Konflikt med stesønn😢

[Anonym bruker]

Jeg har en stesønn på 15 år.Han har vært i livet mitt i 12 år.Tidligere har han bodd hos moren, men er nå flyttet til oss.Vi har alltid hatt et fint,normalt forhold helt til han kom hit.Moren klarer ikke med han og vi trodde det ble bedre å få han hit permanent.Det er dessverre ikke bedre her med han.Han bryr seg ikke om skolen eller folk rundt seg.Han lyver om alt,stjeler,ufint språk og dårlig adferd generelt.Moren sier han har alltid vært slik, men når han kom til oss i helger/ferier så skrudde han om og fortalte oss masse løgn om moren slik at han skulle få sympati her for den dårlige oppførselen.Nå er det jo slik at nå er han her, og vi har tatt han i mye etter han kom hit.Forholdet vårt vil jeg si er ødelagt.Jeg prøver å være kompis med han, men han takler ikke å få beskjed om å gjøre noe i det hele tatt.Jeg er blitt i hans øyne den onde stemor og han sier så mye stygt om meg(og faren)at jeg vet ikke mine arme råd.Moren vet jo heldigvis at han holdte på slik med henne også når han bodde der, men jeg synes det er ekkelt uansett.Jeg blir så skuffet!Jeg har ofret utrolig mye for at dette skulle funke, men får bare negativitet tilbake.Vi har helsesøster,bup osv i bildet, men foreløbi uten noe bedring.Vi har 2 små på 3 år også som står å gråter og ikke vil være nær han,er jo bare trist alt!Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Dere burde hørt på moren før dere tok ham inn med så små barn. Men gjort er gjort. Hva sier skolen? Har dere prøvd å snakke med ham alle voksne sammen (inkl stefar hvis han har en)? Vis at dere ikke lar dere lure av løgnene. At dere er der for ham uansett hva det gjelder, men at dere må kunne stole på ham. Si det rett ut i fellesskap. Kanskje løgnene slutter når dere har sett selv hvordan det ligger an, og viser at dere voksne står sammen og samarbeider.

 

Anonymous poster hash: 26eec...bca

[Anonym bruker]

Moren har vell på en måte også holdt det skjult at han har vært slik han er.Pynta litt på det.....vi visste ikke det var så ille i det hele tatt.Vi har snakket med han alene,sammen med andre familiemedlemmer/helsesøster osv og ikke noe funker!Han sier han bryr seg ikke om oss,han vil bestemme reglene selv, han hater meg/far og de som skal bestemme over han.Han nekter å følge noe som helst regler.Roper og hyler at han har null respekt for oss og vi kan dra til h*****....

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Dere vil komme mye lenger ved å tenke på han som et barn (ungdom) som trenger hjelp. Ikke tenk på han som slem.

Mange går gjennom slike perioder i tenårene. Han har det garantert veldig tøft!

Han har blitt flyttet til sin far, der det bor en stemor og to yngre søsken.

Kanskje ikke denne overgangen er tiden til å gi han for mange krav? Skaff gutten en psykolog han kan gå til minst èn gang i uken. Gi han mye kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

[Anonym bruker]

Må legge til at mye av det du beskriver er vanlig tenåringsopprør. De skal løsrive seg fra mor og far, finne sin egen identitet.

Jeg får også høre av mine to at jeg er verdens verste mor i blant. Helt normalt 😂

Skill klinten fra hveten.

Han trenger garantert hjelp fra psykolog til å bearbeide mange følelser. Men mye av det du beskriver høres ut som en vanlig, humørsyk tenåring som prøver å finne sin plass i verden.

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

[Anonym bruker]

Mener han må få hjelp hvis han stjeler etc. Det er uakseptabelt!

Men mye av det andre er ganske så vanlig.

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

[Anonym bruker]

Dere burde hørt på moren før dere tok ham inn med så små barn. Men gjort er gjort. Hva sier skolen? Har dere prøvd å snakke med ham alle voksne sammen (inkl stefar hvis han har en)? Vis at dere ikke lar dere lure av løgnene. At dere er der for ham uansett hva det gjelder, men at dere må kunne stole på ham. Si det rett ut i fellesskap. Kanskje løgnene slutter når dere har sett selv hvordan det ligger an, og viser at dere voksne står sammen og samarbeider.

