Skal ha overvektsoperasjon. Er redd og angrer.

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å avbestille operasjonen min. Jeg er så redd. Googler, leser og blir ikke betrygget selv om de fleste sier de er fornøyd tross alle eventuelle plager. Det er så endelig. Jeg har prøvd alt ellers, men føler allikevel det er skummelt og at resultatet kanskje ikke er gulrot nok. Sover dårlig om natta. Tenker. Men så skulle jeg så gjerne ønske at jeg kunne slippe unna fedmen min for godt. Til sammen har jeg gått ned 120 kg på alle oppleggene jeg har vært igjennom. Er det andre der ute som har trukket seg? Er jeg rar? :-S

 

Anonymous poster hash: 5f64d...322

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal følge magefølelsen din. Du skal ikke ta en operasjon du ikke vil ta.

 

Ta kontakt med Hexebergklinikken i Sandvika, vet de har hjulpet flere i lignende situasjon som deg.

Du greier jo tydeligvis å gå ned i vekt, så det du trenger hjelp til er å finne et opplegg som fungerer for din kropp som gjør at du kan beholde vekten din stabil etter vektnedgang.

Anonymous poster hash: ec0e5...87a

[Anonym bruker]

Du kan jo utsette? Vente og se? Jeg har tatt, har ikke hatt en eneste plage. Ikke de jeg opererte samtidig med heller og de jeg har vært på kurs med.

 

Anonymous poster hash: a63a1...3ca

[Anonym bruker]

Jeg har hatt bmi på over 45, men etter mange timer med psykolog og Grete Roede-metoden, så er jeg på vei nedover. Riktig mat og hjelp med psyken satser jeg på å være min vei ut av fedmen. Ingen leger jeg har møtt har anbefalt meg operasjon.

Anonymous poster hash: c7f38...afa

[Anonym bruker]

Du må kjenne på magefølelsen om det er verd risikoen...

 

Jeg har også vurdert, men kommet frem til at jeg ikke tør.

 

Kanskje en klinikk ikke er så dumt.

 

Anonymous poster hash: 8d8f7...89d

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror jeg må utsette. Det er jo tross alt mulig å ombestemme seg der. Motsatt går ikke...

 

Anonymous poster hash: 5f64d...322

[Anonym bruker]

Hvor lang ventetid er det?

Anonymous poster hash: c7f38...afa

[Anonym bruker]

Ikke lang. Privat. Jeg har nok også følt at de har presset meg litt, på en måte... Kanskje derfor jeg har blitt så innmari stressa.

 

Anonymous poster hash: 5f64d...322

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort om jeg følte meg presset og heller ikke var helt sikker.

 

Hilsen meg som hadde bmi over 45...

Anonymous poster hash: c7f38...afa

[Anonym bruker]

Utsett! Jeg kvalifiserer for operasjon gjennom det offentlige helsevesenet, men valgte å legge det på is.

 

Anonymous poster hash: 609f5...099

[Anonym bruker]

Her er det veldig viktig å være sikker! For som du sier går det liksom ikke å ombestemme seg etter operasjonen

 

Hva med å få en time hos psykolog for i første omgang å få sortert tankene rundt dette? Det kan jo da være at du kommer frem til at operasjon er veien å gå, men da har du virkelig gjort det du kan for å være sikker

 

Anonymous poster hash: 35115...7ac

[Anonym bruker]

Jeg har selv gått opp og ned hele livet og er veldig overvektig . Har en venninne som tatt operasjon og har flere komplikasjoner :/ hun ville ikke tatt det igjen

 

Anonymous poster hash: 4380c...ef2

[Anonym bruker]

Skal du ha sleeve enn gastric bypass?

Jeg tok sleeve for 2,5 år siden, og har ikke angret et sekund.

 

Hvorfor er du redd?

Livet som normalvektig er mye bedre enn å være overvektig.

Eneste jeg angrer på, er at jeg ikke gjorde det før.

 

Anonymous poster hash: 1a45d...8f7

[Anonym bruker]

Enig med anonym over her! Jeg tok det fjor og som hun over sier, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det før. Jeg var også veldog nervøs før operasjonen, rett for å dø osv men alt gikk over all forventning og risikoen er svært liten for at noe går galt. Har gått fra bmi på 36 til 24 og livskvaliteten min er helt forandret!

 

Anonymous poster hash: 49332...255

[Anonym bruker]

Jeg vurderer sleeve. Gitt meg selv ett år nå. Men redd for evt bivirkninger

 

Anonymous poster hash: 171c1...529

[Anonym bruker]

Ingen vektnedgang skjer uten utfordringer og omveltninger.

Du har prøvd det før og vet det ikke er enkelt. Det samme gjelder operasjonen, men med den blir du på en måte tvunget til å fullføre.

 

Alle inngrep er skumle, om det så er keisersnitt, fjerne en føflekk, trekke visdomstann, sterilisere seg, etc, etc. Jeg ville fullført, du vil etter all sannsynlighet få et lengere, lettere og friskere liv.

 

Anonymous poster hash: 00316...613

[Anonym bruker]

Og husk, det er 100 dårlige historier for hver gode historie.

 

Anonymous poster hash: 00316...613

[nasse nøffen]

Her ser man nok forskjellen på de som tar det offentlig og de som tar det privat. Jeg var igjennom et 12 ukers langt kurs. Oppfølging,  samtaler og samtaler og samtaler. Masse informasjon fra kirurger og pasienter. 

