Har vi vært usedvanlig heldig med valpen?

[Anonym bruker]

Vi fikk oss en hundevalp for ca en måned siden, men før vi fikk den fikk vi høre alle mulige steder hvor ufattelig slitsomt det er med valp, ja, til og med verre enn å ha baby i føge noen. Det gjelder her inne også, hvor jeg spurte litt om råd og tips.

 

Nå lurer jeg på om vi enten har blitt utsatt for den vanlige skremselspropagandaen som folk liker å lire av seg, uvisst av hvilken grunn, når noen skal gjøre noe nytt. Eller om vi rett og slett har vært helt usedvanlig heldig med valpen vår?

 

På den måneden vi har hatt valpen, har hun hatt 3-4 uhell inne, ale i løpet av den første uken. Ellers går hun til døren. De første 3-4 nettene pep hun litt et par ganger i løpet av natten, og vi tok henne også ut en gang for å tisse de to første nettene. Etter det har hun sovet rundt.

 

Hun biter litt på både oss og møbler innimellom, men med møblene slutter hun etter å fått beskjed om å ikke bite på dem noen ganger. Med oss er det litt verre fordi hun vil leke med oss. Hun biter ikke for å bite, men leke, og det er ikke hardt. Vi tar likevel alltid bort hendene og sier "nei" dersom hun biter på oss, og tilbyr leke i stedet. Bitingen er på ingen måte plagsom synes vi. Gardiner, ledninger osv rører hun ikke.

 

Jeg prøver med litt mental trening og synes det går så veldig lett. Hun kan kommandoene kom, sitt, vente, vær så god, søk, gi labb, opp uten problemer. Med "vente" kan hun få en fristende godbit foran seg og vente i 30-40 sekunder om det så skal være (før jeg sier vær så god og hun får ta den).

 

Så langt er livet med hundevalp bare morsomt og koselig. Hun er veldig kosete og hopper gjerne opp i fanget selv. Det eneste som egentlig er litt slitsomt, er at vi enda ikke kan/vil gå fra henne mer enn maks 2 timer om gangen (kun når hun er trøtt, mett og har vært på toalettet), så det er litt strevsomt i forhold til jobb, men det visste vi jo og har funnet brukbare løsninger på.

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig samme erfaring som deg, bortsett fra at min valp måtte ut om natten mye lengre (men jeg har godt sovehjerte, så om morgenen kunne jeg nesten ikke huske at vi hadde vært en svipptur ute på plenen).

 

Jeg fikk valp for 3 1/2 år siden, og alt har vært utelukkene morsomt og koselig. Ingenting er stress. det krever jo litt planegging iblant, for å få kabalen til å gå opp når vi skal på reise osv, men turer, pelsstell, bading, leking, mating - alt er helt ok, og gleden ved å ha et sånt vidunderlig morsomt, søtt og elskelig vesen i huset overskygger alt som eventuelt kunne betraktes som stress.

Anonymous poster hash: ea244...830

[Anonym bruker]

 

Jeg har egentlig samme erfaring som deg, bortsett fra at min valp måtte ut om natten mye lengre (men jeg har godt sovehjerte, så om morgenen kunne jeg nesten ikke huske at vi hadde vært en svipptur ute på plenen).

 

Jeg fikk valp for 3 1/2 år siden, og alt har vært utelukkene morsomt og koselig. Ingenting er stress. det krever jo litt planegging iblant, for å få kabalen til å gå opp når vi skal på reise osv, men turer, pelsstell, bading, leking, mating - alt er helt ok, og gleden ved å ha et sånt vidunderlig morsomt, søtt og elskelig vesen i huset overskygger alt som eventuelt kunne betraktes som stress.

 

Anonymous poster hash: ea244...830

 

Det er akkurat slik jeg føler det også! Og jeg ser at ungene har utrolig utbytte av å ha fått dyr også. Til og med tenåringsguttene som ellers "bor" på rommet og gamer tilbringer nå mye tid i stuen for å leke og kose med valpen

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

Så koselig å høre, ønsker hund og holder igjen litt pga mange sier det er stress og mas. Pluss alt blir ødlagt og ikke noe søvn.

