Barnevern for å løse overvekt

[Anonym bruker]

Har en datter på 10 år som gradvis har blitt veldig overvektig. Hele familien deltok i fjor i et prosjekt i gruppe der vi skulle lære oss sunt kosthold og finne verktøy for å ikke gå opp mer i vekt. Jenta har en diagnose som gjør at hun ikke ville samarbeide og vi gikk mer eller mindre inn i gamle uvaner etter kurset. Har aleneomsorg for jenta, og jeg har en del psykiske utfordringer som gjør at jeg ikke klarer å stå i det og smelter/er svak og gir etter når hun ber om feil type mat/godis.

 

Nå har helsesøster og fastlege slått alarm og de har sagt i et møte at bekymringsmelding blir sendt. Så nå går jeg og venter da på at de tar kontakt. Er det noen her som har opplevd å bli meldt pga barns overvekt? Hva blir evt gjort?

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Anonym bruker]

Har en datter på 10 år som gradvis har blitt veldig overvektig. Hele familien deltok i fjor i et prosjekt i gruppe der vi skulle lære oss sunt kosthold og finne verktøy for å ikke gå opp mer i vekt. Jenta har en diagnose som gjør at hun ikke ville samarbeide og vi gikk mer eller mindre inn i gamle uvaner etter kurset. Har aleneomsorg for jenta, og jeg har en del psykiske utfordringer som gjør at jeg ikke klarer å stå i det og smelter/er svak og gir etter når hun ber om feil type mat/godis.

 

Nå har helsesøster og fastlege slått alarm og de har sagt i et møte at bekymringsmelding blir sendt. Så nå går jeg og venter da på at de tar kontakt. Er det noen her som har opplevd å bli meldt pga barns overvekt? Hva blir evt gjort?

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

Jeg har selv et barn med autisme som er ekstremt overvektig. Og dette har jeg aldri opplevd nei.

Jeg regner med at det er totalbildet av barnets situasjon som har gitt dem grunn til bekymring. Kanskje de føler du trenger mer hjelp og støtte i morsrollen.

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

[Anonym bruker]

Har en datter på 10 år som gradvis har blitt veldig overvektig. Hele familien deltok i fjor i et prosjekt i gruppe der vi skulle lære oss sunt kosthold og finne verktøy for å ikke gå opp mer i vekt. Jenta har en diagnose som gjør at hun ikke ville samarbeide og vi gikk mer eller mindre inn i gamle uvaner etter kurset. Har aleneomsorg for jenta, og jeg har en del psykiske utfordringer som gjør at jeg ikke klarer å stå i det og smelter/er svak og gir etter når hun ber om feil type mat/godis.

 

Nå har helsesøster og fastlege slått alarm og de har sagt i et møte at bekymringsmelding blir sendt. Så nå går jeg og venter da på at de tar kontakt. Er det noen her som har opplevd å bli meldt pga barns overvekt? Hva blir evt gjort?

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

Jeg har selv et barn med autisme som er ekstremt overvektig. Og dette har jeg aldri opplevd nei.

Jeg regner med at det er totalbildet av barnets situasjon som har gitt dem grunn til bekymring. Kanskje de føler du trenger mer hjelp og støtte i morsrollen.

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger hjelp til å sette grenser

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å være negativ, og har selv ikke opplevd dette, men det er jo innlysende at helsesøster må ta affære når du ikke klarer å følge opp barnet. Du må jo bare la være å ha godter og usunne alternativer i huset, så blir du ikke nødt å gi etter når hun spør.

Ring barnevernet selv, og fortell at du gjerne vil ha et samarbeid med dem, før de tar kontakt med deg. Kan jo hende jenta kan være på avlastning innimellom, ikke nødvendigvis over flere dager, kanskje i deres tilfelle kan det holde å komme dit etter skolen, gjøre lekser der og spise middag og evt kvelds, så komme hjem før leggetid, eller evt være der en helg innimellom.  så får jo du også mulighet å slappe litt av å ikke måtte fokusere på kostholdet hennes hele tiden.

Dette må selvfølgelig være et hjem som de har fokus på kosthold.

Anonymous poster hash: dca46...1e9

[Sint naken biltyv]

Bra det ble meldt til bv, du klarer jo ikke å følge opp barnet ditt

[Anonym bruker]

Ikke pga bare overvekt, men pga manglende grensesetting bl.a

 

Ikke meg personlig, men en i familien. Mor med psykiske problemer, ingen grensesetting overfor barnet som nærmest blir kost ihjel. Mor er veldig glad i barnet, men på veldig feil måte. Barnet er sjefen og de skal hele tiden kose seg og barnet får alt det har lyst på. Dette barnet er litt overvektig, men et større problem er det at det mangler sosial kompetanse fordi det er vant til å være sjefen og er ganske slem og ufin med de andre barna på skolen. Hører heller ikke på hva lærere og andre sier. Barnet har også et par diagnoser.

