Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Nei er ikke lykkelig.

Anonymous poster hash: 7c3b5...67a

[Anonym bruker]

Ja. Jeg er lykkelig. Selvfølgelig har livet sine oppturer og nedturer. Og småbarn som sover dårlig sliter på oss. Men jeg er absolutt lykkelig.

 

Både jeg og mannen er velsignet med en personlighet som er lett å gjøre fornøyd. Det er liksom ikke de store tingene som skal til for å glede oss. Vi er lette å gjøre til lags som min mormor sier. Og foreløpig ser det ut til at den eldste har arvet det samme personlighetstrekket, de andre ungene er for små enda.

 

Jeg har familiemedlemmer med en helt annen personlighet, som aldri blir tilfredse, og jeg kjenner at jeg er så takknemlig for at jeg er av et annet sinnelag.

 

Anonymous poster hash: 94bdc...5ff

[Anonym bruker]

Fravær av lykke, beskriver hva jeg føler. Alle kriterier er oppfylt for at jeg ikke er ulykkelig, men er ikke lykkelig. Det er vel dette med hygienefaktorer og trivselsfaktorer, for den som forstår seg på sosiologi.

I stor grad mangler jeg nok å føle meg ønsket i sirkelen som ligger utenfor min indre familie, jeg mangler å bli inkludert, og jeg bor på et sted som framstår veldig lukket, noe som gjør der vanskelig når jeg gjør forsøk på å inkludere meg selv. Jeg ønsker å flytte tilbake dit jeg bodde før, men mannen har flere fornuftige argument for å bli enn jeg har for at vi skal flytte. Min lykke mangler trivselsfaktorene som i stor grad består av å være inkludert, ønsket og et utvidet nettverk. Men jeg er langt fra ulykkelig, jeg er bare ensom.

 

Anonymous poster hash: f1d85...8de

[Anonym bruker]

Nei, sånn til daglig er jeg ikke lykkelig. Har alt for mange utfordringer i livet.....

Men en gang i blant dukker det opp øyeblikk av lykke! Og DA har jeg det fint!! <3

Anonymous poster hash: 3ed65...e9e

[Anonym bruker]

Er takknemlig, men langt fra lykkelig.

 

Er takknemlig for

-en trofast mann

-3 nydelige barn

-stabil økonomi og god helse

-feriene vi nyter sammen

 

Det som hindrer lykken er:

-mangel på venner

-plassen vi bor, en liten bygd der vi ikke finner venner

-tanken på at jeg må leve i denne bygda i 15 år til pga. barnas skole er her, jobb og svigerforeldre.

 

Jeg må bare holde ut. Men å forvente lykke av å være venneløs, det syns jeg er mye forlangt.

 

Anonymous poster hash: 6887e...7b8

[Anonym bruker]

Har dager jeg er ubeskrivelig lykkelig, og øyeblikk der alt er helt topp. Men også dager jeg føler meg alene og ensom. Går i bølger og sånn tror jeg livet er😊

 

Anonymous poster hash: 7f417...e67

[Anonym bruker]

Alle ser så lykkelig ut.

 

De har funnet den rette. Sjelevennen. Felles interesser og latter. Barna er veldig passet og glade..

 

Beskriver det deg?

 

Det beskriver Ikke meg.

 

Anonymous poster hash: a5396...eff

Det beskrev meg godt helt til mannen min døde.

 

Nå er jeg i sorg, men jeg er likevel i bunn og grunn et lykkelig menneske. Kjærligheten jeg opplevde er på en måte til stede i livet mitt fortsatt.

 

Anonymous poster hash: 5bc0e...e22

[Anonym bruker]

Er takknemlig, men langt fra lykkelig.

 

Er takknemlig for

-en trofast mann

-3 nydelige barn

-stabil økonomi og god helse

-feriene vi nyter sammen

 

Det som hindrer lykken er:

-mangel på venner

-plassen vi bor, en liten bygd der vi ikke finner venner

-tanken på at jeg må leve i denne bygda i 15 år til pga. barnas skole er her, jobb og svigerforeldre.

 

Jeg må bare holde ut. Men å forvente lykke av å være venneløs, det syns jeg er mye forlangt.

 

Anonymous poster hash: 6887e...7b8

Herregud, flytt da. Dine venner er ikke mindre viktige enn barnas.

 

Anonymous poster hash: 5bc0e...e22

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lykkelig. Har vel ikke vært det på over 15 år tenker jeg sånn ca. Hver gang jeg føler at nå går det min vei så blir jeg slått fort ned igjen.

 

Føler at jeg er kkke ment til å være lykkelig. Bare skal streve for alt.

 

Anonymous poster hash: 64f78...d69

[Anonym bruker]

Kommer an på hvordan man definerer lykke. Jeg går ikke rundt i kronisk, boblende lykkerus, men jeg er født med et lyst sinn og en bevissthet på alt jeg har å være takknemlig for. De siste årene har bragt sorg og motstand, noe som gjør meg enda mer bevisst på å nyte små og store gleder.

 

Anonymous poster hash: 5f121...768

[Anonym bruker]

Lykkelig.... nei, i stunder er jeg veldig lykkelig!

