Ønsker ikke møte venninnen

[Anonym bruker]

Har en venninne, X, som jeg har hatt tilbakevendende diskusjoner med og det "drenerer" meg for energi. Nå har vi ikke møttes på 2 mnd og jeg savner henne overhodet ikke. Hun vet ikke hva jeg tenker (enda), men jeg har kommet frem til at jeg må si sannheten; at jeg trekker meg tilbake.

Vi har to felles nære venninner og de vet om at vi ikke har møttes på lenge og jeg vet de støtter meg 100 % hvis jeg ikke ønsker å møte X mer.

Skal jeg skrive til henne eller ringe henne?

Jeg orker ikke møte henne når jeg ikke har lyst. Jeg føler jeg har fått nok nå.

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Anonym bruker]

Siden dere har felles venner og er i samme omgangskrets hadde ikke jeg ringt eller sendt melding med en sånn beskjed, gjøre slutt på vennskapet liksom.

 

Jeg hadde bare latt være å ta kontakt og når hun tok kontakt bare sagt at du ikke har energi eller overskudd til å møte henne, du er sliten og alle diskusjonene deres tapper deg for krefter så du må ha en pause fra det.

Anonymous poster hash: bca74...582

[Anonym bruker]

Du venter til hun tar kontakt og sier du ikke har mulighet. Ringer hun hver 6 mnd holder det at du sier du ikke kan, ringer hun annen hver dag sier du at du har nok med ditt/ikke er interessert. Hvorfor må du ringe henne for å si det?

 

Anonymous poster hash: 1a183...42a

[Anonym bruker]

Du venter til hun tar kontakt og sier du ikke har mulighet. Ringer hun hver 6 mnd holder det at du sier du ikke kan, ringer hun annen hver dag sier du at du har nok med ditt/ikke er interessert. Hvorfor må du ringe henne for å si det?

 

Anonymous poster hash: 1a183...42a

Hvorfor tror dere det fungerer å late som ingenting? Vi er jo voksne folk. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Anonym bruker]

Jeg også stiller spørsmål med hvorfor du føler du må deklarere for henne at du ikke ønsker vennskap. Fas henne ut, til slutt blir det helt unaturlig for henne å ringe eller ta kontakt. Har gjort dette, med suksess erlv, med et ekstremt pågående menneske, og det gikk helt fint. Nå har vi null kontakt på tross av flere felles venner.

 

 

Anonymous poster hash: f90a2...fde

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere det fungerer å late som ingenting? Vi er jo voksne folk. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

du skal ikke late som ingenting. Jeg antar at du har tatt opp med henne hva du opplever som slitsomt, uten at dette har ført til forandring. Hvorfor i det hele tatt lage en stor sak som potensielt setter felles venner i en lojalitetskonflikt? Du må selvsagt forklare eller svare dersom hun spør deg direkte, men du MÅ ikke sette deg ned å ha en "break-up" samtale med henne!

 

Anonymous poster hash: f90a2...fde

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere det fungerer å late som ingenting? Vi er jo voksne folk. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

Men dere er ikke gift. Dere har ingen avtale om å være sammen/ikke sammen.

 

Anonymous poster hash: 711e5...bd2

[Mamma til 2 søte]

Jeg skjønner egentlig ikke helt problemet. Hun har jo ikke tatt kontakt med deg heller. Det er jo foreløpig ikke noe problem, det er du som lager problem. La henne være, kanskje hun lar deg være også 😊

[Anonym bruker]

Hvis noen jeg ikke hadde snakket med på to mnd hadde tatt kontakt for å fortelle meg at de ikke ville ha noe med meg å gjøre, da tror jeg jeg hadde hatt litt problemer med å holde meg alvorlig!

 

Hva ønsker du å oppnå ved å ta kontakt for å kutte kontakt? Er det viktig for deg at hun vet at du ikke vil ha noe med henne å gjøre? Hvis ja, hvorfor er det viktig? Ønsker du å såre henne? Sånn siden det er noe med hene som gjør at du bare må ta kontakt etter to mnd for å fortelle henne at du ikke liker henne. Har du lyst til å skape dårlig stemning, og se om du klarer å splitte de felles vennene deres inn i de som heier på deg, og de som heier på henne? Jeg skjønner virkelig ikke motivasjonen for å skulle ta kontakt for å bryte kontakten. Det har gått to mnd, kontakten er jo allerede brutt, du trenger ikke bryte noe som er brutt.