 

Det blir først snakk om hjelp i form av foreldreveiledning, du må ta kontroll, sette grenser og kunne ha den autoriteten en mamma skal ha. Barnet bestemmer ikke hva dere skal spise, det bestemmer du. Barnet bestemmer ikke hva du skal handle på butikken og hva slags mat dere skal ha i skapene, det bestemmer du.

 

I denne saken i vår familie endte det til slutt med at far fikk hovedomsorg og mor samvær annenhver helg og en dag i uken, men det er slett ikke sikkert det blir sånn i din sak. Denne mammaen visste nemlig best selv og motsatte seg alle hjelpetiltak. Det skal ikke du gjøre. Målet er at barnet skal få et så godt liv som mulig med de forutsetningene det har, og derfor skal du ta imot all den hjelpen du kan få.

 

Anonymous poster hash: 9db01...04f

[Anonym bruker]

 

Jeg ønsker ikke å være negativ, og har selv ikke opplevd dette, men det er jo innlysende at helsesøster må ta affære når du ikke klarer å følge opp barnet. Du må jo bare la være å ha godter og usunne alternativer i huset, så blir du ikke nødt å gi etter når hun spør.

Ring barnevernet selv, og fortell at du gjerne vil ha et samarbeid med dem, før de tar kontakt med deg. Kan jo hende jenta kan være på avlastning innimellom, ikke nødvendigvis over flere dager, kanskje i deres tilfelle kan det holde å komme dit etter skolen, gjøre lekser der og spise middag og evt kvelds, så komme hjem før leggetid, eller evt være der en helg innimellom. så får jo du også mulighet å slappe litt av å ikke måtte fokusere på kostholdet hennes hele tiden.

Dette må selvfølgelig være et hjem som de har fokus på kosthold.

 

Anonymous poster hash: dca46...1e9

Takk for fint svar og gode råd. Jeg har vært tilbudt avlastning flere ganger tidligere uten å ta i mot det. Jenta er veldig engstelig av seg og redd for å være borte fra meg, derfor har jeg takket pent nei. Men jeg ser jo nå at det kan være nødvendig, så det blir garantert et tema når bv kommer.

 

Jeg har allerede sluttet å kjøpe inn forskjellig, og det er lettere å si nei når vi ikke har det, men så er vi ute og farter og da er det ikke like enkelt. Men vi er uansett på god vei. Jeg trenger hjelpen så har sagt til legen og helsesøstra at jeg mer enn gjerne vil samarbeide.

 

Var nysgjerrig på om flere har opplevd det og kunne si nøyaktig hva som blir gjort. Vil de feks komme hjem til oss og hjelpe meg å si nei? At de selv skal se hbordan jeg gjør ting?

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger hjelp til å sette grenser

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

Ja det er sant og det skriver jeg jo indirekte selv også i hi. Jeg innrømmer der at jeg gir etter. Ønsker hjelp for det.

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Anonym bruker]

Søsteren min mistet også omsorgen for barnet sitt fordi hun sa nei til alle hjelpetiltak fra barnevernet.

Så ville tatt imot all hjelp de tilbyr deg.

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

[Anonym bruker]

 

Ikke pga bare overvekt, men pga manglende grensesetting bl.a

 

Ikke meg personlig, men en i familien. Mor med psykiske problemer, ingen grensesetting overfor barnet som nærmest blir kost ihjel. Mor er veldig glad i barnet, men på veldig feil måte. Barnet er sjefen og de skal hele tiden kose seg og barnet får alt det har lyst på. Dette barnet er litt overvektig, men et større problem er det at det mangler sosial kompetanse fordi det er vant til å være sjefen og er ganske slem og ufin med de andre barna på skolen. Hører heller ikke på hva lærere og andre sier. Barnet har også et par diagnoser.

 

Det blir først snakk om hjelp i form av foreldreveiledning, du må ta kontroll, sette grenser og kunne ha den autoriteten en mamma skal ha. Barnet bestemmer ikke hva dere skal spise, det bestemmer du. Barnet bestemmer ikke hva du skal handle på butikken og hva slags mat dere skal ha i skapene, det bestemmer du.

