Trenger sårt råd 😫

[Anonym bruker]

Jeg er nå gravid i uke 7. Dette var ikke en planlagt graviditet. Kjæresten min vil IKKE ha barn og eneste mulighet for han er abort, er ikke vits å prate om noe annet engang. Jeg vil i hovedsak ikke ha flere barn, har ett fra før. Men jeg tok en abort for 5 år siden og det var helt jævelig. Nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg skjønner jo at jeg vil bli helt alene om jeg ikke klarer å fullføre en abort.

Noen som er/har vært i samme situasjon og har noen gode råd??

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Anonym bruker]

Ingen råd annet enn at du kan søke råd på Amathea.

 

Anonymous poster hash: c001a...352

[hysterika]

Jeg synes ikke du skal ta abort hvis du ikke ønsker det, som du allerede vet, er det en smerte som aldri går over. Har du ellers en ok relasjon til kjæresten din? Tror du han kommer til å stille opp likevel når babyen er født? Er han far til det første barnet?

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

Han er ikke far til barnet mitt, men vi har vært sammen i 7 år. Det går opp og ned som de fleste forhold, men i desember fikk forholdet ett skikkelig knekk da jeg fant ut at han hadde vært utro. Men jeg valgte å "tilgi" han og prøve å se om vi kunne komme oss igjennom det. Jeg er nok ganske sikker på at han går fra meg om jeg velger å beholde. Om han vil ha noe kontakt med barnet er jeg veldig usikker på. Han har to barn fra tidligere forhold.

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[MJ<3]

Har vært i akkurat samme situasjon. Med et barn fra tidligere og gravid med ny som da ikke ville beholde. Hadde da valget mellom å beholde og bli alene og abort.

 

Valgte abort, samtidig som jeg aborterte bort gubben. Orket ikke tanken på å forholde meg til ti forskjellige barnefedre og bli singel gravid og med spedbarn.

 

Veldig glad for valget mitt idag, hadde ikke vært rettferdig for verken far, barnet eller barnet fra tidligere om jeg hadde beholdt. Hadde også blitt vanskelig å skulle ut på markedet igjen med to barn med to forskjellige hvor den ene var nyfødt.

 

Noen ganger er det rett og slett bare feil tidspunkt og for min del klarte jeg å tenke at dette var et embryo (som heller ikke var planlagt) og ikke et foster engang ennå. Derfor har jeg ikke hatt problemer med valget mitt i ettertid heller.

 

Du må jo gjøre det som føles rett for deg, kommer bare med min historie, som ikke er noen fasit.

 

En ting er sikkert, forholdet vårt hadde ikke fortsatt åkke som! Den knekken hadde vi (jeg) aldri kommet over.

[Anonym bruker]

Trådstarter..

 

Takk for svar. Jeg ser din side veldig godt MJ, var derfor jeg tok valget om abort for 5 år siden. Jeg vil ikke "påtvinge" noen ett barn. Samtidig så vet jeg jo hvordan jeg hadde det før og etter aborten, det var helt forferdelig. Ja noen vil nok kalle meg egoist om jeg velger å beholde, men jeg føler jo at jeg må ta litt hensyn til meg selv og mine tanker rundt dette. Det med å komme ut på markedet igjen er ikke noe jeg har tatt stilling til, ikke tenkt på engang.

Men veldig godt å høre fra forskjellige valg som er tatt og hvordan man føler det i ettertid 😊

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Anonym bruker]

Jeg synes også du skal kontakte Amathea, Hi.

 

Du må gjøre det som er riktig for deg og ta det valget som blir riktigst for deg. Det er ingen ideell situasjon uansett, men det er du som skal leve med beslutningen din enten du beholder eller ikke. Tar du abort så vil ikke typen slite med det, det er det du som må gjøre. Beholder du kan typen velge å ikke forholde seg til barnet og ikke ha samvær, og det blir du som må leve med konsekvensene av det. Men du må ta det valget som blir lettest for deg å leve med i etterkant.

 

Når du føler så sterk motvilje mot abort så tenk deg nøye om før du ev. gjør det. Få noen å prate med i Amathea.

 

Klem

Anonymous poster hash: ad58f...589

[MJ<3]

Trådstarter..

 

Takk for svar. Jeg ser din side veldig godt MJ, var derfor jeg tok valget om abort for 5 år siden. Jeg vil ikke "påtvinge" noen ett barn. Samtidig så vet jeg jo hvordan jeg hadde det før og etter aborten, det var helt forferdelig. Ja noen vil nok kalle meg egoist om jeg velger å beholde, men jeg føler jo at jeg må ta litt hensyn til meg selv og mine tanker rundt dette. Det med å komme ut på markedet igjen er ikke noe jeg har tatt stilling til, ikke tenkt på engang.

Men veldig godt å høre fra forskjellige valg som er tatt og hvordan man føler det i ettertid 😊

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

Helt riktig, det er nettopp deg selv du må tenke på i første omgang. Om du slet mye sist så kan det være det samme skjer igjen. Da er det kanskje god hjelp å få på Amathea muligens? For å kanskje sortere tanker og følelser.

