Jeg er så feig!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

 

Nei, kanskje det bare er spasmer.

 

Anonymous poster hash: 50a3c...ea6

 

Uff, for en tåpelig kommentar

 

Anonymous poster hash: 9a5b2...0a7

[Anonym bruker]

 

Nei, kanskje det bare er spasmer.

 

Anonymous poster hash: 50a3c...ea6

Jeg sier ikke at det er spasmer, men det du beskriver er typisk å gjøre når man må ta seg sammen for å beholde roen og opptre "høflig" overfor noen man oppfatter som urimelige eller liknende.

 

Anonymous poster hash: 69e4a...7aa

[Iiiiik]

Det er jo umulig for oss å gi råd når vi ikke vet hva situasjonen handlet om. Det kan være mange forklaringer på at de ansatte viker unna når de ser deg:

1. Du kan "ta i for mye" når du først sier fra. Det å gå og irritere seg uten å tørre å si ifra, kan gjøre irritasjonen større og større. Når tilbakemeldingen da kommer, kan den være større enn forseelsen.

2. Du kan være en sånn som synes "alt" er veldig alvorlig, og som de ansatte derfor holder seg unna.

3. De ansatte kan ha utviklet en enighet om at du er helt sprø og at du blir dritforbannet for lite, og at det er skummelt å snakke med deg.

4. Du kan reelt sett være truende i tonefall og kroppsspråk

5. Den ansatte kan være dårlig på å ta imot beskjeder

 

Etter en del år her inne har jeg en bestemt oppfattelse av at en del foreldre er totalt urealistiske i sine forventninger til hva barnehage og skole skal være for deres barn. Hvis man vil ha det akkurat som man ville gjort det selv, så må man faktisk gjøre det selv. Aner ikke om det kan være tilfelle for deg, men det er et spørsmål du bør stille deg selv. Når du får tilbakemelding om at "sånt kan skje", kan det bety at det er du som overreagerer. Eller at det er barnehagen som er på trynet, det vet ikke jeg.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått her. Og det er litt vanskelig å komme med tips siden jeg ikke hva som har skjedd og hva som har skjedd før. Synes det kan ha en sammenheng.

 

Jeg føler meg veldig lik deg på en måte, vil ikke si jeg har sosial angst eller problemer akkurat. Men jeg er veldig konfliktsky, og om jeg tar opp ett problem føler jeg ofte at det er ILLE. Etterpå går jeg rundt å tenker mye på hva som ble sagt, hvordan de reagerte, om de snakker med andre om det osv.

Så jeg tror jeg overdramatisere mye selv. Og har endt opp litt konfliktsky. Men det er heller ikke bra, for det spiser meg jo også opp.

 

Så mitt tips er egentlig for deg å tenke på hva burde bli gjort annerledes! komme med ett konstruktivt tips. Man trenger ikke "le" eller "smile" - men prøv å snakk rolig og sakte , og tenk veldig gjerne godt igjennom hva er det du ønsker å si / formidle i saken. 

 

Men ett tips er å høre på hva de sier og "sove på saken" - DU MÅ ikke ta opp problemet, si hva man mener der og da. Du kan godt ta opp igjen tråden senere. Da rekker du å "manne deg opp", tenke godt igjen hva du vil si. og øve på hvordan du vil si det. 

 

Om du føler de unngår deg skriv en mail: "Jeg tenkte å snakke med deg om XX , men fikk ikke tak i deg da jeg henta/leverte NN . Jeg ønsker å møte/snakke "

Da får begge parter forberedt seg litt på forhånd.

Litt avhengig av alvorlighetsgraden selvfølgelig. 

 

Lykke til.

 

En ting som iallefall er sikkert at når det gjelder barna MÅ man bare si fra noen ganger..... 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6f960...ca2

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare ta opp problemet med en annen ansatt denne gangen da?

 

Det er jo flere som jobber der og det er denne ene personen som krøker seg sammen.

De er bare mennesker de også. Altså forskjellige.

Uansett om du er for brå eller den andre ikke tåler noen ting, spiller ingen rolle. Dere har tydeligvis en dårlig match, så finn noen andre å ta opp ting med.

