Er det sånn at dem fleste ikke..

[Twintipp og himmelblå]

Selvsagt er det trist der og da, og jeg har empati med de det skjer med.

Har mange venninner det har skjedd med, etter en dag har det gått veldig bra med de alle.

En som ikke kommer over en tidlig SA bør oppsøke hjelp til å bearbeide dette.

 

Selv mistet, og husker ingen sorg ifb med det. Sikkert litt trist der og da, men det er jo kun noen sammensmelta celler som ikke var forenelig med liv.

Det er jo ikke cellene man er lei seg for, men drømmene.

[Anniedoug]

Jeg opplevde tvert imot mye omsorg og medfølelse da jeg opplevde 4 spontanaborter på rad. Og tilsvarende genuin glede på mine vegne da det endelig gikk bra!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en sa eller 2 er trist når det skjer, men spessielt hvis vedkommende har fått barn regner jeg med at det ikke er noe å dvele så lenge ved. Jeg har mistet 2 selv, i uke 10 og 12. Det tenker jeg aldri på annet enn når det blir snakk om andre som mister.

 

Anonymous poster hash: c91ca...1be

[Anonym bruker]

Er til utredning nå da. Ingen barn

 

Anonymous poster hash: c0bfa...d02