Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Alle ser så lykkelig ut.

 

De har funnet den rette. Sjelevennen. Felles interesser og latter. Barna er veldig passet og glade..

 

Beskriver det deg?

 

Det beskriver Ikke meg.

 

Anonymous poster hash: a5396...eff

[Anonym bruker]

Ikke meg heller.

 

Anonymous poster hash: 33cd5...877

[TPK]

Ja! Utslitt men lykkelig 😀 Tre små barn, og skal gifte oss snart!

[Anonym bruker]

Nei, ikke litt engang

Anonymous poster hash: 4bf00...252

[Anonym bruker]

Alvorlig kronisk syk, alene, rasert økonomi. Nei, ikke lykkelig. Det som holder meg oppe er håpet om at lykke venter på meg bare jeg holder ut litt til

 

Kommer jeg meg ut i jobb igjen så vil økonmien min bedre seg, da vil mye komme seg. Da vil mange av bekymringene jeg lever med i dag forsvinne, jeg ville kunne gjøre mer i hverdagen, kunne møte flere folk, kunne gjøre mer som interesserer meg, og kanskje også møte en mann en dag.

 

Tror det er mange som tar på seg masker overfor andre. Man ser det jo tydelig på facebook, hvor de fleste viser et glansbilde av livet sitt - men ikke alt grumset på baksiden av glansbildet.

Så det spesielt med ei jeg hadde på facebook. Ingen var noensinne lykkeligere enn henne. Super ny type, aldri har noen elsket høyere, hatt en mer fantastisk mann, han la ut samme statuser, alt var rosenrødt. Og jo hyppigere disse statusene kom, jo nærmere forstod jeg bruddet var. Og poff, så var hun i kjelleren, kom med oppdateringer om dette. Svært få uker etterpå var alt rosenrødt igjen, ingen lykkeligere, ingen mer forelsket, den perfekte mann, det perfekte forhold og liv, samboerskap umiddelbart. Hyppigere og hyppigere oppdateringer. Poff, stillhet. Noen få uker senere - samme rosenrøde beskrivelser av enda ny mann, ny samboer. Jeg måtte til slutt sperre slik at jeg ikke så oppdateringene hennes. Var flere som prøvde å hjelpe henne til å roe ned og gjøre noe med det som var problemene hennes, hun har jo flere barn oppi alle disse mennene også, men hun var ikke mottakelig. Jeg orket ikke lenger se glansbildene hennes :/

Anonymous poster hash: 83e0e...5d9

[LME1001]

Er alltid lykkelig, ja. Er veldig takknemlig for alt jeg har i livet. Velger å se positivt på det meste.

[Anonym bruker]

Nei, det beskriver ikke meg heller...

 

Anonymous poster hash: b96ae...273

[Anonym bruker]

Alt er så bra på face....

 

Men, ja. Er lykkelig, men har jo mine dager jeg også.

 

Livet er som en dans på røde roser, og det innebærer også at en trår på torner innimellom..

 

💕

 

Anonymous poster hash: e7b65...ed8

[Mumua]

Vel - Har tre kroniske sykdommer og usikker på hvor mange prosent jobb jeg noen gang vil klare igjen, har en datter med utfordringer og en mann som er blitt alvorlig syk og virkelig kunne trengt litt flaks her i livet. Økonomien er stram, kattene er syke og synger på siste verset, bilen er gammel og familien min har en haug med utfordringer. MEN ja, jeg er faktisk lykkelig Jeg er friskere enn man kan forvente, har en fantastisk datter og en mann som elsker meg, jeg vil iallefall kunne jobbe noe selv om jeg ikke blir 100% og økonomien kommer til å bedre seg den dagen mannen min endelig får seg en skikkelig jobb - noe jeg er sikker på vil skje før eller senere. Vi spiser god mat, bor fint selv om vi ikke eier og vi er trygge. Jeg tror aldri jeg har hatt det så bra i hele mitt liv og gråter faktisk gledestårer flere ganger i uka  

[Anonym bruker]

Ikke lykkelig nei. Synes generelt alt er litt slitsomt om dagen.

Men føler meg heldig som har et Ok sted å bo, en snill mann og to nydelige barn

 

Anonymous poster hash: d2223...281

[shewolf]

Nei. Men jeg er ikke ulykkelig heller! Det er mye dritt som skjer om dagen, og livet er som regel litt tøft på en eller annen måte. 