 

Det er jo også viktig å tenke på barnet du allerede har og det nye barnet som da vil bli født som skilsmissebarn. For min del var det viktigst i den situasjonen rundt bruddet å ha fullt fokus på barnet fra før (som da også måtte følges opp pga tristhet i forhold til brudd). Om jeg hadde vært alene og gravid i tillegg til å skulle ta meg av han helt alene, samt være bitter pga at jeg gjennomgikk graviditet alene så tror jeg det hadde blitt mye verre for begge.

 

Men dette er noe du må tenke gjennom og finne ut av, det er fremdeles et embryo og det er kun du som kan bestemme om det skal bli noe mer.

 

Ønsker deg lykke til med valg og den situasjonen du sitter i. Vet det er helt forjævlig. Kaaaaan jo også være at mannen ombestemmer seg da, men om dere har slitt nå i det siste så er det kanskje ikke liv laga i utgangspunktet?

 

Sender en klem ❤️

[Anonym bruker]

Trådstarter..

 

Jeg har vært i kontakt med Amathea, det hjalp veldig å prate med noen der. Men sliter fortsatt med avgjørelsen jeg må ta.

Kjæresten og jeg bor ikke sammen så ett brudd vil ikke bli så opprivende for barnet mitt, men ett brudd vil jo alltid påvirke alle uansett grunn.

Jeg må nok ta en lang prat med kjæresten i helgen om alle utfall dette kan få uansett hvor vanskelig det er og krangelen som vil komme.

Takk igjen for svar og råd 😊 Hjelper veldig uansett å få "tømt" seg anonymt til nøytrale her inne

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Ophiophagus Hannah]

I denne situasjonen ville jeg ikke tatt abort. Har vært i lignende situasjon. Valgte å beholde. Jeg ville aldri tatt abort hvis jeg ikke var HELT sikker på at det var riktig.

[Iiiiik]

Rådet om å finne noen å snakke med er godt. Å gjennomføre abort fordi han "krever" det, vil for mange være slutten på kjærligheten. Samtidig kan det å gjennomføre svangerskapet mot hans vilje, være det samme. Når du nå først er gravid er det altså ingen innlysende gode valg, så du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser før du bestemmer deg. 

[soleia]

Ikkje ta abort for hans del, iallefall.  Fyren burde ha kappa strengen for minst 5 år sidan (for det var vel han som var årsak til aborten du gjekk gjennom då, sidan de har vore saman i 7 år?)  Han høyres heilt ærleg ut som ein drittsekk du vil ha det betre utan.

[Anonym bruker]

Alene blir du vel uansett?

 

Regner med kjærligheten din til han fikk seg en knekk da ham var utro, og at resten knekker nå?

 

Jeg personlig hadde ikke klart å ta abort selv om jeg jo ser at det sikkert er det mest "praktiske" med tanke på fremtiden. Jeg hadde bare ikke klart å fjerne er lite liv, morsinstinktet mitt våkner så fort testen er positiv...

 

Anonymous poster hash: 97d17...edb

[Anonym bruker]

 

Men hvorfor ønsker du å være i et forhold med han?

 

Jeg syns du skal leve ditt liv.

Ta vurderinger ut i fra deg. KUN deg.

Drit i han

 

Anonymous poster hash: 98640...4d1

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

Han er ikke far til barnet mitt, men vi har vært sammen i 7 år. Det går opp og ned som de fleste forhold, men i desember fikk forholdet ett skikkelig knekk da jeg fant ut at han hadde vært utro. Men jeg valgte å "tilgi" han og prøve å se om vi kunne komme oss igjennom det. Jeg er nok ganske sikker på at han går fra meg om jeg velger å beholde. Om han vil ha noe kontakt med barnet er jeg veldig usikker på. Han har to barn fra tidligere forhold.

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

Vil du få et barn med ham i denne situasjonen? Du blir mest sannsynligvis alenemor til to med to ulike fedre. Vil han gi deg et godt samarbeid de neste 18 årene? Vil babyen vokse opp med en far som gir f i h*n og h*n må se på at storesøsknene er elsket av far, men ikke h*n?

 

 

Anonymous poster hash: 6dead...909

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Ja forholdet henger jo i en frynsete tynn tråd, noen ganger lurer en på hvorfor man kan elske en mann så høyt 😬

Alt som er sagt har jeg tenkt frem og tilbake på. hvis jeg velger å beholde så vil jo barnet få en mor og en storesøster som vil elske det ubetinget! Største problemet jeg sliter med er at selvom jeg ikke vil ta en abort så føler jeg meg som en dust som skal da evnt tvinge han til å få ett barn. Håper bare jeg våkner en morgen og er sikker i min sak, uansett hva det måtte være.

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Kjerringa med agurken]

Trådstarter..

 

Jeg har vært i kontakt med Amathea, det hjalp veldig å prate med noen der. Men sliter fortsatt med avgjørelsen jeg må ta.