Om saken gjelder denne personen kan du fortsatt snakke med andre der, bare fortell hvorfor du ikke tar det direkte med personen.

☺

 

Anonymous poster hash: 6e82d...444

[Anonym bruker]

Glem det. Jeg tror du feiltolker kroppsspråket til dem du snakker med. Det er klart det er ubehagelig å snakke med noen som ikke er gornøyd og noen ganger må man ta seg sammen for å klare å være profesjonell. Det betyr ikke at de er redd deg.

 

Anonymous poster hash: 69e4a...7aa

Tror tvert imot hun avleser kroppsspråket deres godt. At lederen "ler det bort" og ser til andre kanter er jo en typisk nervøs reaksjon. At folk krymper seg likeså. Det taler tydelig om at de er konfliktsky.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

[Anonym bruker]

 

Nei, det er sant Men når man gjør en stor feil, må man jo takle at foreldrene blir sinte eller irriterte (truende). Det er jo ikke sånn at man står der og skriker, akkurat. Aldri gjort det. Men merker at ped.leder ikke tåler så mye, snakker jeg bestemt så blir hun borte vekk i blikket. 

 

Anonymous poster hash: 50a3c...ea6

 

 

Å kunne overreagere litt i affekt og innse det etterpå er en ting, men her høres det ut som du bevisst planlegger å være sint og truende.

 

De ansatte i en barnehage skal ikke måtte "tåle" verken gjentatt sinne eller truende atferd, de har krav på et trygt psykososialt arbeidsmiljø.

 

​Du bør oppføre deg voksent og løsningsorientert enn det du foreløpig gjør, og se ting litt mindre sort- hvitt.

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

[Anonym bruker]

Tror tvert imot hun avleser kroppsspråket deres godt. At lederen "ler det bort" og ser til andre kanter er jo en typisk nervøs reaksjon. At folk krymper seg likeså. Det taler tydelig om at de er konfliktsky.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

 

Hvis HI klarer å ta opp ting på en bedre måte, så vil nok reaksjonene hun møter og dialogen, også bli bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

[Anonym bruker]

Å ta opp noe er å være direkte.

Å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte, er å være truende.

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

[Anonym bruker]

 

Hvis HI klarer å ta opp ting på en bedre måte, så vil nok reaksjonene hun møter og dialogen, også bli bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

Du har ikke verken sett eller hørt henne, så du bare fortolker noen bilder inni hodet ditt.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

[Anonym bruker]

 

Å ta opp noe er å være direkte.

Å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte, er å være truende.

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

Feil.

Å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte er å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte.

 

Å true noen samtidig mens man tar opp et problem, er å være truende.

 

To forskjellige ting. Og hvis de ansatte har sviktet grundig kan det være på sin plass å både være rasende og å anklage dem. Men det er altså noe annet enn å true.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

[Anonym bruker]

Du har ikke verken sett eller hørt henne, så du bare fortolker noen bilder inni hodet ditt.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

 

 

Det er klart. Men i likhet med meg, så har du ikke du heller sett eller hørt henne, men har dannet deg et bilde i ditt eget hode ut fra hennes beskrivelse.

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab

[Anonym bruker]

Feil.

Å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte er å ta opp noe på en aggressiv og anklagende måte.

 

Å true noen samtidig mens man tar opp et problem, er å være truende.

 

To forskjellige ting. Og hvis de ansatte har sviktet grundig kan det være på sin plass å både være rasende og å anklage dem. Men det er altså noe annet enn å true.

 

Anonymous poster hash: ccf7d...cea

 

Hvordan andre oppfatter din fremtreden er det det som betyr noe i en slik sammenheng, og du vil oppfattes som truende om du initierer en dialog med å være aggressiv og anklagende.

 

Å være rasende innvendig for noe som har skjedd er en ting, men det er aldri i orden å planlegge å la dette raseriet flomme over de ansatte fordi du flere deg berettiget til det. Er det noe svært alvorlig som må tas opp, så bør du roe deg ned først og forsøke å angripe dette på en løsningsorientert måte.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8cc36...6ab