 

Det er ikke snakk om å late som ingenting,det er snakk om å forholde seg til situasjonen slik den er nå. Per i dag har dere ingen kontakt, du ønsker ingen kontakt, hvorfor i alle dager skal du da gni det inn? Så lenge hun ikke tar kontakt har du ikke noe problem. Hvis hun skulle ønske å gjennopta kontakten blir dette et tema Intill det eventuelt skjer er dete et ikketema, og du fremstår bare som tåpelig hvis du skal begynne å snakke gjennom og ordne opp i et problem som ikke eksisterer.

 

Anonymous poster hash: b9436...fbe

[Anonym bruker]

Enig med de andre her...unødvendig å ta en telefon. Hva i alle dager skal komme ut av det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 25007...342

[Anonym bruker]

 

Jeg også stiller spørsmål med hvorfor du føler du må deklarere for henne at du ikke ønsker vennskap. Fas henne ut, til slutt blir det helt unaturlig for henne å ringe eller ta kontakt. Har gjort dette, med suksess erlv, med et ekstremt pågående menneske, og det gikk helt fint. Nå har vi null kontakt på tross av flere felles venner.

 

 

 

Anonymous poster hash: f90a2...fde

Fortell mer. Jeg tenker ærlighet varer lengst. De to felles venninnene vi har råder meg til å fortelle akkurat hva jeg føler. Jeg blir jo usikker etter alt det dere har skrevet som viser det stikk motsatte. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ønsker å ha mer kontakt, så er det vel ingen vits å ta kontakt nå etter to mnd å fortelle henne det. Kanskje har hun allerede skjønt det.

 

Når du ikke tar kontakt, så er det signal nok. Du er jo ikke uærlig? Hvis hun tar kontakt derimot, så kan du gjerne svare at du føler at du ikke har energi til diskusjonene deres lenger og at det nok er best at dere ikke omgås.

 

Hvis du føler at du må gjøre en hel utgreiing om hvorfor du ikke vil treffes lenger, så synes jeg det virker litt egoistisk hvis du ikke gjør det for at hun skal få mulighet til å forbedre seg.

 

Anonymous poster hash: 9dd0e...2cd

[Anonym bruker]

Man slår vel ikke opp med venninner ? Man lar være å ta kontakt og etterhvert blir det mer og mer hei og hopp i butikken om man går på hverandre

 

Anonymous poster hash: c8d2e...c51

[Superdolly]

Ingen grunn til å "ta praten". Kontakten mellom dere er jo uansett i ferd med å dø ut, og det er vel det du vil oppnå?

[Anonym bruker]

Ingen grunn til å "ta praten". Kontakten mellom dere er jo uansett i ferd med å dø ut, og det er vel det du vil oppnå?

Vi har skrevet litt på Facebook med hverandre. Hun skrev "bare si fra hvis du vil møtes", så det er mulig hun skjønner at "noe er på gang". Jeg svarte henne, men skrev ingenting ang det og møtes.

 

Jeg føler jeg må gi henne ett "svar" hvis ikke blir det problematisk da hun kommer til å spørre de to andre felles venninner om vi skal finne på noe og vipps så har vi problemet gående. Vi bor i en liten by og kommer garantert til å støte på hverandre, hvor ukomfortabelt er det ikke når vi støter på hverandre og vi plutselig ikke har kontakt. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Anonym bruker]

Vi har skrevet litt på Facebook med hverandre. Hun skrev "bare si fra hvis du vil møtes", så det er mulig hun skjønner at "noe er på gang". Jeg svarte henne, men skrev ingenting ang det og møtes.

