Var jeg slem nå?

[Anonym bruker]

Klassisk. Alltid en eller annen som skal skrive om sin egen tragedie og bruke det som argument.

Det er lov å være direkte iblant, og flertallet går faktisk rundt uten ptsd.

 

 

Anonymous poster hash: d4393...58c

 

Jeg ser nok ikke meg selv eller mine erfaringer som en tragedie slik som du oppfatter det, og er også klar over at alle ikke har ptsd For min del gjør jeg det veldig bra i dag og er stolt over hvor langt jeg har kommet meg, og klarer fint leve med pstd  Men det må vel være lov å skrive om egne erfaringer og tanker på et åpent forum?  

 

Som jeg skrev bunner alt ut i hvilken type person man ønsker å være og at jeg personlig synes det var litt slemt, samtidig som jeg ser det praktiske med å være ærlig for egen vinning  

 

Anonymous poster hash: f0d63...5a4

[Himmel og hav]

Helt greit å være ærlig på at man ikke ønsker å treffes, men det var vel ikke den mest diplomatiske måten å si det på. Om jeg var mottaker av den salva, så ville jeg følt meg både dum som kunne tro at du ville snakke med en gammel klassekamerat og ganske brutalt avvist. Jeg ville nok også følt at det handlet om at det var noe feil med meg og ikke om deg. Jeg ville vel heller sagt: "Så hyggelig forslag! Det skulle jeg ønske at jeg kunne få til, men nå for tida så har jeg mer enn fullt opp i kalenderen. Jeg når rett og slett ikke over alt jeg burde, og jeg er redd for at jeg bare ville få dårlig samvittighet av å prøve å rekke en ting til. Uansett, takk for at du spurte!" Ærlig er greit, men ærlig og snill er bedre.

[bjørnen*i*det*blå*huset]

Jeg syns du var slem. Altfor direkte. Syns heller det møtet bare kunne kokt bort jeg...

[Anonym bruker]

Ja. Jeg syns det var slemt sagt. Det lyste av deg at du ikke liker henne. Det er jo unødvendig.

Du kunne jo ha sagt: jo, det hadde vært hyggelig men vet du, jeg har så utrolig mye på tapeten/så masse å gjøre/for mye på meg at jeg tør ikke å lage så mange avtaler.

Da hadde hu sluppet å føle seg som en upopulær idiot.

 

Anonymous poster hash: 3ce59...a8d

[Anonym bruker]

Hvor blir det av hi da?

Anonymous poster hash: d6c02...ef4

[Anonym bruker]

Måtte en gammel skolevenninde på kjøpesenteret i formiddag. Er hjemme i permisjon og det vi tydeligvis hun også, dog med et noe større barn.

Vi har ikke hatt kontakt siden ungdomsskolen, men har jo stoppet å pratet litt om vi har møtt hverandre på gata. Men det kan ha gått flere år i mellom.

 

Hun er litt spesiell, og ikke en jeg trives med. I dag spurte hun om vi skulle treffes med barna en dag. Jeg så for meg en helt umulig situasjon der jeg sitter i saksa og må komme på unnskyldninger osv....mareritt.

 

Var akkurat som om noen tok over stemmen min, for jeg klarte utrolig nok å si " Jeg tror ikke det, det er så mange år siden "Beate" jeg har liksom nok meg og mitt"

Før hun rakk å si noe så bare fortsatte jeg med "Men var koslig å se deg, jeg må farte videre"!

 

Hun sa ingenting og jeg følte barena blikket hennesom i ryggen. Dette er ikke typisk meg. Jeg hadde normalt sagt at "ja, det kan vi godt! Kan vi ikke bare meldes da!" Og håpet på at det kokte bort i kålen.

 

Denne gangen orket jeg bare ikke å gå rundt grøten.

Men jeg burde kanskje ikke ha vært så brå...

 

Hva tenker dere? Skal man si ja til "alt"???

Jeg har ingenting til felles med henne (ja bortsett fra barn da), og synes en 2 minutters prat er MER enn nok.

 

Anonymous poster hash: b86d0...a25

 

Synes du var flink jeg .