 

Man er mer overlatt til seg selv når man gjør det privat. Gjennomfør, du vil få et nytt liv

[Anonym bruker]

Synes du skal ta mit til deg å gjøre det nå. Det er jo det du har ønsket når du oppsøkte klinikken. Nesten alle er redd før en operasjon. De aller aller fleste går det helt strålende med. Alle statistikker tilsier at du vil bli friskere, leve mye lenger og ha betydelig bedre livskvalitet etter en slik operasjon. Ikke utsett det lenger pga frykt, ta grep om livet ditt:-)

 

Anonymous poster hash: 58ee3...0c2

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det privat pg var strålende fornøyd både før, under og etter! Hadde Mob Nr til kirurgen så kunne ringe uansett tid på døgnet ved evt problemer eller spm i tillegg til selve klinikken. Hadde lest meg masse opp selv og endelig kvinnet meg opp til å ta avgjørelsen. Tok fem uker fra første konsultasjon til operasjonen og er glad det gikk så fort så jeg ikke hadde for mye tid til å sitte å grue meg! Jeg er så uendelig glad for beslutningen min! Endelig er jeg "meg" igjen! Så lenge man følger instruksjonene deres er sjansen forsvinnende liten for komplikasjoner under og etter komplikasjon og de som får det får stort sett rettet opp i det i løpet av kort tid. Gjør det!

 

Anonymous poster hash: 49332...255

[Anonym bruker]

Det er skremmende at så mange mener Hi skal gjennomføre en så omfattende og ugjenkallelig operasjon fordi dere selv har gjort det og det gikk greit.

 

En så stor operasjon skal man ikke ta hvis man ikke er helt sikker på at man vil ta den!

 

Hi, så lenge du er så usikker skal du ikke ta en slik operasjon. Ta kontakt med den klinikken jeg foreslo over, de har hjulpet flere i din situasjon. Få hjelp av en psykolog hvis du trenger det også. Enten så vil du ikke trenge operasjon, eller kanskje kommer du til et punkt i fremtiden hvor operasjon likevel er riktig for deg.

 

Men så lenge du er så usikker som det du er nå bør du ikke ta operasjonen!

Anonymous poster hash: ec0e5...87a

[Anonym bruker]

Du må jo gjøre som du selv føler for.

 

Eneste vi kan gjøre er å fortelle hva vår erfaring er.

 

Selv tok jeg gbp i ålesund for 6 år siden.

 

Strålende fornøyd, beste jeg noen gang har gjort.

 

Gikk ned 65 kg. Har hått opp igjen 20, men stabil no.

 

Ikke angret ett sekund. Kan spise alt, men i mindre mengder.

 

Får hjertebank/dumping dersom jeg spiser for mye sjokolade, drikker baylies for fort, ol.

 

Ingen kan ta bestemmelsen andre enn deg.

 

Det finnes drøssevis av solskinnshistorier, og drøssevis med dårlig erfaring.

 

Jeg har super erfaring med gbp, mens jeg la på meg 13 kg med grethe roede....

 

Bare du kan ta avgjørelsen .

 

Så kkart det er fristrnde for meg å si "go for it"...... men det er en stor og tøff operasjon, du går fort ned i vekt, du vil få hengerumpe, hengepupper, overflødig hud, og en feldig pløsete og gopplete kropp. Alt disser. Du vil ikke fa en stram flott kropp.

 

Jeg kjenner at jeg er glad jeg er godt gift. For å åpenbare denne kroppen for en ny flørt.....

 

Jeg har 1000 ganger mer selvtilitt, og føler meg amazing.....men det er med klær. For så rask, så stor vektreduksjon kan ødelegge endel også.

 

Singlett er utelukket pga heng på armene og ikke minst masse overflødig hud i armhulenbog på sidene der.

Må ha sykkelshorts/lang underbukse om sommer under kjole ogcskjørt pga overflødig hud som gnisser mellpm låra.

 

Det er ille nok til at det er ett problem, men ikke nok til at det offentluge dekker.

 

Fik dekket bukplastikk, men det var det.

 

Men, tross alt angrer jeg ikke. Tross hengepupper, henge-venusberg, disselår, og 20 kg pluss etter bunn-notering.

For livet er utrolig mye bedre, for meg.

 

Men bare du må komme frem til hva som er rett for deg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e7aa8...933

[Anonym bruker]

Og husk, det er 100 dårlige historier for hver gode historie.

 

Anonymous poster hash: 00316...613

Betryggende

 

 

Anonymous poster hash: 1a716...ed4

[Anonym bruker]

Og dødeligheten er faktisk 0,3-0,4%. Noe som er ganske høyt siden det er friske unge mennesker som stort sett opererer seg.

 

Anonymous poster hash: 6b5d0...4ac

[Anonym bruker]

Avgjørelsen min er nå tatt. Jeg avventer. En tid fram vil det kanskje være riktig å operere seg, men det er ikke nå. Nå har jeg fått meg et sjokk i livet, og jeg skal etter eller beste evne endre livet mitt fra nå. For jeg har ikke lyst til å måtte operere. Enn så lenge har jeg sluppet unna livsstilssykdommer, og da er det ennå mulig å snu skuta. Takk for alle erfaringer, også dere som mener det var bra for dere. Da var det jo riktig! Jeg har blitt ca ti kilo lettere bare etter å ha besluttet å ikke gjøre det, Hehe...

 

Anonymous poster hash: 5f64d...322