Faen! Gravid!

[Anonym bruker]

Skam deg.

På tide å gå videre. Skjerp deg!

 

Har selv mistet et barn i uke 13 !

 

Anonymous poster hash: 7da7a...2d0

[Anonym bruker]

 

Det er ikke ok å drepe babyer, nei

 

Anonymous poster hash: 79d35...4f2

 

Det er ikke en baby...det er en celleklump.. den kvalifiserer ikke engang til foster

 

Latterlige menneske som på død og liv skal prakke sin skinnhellighet over på andre

 

Anonymous poster hash: 957dd...e2a

[*Miss Marple*]

 

Sjokk? Hvor dumme er folk egentlig? "Oi, jeg ble gravid.. hmm.. har jeg hatt sex? Ja.. men det går jo ikke an å bli gravid!" SUKK

 

Anonymous poster hash: 79d35...4f2

Ja. Sjokk.

 

Når man bruker prevensjon som man anser som svært sikker kan man bli veldig overrasket over å bli gravid på tross av det.

 

Det syns du er hysterisk morsomt, altså? Jaja, noen er enkle å glede.

[*Miss Marple*]

 

Det er ikke ok å drepe babyer, nei

 

Anonymous poster hash: 79d35...4f2

Er du i feil tråd?

[Anonym bruker]

 

Det er ikke ok å drepe babyer, nei

 

Anonymous poster hash: 79d35...4f2

 

Helt enig! Det er IKKE ok å drepe babyer!!!

 

Men det er helt ok å fjerne en celleklump eller et bittelite foster man enten ikke ønsker seg, eller ikke klarer å ta vare på.

 

Lykke til HI, uansett hva du gjør 

 

Anonymous poster hash: fd352...fa7

[Anonym bruker]

Adopsjon?

 

Anonymous poster hash: 572b3...280

[Miss Honey]

Fordi hun selv hadde en spontanabort før uke 10 og ikke uner noe å få barn om de ikke har alt på stell samtidig som hun har null forståelse for at noen ikke føler at de har plass til (flere) barn og dermed ikke slår hjul av glede av en positiv test.

 

Anonymous poster hash: 570cf...069

Aha..

[Miss Honey]

Vet du, når dere er så ferdige og føler alt er komplett som det er, så syns ikke jeg det er kjempekrise med en abort altså. Jeg sier ikke hva dere skal gjøre, men dere MÅ ikke fullføre dette svangerskapet for enhver pris. Dere har et valg og det ER helt ok samme hva dere velger 🌹

 

 

Anonymous poster hash: ae2b8...156

Enig

[Anonym bruker]

Adopsjon?

 

Anonymous poster hash: 572b3...280

Ja, det er nok mye mindre belastende for HI å gå gravid i 9-10 mnd, føde gi bort barnet! Særlig med tanke på at alle rundt dem kommer tilå se hun er gravid, spørre, og antagelig vite. Inkludert HIs egne barn, som kommer til å spørre hvor babyen er og snakke om den resten av sine liv, og kanskje sørge over søskenet de ikke får vokse opp med. Og HI selv kommer til å tenke på barnet og hvordan det har det i sin nye familie til hun blir grønn... for ikke å snakke om barnet selv som kanskje kommer til å ha det kjempefint hos flotte foreldre, men alltid vil lure på hvorfor moren ga det bort, og hvor hun/han egentlig kommer fra.

 

Smart. HI kommer nok til å kaste seg på denne løsningen. 

 

PS. Jeg har forøvrig ikke noe i mot de som velger å adoptere vekk, men stort sett gjelder dette veldig unge mødre eller mødre med rus eller psykiske problemer som har oppdaget graviditeten veldig veldig sent. Har aldri hørt om noen i Norge som oppdager graviditet tidlig (uke 2-8) som velger å beholde og så adoptere vekk...

 

Anonymous poster hash: fd352...fa7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Sjokket begynner å legge seg nå, men jeg har ikke bestemt hva jeg vil gjøre.

Vi har to barn sammen, og mannen en fra før. Vi har ikke flere soverom i huset. Og ikke minst føler vi oss for gamle.

Vi måtte hatt større bil, og økonomien ville blitt stram. Jeg har nettopp starter ny jobb og ønsker ikke å ut i permisjon. Vi har gitt vekk alt av bilstoler og vogner. Minste er fortsatt liten og krevende. Han sover ikke på natta, og sliter oss ut. Føler vi er på randen av hva vi klarer allerede... Nei, jammen ikke lett dette her.

 

Anonymous poster hash: a4f26...fc4

Ikke lett valg nei...lykke til med valget. Ikke hør på folk som projiserer egen mislykkethet på deg eller spyrut kvasireligiøs svada.

 

 

Anonymous poster hash: 482eb...0d9

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Sjokket begynner å legge seg nå, men jeg har ikke bestemt hva jeg vil gjøre.

Vi har to barn sammen, og mannen en fra før. Vi har ikke flere soverom i huset. Og ikke minst føler vi oss for gamle.

Vi måtte hatt større bil, og økonomien ville blitt stram. Jeg har nettopp starter ny jobb og ønsker ikke å ut i permisjon. Vi har gitt vekk alt av bilstoler og vogner. Minste er fortsatt liten og krevende. Han sover ikke på natta, og sliter oss ut. Føler vi er på randen av hva vi klarer allerede... Nei, jammen ikke lett dette her.

 

Anonymous poster hash: a4f26...fc4

Ved slike dilemmaer er det KUN dere som vet hva dere skal gjøre. Ingen kan si noe på valget deres, for der er dere som skal leve med det. Uansett.

 

Tar du abort, må du leve med det. Og det kan fort være tyngre for deg enn for mannen din.

Beholder du/dere, går det ikke bare utover deg og mannen, men de andre barna dere har også. Du sier selv at dere er utslitt allerede, så hvorfor presse grensene enda lenger?

 

Men uansett utfall, bør du og/eller mannen din sterilisere deg/dere. Er det uaktuelt med denne eller med enda ett barn etter denne, bør du gjøre noe mer enn å bare Ta pillen.

 

Jeg tok selv abort for mange år siden. Angrer ikke på at jeg tok abort, men angrer på at jeg satte meg en en situasjon som førte til en abort. Høres kanskje litt teit ut, men sånn ble det.

 

Lykke til med valget 😁

 

Anonymous poster hash: 36617...1dd

[Anonym bruker]

Hadde aldri trodd dette skulle skje meg! Går jo på pillen. Vil virkelig ikke ha flere barn. Virkelig ikke! Gruer meg til å fortelle mannen. Fler som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: a4f26...fc4

Det barnet er ment til dere 👼🏻

 

Dere kommer til å klare det! ❤

 

 

Anonymous poster hash: 367b7...ed6

[Tough Shit]

H

 

Skam deg.

Hæ? hva skjedde? Sa hun noe?