 

MEN jeg jobber for å være glad til tross for dritten. Jeg har et friskt barn som jeg er helt utrolig glad i, elsker over alt på jord, som er ganske masete og typisk enebarn- sjefete og overdramatisk. Men hun gjør meg lykkelig når hun tegner til meg i bhg- bruker dagen sin der på å tenke på meg <3 Sånne ting gjør meg lykkelig. I dag vekte hun meg med frokost klar til meg. 

 

Jeg prøver å gå ned i vekt, men feiler til stadighet. Har gått ned 19 og opp igjen 16 av de. Må jo bare le. Eller grine. Men velger å le. Prøver igjen jeg Selvom jeg elsker mat og godteri. Målet er å bli så glad i å trene at jeg kan spise dritt uten å bli feitere. 

 

Kjæresten elsker jeg veldig høyt. Og jeg ser for meg at vi skal gifte oss en dag og alt det der. Men noen dager irriterer jeg meg grønn over han og vil bytte han ut Han er ikke veldig god på romantikk, selvom han glimter til i ny og ne og han sliter veldig med å involvere meg i livet sitt utenfor oss. Det er slitsomt, og vi har våre feil sammen i forholdet. Men han er snill, trofast, prioriterer oss, tar seg av mitt barn, gir meg sommerfugler i magen og er helt rå i senga. Flink til å lage mat, tar med meg på fine turer. Vet når han skal trå til. Så han er ganske god <3 Selvom han kan være ganske dust innimellom. hehe. 

 

Helsa mi er helt på trynet dårlig om dagen, og det har fått meg til å sette litt mer pris på ting. Jeg har opplevd mye tøft i livet, og det setter ting litt i perspektiv. 

 

Livet mitt er langt fra "perfekt". Hva er perfekt? Det tror jeg det aldri blir, og det ønsker jeg ikke heller. Blir kvalm når jeg ser sånne "perfekte" statuser på Facebook.   

 

Jeg har øyeblikk hvor jeg tenker at alt er drit bra! Men hvis man går å forventer at alt skal være så jævlig bra hele tiden, tror jeg man bare blir jævlig skuffa. 

[Anonym bruker]

Ja . Jeg er lykkelig . Til tross for at jeg ikke har de tingene du skisserer . Jeg er separert . I 8 mnd nå . Så er alenemor til 3 barn 100% . Har ingen sjelevenn . Men en veldig veldig god kameraet som støtter meg gjennom alt . Hvem vet hva det kan bli med tiden .. jeg har en super jobb jeg trives i . Flotte , gode barn . Fantastiske venner og enestående familie . Kjenner savnet etter å ha noen kommer innmelllm om kveldene . Mer er ikke tiden for ett seriøst forhold nå . Men alt i alt , så ja , er jeg lykkelig . Kjenner hver dag på at jeg er glad og tilfreds med livet mitt .i mye større grad nå enn for ett år siden . Nå skrev jeg meg litt bort , men ett forhold er nødvendigvis ikke nøkkelen til lykke , var poenget jeg skulle frem til ☺

 

Anonymous poster hash: 08525...125

[Anonym bruker]

Er ikke lykkelig!

 

Anonymous poster hash: 770d1...439

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 24271...4f4

[Anonym bruker]

Jeg er positiv og klarer å finne mye å være takknemlig for i livet, men lykkelig vil jeg ikke påstå at jeg er. Kan føle meg lykkelig når jeg er sammen med datteren min og noen ganger samboer, men jeg/vi har våre utfordringer. Jeg har siste forsøk på eksamen og det tærer på meg. Samboer sier han er lei av meg. Jeg har lyst på flere barn, men samboer vil vente til jeg er ferdig med utdanningen. Jeg håper kondomet sprekker, men det skal vel mye til. Vi har lav inntekt, han vet ikke hva han vil gjøre nå som han nettopp har avbrutt studiet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79719...ba9

[Anonym bruker]

Det beskriver ikke meg nei.

Føler jeg har det greit nok men er ikke akkurat lykkelig.

Vi har nylig flyttet 40 minutt unna der vi bodde før,så nå får aldri besøk lengre omtrent.

Så kan bli litt nedfor og føle meg ensom.

Jeg savner også å ha en kjæreste å dele hverdagen med.

Ønsker meg også ett barn til.

Så er en del som må oppnås før jeg kan kalle meg lykkelig.

 

Anonymous poster hash: 3e735...007

[Lovemychild]

Nei, overhodet ikke.

Et ekteskap som egentlig er over.