 

I denne saken i vår familie endte det til slutt med at far fikk hovedomsorg og mor samvær annenhver helg og en dag i uken, men det er slett ikke sikkert det blir sånn i din sak. Denne mammaen visste nemlig best selv og motsatte seg alle hjelpetiltak. Det skal ikke du gjøre. Målet er at barnet skal få et så godt liv som mulig med de forutsetningene det har, og derfor skal du ta imot all den hjelpen du kan få.

 

 

Anonymous poster hash: 9db01...04f

Takk for at du delte denne erfaringen. Mye av dette beskriver nok oss ja, men jeg innser selv at jeg har styrt skuta helt på grunn og er virkelig villig til forandring. I vårt tilfelle går det ikke å la far få omsorgen, da han er enda verre enn meg samt bor lengre unna og barnet kan ikke bytte skole pga diagnosen hun har (mye ressurser). Jenta nekter ofte å være hos far fordi han ikke gidder å gjøre noe med henne og snorker så ille at hun ikke får sove (kun ett soverom).

 

Løsningen for oss kan være foreldrehjelp pluss avlastning. Håper på det, vil jo brholde jenta mi for alt i verden.

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Anonym bruker]

Bra det ble meldt til bv, du klarer jo ikke å følge opp barnet ditt

Enig, bra noen tar ansvar og tenker på barnets beste. Jeg innser jo alt nå og ønsker hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Anonym bruker]

Søsteren min mistet også omsorgen for barnet sitt fordi hun sa nei til alle hjelpetiltak fra barnevernet.

Så ville tatt imot all hjelp de tilbyr deg.

 

Anonymous poster hash: 89cd2...557

Oi da, så leit. Men ja, jeg innser at feilen ligger hos meg og jeg er veldig villig til samarbeid og tar imot all hjelp og råd og oppfølging som er mulig å få. Er spent på hvilke tiltak det blir.

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Luksusdyret]

Har en datter på 10 år som gradvis har blitt veldig overvektig. Hele familien deltok i fjor i et prosjekt i gruppe der vi skulle lære oss sunt kosthold og finne verktøy for å ikke gå opp mer i vekt. Jenta har en diagnose som gjør at hun ikke ville samarbeide og vi gikk mer eller mindre inn i gamle uvaner etter kurset. Har aleneomsorg for jenta, og jeg har en del psykiske utfordringer som gjør at jeg ikke klarer å stå i det og smelter/er svak og gir etter når hun ber om feil type mat/godis.

 

Nå har helsesøster og fastlege slått alarm og de har sagt i et møte at bekymringsmelding blir sendt. Så nå går jeg og venter da på at de tar kontakt. Er det noen her som har opplevd å bli meldt pga barns overvekt? Hva blir evt gjort?

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

 

 

Hvis du ikke klarer å føre restriktivt kosthold for å sørge for din datters helse, er det nok på tide med innblanding fra barnevernet som kan gi veiledning og hjelp. Det betyr ikke at du mister omsorgen for barnet, men at du må ha hjelp utenfra for å kunne følge opp kostholdet hennes.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det første som skjer er at de spør om hva du pleier å gjøre, spør om aktuelle problemstillinger du har, så får du veiledning på hvordan sette grenser i denne situasjonen.

Tenk litt igjennom før du drar dit, og skriv gjerne ned konflikter dere ofte kommer opp i.

 

Husk nå er jenta bare 10 år, og er enda lett å forme. Om et par år, så blir det værre da hun selv finner ut at hn kan lage seg godterier, bare det finnes sukker og ingredienser i huset. Er bra om du får etablert gode rutiner og et sundt kosthold før hun blir så stor.

Anonymous poster hash: dca46...1e9

[Anonym bruker]

Håper du vil dele hva som skjer når den tid kommer. Ser at jeg muligens er på vei inn i samme situasjon selv og lurer på om jeg skal be om hjelp.

Anonymous poster hash: 683b7...bcd

[Anonym bruker]

Overvekt er nesten uansett omsorgssvikt, for det er ditt ansvar... du sier at hun "går i lås,og fortsetter som før" ja, da er det jo fordi du ikke klarer å håndtere henne og stoppe henne. Da trenger du hjelp, og barnevernet kommer i bildet når foreldre har lav omsorgsevne. 

Anonymous poster hash: 0a551...d16

[Anonym bruker]

Hvor overvektig er datteren din HI? Jeg er veldig overrasket over at en helsesøster og fastlege melder bekymring på grunn av overvekt hos et barn, men antar i likhet med andre her at det nok ikke er overvekten i seg selv, men kombinasjonen av denne og det andre du nevner, som er årsaken.