Hva slags hund har dere? Fortell gjerne mer😊

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

[Admin]

Noen er bare heldig, med førstemann var det mye mas, mye styr og ting hadde ingen ende virket det som. Måtte bytte stuebordet fra ikea tre ganger før han fylte 1 år fordi han tygde det i stykker, mens med andremann har ting gått som en drøm, selv om han i en alder av 3 1/2 ikke kan være alene hjemme uten magebelte da han markerer inne når han er alene. Men det har vi en løsning på, så det tenker jeg ikke over lengre.

[Anonym bruker]

Så koselig å høre, ønsker hund og holder igjen litt pga mange sier det er stress og mas. Pluss alt blir ødlagt og ikke noe søvn.

Hva slags hund har dere? Fortell gjerne mer

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

 

Ja, jeg holdt igjen lenge fordi jeg ikke visste om jeg orket valpetiden. Her har barna vært såkalt vanskelige som små, så bare tanken på enda mer nattevåk og mye stress skremte meg. Til slutt ble likevel ønsket om hund så sterkt at vi valgte å bestille valp. Siden vi ville ha en bestemt type (er avhengig av at den er allergivennlig) kunne vi ikke bare få en omplasseringshund heller. Så jeg innstilte meg mentalt på noen tøffe måneder og er derfor så utrolig lettet og overrasket så langt over hvor fint det har gått

 

Hunden vår er strengt tatt en blandingsrase her i Norge, men i andre land er den godkjent som rase under utvikling og heter Australian Cobberdog. Jeg kjenner flere som har denne typen, og det er utrolig snille, vennlige og herlige hunder. Husets allergikere tåler den også helt fint. Han som har mye allergi har bare måtte ta medisin tre ganger så langt, og det var helt i starten. De siste to ukene har han ikke reagert i det hele tatt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

Det er jo bare å sjekke finn.no, så ser du mange har tatt seg vann over hodet. Hannhunder i puberteten (1 år) er tydelig ikke moro og ha i hus for alle.

Med respekt og melde har du endel år igjen før du kan trekke konklusjonen om enkel hund, men du kan også ha vært flink til å finne rett kjønn, rase og individ for dere, alternativt hatt litt flaks

 

Anonymous poster hash: 32ab2...ccf

[Anonym bruker]

Så koselig å høre, ønsker hund og holder igjen litt pga mange sier det er stress og mas. Pluss alt blir ødlagt og ikke noe søvn.

Hva slags hund har dere? Fortell gjerne mer

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

Don't get me started ;-)   ....

 

Jeg har en liten hund (tispe) av blandingsrase (shih tzu opg bichon havanais. Nøye utvalgt for å passe til det vi var ute etter. Vi håpet på å få det beste, og ikke det verste (det er jo også en risiko) fra begge rasene, og det fikk vi).

 

Vår hund er ufattelig søt. Har silkemyk pels og lukter kjempegodt. Vi får ikke nok av å kose og susse på henne, og når vi ikke hjemme lengter vi etter henne hele tiden.

 

Hun er kjempeglad i folk og elsker å hilse på alle hun treffer, spesielt barn (hvis folk ikke vil, lar vi henne selvsagt ikke hilse).

Er også vennlig mot andre hunder.

 

Hun er alltid klar for leke, men ellers er hun en rolig hund og ligger stille og sover  - så hun kan godt være med meg på jobb (kontor) en hel dag og ikke kreve noe som helst hele dagen. Å være alene hjemme en arbeidsdag går også fint, men vi prøver å gjøre alenetiden så kort som mulig. Hun biter aldri i stykker ting og bjeffer aldri når vi er borte.

De eneste gangene hun bjeffer er når hun leker og når det ringer på døren (da har hun et eget varsle-bjeff).

 

Hun er forferdelig kosete. Gnir seg inntil oss som en katt og "stanger" hodet mot oss for å få kos, eller velter seg på rygg så vi kan kose på magen. Ligger gjerne på fanget.

 

Og så er hun veldig vittig og gjør masse rart- vi ler mye av henne.

Hun er fra seg av glede når vi står opp om morgenen. Å stå opp er bare skikkelig "ju-huuuu!!! Hurra!! Nå kan vi stå opp!!", så da må jo selv den mest morgengretne surpomp trekke på smilebåndet av jubelscenene som utspiller seg hver morgen.

Men hun ligger også gjerne lenge i helgene, så det er ikke noe press om å stå opp tidlig hvis man er litt trøtt etter en sen kveld.