En jobb som jeg har inntil jeg får noe bedre.( mistet drømmejobben som følge av oljekrisen). Har ikke vært lykkelig på 1,5 år.

Kjedelig!

Har verdens nydeligste barn og er glad og takknemlig for at vi er friske .

[liniss - mamma til tre små]

Jeg er fryktelig lykkelig over enkelte ting, andre ting kunne jeg gått i kjelleren av. Balansen er midt i mellom.

[Kathrine.]

Lykkelig

Gift og har to barn.

Hus, hytte og god økonomi

Godt forhold til familie og masse venner.

Alltid i godt humør og stiller opp på dugnader og div. på skolen.

Er sikkert en av de som virker irriterende perfekt. Og no føles alt veldig bra også.

[Anonym bruker]

Føler dette er et spørsmål jeg burde få oftere.

 

Vi har 3 små barn og krevende jobber.

Tidsklemma har ofte et lite overtak.

Hverdagen er tidvis veldig stressende og mye virker håpløst i en virvelvind av mas.

 

Spørsmålet får meg til å tenke.

Jeg har snart vært gift i 15 år med en mann som forguder meg og er en fantastisk far.

Vi har et flott hus, to biler, gode lønner og 3 fantastiske barn.

Ser bort på mannen og tenker at jeg ikke vil ha en annen.

Ja, jeg er lykkelig, men glemmer det en gang i blant oppi hverdagen.

 

Takk HI for å stille dette spørsmålet

Anonymous poster hash: 9ca59...d51

[Anonym bruker]

 

Føler dette er et spørsmål jeg burde få oftere.

 

Vi har 3 små barn og krevende jobber.

Tidsklemma har ofte et lite overtak.

Hverdagen er tidvis veldig stressende og mye virker håpløst i en virvelvind av mas.

 

Spørsmålet får meg til å tenke.

Jeg har snart vært gift i 15 år med en mann som forguder meg og er en fantastisk far.

Vi har et flott hus, to biler, gode lønner og 3 fantastiske barn.

Ser bort på mannen og tenker at jeg ikke vil ha en annen.

Ja, jeg er lykkelig, men glemmer det en gang i blant oppi hverdagen.

 

Takk HI for å stille dette spørsmålet

 

Anonymous poster hash: 9ca59...d51

❤❤❤

 

HI

 

Anonymous poster hash: a5396...eff

[Anonym bruker]

Ja, nå er jeg det. Det tok noen år før jeg følte jeg "landa". Mye skjedde når vi fikk nr tre, og jeg følte meg ferdig med å få barn. Nå er familien komplett, og jeg kjenner at jeg faktisk ikke har behov for mer enn det vi har. Passe inntekt, passe stort hus(okey,jeg vil ha litt større hus da!), stabile jobber som vi trives i og vi er friske, alle sammen. Jeg føler meg kjempeheldig, og tenker ofte på det. Jeg har aldri tatt ting for gitt og har virkelig gjort en innsats for å komme meg hit. Jeg fortjener å være lykkelig, og det gjør alle dere andre også.

 

Anonymous poster hash: 72ad4...d93

[Anonym bruker]

Ja. Jeg tror jeg er lykkelig? Jeg kunne hvertfall vært mye mer ulykkelig enn jeg er. Når det er sagt så er det et par ting jeg ønsker meg som kunne gjort livet mer komplett, men noe av morroa er jo å glede seg også... ☺

 

Anonymous poster hash: 96ee5...182

[Twintipp og himmelblå]

Går ikke rundt og kjenner på kronisk overlykkelighet, men kjenner jeg er svært takknemlig!

Jeg har vært på den andre siden, og det gjør at jeg ikke tar livet som en selvfølge... For når du ligger og får beskjed om at du kanskje ikke vil overleve, da kjennes alt så sinnsvakt bagatellmessig ut!!! Du er villig til å bo i en container i minusgrader med sporadisk tilgang til mat, kun for å leve.

Det satt virkelig ting i perspektiv for meg!

[Anonym bruker]

Ja. Ikke total lykkerus hele dagen, men glimt av hverdagslykke hver dag.

God mann, 3 friske veltilpasse barn, god økonomi. Drømmen om drømmejobben gikk i grus etter mange års hardt arbeid mot å nå den (og nå er det helt sikkert at jeg ikke kan oppnå det). Har fortsatt en jobb som betaler godt og med ok kolleger og prøver å være takknemlig for det.

Det ble ikke som jeg håpet, men jeg kan forsørge barna mine.

 

Anonymous poster hash: 69c17...a7c