Gråter ved levering til far, 50/50 samvær

[Anonym bruker]

Hvorfor gjør gutten min det? Er det fordi han er veldig mammadalt?

Storebror (5år) og storesøster er glade og fornøyde ved levering.

Lillegutt på 3 år har dårlig språk og litt ekstra utfordringer.

Jeg lager ikke noe nummer ut av det når jeg leverer, sier bare han skal kose seg hos pappa og at vi sees snart.

Jeg og far har en god tone når vi møtes for levering (som regel foregår byttet i bhg)

Av praktiske årsaker er det stort sett jeg som kjører barna til far når byttet ikke skjer i bhg. Vi har hatt 50/50 lenge.

 

Så, hvorfor gråter lillemann så fælt? Er det bare en treårings forsøk på å manipulere en mor som er myk som smør for minstegutten? 😅 Noen trøstende ord og erfaringer?

 

Anonymous poster hash: cb491...21a

[Anonym bruker]

Syns det høres ut som om 50/50 samværet ikke fungerer for minstemann.

 

Anonymous poster hash: b3d6e...581

[Anonym bruker]

Tre år og 50/50? Wow. (Jeg har ingen erfaring med hva som er normalt.)

 

Han viser ekte følelser, barn manipulerer ikke på den måten. De kan overdrive litt hvis det føles godt å få ut følelsene, men det er ikke noe manipulering i bildet. Han gråter fordi han er lei seg for noe.

 

Anonymous poster hash: dc879...e7e

[Anonym bruker]

borskjemt kalles det. 50/50 er postivt

Anonymous poster hash: 18742...51d

[Anonym bruker]

Han gråter fordi han er lei seg. Det er tøft å være uten ene foreldren såpass lenge, spesielt når man kun er 3 år.

 

Kanskje 50/50 ikke er beste løsning for den yngste.

 

Anonymous poster hash: f2fa1...b89

[Anonym bruker]

Han gråter ikke fordi "han er en mammadalt". Det er tydeligvis noe som ikke er greit for han. 50/50 anbefales generelt ikke for små barn og det høres ikke ut som det fungerer for det minste barnet. Så er barn ulike også så noe som funker for ett søsken trenger ikke funke for et annet, om man ser bort fra alderen.

 

Hva sier far om hvordan han har det når han er der da?

 

Anonymous poster hash: 5d80b...c3a

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er litt tidlig med 50/50 når man bare er tre år, men dette er veldig personavhengig. For noen passer denne ordningen aldri. Men når det er sagt, av egen erfaring reagerte (og reagerer men i mindre grad nå som eldre) barnet alltid i overleveringsfasen. Det var greit når alt var overstått og barnet fikk lande litt. Ha åpen kommunikasjon og tilpass ordningen etter barnet 😊👍 Lykke til! Godt dere har bra samarbeid, da kan problemer løses.

 

Anonymous poster hash: c136b...e82

[Anonym bruker]

Skulle kanskje sagt at jeg ikke ønsket pekefinger på barnefordelingen her. Vi har trappet opp samværet gradvis over tid og han er heller ikke en uke borte fra hver av oss.

Kan også nevne at stefar som har vært i livet siste 2 år heller ikke duger når mamma er hjemme.

Jeg håpte egentlig bare på noen svar som sa det jeg "ville høre" at det garantert gikk seg til etterhvert, eller at noen mødre har opplevd at det har vært omvendt, at barnet ikke vil dra fra far el. Og at det er like normalt som at barna gråter når de blir levert i bhg. Spurte pappaen om hvordan det gikk og nå koser de seg på cafe 😊(de to minste er ikke i barnehagen i dag)

 

Anonymous poster hash: cb491...21a

[Anonym bruker]

 

borskjemt kalles det. 50/50 er postivt

 

Anonymous poster hash: 18742...51d

 

 

Får håpe du ikke har barn! En treåring manipulerer ikke, han viser hvordan han har det utifra sine følelser. 

50/ 50 er som oftest bare positivt for foreldrene, og det er de som er egosentriske ikke treåringen som er bortsemt. 