 

Hun kan godt gå lange turer, men er godt fornøyd med korte turer også, så sant hun blir stimulert på annen måte, som søkelek eller trening på triks. Er det stygt vær, gjemmer hun seg under bordet når vi skal ut - da vil hun helst være inne. 

Selv syns jeg det er koselig å gå de turene. Det klarner tankene, og så lenge man er innstilt på at de turene er en dal av et fast rituale (og familien deler på det) like mye som at man må pusse tenner og skifte på sengene, er det ikke noe ork.

 

Vi har familie og venner som kan passe når vi ikke kan ta henne med på reiser, men har også skaffet oss noen faste kontakter via finn.no.

 

Vi har jo vært heldige med denne hunden, det kan jo være mye jobb med en del hunder også.

Er oppvokst med hund, og det har alltid vært koselig, men den vi har nå er den enkleste av alle.

 

Anonymous poster hash: ea244...830

[Anonym bruker]

Det er jo bare å sjekke finn.no, så ser du mange har tatt seg vann over hodet. Hannhunder i puberteten (1 år) er tydelig ikke moro og ha i hus for alle.

Med respekt og melde har du endel år igjen før du kan trekke konklusjonen om enkel hund, men du kan også ha vært flink til å finne rett kjønn, rase og individ for dere, alternativt hatt litt flaks

 

Anonymous poster hash: 32ab2...ccf

 

Nå var det jo akkurat valpetingene jeg skrev om da Altså dette med tissing inne, nattesøvn i starten osv, og der har vi nok vært heldige. Jeg er selvsagt klar over at mye kan endre seg, men samtidig så viser hun jo en del personlighet alt nå. Hun later til å være veldig vennlig, tøff, kosete, smart og rolig.

 

Vi har brukt en del tid på å lese oss opp på ulike hunderaser, lete, snakke med andre folk osv. Men vi har sikkert hatt en del flaks også ja

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

 

Don't get me started ;-)   ....

 

Jeg har en liten hund (tispe) av blandingsrase (shih tzu opg bichon havanais. Nøye utvalgt for å passe til det vi var ute etter. Vi håpet på å få det beste, og ikke det verste (det er jo også en risiko) fra begge rasene, og det fikk vi).

 

Vår hund er ufattelig søt. Har silkemyk pels og lukter kjempegodt. Vi får ikke nok av å kose og susse på henne, og når vi ikke hjemme lengter vi etter henne hele tiden.

 

Hun er kjempeglad i folk og elsker å hilse på alle hun treffer, spesielt barn (hvis folk ikke vil, lar vi henne selvsagt ikke hilse).

Er også vennlig mot andre hunder.

 

Hun er alltid klar for leke, men ellers er hun en rolig hund og ligger stille og sover  - så hun kan godt være med meg på jobb (kontor) en hel dag og ikke kreve noe som helst hele dagen. Å være alene hjemme en arbeidsdag går også fint, men vi prøver å gjøre alenetiden så kort som mulig. Hun biter aldri i stykker ting og bjeffer aldri når vi er borte.

De eneste gangene hun bjeffer er når hun leker og når det ringer på døren (da har hun et eget varsle-bjeff).

 

Hun er forferdelig kosete. Gnir seg inntil oss som en katt og "stanger" hodet mot oss for å få kos, eller velter seg på rygg så vi kan kose på magen. Ligger gjerne på fanget.

 

Og så er hun veldig vittig og gjør masse rart- vi ler mye av henne.

Hun er fra seg av glede når vi står opp om morgenen. Å stå opp er bare skikkelig "ju-huuuu!!! Hurra!! Nå kan vi stå opp!!", så da må jo selv den mest morgengretne surpomp trekke på smilebåndet av jubelscenene som utspiller seg hver morgen.

Men hun ligger også gjerne lenge i helgene, så det er ikke noe press om å stå opp tidlig hvis man er litt trøtt etter en sen kveld.

 

Hun kan godt gå lange turer, men er godt fornøyd med korte turer også, så sant hun blir stimulert på annen måte, som søkelek eller trening på triks. Er det stygt vær, gjemmer hun seg under bordet når vi skal ut - da vil hun helst være inne. 

Selv syns jeg det er koselig å gå de turene. Det klarner tankene, og så lenge man er innstilt på at de turene er en dal av et fast rituale (og familien deler på det) like mye som at man må pusse tenner og skifte på sengene, er det ikke noe ork.