Jeg har to nydelige, smarte, glade og vakre barn, jeg har en jobb jeg syns er utrolig morsom, som jeg har bygget selv,, som jeg eier og går bra. Jeg har et fint hus, ny bil og en romslig økonomi. Jeg er frisk! Jeg har et mange venner og fantastiske foreldre. Jeg trives godt med å være singel og herre i eget hus 😊

 

Men er ikke lykkelig. Jeg har alt for mye å gjøre. Foreldrene mine som skulle avlaste meg har blitt syk og klarer det ikke, jeg har konstant noe jeg burde ha gjort og skulle gjort på jobben som jeg ikke får gjort. Har ikke noe tid til venner uten barn - til å være sosial og pleie nettverket som er så viktig for meg. Føler venner glir unna. Sliter med overspising og er for tykk til å finne klær jeg føler meg fin i. Er mye stresset og sover dårlig. Løper etter klokken hele uka. Men dette er alle ting som kan bli bedre etter hvert. Foreldre kan bli frisk/bedre, bedriften klarer seg mer selv/har råd til mer avlastning etterhvert, jeg kan klare å få kontroll på overspisingen og gå ned i vekt. Jeg jobber mot det og gleder meg!

Føler ikke at jeg trenger en kjæreste for å være lykkelig, men det hadde vært en bonus👍

 

Anonymous poster hash: dcef4...03f

[Anonym bruker]

Lykkelig, men alt er ikke glansbilde! 3 herlige unger og verdens beste mann, men så ble jeg kronisk syk. Min erfaring er at alle har noe av det gode og det dårlige, man må bare lære seg og fokusere på det positive

 

Anonymous poster hash: 9ecc8...d6c

[Mandala]

Lykkelig er et spesielt ord å bruke. Jeg hørte på radioen her en dag at livet var ikke en jevn følelse av lykke med noen få nedturer iblant, livet var mer eller mindre bra med noen få øyeblikk av lykke. Hvis folk kunne få inn det tankesettet i stedet så ville flere føle seg tilfreds.

 

Her i huset er irritasjonsmoment, sykdom etc, men jeg er takknemlig og tilfreds. Jeg kjenner glede over å dele hus og liv med mine nærmeste. Jeg ville ikke byttet ut de personene som står meg nærmest. Og det får duge. Dagene er selvsagt mer eller mindre bra.

 

Og alle har sitt å stri med. Det beste er å ikke sammenligne seg.

[Anonym bruker]

Ja,det vil jeg si jeg er!

 

Gift med drømmemannen.

4 barn og hund.

En jobb jeg gleder meg å gå til.

Et hus jeg elsker alle rom i, utsikten, verandaen og hagen vår.

Mange gode venninner.

Jeg er veldig sosial,og er med på mye som gir meg energi og glede i hverdagen.

Trener og er stolt av kroppen min etter 4 svangerskap.

Har det godt økonomisk,kjøper det vi ønsker når vi trenger det.

Har en flott hytte vi finner roen på.

Har en flott familie på begge sin side som gjør oss godt.

 

Jeg kunne aldri ønsket meg et annet liv på noen måte,og jeg er kjenner på lykke og glede i kroppen. Evig takknemlig!!

 

Anonymous poster hash: bc50e...ec5

[Anonym bruker]

Alle ser så lykkelig ut.

 

De har funnet den rette. Sjelevennen. Felles interesser og latter. Barna er veldig passet og glade..

 

Beskriver det deg?

 

Det beskriver Ikke meg.

 

Anonymous poster hash: a5396...eff

Både og.  Ja, jeg er lykkelig! 

Men..

...forholdet med mannen er helt dødt. Ingen latter eller oppmerksomhet eller respekt oss i mellom.

...vi har nesten ikke penger, bufferkontoen er på hele 3000 kr    og må kjøpe barnevogn, bilstol, Eu-godkjenning av bil ++ babyutstyr innen september.

...Barnet mitt henger etter og har derfor en del utfordringer i hverdagen. Ikke er han pen eller spesielt smart heller.

...Jeg har fremdeles ikke klart å få fulltidsjobb og jobber kun som vikar, med alle bekymrnigene det medfører.

... Jeg har ikke råd til å drive med hobbyen min lenger

... ifølge jordmor/lege er det stor fare for alvorlige komplikasjoner under fødselen min, så det blir spennende...

 

Men jeg har det fint allikevel altså

Har jo verdens nyyyyydeligste unge, leier billig og med skikkelig fin beliggenhet, nyter hver dag som går og ser store fremskritt i barnets utvikling. Gleder meg også til lillesøster blir født !!

Hvordan kan man være deppa da? 

 

Anonymous poster hash: 10d08...62e

[Anonym bruker]

Ja, det må jeg si. Takknemlig for en fin mann og de to barna vi har sammen, vårt gamle og slitne hus og to trygge jobber. Vi lever ikke akkurat i sus og dus, men vi har hverandre!

 

Anonymous poster hash: cc7ec...71c

[Anonym bruker]

Nei, er ikke lykkelig dessverre. Skulle så gjerne ønske at jeg var det, og gjør det beste ut av situasjonen som jeg befinner meg i.

Anonymous poster hash: c034f...814

[Anonym bruker]

Ja jeg er lykkelig og jeg har alltid vært lykkelig.

 

Er over 40, så tenker at det har mer med personligheten min å gjøre, ikke omstendighetene.

 

Anonymous poster hash: 92a94...69a

[Anonym bruker]

Lykkelig hjemme, men mistrives veldig i jobb. Så det påvirker hjemme. Men med mann, barn, osv, er jeg lykkelig 😊

 

Anonymous poster hash: 896df...3ad