 

 

Anonymous poster hash: 33cc3...d5a

[Anonym bruker]

 

borskjemt kalles det. 50/50 er postivt

 

Anonymous poster hash: 18742...51d

 

50/50 anbefales ikke for barn under 7 år så ikke kom med en så idiotisk kommentar som at han gråter fordi han er bortskjemt!

Han gråter fordi han ikke trives med å være så lenge borte fra moren sin noe som er naturlig når han bare er 3 år.

HI bør virkelig ta barnet sine føleser på alvorlig å innse at 50/50 overhodet ikke fungerer for gutten sin!

 

Anonymous poster hash: 6cc97...e57

[Anonym bruker]

Det er slett ikke alle barn som trives med 50/50, og ihvertfall ikke så tidlig som 3 år.

 

Dette barnet ser tydeligvis på deg som sin hovedomsorgsperson og blir lei seg når han ikke får være der han føler seg tryggest. Det må være vondt for han....

 

Det er en grunn til at 50/50 ikke anbefales for så små barn, det er ikke for å være slem med foreldrene ekspertene sier det.

 

Jeg har en venninne som måtte være 50/50, da hun var 16 år gikk hun til barnevernet og ba om hjelp til å få flytte hjemmefra. Hun hatet å flytte annenhver uke, men begge foreldrene nektet å gi slipp på henne. Så det er noen barn som aldri lærer seg å trives med 50/50. 

Anonymous poster hash: 5cc60...e8d

[Anonym bruker]

Tenk så stresset barnet må bli av å flytte hver uke frem og tilbake mellom foreldrene der barnet også må forholde seg til ulike regler.

Ikke rart barnet sier ifra at dette liker han ikke!

 

Anonymous poster hash: 6cc97...e57

[Anonym bruker]

Jeg kjenner treåringer som gråt hver eneste dag ved levering i barnehagen. Selv om de altså trivdes der.

 

Overgangssituasjoner kan være tunge.

 

Anonymous poster hash: 391dd...767

[Anonym bruker]

Skulle kanskje sagt at jeg ikke ønsket pekefinger på barnefordelingen her. Vi har trappet opp samværet gradvis over tid og han er heller ikke en uke borte fra hver av oss.

Kan også nevne at stefar som har vært i livet siste 2 år heller ikke duger når mamma er hjemme.

Jeg håpte egentlig bare på noen svar som sa det jeg "ville høre" at det garantert gikk seg til etterhvert, eller at noen mødre har opplevd at det har vært omvendt, at barnet ikke vil dra fra far el. Og at det er like normalt som at barna gråter når de blir levert i bhg. Spurte pappaen om hvordan det gikk og nå koser de seg på cafe (de to minste er ikke i barnehagen i dag)

 

Anonymous poster hash: cb491...21a

Du ønsker ikke "pekefingere" eller andre innspill enn at jada, 3-åringen bare er mammadalt og prøver å manipulere deg? Wow, jeg fikk ikke akkurat mye sympati for deg nå. Selv om barnet koser seg med faren sin nå så kan det hende at det ikke er til barnets beste å ha 50/50, uansett hvor skånsomme dere mener dere har vært med overgangen. Som foreldre så har dere plikt til å ta barnets signaler på alvor. Stadig gråt ved overlevering er ikke et godt tegn. (Om dette bare skjedde dene éne gangen er det selvfølgelig ikke et problem, men det virker som at det er en tendens).

 

Det er en grunn til at 50/50 ikke anbefales for små barn og folk prøver å si det til deg, men det driter du tydeligvis i så lenge du får støtte her om at "det går GARANTERT seg til". Kanskje gråten er et tegn på at sønnen din ikke har det så bra, og trenger mer trygghet og stabilitet siden han er så liten og har i tillegg ekstra utfordringer? Som mor så er du faen meg pliktig til å finne ut av det å ikke bare avfeie alt av kritikk eller forslag som kanskje ikke passer like bra for den ordningen som DU og FAR er fornøyd med. Barnets behov skal gå først - det er utrolig at noen trenger å påpeke dette for deg! 

 

Anonymous poster hash: 4164c...933

[Anonym bruker]

Skulle kanskje sagt at jeg ikke ønsket pekefinger på barnefordelingen her. Vi har trappet opp samværet gradvis over tid og han er heller ikke en uke borte fra hver av oss.