 

Vi har familie og venner som kan passe når vi ikke kan ta henne med på reiser, men har også skaffet oss noen faste kontakter via finn.no.

 

Vi har jo vært heldige med denne hunden, det kan jo være mye jobb med en del hunder også.

Er oppvokst med hund, og det har alltid vært koselig, men den vi har nå er den enkleste av alle.

 

Anonymous poster hash: ea244...830

 

 

Så herlig!

 

Det med pelsen har vi også. Hun har silkemyk pels som ikke lukter typisk hund, men bare friskt og godt. Og sååååå glad når hun ser folk. Ungene blir møtt av en hund som knapt vet hvilken pote hun skal stå på fordi hun er så glad når de kommer hjem, og hilser blidt på absolutt alle hun møter. Jeg håper bare hun fortsetter slik

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

 

Så herlig!

 

Det med pelsen har vi også. Hun har silkemyk pels som ikke lukter typisk hund, men bare friskt og godt. Og sååååå glad når hun ser folk. Ungene blir møtt av en hund som knapt vet hvilken pote hun skal stå på fordi hun er så glad når de kommer hjem, og hilser blidt på absolutt alle hun møter. Jeg håper bare hun fortsetter slik

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

 

Det tror jeg hun gjør! :-)

 

Anonymous poster hash: ea244...830

[Anonym bruker]

Det er vel med hunder som med småbarn. Noen er lettere å oppdra enn andre Jo vanskeligere de er å oppdra, jo mer sliten og frustrert blir man. Når man er sliten og frustrert blir man mer ettergivende og mindre konsevent. Man orker ikke ta kampene hver dag. Kansje bare annenhver dag. Og når man er ettergivende og mindre konsekvent, blir hunden/ungene enda vanskeligere å ha med og gjøre  

 

Har man lest seg opp på forhånd og tatt et gjennomtenkt valg, er man godt forberedt og klar over at ting kan bli slitsomt. Da er man også bedre utrustet til å takle det som kommer. 

 

Ond sirkel - god sirkel.

Anonymous poster hash: fe503...13d

[Anonym bruker]

 

Nå var det jo akkurat valpetingene jeg skrev om da Altså dette med tissing inne, nattesøvn i starten osv, og der har vi nok vært heldige. Jeg er selvsagt klar over at mye kan endre seg, men samtidig så viser hun jo en del personlighet alt nå. Hun later til å være veldig vennlig, tøff, kosete, smart og rolig.

 

Vi har brukt en del tid på å lese oss opp på ulike hunderaser, lete, snakke med andre folk osv. Men vi har sikkert hatt en del flaks også ja

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

Poenget er at for endel kommer valpestadiet tilbake i forbindelse med pubertet/løpetid osv. Har du da en fullvoksen hund i kroppen på rundt 30 kg som plutselig eter møblene dine, er det nok ikke alle som forutså det når hunden var 3 kg. Bare stålsett deg videre, det er ikke over før det er over og mye preging og sosialisering gjenstår før du er i mål. Som nybakt hundeeier er det lett å ha litt stjerner i øynene, men det er jo ikke slik at advarsel rundt det å skaffe seg hund kommer kun av at folk er idioter. Hund er krevende og mange er ikke flinke til å velge seg rett hund. Feks kan det hende dere hater pelsen til bikkja deres i vårløsningen neste år og kommer til å klippe den, selv om dere ikke kan tenke dere det nå. Ting forandrer seg 👍

 

 

Anonymous poster hash: 32ab2...ccf

[Anonym bruker]

 

Så herlig!

 

Det med pelsen har vi også. Hun har silkemyk pels som ikke lukter typisk hund, men bare friskt og godt. Og sååååå glad når hun ser folk. Ungene blir møtt av en hund som knapt vet hvilken pote hun skal stå på fordi hun er så glad når de kommer hjem, og hilser blidt på absolutt alle hun møter. Jeg håper bare hun fortsetter slik

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

Fikk ikke mindre lyst på når jeg leser svarene deres, brgge deres er vel litt pelsstellet men er det mye i hverdagen når man har den kort klipt?

 

Lhasa apso har jeg vurdert, noen tanker?