Kjæresten og jeg bor ikke sammen så ett brudd vil ikke bli så opprivende for barnet mitt, men ett brudd vil jo alltid påvirke alle uansett grunn.

Jeg må nok ta en lang prat med kjæresten i helgen om alle utfall dette kan få uansett hvor vanskelig det er og krangelen som vil komme.

Takk igjen for svar og råd 😊 Hjelper veldig uansett å få "tømt" seg anonymt til nøytrale her inne

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

Behold barnet, dump mannen og lev som en lykkelig familie med mor, storesøster og baby. Det vil bli en lykkelig og fin familie. Han (forhåpentligvis snart ex) har ikke noe han skulle ha sagt, og han kan definitivt ikke presse deg til abort. Du sier selv hvor vanskelig det var for 5 år siden, og det ville vært enda verre denne gangen.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Behold barnet og kvitt deg med mannen.du vil IKKE angre

 

Anonymous poster hash: 41e68...f6e

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da hadde vi en kjempe krangel da jeg prøvde å snakke om situasjonen og utroskapen, at jeg hadde veldig vanskeligheter med å stole på han. Han skjelte meg ut og sa at det prater vi ikke om! Så kjørte han meg hjem. Så jeg vet ikke om det er slutt nå eller ikke. Men jeg vet jo at det beste er det, men hvorfor det skal være så vanskelig å la han gå etter alt han har gjort vet jeg ikke 😫

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Da hadde vi en kjempe krangel da jeg prøvde å snakke om situasjonen og utroskapen, at jeg hadde veldig vanskeligheter med å stole på han. Han skjelte meg ut og sa at det prater vi ikke om! Så kjørte han meg hjem. Så jeg vet ikke om det er slutt nå eller ikke. Men jeg vet jo at det beste er det, men hvorfor det skal være så vanskelig å la han gå etter alt han har gjort vet jeg ikke 😫

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

Tror det er fordi du higer etter hans aksept og kjærlighet. At du har dårlig selvfølelse og at han vil ha deg gjør at du føler deg bedre. Tror jeg hvertfall da..

 

Anonymous poster hash: d42db...5f1

[Anonym bruker]

Kjøp en bøtte is, se en trist film og gråt deg tom. I morgen starter du et nytt liv uten dødvekten av en exkjæreste. Du er sterk. Dette klarer du. Gi deg selv litt tid til å finne ut av hva DU vil, og hva som er best for deg og barnet du allerede har. Planlegg fremtiden uten exen. I morgen kommer en ny dag med nye muligheter. Grip dem❤️

 

Anonymous poster hash: 93de8...3ce

[Anonym bruker]

Trådstarter her..

Tusen takk for alle råd og støtte dere viser meg, aldri vært i noe forum før og må si jeg er veldig positivt overrasket over støtte og ingen som dømmer.

Jeg er veldig lei meg, men mest sint i dag egentlig. Jeg føler jo at jeg fortjener og bli behandlet bedre, men som en nevnte tidligere så er det kanskje ett dårlig selvbilde som spiller inn her. Han er redd og sint for tror han vet at jeg sliter med valget jeg må ta og at jeg heller mot å beholde. For jeg vil ikke ta abort 😔

Uansett så blir det en veldig tøff tid nå fremover 😬

 

Anonymous poster hash: 6d576...fb5

[Anonym bruker]

Tror jeg ville latt være å ta kontakt med han en stund framover. Valget er kun ditt. Han tilfører deg ikke noe bra slik som dere har det nå (usikker på om han har tilført deg noe bra tidligere). Håper du finner styrke til å ta et valg som er det beste for deg og datteren din. Om han ønsker å være til stede i et nytt barns liv, bør være underordnet. Det er du som må se for deg et liv med et barn til. Uavhengig av han. Vis at du er sterk, og ikke trenger han. Han tror nok (og håper) at han kan påvirke deg og at du er for glad i han til å trosse hans ønske. Han fortjener ikke din tillit, og jeg tror han elsker seg selv høyere enn han elsker deg.

 

Lykke til med valget

 

Anonymous poster hash: 800e3...2d2

[skjotta]

Du står ovenfor 2 valg her, ikke la det ene påvirke det andre.

 

Ikke behold barnet fordi du håper han skal bli i forholdet og være pappa og ikke ta abort fordi du håper han skal bli i forholdet dersom han slipper å bli pappa.

 

Vil du beholde babyen?

 

Om du ønsker å beholde barnet samme hva som skjer i forholdet med faren, så beholder du. Om tanken på å være alene i graviditet og med baby er mere skremmende tar du abort.

 

Ikke la noen påvirke valget ditt i denne saken, for samme hva du velger er det du og ingen andre som må leve med det. Det er du, ikke noen på et internetforum som blir alenemor eller det er du og ikke din kjæreste som må gå gjennom en abort og tiden etterpå.

[Anonym bruker]

Hei trådstarter..... Hvordan er det med deg?

 

Anonymous poster hash: d301c...048