 

Det høres ut som både du og behandlerne er enige i at dere behøver hjelp, og da er det et godt utgangspunkt for videre arbeid. Jeg tenker ikke at du bør samtykke til enhver type hjelpetiltak som blir foreslått. Si fra dersom du tenker at noe ikke er relevant, og eventuelt hvorfor. Og motsatt, er det noe du tenker at kan være til hjelp, så foreslå det. Tiltakene bør oppleves som hensiktsmessige for både din datter og dere som familie.

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

[Iiiiik]

Jeg har vært borti det en gang, det var snakk om et svært overvektig barn, han var så stor at det hemmet ham i lek med andre. Han og moren bodde alene, faren var død etter hjerteinfarkt i ung alder. Moren hevdet hun styrte matinntak, andre barn fortalte lærer om store potetgullposer og cola.

 

Barnevernet satt inn tett veiledning i hjemmet. De hjalp mor å registrere alt gutten fikk i seg i løpet av en uke, og synliggjorde hvor mye mer det var enn det han forbrant. Deretter lagde de en kostholdsplan i samarbeid med helsesøster og veiledet mor i form av planlegging og rollespill på hvordan hun kunne unngå å si ja når hun burde si nei. Jeg vet ikke hvordan det endte, jeg byttet jobb mens dette pågikk. Jeg tenker at det var viktig for dem å få denne hjelpen, det var ikke bare vurderinger knyttet til mat hun trengte hjelp til, men grensesetting generelt.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å føre restriktivt kosthold for å sørge for din datters helse, er det nok på tide med innblanding fra barnevernet som kan gi veiledning og hjelp. Det betyr ikke at du mister omsorgen for barnet, men at du må ha hjelp utenfra for å kunne følge opp kostholdet hennes.

 

Dette handler om overvekt, og da er det ikke måte på hvor løst ordet omsorgssvikt sitter. Jeg er enig i at et sunt og variert kosthold er svært viktig, men vil påpeke at antall kilo er ikke ensbetydende med usunt.

 

Men man kan også undres over hvor mange barn som er normalvektige, men er så kresne på mat at de må lide av kronisk vitaminmangel, uten at foreldrene orker å virkelig ta tak eller klarer å endre på det. Eller hvor mange tilsynelatende sunne, normalvektige barn som daglig inntar mengder av godteri og juice, fordi foreldrene lar det stå fremme.

 

Jeg tenker at omsorgssvikt er når foreldrene ikke bryr seg om barnas kosthold og deres behov for å få i seg riktig næring. Er man aktiv, og spiser man generelt sunt og variert, så kan man fint unne seg både noe kake, nøtter og godteri i løpet av en uke. Og man kan med god samvittighet ty til noe enkelt som Fjordland eller en ferdigpizza den ene dagen man ikke orker å lage middag til barna i løpet av uken.

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

[Anonym bruker]

Jeg har vært borti det en gang, det var snakk om et svært overvektig barn, han var så stor at det hemmet ham i lek med andre. Han og moren bodde alene, faren var død etter hjerteinfarkt i ung alder. Moren hevdet hun styrte matinntak, andre barn fortalte lærer om store potetgullposer og cola.

 

Barnevernet satt inn tett veiledning i hjemmet. De hjalp mor å registrere alt gutten fikk i seg i løpet av en uke, og synliggjorde hvor mye mer det var enn det han forbrant. Deretter lagde de en kostholdsplan i samarbeid med helsesøster og veiledet mor i form av planlegging og rollespill på hvordan hun kunne unngå å si ja når hun burde si nei. Jeg vet ikke hvordan det endte, jeg byttet jobb mens dette pågikk. Jeg tenker at det var viktig for dem å få denne hjelpen, det var ikke bare vurderinger knyttet til mat hun trengte hjelp til, men grensesetting generelt.

 

Det er utrolig trist å se barn som er så store at det hemmer dem sosialt og fysisk, håper det gikk bra med ham.

 

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

[Anonym bruker]

 

Dette handler om overvekt, og da er det ikke måte på hvor løst ordet omsorgssvikt sitter. Jeg er enig i at et sunt og variert kosthold er svært viktig, men vil påpeke at antall kilo er ikke ensbetydende med usunt.

 

Men man kan også undres over hvor mange barn som er normalvektige, men er så kresne på mat at de må lide av kronisk vitaminmangel, uten at foreldrene orker å virkelig ta tak eller klarer å endre på det. Eller hvor mange tilsynelatende sunne, normalvektige barn som daglig inntar mengder av godteri og juice, fordi foreldrene lar det stå fremme.