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

[❤lille stjerne❤]

Samme erfaring her, valpetiden gikk veldig problemfritt. Valpen sov stort sett godt på nettene, hadde lire uhell og ødela ikke mye med tennene sine. Jeg tror det var en kombinasjon av at dette er en "enkel" rase og at vi forberedte oss godt og tilrettela mye. Det gjorde også alt enkelt at vi fikk valpen i juni slik at vi var masse ute og det var veldig lettvint å vippe på sandalene og lufte den.

[Anonym bruker]

Hva er en lett rase???

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

[Anonym bruker]

Det er en hund som har et vennlig gemytt mot folk og andre hunder og tilpasser seg lett. Vår hund har f.eks ikke tendens til å gneldre/bjeffe, grave opp hagen eller jakte på ting. Den hører på beskjeder, til og med fra barna og er ikke en slik som tester grenser så mye eller lett kjeder seg hvis den ikke stimuleres hele tiden (ikke vakt eller særlig mye jaktinstinkter). Den er glad og fornøyd enten den er med på lange turer eller den rusler og tusler litt sammen med barna. Det kaller jeg enkel hundetype.

 

Anonymous poster hash: 410ba...2ca

[Anonym bruker]

Men hva slags rase er lett? Navn på rasen lurer jeg på😊

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

[Anonym bruker]

Men hva slags rase er lett? Navn på rasen lurer jeg på

 

Anonymous poster hash: 571b4...ab9

 

Det er jo aldri noen garantier uansett, men en del raser passer bedre til en familie enn andre for eksempel. Uansett er det veldig viktig å tenke igjennom hvilken rase man velger, lese seg opp på kvaliteter, høre hva andre har erfart osv. Vi valgte jo en rase som ikke er godkjent som rase i Norge, men som har begynt å sette seg litt likevel (Australian Cobberdog) siden det er 30 år siden de begynte å avle den frem. På forhånd leste jeg meg opp på de ulike rasene som er avlet inn, snakket med flere som har den typen, ikke minst en bekjent der vi også fikk hilse på flere ganger og teste ut i forhold til allergi.

 

Fordelen med vår type hund er at de er veldig vennlige (glad i både folk og andre hunder), lettlært/intelligent, godlynte, barnekjære og allergivennlig. Det som er utfordrende er at denne typen krever mye pelsstell, mye mosjon og mye mental trening, de krever rett og slett mye av tiden din. Dersom man ikke har mye tig og/eller er veldig glad i å gå lange turer, bør man velge en rase som krever mindre. Da er det gjerne på sin side andre ting som kan være utfordrende. For eksempel at de ikke krever all verden med tur og mental trening og pelsstell, men at de kan være vanskelig å lære opp, er tilbaketrukne og skeptiske mot fremmede, vokter osv. For oss som liker å gå mye og synes (mental) trening med hund er gøy og er mange som kan bidra, så blir Australian Cobberdog en veldig "lett" rase for oss. Den passer oss utmerket fordi den har alle de positive kvalitetene vi vil ha, og vi har kapasitet til det som kan oppleves som utfordrende av andre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Blomstogbier]

HAHA... hundevalp verre enn baby.... Åh, den var god, du! 

 

Har hatt begge deler flere ganger, og valp er jo en milliard (MINST) ganger lettere enn en baby. Siste hunden jeg hadde var slik som valp: HUSREN ved 10 ukers alder. Hadde kanskje 15 uhell inne de første to ukene. Sov natta fra han var 3 mnd omtrent. 

Snill mot alt og alle...

 

Men var verre som voksen Da var han som en trassen 15-åring som vil på fest 

[Anonym bruker]

HAHA... hundevalp verre enn baby.... Åh, den var god, du! 

 

Har hatt begge deler flere ganger, og valp er jo en milliard (MINST) ganger lettere enn en baby. Siste hunden jeg hadde var slik som valp: HUSREN ved 10 ukers alder. Hadde kanskje 15 uhell inne de første to ukene. Sov natta fra han var 3 mnd omtrent. 

Snill mot alt og alle...

 

Men var verre som voksen Da var han som en trassen 15-åring som vil på fest 

 

Hehe, ja, jeg forventer en tenåringsperiode når hun blir en 9-15 måneder eller der om kring. Hun sklir godt inn da, vi har to tenåringer fra før

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

 

Don't get me started ;-) ....

 

Jeg har en liten hund (tispe) av blandingsrase (shih tzu opg bichon havanais. Nøye utvalgt for å passe til det vi var ute etter. Vi håpet på å få det beste, og ikke det verste (det er jo også en risiko) fra begge rasene, og det fikk vi).