 

Anonymous poster hash: 26eec...bca

Før man tok han inn ? Altså selvom det er andre barn som bor hos far så har vel dette barnet også like mye rett til å flytte inn hos pappa? Enkelte tror at når de starter nye familier med andre kan la være å inkludere barn fra tidligere forhold på lik linje med de man har nå. Vet dette ikke er HI, men allikevel kan dette være fakta i mange familier at de barna fra tidligere forhold bor der på nåde

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler MST, les om det på atferdssenteret.no. Det er er tiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. For meg hores det ut som om det er der dere er, ikke et vanlig ungdomsopprør.

 

Anonymous poster hash: 50090...986

[Anonym bruker]

Takk for tips☺Jeg vil ikke si for mye her inne, men det er mere enn vanlig tenåringsopprør(ifølge ppt også)....jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til noen som hater meg så(føler det hadde vært enklere om det hadde vært mine egne barn som hatet meg, men blir noe annet med stesønnen...man jobber så hardt for å få alt til å gå opp også blir man hatet...)

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Han nekter å gå til psykolog...vi har prøvd.

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Før man tok han inn ? Altså selvom det er andre barn som bor hos far så har vel dette barnet også like mye rett til å flytte inn hos pappa? Enkelte tror at når de starter nye familier med andre kan la være å inkludere barn fra tidligere forhold på lik linje med de man har nå. Vet dette ikke er HI, men allikevel kan dette være fakta i mange familier at de barna fra tidligere forhold bor der på nåde

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

Min mann sin sønn har lik adferd og moren ville at vi skulle ta over den daglige omsorgen. Det nektet jeg da vi har tvillinger på 1 år, og det er helt uaktuelt å ha en gutt på 16 boende her som har null respekt for andre enn seg selv. Det skjønte også heldigvis min mann, og hadde han trumfet det igjennom hadde jeg forlatt han. 

 

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

[Anonym bruker]

 

Min mann sin sønn har lik adferd og moren ville at vi skulle ta over den daglige omsorgen. Det nektet jeg da vi har tvillinger på 1 år, og det er helt uaktuelt å ha en gutt på 16 boende her som har null respekt for andre enn seg selv. Det skjønte også heldigvis min mann, og hadde han trumfet det igjennom hadde jeg forlatt han.

 

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

Så ingen som tenker på 16 åringen ? Mor vil ha han ut og dere nekter å ta han inn. Snakk om å føle seg velkommen her i livet

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

[Anonym bruker]

Så ingen som tenker på 16 åringen ? Mor vil ha han ut og dere nekter å ta han inn. Snakk om å føle seg velkommen her i livet

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

Jeg ofrer ikke tvillingenes første sårbare utviklingsår til fordel for en 16 åring som ikke gidder å innse at det faktisk finnes andre mennesker i livet enn han og hans behov.

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

[Anonym bruker]

Det er vel ikke din oppgave å "være kompis med han"...

Anonymous poster hash: 84504...c96

[Anonym bruker]

 

Jeg ofrer ikke tvillingenes første sårbare utviklingsår til fordel for en 16 åring som ikke gidder å innse at det faktisk finnes andre mennesker i livet enn han og hans behov.

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

Du vet at en 16 åring også er veldig sårbar og ikke er som voksen å regne. Hva hvis det var ditt eget barn ? Hadde du kastet det ut da? Så 1 åringene bodde alene med dere voksne

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

[Anonym bruker]

Nei,det har du helt rett i at ikke er min oppgave.Jeg ville ha en rolig start,starte med en og en regel:innetid,lekse ol.dette fikk vi beskjed om fra helsesøster.Jeg var smilende,blid og imøtekommende, men ble møtt av det motsatte(bortsett når han skal ha noe og smisker.....).Skal jeg bare fortsette med det?Vi har grenser og konsekvenser, men han driter rett og slett i det.Eller er det påtide å "ta han for alt?"føler ikke det heller blir riktig....jeg sier jo selvfølgelig ifra når jeg mener han er urettferdig og gjør noe galt.Men han hater meg virkelig og jeg har mest lyst til å bare "late som ingenting" når det gjelder det

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Han er så sta også, sier at han nekter å forbedre seg uansett hva vi sier.Vi har prøvd å lage en plan sammen med han, men han dropper den like fort som den er avtalt.Han utnytter alle,inkludert venner.Får han det ikke på sin måte gjør han hva som helst for å manipulere seg til det....uff er tungvint.