 

Jeg føler jeg må gi henne ett "svar" hvis ikke blir det problematisk da hun kommer til å spørre de to andre felles venninner om vi skal finne på noe og vipps så har vi problemet gående. Vi bor i en liten by og kommer garantert til å støte på hverandre, hvor ukomfortabelt er det ikke når vi støter på hverandre og vi plutselig ikke har kontakt. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

Kan ikke se at det skal bli mindre kleint om dere har hatt praten...

 

Bor også på et lite sted. Faset ut et par vennskap, men sier hei, og slår gjerne av en prat om været dersom vi treffer på hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9dd0e...2cd

[Anonym bruker]

Kan ikke se at det skal bli mindre kleint om dere har hatt praten...

 

Bor også på et lite sted. Faset ut et par vennskap, men sier hei, og slår gjerne av en prat om været dersom vi treffer på hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9dd0e...2cd

Hvordan faset du ut vennskapene? Hadde dere felles venner?

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Superdolly]

Vi har skrevet litt på Facebook med hverandre. Hun skrev "bare si fra hvis du vil møtes", så det er mulig hun skjønner at "noe er på gang". Jeg svarte henne, men skrev ingenting ang det og møtes.

 

Jeg føler jeg må gi henne ett "svar" hvis ikke blir det problematisk da hun kommer til å spørre de to andre felles venninner om vi skal finne på noe og vipps så har vi problemet gående. Vi bor i en liten by og kommer garantert til å støte på hverandre, hvor ukomfortabelt er det ikke når vi støter på hverandre og vi plutselig ikke har kontakt. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

Nei, du må ikke "gi henne et svar" med mindre hun spør. Din plan om å ta opp kontakten for å fortelle henne at hun er så slitsom at du ikke orker å være hennes venn lenger, vil gjøre alt mye verre enn om du bare lar vennskapet gli sakte over.

 

Nei, det trenger ikke bli kleint hvis du møter på henne tilfeldig. Da smiler du pent, sier hei, veksler noen kommentarer om været og beklager at du har det så travelt men nå må du bare løpe. Har du derimot "tatt praten" og fortalt henne hvor håpløs hun er, DA vil det bli kleint å støte på henne da.

 

Hvorfor tenker du at det vil bli problematisk hvis hun spør om de to felles venninnene vil finne på noe? Er det fordi du er redd hun skal inkludere deg? Er det fordi du vil at de to andre venninnene skal velge side og også kutte henne ut?

Hvis hun inkluderer deg i en invitasjon, hvor konkret eller vag den er, kan du bare høflig avslå. Å kreve at de to andre venninnene velger deg og kutter ut henne, kan du ikke gjøre. Vil de kutte henne ut, må de få velge det helt selv og ikke gjøre det på grunn av deg.

 

Alle disse mulige hendelsene du skisserer, vil bli langt mer pinlige og langt mer kleine hvis du først har tatt kontakt for å si at hun er så slitsom at du ikke vil ha kontakt med henne mer. Og det at du ikke vil se det, får meg til å tenke at ditt behov for å si fra handler om ditt behov for avslutning.

 

Har du følt deg så underlegen og brukt i dette vennskapet at du har behov for å hevde deg nå? Har du behov for å fortelle henne akkurat hvor ille hun er, sånn at du kan få det bedre med deg selv? Tro meg, det fungerer ikke slik. Ved å ta kontakt kun for å fortelle henne hvor håpløs hun er, gjør du deg liten. Du sårer henne, gjør henne sint, og åpner opp for alle mulige komplikasjoner. 

 

Hvis hun øker på i sine forsøk på å få kontakt med deg, og blir masete, er det helt greit å si fra på en hyggelig måte at du dessverre ikke har overskudd til å prioritere dette vennskapet lenger. Men slik det er nå, er det helt greit å bare la det dø sakte ut.

[Anonym bruker]

Hvordan faset du ut vennskapene? Hadde dere felles venner?

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

Jeg bare lot være å ta kontakt. Når jeg ble spurt om å møtes hadde jeg alltid noe annet å gjøre. Har det ofte travelt, så var ikke så vanskelig.

 

Gjorde meg ikke så mye om vi møttes hos felles venninner. Men om jeg ikke kjente at jeg orket, så ble jeg ikke med.