 

Vår hund er ufattelig søt. Har silkemyk pels og lukter kjempegodt. Vi får ikke nok av å kose og susse på henne, og når vi ikke hjemme lengter vi etter henne hele tiden.

 

Hun er kjempeglad i folk og elsker å hilse på alle hun treffer, spesielt barn (hvis folk ikke vil, lar vi henne selvsagt ikke hilse).

Er også vennlig mot andre hunder.

 

Hun er alltid klar for leke, men ellers er hun en rolig hund og ligger stille og sover - så hun kan godt være med meg på jobb (kontor) en hel dag og ikke kreve noe som helst hele dagen. Å være alene hjemme en arbeidsdag går også fint, men vi prøver å gjøre alenetiden så kort som mulig. Hun biter aldri i stykker ting og bjeffer aldri når vi er borte.

De eneste gangene hun bjeffer er når hun leker og når det ringer på døren (da har hun et eget varsle-bjeff).

 

Hun er forferdelig kosete. Gnir seg inntil oss som en katt og "stanger" hodet mot oss for å få kos, eller velter seg på rygg så vi kan kose på magen. Ligger gjerne på fanget.

 

Og så er hun veldig vittig og gjør masse rart- vi ler mye av henne.

Hun er fra seg av glede når vi står opp om morgenen. Å stå opp er bare skikkelig "ju-huuuu!!! Hurra!! Nå kan vi stå opp!!", så da må jo selv den mest morgengretne surpomp trekke på smilebåndet av jubelscenene som utspiller seg hver morgen.

Men hun ligger også gjerne lenge i helgene, så det er ikke noe press om å stå opp tidlig hvis man er litt trøtt etter en sen kveld.

 

Hun kan godt gå lange turer, men er godt fornøyd med korte turer også, så sant hun blir stimulert på annen måte, som søkelek eller trening på triks. Er det stygt vær, gjemmer hun seg under bordet når vi skal ut - da vil hun helst være inne.

Selv syns jeg det er koselig å gå de turene. Det klarner tankene, og så lenge man er innstilt på at de turene er en dal av et fast rituale (og familien deler på det) like mye som at man må pusse tenner og skifte på sengene, er det ikke noe ork.

 

Vi har familie og venner som kan passe når vi ikke kan ta henne med på reiser, men har også skaffet oss noen faste kontakter via finn.no.

 

Vi har jo vært heldige med denne hunden, det kan jo være mye jobb med en del hunder også.

Er oppvokst med hund, og det har alltid vært koselig, men den vi har nå er den enkleste av alle.

 

Anonymous poster hash: ea244...830

Det du beskriver her, er jo ingen hund! Bastard, og mer som en avansert katt å regne.

 

Anonymous poster hash: 1a37b...7bc

[Anonym bruker]

Det du beskriver her, er jo ingen hund! Bastard, og mer som en avansert katt å regne.

 

Anonymous poster hash: 1a37b...7bc

 

Selvfølgelig beskriver hun en hund! Det er kanskje en nyhet for deg, men hunder er akkurat like ulike som mennesker. Kanskje mer også fordi ulike raser har blitt avlet fram med tanke på å framheve og/eller dempe ulike kvaliteter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig beskriver hun en hund! Det er kanskje en nyhet for deg, men hunder er akkurat like ulike som mennesker. Kanskje mer også fordi ulike raser har blitt avlet fram med tanke på å framheve og/eller dempe ulike kvaliteter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca

Øhh... Det er et dyr på størrelse med en liten pute, men med fire bittesmå bein. Hund? Not.

 

Beklager, men sånne små «rotter» kan ikke kalles hund. Bikkja her kunne godt tenkt seg å spise sånne til middag.

 

Anonymous poster hash: 1a37b...7bc

[Anonym bruker]

Øhh... Det er et dyr på størrelse med en liten pute, men med fire bittesmå bein. Hund? Not.

 

Beklager, men sånne små «rotter» kan ikke kalles hund. Bikkja her kunne godt tenkt seg å spise sånne til middag.

 

Anonymous poster hash: 1a37b...7bc

 

Hund er det like fullt. Du på din side høres uopplyst og sneversynt ut. Synd at du har hund selv når du har så lite kunnskaper om dem...

 

HI

 

Anonymous poster hash: c5dbb...7ca