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Du vet at en 16 åring også er veldig sårbar og ikke er som voksen å regne. Hva hvis det var ditt eget barn ? Hadde du kastet det ut da? Så 1 åringene bodde alene med dere voksne

 

Anonymous poster hash: 5053e...e3a

Nå er det stor forskjell utviklingsmessig på de som skal gå fra 1 år til 3 år og en som skal gå fra 16 år til 18 år. En 16 åring forstår at handlinger får konsekvenser og forstår også at skal man forholde seg til andre mennesker så må man ha en adferd som ikke er til stor belastning for de man skal omgås. En 1 åring har ingen forutsettning for å forstå hvorfor en 16 åring (som i deres øyne er som voksne å regne) hiver leker på dem, brøler dem midt i trynet, dytter dem og tar fra dem maten bare for å se de gråte og ha det gøy. De forstår ikke hvorfor han truer mammaen deres, hvorfor han prøver å dytte meg og hvorfor han viser meg null respekt og skriker til meg. Så med fare for å gjenta meg selv, jeg ofrer ikke tvillingenes sårbare år pga en 16 åring.

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

[Anonym bruker]

 

Nå er det stor forskjell utviklingsmessig på de som skal gå fra 1 år til 3 år og en som skal gå fra 16 år til 18 år. En 16 åring forstår at handlinger får konsekvenser og forstår også at skal man forholde seg til andre mennesker så må man ha en adferd som ikke er til stor belastning for de man skal omgås. En 1 åring har ingen forutsettning for å forstå hvorfor en 16 åring (som i deres øyne er som voksne å regne) hiver leker på dem, brøler dem midt i trynet, dytter dem og tar fra dem maten bare for å se de gråte og ha det gøy. De forstår ikke hvorfor han truer mammaen deres, hvorfor han prøver å dytte meg og hvorfor han viser meg null respekt og skriker til meg. Så med fare for å gjenta meg selv, jeg ofrer ikke tvillingenes sårbare år pga en 16 åring.

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

 

 

Ganske utrolig at noen har slike holdninger. Dersom det hadde vært deres unge begge to, kunne dere ikke bare valgt at han ikke skulle bo hos dere! Det jo ikke slik at selvom en er skilt, ikke har like stort ansvar og kjærlighet for barna sine. Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: b1e6e...9ba

[Anonym bruker]

 

Ganske utrolig at noen har slike holdninger. Dersom det hadde vært deres unge begge to, kunne dere ikke bare valgt at han ikke skulle bo hos dere! Det jo ikke slik at selvom en er skilt, ikke har like stort ansvar og kjærlighet for barna sine. Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: b1e6e...9ba

Enig! Jeg har en 16 åring og en 12 åring fra før. Venter en liten en hvert øyeblikk nå og kunne aldri i verden vurdert å ikke ha mine største barn her. Da måtte de vært til fare for alle, ikke bare i tenåringsopprør.

 

Anonymous poster hash: 4b3c6...ca5

[Anonym bruker]

 

Ganske utrolig at noen har slike holdninger. Dersom det hadde vært deres unge begge to, kunne dere ikke bare valgt at han ikke skulle bo hos dere! Det jo ikke slik at selvom en er skilt, ikke har like stort ansvar og kjærlighet for barna sine. Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: b1e6e...9ba

Ja, det samme tenker jeg! Gutten kan slite fælt på grunn av foreldrenes skilsmisse. Og så blir han bare flyttet ut av mors hus. Klart det er tøft for en i den alderen!

 

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

[Anonym bruker]

 

Min mann sin sønn har lik adferd og moren ville at vi skulle ta over den daglige omsorgen. Det nektet jeg da vi har tvillinger på 1 år, og det er helt uaktuelt å ha en gutt på 16 boende her som har null respekt for andre enn seg selv. Det skjønte også heldigvis min mann, og hadde han trumfet det igjennom hadde jeg forlatt han.