 

Jeg tenker at omsorgssvikt er når foreldrene ikke bryr seg om barnas kosthold og deres behov for å få i seg riktig næring. Er man aktiv, og spiser man generelt sunt og variert, så kan man fint unne seg både noe kake, nøtter og godteri i løpet av en uke. Og man kan med god samvittighet ty til noe enkelt som Fjordland eller en ferdigpizza den ene dagen man ikke orker å lage middag til barna i løpet av uken.

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

 

 

Det skulle selvfølgelig stå: Når foreldrene ikke bryr seg om, eller virkelig ikke klarer, å passe på at barna får i seg riktig næring.

 

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

[Anonym bruker]

 

Dette handler om overvekt, og da er det ikke måte på hvor løst ordet omsorgssvikt sitter. Jeg er enig i at et sunt og variert kosthold er svært viktig, men vil påpeke at antall kilo er ikke ensbetydende med usunt.

 

Men man kan også undres over hvor mange barn som er normalvektige, men er så kresne på mat at de må lide av kronisk vitaminmangel, uten at foreldrene orker å virkelig ta tak eller klarer å endre på det. Eller hvor mange tilsynelatende sunne, normalvektige barn som daglig inntar mengder av godteri og juice, fordi foreldrene lar det stå fremme.

 

Jeg tenker at omsorgssvikt er når foreldrene ikke bryr seg om barnas kosthold og deres behov for å få i seg riktig næring. Er man aktiv, og spiser man generelt sunt og variert, så kan man fint unne seg både noe kake, nøtter og godteri i løpet av en uke. Og man kan med god samvittighet ty til noe enkelt som Fjordland eller en ferdigpizza den ene dagen man ikke orker å lage middag til barna i løpet av uken.

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

Kunne ikke sagt det bedre selv! Jeg skrev lenger opp her. Har en med autisme som er ekstremt overvektig. Han spiser sunn kost som resten av familien men har en hormonforstyrrelse som gjør at han alltid vil være stor. Han er i hard fysisk aktivitet daglig. Som jeg skrev har aldri barnevernet vært på banen fordi vi er flinke foreldre som følger opp alle barna våre.

Men jeg gremmes når jeg leser noen av svarene her. Hvis det er gjengs oppfatning at alle feite barn er utsatt for omsorgssvikt! 😱

 

Hi bra at du møter barnevernet med et åpent sinn og tar i mot det du kan få av hjelp 😊👍🏻 Min erfaring gjennom jobben som lærer er at de hjelper folk og støtter dem❤

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

[Anonym bruker]

 

Hvor overvektig er datteren din HI? Jeg er veldig overrasket over at en helsesøster og fastlege melder bekymring på grunn av overvekt hos et barn, men antar i likhet med andre her at det nok ikke er overvekten i seg selv, men kombinasjonen av denne og det andre du nevner, som er årsaken.

 

Det høres ut som både du og behandlerne er enige i at dere behøver hjelp, og da er det et godt utgangspunkt for videre arbeid. Jeg tenker ikke at du bør samtykke til enhver type hjelpetiltak som blir foreslått. Si fra dersom du tenker at noe ikke er relevant, og eventuelt hvorfor. Og motsatt, er det noe du tenker at kan være til hjelp, så foreslå det. Tiltakene bør oppleves som hensiktsmessige for både din datter og dere som familie.

 

Anonymous poster hash: 9ee8e...766

Hun er 145 høy og veier 71 kg 😔

 

 

Anonymous poster hash: 46dac...759

[Iiiiik]

Kunne ikke sagt det bedre selv! Jeg skrev lenger opp her. Har en med autisme som er ekstremt overvektig. Han spiser sunn kost som resten av familien men har en hormonforstyrrelse som gjør at han alltid vil være stor. Han er i hard fysisk aktivitet daglig. Som jeg skrev har aldri barnevernet vært på banen fordi vi er flinke foreldre som følger opp alle barna våre.

Men jeg gremmes når jeg leser noen av svarene her. Hvis det er gjengs oppfatning at alle feite barn er utsatt for omsorgssvikt!

 

Hi bra at du møter barnevernet med et åpent sinn og tar i mot det du kan få av hjelp Min erfaring gjennom jobben som lærer er at de hjelper folk og støtter dem❤

 

Anonymous poster hash: 8dc18...6e8

 

Men det er vel i like stor grad en feiloppfatning hvis man ikke er åpen for at ekstrem fedme hos barn kan forklares med omsorgssvikt?