 

Anonymous poster hash: 9dd0e...2cd

[Iiiiik]

Hva kan det bety at de to andre venninnene råder deg til å ta praten? Er de lei av at du klager, og mener at du får ta det opp med noen andre enn deg? Er de også lei av denne dama, og skyver deg foran seg? Har de en oppriktig tro på at klar tale fra deg vil føre til endring hos den andre? Er de dramadamer som synes en skikkelig krangel hadde vært stas?

 

Jeg er enig med de andre som har svart deg, i at en telefonsamtale for å slå opp med en venninne høres unødvendig ut. Du spør om det ikke er bedre å si ifra, og det høres ut som om du tenker at det er det voksne. En ærlig samtale kan være den modne handlingen, men det kan like gjerne også føre til en veldig umoden samtale, og enda mer umodne krangler og intriger i ettertid. Min erfaring er at "ærlige tiltbakemeldinger" sjelden fører til endring i ettertid. Hun er neppe interessert i din vurdering av henne, og hun er neppe i stand til å endre seg. Det er ikke hjelpsomt med slike tilbakemeldinger, for det er så vanskelig for folk å endre sitt samspillsmønster.

 

Hvis hun konfronterer deg, kan du kanskje svare. Inntil da kan du unngå å være med på ting hun er med på. Og samtidig må du kanskje tenke over hvordan det er for deg hvis de andre to fortsetter å gjøre morsomme ting med denne dama. Føler du deg sviktet da? Utelatt? Hva gjør du når en av de andre inviterer til 40-årsdag og inviterer både deg og den andre? En åpen konfrontasjon vil sannsynligvis umuliggjøre at dere begge deltar ved slike anledninger.

[Anonym bruker]

Fortell mer. Jeg tenker ærlighet varer lengst. De to felles venninnene vi har råder meg til å fortelle akkurat hva jeg føler. Jeg blir jo usikker etter alt det dere har skrevet som viser det stikk motsatte. HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

Kanskje de råder deg til det fordi du bruker mye av tiden med dem på å beklage deg over den felles venninnen? Eller fordi de mener at en slik samtale kan være utløsende for deg i forhold til frustrasjonen du bærer på?

 

Da jeg faset ut min "venninne" var det etter et 10 år langt vennskap, hvor jeg flere ganger hadde tatt opp med henne hva jeg opplevde som vanskelig i vår relasjon. Hun fortsatte å ringe meg, og invitere meg med på ting, men jeg tok ofte ikke telefonen, eller når vi snakket med hverandre snakket jeg samvær bort (likt slik du beskriver at du svarer din venninne på facebook). Om vi møttes i sosiale sammenhenger var jeg høflig og hyggelig, men passet på å ikke bli sittende med henne i lengre tidsstrekk. etter 6 mnd sluttet hun å ringe, og etter ett år var det helt naturalisert. Jeg treffer henne fremdeles innimellom, som regel på større treff som 40-års lag ol, og det er helt greit å slå av en prat. Vi er også venner på sosiale medier, og jeg gratuerer henne med dagen o.l. jeg faset henne ut av livet på alle aspekter, mentalt så vel som fysisk, så nå er hun mer som "medelev fra barneskolen" som jeg sjelden tenker på.

 

Det som er så fint med å gjøre det på den måten er at det ikke er ubehagelig å treffe henne, samt at våre felles venner slipper å stå i midten. Men det forutsetter at du slutter å bruke vennene dine som klagemur når det gjelder henne. Om du kutter henne ut, frasier du deg retten til å spørre og grave angående henne, klage over oppførsel og lignende.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: f90a2...fde

[Anonym bruker]

 

Kanskje de råder deg til det fordi du bruker mye av tiden med dem på å beklage deg over den felles venninnen? Eller fordi de mener at en slik samtale kan være utløsende for deg i forhold til frustrasjonen du bærer på?

