kjefte på den måten!!

[Anonym bruker]

Samme skjedde med samboer min , jeg var på kveldsvakt , og han hørte ett dunk. Dro rett på legevakta han og 😅 Da jeg kom ned dit fant jeg en blid baby og en stressa pappa

 

Anonymous poster hash: cdd18...2bc

[Anonym bruker]

Tipper han ble mer redd og da manifesterer mange det med sinne.

Prat med han.

 

Det har skjedd med mange, babyen skal slå seg mange ganger til før han er voksen😊

Enig i denne.

 

 

Anonymous poster hash: 41b61...6a0

[Mononoke]

Han har ikke ordnet med noe til morsdagen din, og nå fikk han, i hans hode, den beste unnskyldninga for hans mangel på planer for deg.

[Anonym bruker]

Sinne er alltid følelse nr 2. Snakk med han og finn ut hvilken følelse som ligger bak sinnet. Kanskje redsel, frykt, dårlig samvittighet osv? Eller snakker dere ikke så mye om følelser?

 

Anonymous poster hash: 1b02e...a6c

Sinne er da en reell følelse som alle de andre, uten at den kamuflerer en "mer godtatt" følelse?

 

Og samboeren din er veldig lite hyggelig som er slik mot deg nå.

 

Anonymous poster hash: 19337...314

[Anonym bruker]

Dette er ikke greit. Uhell kan skje alle og det viktigste er jo at det gikk bra.

 

Da samboer passet datter en gang mens jeg var på jobb, fikk jeg vite da jeg kom hjem at hun klatret ut av sprinkelsenga og slo seg. Det gikk bra og jeg lagde ikke sak av det. Alle barn slår seg, de tåler en støyt og det er normalt å slå seg.

 

Anonymous poster hash: 0cb75...21a

[februarprins2013]

skjønner at han reagerer på på den måten, han ble vel redd,men han burde gjort det på en annen måte, snakke med han

[Anonym bruker]

Hi, jeg håper du vet selv at hans reaksjon er dust, og at du IKKE er en dårlig mamma!

 

Babyen her sover også i vår seng. En natt sov han mellom oss og mannen hadde stått opp uten at jeg merket det. Våknet noen timer senere av et voldsomt dunk og hyyyyyyling. Da hadde lille gutten ålt/rullet seg avgårde mens mamman sov tungt. Sånt skjer! Og det gikk helt fint 😊... Ikke at jeg har fortalt om det til mannen...

 

Jeg har heller ikke fortalt at jeg en gang la ungen i sofaen ved siden av meg og slapp han i sånn to sekunder mens jeg skulle sette håret opp i hestehale. Må ha blunket med øynene for treigt, for plutselig hadde han rullet og falt på gulvet. Det gikk bra da også.. Men gudene skal vite at jeg har følt meg som en uansvarlig og dårlig mor flere ganger

 

Men.. Det er jeg ikke! Uhell skjer med alle 😊

 

Snakk med samboeren din (eventuelt senere om han trenger tid til å kjøle seg ned).. Han bør beklage reaksjonen sin..

 

Om det er noen trøst er det krangling her også idag, føler ikke jeg blir spesielt vartet opp

 

Anonymous poster hash: 49343...407

[Anonym bruker]

Ikke grei reaksjon. Hadde du gjort det med vilje så hadde reaksjonen vært på sin plass, men det gjorde du jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 26ebc...490

[Anonym bruker]

Han lagde seg en unnskyldning for å ikke gidde å engasjere seg på morsdagen. En skikkelig super-pappa m.a.o.

Her har lignende skjedd og pappaen har roet MEG ned da jeg har vært helt fra meg av dårlig samvittighet. DET er en super-pappa...

 

Anonymous poster hash: 4c1d4...c26

[Anonym bruker]

Går som regel helt fint. Her samsover vi også, har sikkert falt 5-6 ganger ut av senga. Lurt å ha en tykk matte nedenfor hver side, samt bygge "murer" i sengen.  

Anonymous poster hash: b7096...b58

[3 i april]

Vis han denne tråden, så kanskje han skjønner at han er en dust 😴

[Anonym bruker]

Tja, man sier mye når man er redd. Jeg hadde nok også blitt krass i tonefallet i en slik stund. Kommer jo litt an på på hvor gammel babyen er da. Er han/hun så stor at han krabber rundt selv, er det forståelig at sånt kan komme til å skje, men normalt sett legger man jo babyen slik at han ikke kan falle på gulvet. Altså mellom mor og far eller mellom en forelder og en vegg feks. Virker som du pleier gjøre det til vanlig, så da er det vel noe ekstra som har skjedd i dette tilfellet. Uhell kan skje alle, og som du sier det gikk jo bra.

 

Ellers måtte jeg undre litt når jeg leste kommentarene her inne, for for en gangs skyld uteble kommentarene om barnevernet. Tenker at det skyldes at mange har opplevd det samme og forstår at det kan være et enkeltstående uhell.

 

Anonymous poster hash: 96558...d85

[Anonym bruker]

Kanskje på tide med egen seng? Når babyen blir mer og mer aktiv skjer nok dette oftere og oftere

 

Anonymous poster hash: 16f8e...e00

[Anonym bruker]

For et rasshøl! Ingen vil at barnet skal falle ut, men det skjer.. Min falt ut da han aka seg fremover i 5- 6 mnd alder, gikk heldigvis bra, men jeg følte meg som en dritt etterpå. Samboeren din har ikke noe han skulle ha sagt.

Anonymous poster hash: 0316e...6d1

[Anonym bruker]

Skjønner jo at han ble redd, han begynte å snakke om brukket nakke, dype kutt og hjerneskade, så det var ikke vanskelig å forstå at han var redd. Men han er den typen som vanligvis er veldig rolig i nesten-uhell situasjoner, og sier vanligvis at siden det gikk bra er det ingen vits å bli hysterisk eller fortsette å være redd. Eks om vi kjører bil og nesten blir påkjørt av en annen bil, da kan jeg sitte med hjertet i halsen og være litt skjelven mens han sitter helt rolig og sier "det gikk jo bra, det hjelper ikke å fortsette å være redd!"

 

Babyen er 7mnd og har begynt å kravle rundt, og de siste dagene har jeg snakket med samboer om at jeg er redd han skal falle ut av sengen. Og da mener samboer at siden jeg var klar over at det kunne skje burde jeg ha sett til at det ikke skjedde, og han mener det er grunnen til at han ble sint. Jeg våknet ikke av at han kravlet over meg, det var visst der jeg feilet grovt som mor....

 

Jeg fikk morsdagsoverraskelsen min, men jeg føler ingen glede over den dessverre. 😔

Hi

 

Anonymous poster hash: a923c...7ac