Barnevern for å løse overvekt

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger hjelp til å sette grenser

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

Dette tenker jeg også. Å få lov å trøstespise, eller få godis fordi mamma "vil være snill" er selve oppskriften på spiseforstyrrelser/tvangsspising. Du som mor har som ansvar å være den voksne, å hjelpe barnet å regulere og håndtere følelser uten mat/slikkeri, å være voksen og ta upopulære avgjørelser eller å stille krav uten å "sukre" dem med godsaker.

 

Anonymous poster hash: fdb5a...853

[Anonym bruker]

Men det er vel i like stor grad en feiloppfatning hvis man ikke er åpen for at ekstrem fedme hos barn kan forklares med omsorgssvikt?

Da må du finne frem lesebrillene dine. Det har jeg ALDRI skrevet.

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

[Iiiiik]

Da må du finne frem lesebrillene dine. Det har jeg ALDRI skrevet.

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

 

De samme lesebrillene som du trenger hvis du leste i denne tråden at det generelt er en oppfatning av at fedme hos barn er ensbetydende med omsorgssvikt. Den ene som skrev det, vil i hvert fall ikke jeg puttes i samme bås som. 

[Anonym bruker]

Hun er 145 høy og veier 71 kg 😔

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

Herregud. Du kan jo ikke ha barn hvis du ikke klarer å si nei!!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c364e...d72

[Sint naken biltyv]

Herregud. Du kan jo ikke ha barn hvis du ikke klarer å si nei!!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c364e...d72

Enig. Og det er sykt høy vekt😱

[Anonym bruker]

Datteren din veier nøyaktig det samme som meg som er 172 cm høy -  og jeg er overvektig selv!

 

Her MÅ du sette grenser! Du er ikke slem om du sier nei, du er slem om du ikke gjør det!

Anonymous poster hash: ed5a8...f6e

[Anonym bruker]

Søsteren min mistet også omsorgen for barnet sitt fordi hun sa nei til alle hjelpetiltak fra barnevernet.

Så ville tatt imot all hjelp de tilbyr deg.

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

 

Du mister ikke omsorgen for barnet ditt om du sier nei til alle tiltak. Men om du motsetter deg tiltak når og ikke ser barnet ditt og ikke er egnet som mor/far så kan du det, men det er en laaaaang prosess. Hjelpetiltak er frivillig.

 

Anonymous poster hash: 7d700...37a

[Anonym bruker]

 

Datteren din veier nøyaktig det samme som meg som er 172 cm høy - og jeg er overvektig selv!

 

Her MÅ du sette grenser! Du er ikke slem om du sier nei, du er slem om du ikke gjør det!

 

Anonymous poster hash: ed5a8...f6e

Meningsløst å gni det inn. Hun har skjønt hvor store problemer de har og er innstilt på å ta imot hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: d3651...eb3

[Anonym bruker]

Meningsløst å gni det inn. Hun har skjønt hvor store problemer de har og er innstilt på å ta imot hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: d3651...eb3

Ja? Det har jo vært prøvd tiltak før, det biter jo ikke på henne...

 

Anonymous poster hash: fdb5a...853

[Iiiiik]

 

Du mister ikke omsorgen for barnet ditt om du sier nei til alle tiltak. Men om du motsetter deg tiltak når og ikke ser barnet ditt og ikke er egnet som mor/far så kan du det, men det er en laaaaang prosess. Hjelpetiltak er frivillig.

 

Anonymous poster hash: 7d700...37a

 

 

Ja, hjelpetiltak er frivillig. Samtidig er det slik at selv om man er alvorlig bekymret for et barn, så settes ofte frivillige hjelpetiltak inn først. Det finnes en del "tunge" 4-4.2-tiltak. Dersom disse ikke fungerer, eller dersom foreldrene avviser hjelp, kan barneverntjenesten bruke dette som "bevis" i fylkesnemnda. 

[Iiiiik]

Meningsløst å gni det inn. Hun har skjønt hvor store problemer de har og er innstilt på å ta imot hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: d3651...eb3

Enig! I tråden leser jeg en mamma som ser at hun ikke får det til i samspill med barnet sitt og at hun trenger hjelp. Om hun klarer å bruke den hjelpen til å endre sin oppdragerpraksis vet jo ingen ennå. 

[Anonym bruker]

 

Datteren din veier nøyaktig det samme som meg som er 172 cm høy - og jeg er overvektig selv!

 

Her MÅ du sette grenser! Du er ikke slem om du sier nei, du er slem om du ikke gjør det!

 

Anonymous poster hash: ed5a8...f6e

TØV! Du er normalvektig!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 63cd5...ce8

[Anonym bruker]

 

Dette handler om overvekt, og da er det ikke måte på hvor løst ordet omsorgssvikt sitter. Jeg er enig i at et sunt og variert kosthold er svært viktig, men vil påpeke at antall kilo er ikke ensbetydende med usunt.

 

Men man kan også undres over hvor mange barn som er normalvektige, men er så kresne på mat at de må lide av kronisk vitaminmangel, uten at foreldrene orker å virkelig ta tak eller klarer å endre på det. Eller hvor mange tilsynelatende sunne, normalvektige barn som daglig inntar mengder av godteri og juice, fordi foreldrene lar det stå fremme.

 

Jeg tenker at omsorgssvikt er når foreldrene ikke bryr seg om barnas kosthold og deres behov for å få i seg riktig næring. Er man aktiv, og spiser man generelt sunt og variert, så kan man fint unne seg både noe kake, nøtter og godteri i løpet av en uke. Og man kan med god samvittighet ty til noe enkelt som Fjordland eller en ferdigpizza den ene dagen man ikke orker å lage middag til barna i løpet av uken.

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

 

 

Det meste du skriver er jo ikke relevant for His sak. I His sak ER det overvekt - så stor overvekt at helsepersonell har uttrykt bekymring tidligere, og fordi de ser at ikke noe bedring er skjedd, så har de ikke annet virkemiddel enn å melde til bv for at familien - Hi og datteren - skal få riktig hjelp. Her er det jo klart at mor må ha like mye hjelp som datteren.

Det ER omsorgssvikt å ikke ta grep når barn blir så overvektig.

 

Det fine er at det går an å få hjelp om man vil - og det er jo helt tydelig på His svar at hun ser hvor hun selv svikter og at hun trenger hjelp for å lære seg å gjøre det riktige. Det er flott, for da har hun all sjanse til å lykkes om hun går inn for det.

 

Hi - ta imot all hjelpen du kan få. Jeg støtter den som skrev at du også kan ta kontakt med barnevernet selv og si at du vet lege/helsesøster har sendt en bekymringsmelding og at du er veldig motivert til å få støtte og hjelp så fort som mulig.

Foreldreveiledning til deg selv vil du nok få. Ta imot avlastning også. Du skriver at du har en del psykiske utfordringer selv, om du ikke går i behandling for dette, be også om hjelp til dette, ev. mer hjelp om du allerede går i behandling.

Din datter har en diagnose - kanskje hun kvalifiserer til å få en egen støttekontakt som en gang eller to i uken kan ta henne med på aktiviteter?

 

Anonymous poster hash: 5f533...a4f