 

 

Anonymous poster hash: c9736...e8c

Håper og ber om at ungene DINE blir ennå værre enn stesønnen! Men da blir de vil bare sendt på institusjon? For du kan jo ikke bli brydd? Mannen din burde ønske seg et foreldrekurs og en ryggrad! Snakk om ansvarsfraskrivelse 😱👎🏻👎🏻👎🏻

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

[Anonym bruker]

Du må slutte å leke kompis, du må være en voksen.

 

Far, mor, stemor og evt stefar må sette seg ned og bli enige om regler og konsekvenser. Egentlig mor og far sin oppgave, men her må alle med.

 

Har han eget rom? Er dette hyggelig der han føler seg hjemme? Hvor vil han bo selv og hvilken samværsordning tenker han selv?

 

Hva med skolen? Blir han mobbet? Kan han bytte skole for å få en ny start?

 

Starte på aktivitet? Feks kampsport som kan frigjøre litt energi og der trenerne er flinke på holdninger?

 

Hva med søsken? Er han sjalu? Hvordan kan han involveres?

 

Gi gutten mer ansvar! En dag i uken må han lage middag. La han bestemme hvilken dag og hvilken matrett. Lager han ikke mat blir det skive.

 

Sett opp et belønningsskjema der han kan tjene seg penger og tid på pc/spill. Dette kan gå på oppmøte skole, gjøre lekser, hyggelig adferd, fin lek med småsøsken, osv.

 

Bruk tid på han. Når de minste er lagt så få han inn i stua og se film sammen. Lag mat sammen osv. Ikke mas men la han styre vei.

 

Kan han og far/mor finne på noe sammen som fast i løpet av uka? Far og sønn kam begynne sammen på kampsport? Gå på fotballkamp? Ishockeykamp? Kino osv?

 

Det er tydelig du har trodd at mor ikke taklet tenåringen men det klarer du. Stakkars mor som har hatt dere mot dere hele tiden, det har tydelig vært lite samarbeid mellom hjemmene når dere har en helt annen versjon av gutten når han bodde hos mor.

 

Her må de voksne ta tak og sette grenser. Dere må endre holdningene deres til han. Sett forventninger og forsterk positiv adferd.

 

Anonymous poster hash: 880cf...ae7

[Anonym bruker]

Mor har da ikke hatt oss imot seg, heller andre vei.Hun lyver om oss og alltid gjort, men vi har prøvd å holdt oss på linje med mor for å slippe den konflikten der.Det er altså også et problem, mor har alltid løyet om far/besteforeldre og nå meg også.Vi har prøvd alle de tingene du skriver opp bla annet å ha en dag hvor han er ansvarlig for middag, men da bare spiser han på "macer'n" heller.Alt ligger til rette for at han skal ha det bra.Vi har et helt nytt hus og han fikk det største rommet når han flyttet hit med eget bad og alt.Han orker ikke ta opp etter seg,langt mindre vaske/støvsuge der.Akkurat det har jeg bare latt være de siste mnd.Jeg mener han er så stor at å holde eget rom ryddig/rent er hans(eneste)oppgave!Det flyter der nå....og jeg river meg i håret🙈Er bare så synd å se hvor faen han gir seg i alt.Han har alleredet skadet vinduskarmene med brus/energidrikk, diverse annet som ikke ser ut!Litt ansvar må han kunne ta...

 

Anonymous poster hash: 597c5...3a1

[Anonym bruker]

Håper og ber om at ungene DINE blir ennå værre enn stesønnen! Men da blir de vil bare sendt på institusjon? For du kan jo ikke bli brydd? Mannen din burde ønske seg et foreldrekurs og en ryggrad! Snakk om ansvarsfraskrivelse 😱👎🏻👎🏻👎🏻

 

Anonymous poster hash: 77812...3ff

Du håper ungene hennes får adferdsforstyrrelser ja. Tror engasjementet ditt løper litt av med deg.

Dersom denne ungdommen har bare ett hjem må man selvfølgelig finne en løsning, men nå har han faktisk mulighet til å bo hos moren, og da er jeg helt enig i at det blir riktig å skjerme småsøsken. Det tror jeg faktisk jeg hadde tenkt om mitt eget biologiske barn også, i en lignende situasjon. Det er noe med å se realistisk på situasjonen og ta ansvar for alle de involverte barna man faktisk har brakt inn i situasjonen. Ikke bare tenke med hjertet men fornuften.

 

Anonymous poster hash: 41f65...96a