Kan også nevne at stefar som har vært i livet siste 2 år heller ikke duger når mamma er hjemme.

Jeg håpte egentlig bare på noen svar som sa det jeg "ville høre" at det garantert gikk seg til etterhvert, eller at noen mødre har opplevd at det har vært omvendt, at barnet ikke vil dra fra far el. Og at det er like normalt som at barna gråter når de blir levert i bhg. Spurte pappaen om hvordan det gikk og nå koser de seg på cafe 😊(de to minste er ikke i barnehagen i dag)

 

Anonymous poster hash: cb491...21a

Du er jo ikke mottakelig for andres synspunkter. Skremmende.

 

Hva i huleste hjelper det med gradvis opptrapping om treåringen ikke er overhodet klar for det? Tror du det er en vanntett metode?

 

Gjør en grundig revurdering av hele opplegget, sier nå jeg, før barnet ditt får psykiske problemer eller adferdsvansker.

 

 

Anonymous poster hash: 75526...dd2

[Anonym bruker]

Synes det er skikkelig skremmende at dere lar en treåring flytte mellom to hjem. Hva faen feiler det dere? Forstår godt at ungen gråter. Får du virkelig ikke den minste dårlig samvittighet over dette? I såfall er det enda mer skremmende. 

 

Hadde du visst noe som helst om barns psyke hadde du stoppet galskapen lenge før, og hvertfall ikke trappet OPP samvær. Jeg skjønner meg ikke på slike som deg. 

Anonymous poster hash: 68acc...bd4

[Anonym bruker]

Her var det mange som plutselig fikk vann på mølla.

 

Anonymous poster hash: 391dd...767

[Anonym bruker]

Men hvorfor møtes dere ved levering hvis byttet skjer i barnehagen?

Anonymous poster hash: f08bf...e86

[Anonym bruker]

Her var det mange som plutselig fikk vann på mølla.

 

Anonymous poster hash: 391dd...767

Når en mor ikke ser det som er helt opplagt synes jeg det er helt greit å si fra. At ungen slutter å grine når han skjønner at det ikke nytter likevel betyr ikke at han har det BRA. 

 

Jeg er så drittlei folk som kun bryr seg om seg selv og gir komplett faen i hva ungene føler.

 

Anonymous poster hash: 68acc...bd4

[Anonym bruker]

Savner pappa. Gledestårer.

Anonymous poster hash: 2ee40...f96

[Sint naken biltyv]

50/50 for en treåring! Ikke bra😫

[Sint naken biltyv]

 

Får håpe du ikke har barn! En treåring manipulerer ikke, han viser hvordan han har det utifra sine følelser.

50/ 50 er som oftest bare positivt for foreldrene, og det er de som er egosentriske ikke treåringen som er bortsemt.

 

 

Anonymous poster hash: 33cc3...d5a

Jepp👌🏼

[Anonym bruker]

Han gråter fordi han synes det er vanskelig. Selvom han helt sikkert har det fint hos pappa så er det likevel svært sannsynlig at det er vanskelig for han å være borte fra deg så lenge.

Det er en grunn for at 50/50 ikke er anbefalt for små barn.

Jeg ville satt meg ned sammen med far og snakket om muligheten for å tilrettelegge for en løsning som fungerer bedre for minstemann.

 

Anonymous poster hash: f9144...2ff

[Anonym bruker]

For det første har nok ikke 3 åringen stort utbytte av å bytte hjem annenhver uke. Dessuten er det mye bedre at far henter så er det barna som drar fra deg og ikke du fra de. Kan jo være at 3 åringen reagerer på det også. Selv om jeg mener 50/50 på smårollinger er latskap fra foreldrenes side.

 

Anonymous poster hash: 83584...257

[Anonym bruker]

Da mine var 3 år likte de dårlig endringer. Hvis de var hjemme ville de ikke i barnehagen, men hvis de var i barnehagen ville de ikke hjem. Hvis de var inne ville de ikke ut og om de var ute ville de ikke inn. Den ene gråt og den andre ble rasende. Det kan jo hende det er noe liknende hos dere.

 

Anonymous poster hash: adea0...51f