 

Da jeg faset ut min "venninne" var det etter et 10 år langt vennskap, hvor jeg flere ganger hadde tatt opp med henne hva jeg opplevde som vanskelig i vår relasjon. Hun fortsatte å ringe meg, og invitere meg med på ting, men jeg tok ofte ikke telefonen, eller når vi snakket med hverandre snakket jeg samvær bort (likt slik du beskriver at du svarer din venninne på facebook). Om vi møttes i sosiale sammenhenger var jeg høflig og hyggelig, men passet på å ikke bli sittende med henne i lengre tidsstrekk. etter 6 mnd sluttet hun å ringe, og etter ett år var det helt naturalisert. Jeg treffer henne fremdeles innimellom, som regel på større treff som 40-års lag ol, og det er helt greit å slå av en prat. Vi er også venner på sosiale medier, og jeg gratuerer henne med dagen o.l. jeg faset henne ut av livet på alle aspekter, mentalt så vel som fysisk, så nå er hun mer som "medelev fra barneskolen" som jeg sjelden tenker på.

 

Det som er så fint med å gjøre det på den måten er at det ikke er ubehagelig å treffe henne, samt at våre felles venner slipper å stå i midten. Men det forutsetter at du slutter å bruke vennene dine som klagemur når det gjelder henne. Om du kutter henne ut, frasier du deg retten til å spørre og grave angående henne, klage over oppførsel og lignende.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: f90a2...fde

Takk for mange og reflekterte svar. Jeg klager ikke til de to felles venninnene våre, men jeg har snakket en del om saken, sagt at jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem. Saken er at jeg føler det ligger noe "uoppgjort" i lufta og jeg risikerer at det stjeler energi. Vi har vært venninner i 14 år, flere ganger har jeg tenkt å fase henne ut, men har gitt henne "ny sjanse" gang på gang siden vi har to felles venner .

I går da jeg sa til den ene felles venninna at jeg per dags dato aldri trodde at jeg kom til å ha lyst å fortsette vennskapet med X ble hun helt stille. X hadde sagt til den felles venninna at "Jeg har ikke møtt "navnet mitt" siden før jul". Da ble den felles venninna usikker på hva hun skulle si, men rodde seg greit i land og sa "Jeg har heller ikke møtt henne så mye i det siste".

 

Hvordan kan jeg gå videre uten og tenke over dette? Det er vel det som sliter mest på meg, men hvis jeg ikke greier å slutte å tenke på dette, er det kanskje jeg som har ett problem? HI

 

Anonymous poster hash: 89e52...110

[Ophiophagus Hannah]

Av erfaring ville jeg ha sendt Mail. Jeg har "faset" ut venninner før, og det er rett og slett ikke alle som lar seg utfase. Har en tidligere venninne som fremdeles klager over at jeg bare forsvant, nå fire år senere, til våre felles venner. Vi møtes på fest, og hun tar det alltid opp.

 

Så mitt råd er å sende en ryddig Mail, hvor du forklarer deg. Så trenger du ikke forholde deg til mas og spekulasjoner.

[Anonym bruker]

Du gir henne allerede veldig mye tid og energi av livet ditt.

 

Prøv å tenke "hva kan skje?" Hva er det verste hun kan gjøre mot deg hvis du slutter å ta kontakt? Vil hun stalke deg?

 

Den dagen en person spør i rene ord hvorfor vi ikke er venner mer, da skal jeg si det. Av ren høflighet og lojalitet skal jeg svare, fordi jeg er en skikkelig person.

Fram til da er det ingen (INGEN) som har krav på en forklaring mht hvordan jeg velger å bruke tida mi. Eneste unntak er hvis jeg forlater en kjæreste eller ektemann. Det skal jeg selvsagt grunngi. Men venner jeg "faser ut" er noe annet. Pliktfølelse må ikke få bestemme over livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 711e5...bd2

[Anonym bruker]

Av erfaring ville jeg ha sendt Mail. Jeg har "faset" ut venninner før, og det er rett og slett ikke alle som lar seg utfase. Har en tidligere venninne som fremdeles klager over at jeg bare forsvant, nå fire år senere, til våre felles venner. Vi møtes på fest, og hun tar det alltid opp.

 

Så mitt råd er å sende en ryddig Mail, hvor du forklarer deg. Så trenger du ikke forholde deg til mas og spekulasjoner.

Mailer du ikke bare forklaringen til henne som maser, da....?

 

Anonymous poster hash: 711e5...bd2