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 57597...34b

[Anonym bruker]

Helt greit å være ærlig på at man ikke ønsker å treffes, men det var vel ikke den mest diplomatiske måten å si det på. Om jeg var mottaker av den salva, så ville jeg følt meg både dum som kunne tro at du ville snakke med en gammel klassekamerat og ganske brutalt avvist. Jeg ville nok også følt at det handlet om at det var noe feil med meg og ikke om deg. Jeg ville vel heller sagt: "Så hyggelig forslag! Det skulle jeg ønske at jeg kunne få til, men nå for tida så har jeg mer enn fullt opp i kalenderen. Jeg når rett og slett ikke over alt jeg burde, og jeg er redd for at jeg bare ville få dårlig samvittighet av å prøve å rekke en ting til. Uansett, takk for at du spurte!" Ærlig er greit, men ærlig og snill er bedre.

 

Litt mer diplomatisk kunne det nok ha vært sagt, men likevel .

Jeg hadde for øvrig en gang en venninne som maste om å møtes, men som jeg hele tiden måtte si nei til fordi jeg hadde hyperemesis og ikke ble bedre. Når jeg tok kontakt igjen etter at babyen hadde kommet og jeg var bedre, så svarte hun at jeg måtte forstå at hun hadde mer enn nok med seg og sitt nå for tiden. Som om hun ikke var den som hadde mast på meg hele halvåret før  . Jeg kom frem til at jeg ikke behøvde venninner i livet mitt som ikke hadde omsorg for meg og ble så fort fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 57597...34b

[Anonym bruker]

 

Litt mer diplomatisk kunne det nok ha vært sagt, men likevel .

Jeg hadde for øvrig en gang en venninne som maste om å møtes, men som jeg hele tiden måtte si nei til fordi jeg hadde hyperemesis og ikke ble bedre. Når jeg tok kontakt igjen etter at babyen hadde kommet og jeg var bedre, så svarte hun at jeg måtte forstå at hun hadde mer enn nok med seg og sitt nå for tiden. Som om hun ikke var den som hadde mast på meg hele halvåret før . Jeg kom frem til at jeg ikke behøvde venninner i livet mitt som ikke hadde omsorg for meg og ble så fort fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 57597...34b

Hvorfor var det verre når hun gjorde det samme som deg..?

 

Tenker hun heller ikke trenger "venninner" som deg som beskriver kontakting som masing.

 

 

Anonymous poster hash: 56941...082

[Anonym bruker]

Frekk! Kunne fint sagt det på en helt annen måte.

 

Anonymous poster hash: da456...c31

[Anonym bruker]

Siden du måtte spørre her så forstår du vel selv også at du var ufin!

 

Anonymous poster hash: 1bb6f...4ba

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var slemt jeg. Jeg er hun som ingen gidder å treffe men bare lar alle løse avtaler med koke bort i kålen. Jeg synes et ærlig avslag hadde vært mye bedre enn å gå med forhåpninger om å endelig få oppleve litt sosialisering når man er ensom, for så å bli skuffet IGJEN. Hvis jeg hadde spurt da. Men det er merkelig nok alltid de som ikke gidder å treffe meg som foreslår det i utgangspunktet. DET synes jeg er slemt, ikke å si nei når man faktisk mener nei.

Anonymous poster hash: d1736...c53

[Anonym bruker]

Helt greit å være ærlig på at man ikke ønsker å treffes, men det var vel ikke den mest diplomatiske måten å si det på. Om jeg var mottaker av den salva, så ville jeg følt meg både dum som kunne tro at du ville snakke med en gammel klassekamerat og ganske brutalt avvist. Jeg ville nok også følt at det handlet om at det var noe feil med meg og ikke om deg. Jeg ville vel heller sagt: "Så hyggelig forslag! Det skulle jeg ønske at jeg kunne få til, men nå for tida så har jeg mer enn fullt opp i kalenderen. Jeg når rett og slett ikke over alt jeg burde, og jeg er redd for at jeg bare ville få dårlig samvittighet av å prøve å rekke en ting til. Uansett, takk for at du spurte!" Ærlig er greit, men ærlig og snill er bedre.

Men altså. "Jeg ville nok også følt at det handlet om at det var noe feil med meg og ikke om deg" - og så da? Det er jo nettopp det HI mente. Hun liker ikke damen, syns hun er spesiell på en måte som ikke er positiv, og trives ikke med henne. Det var jo nettopp meningen at feilen ikke ligger hos HI. Dette er jo ikke noen kjæreste man slår opp med og ikke vil såre - det er jo ikke sånn at hun skal late som om "det er jeg selv som er så umulig at det ikke er vits for deg å være venn med meg."

 

Det er jo også bare dumt å skylde på "full kalender". Det åpner for at folk melder og ringer i månedsvis for å høre om du ikke snart har fått det verste overstått og kan presse inn en avtale.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

[Anonym bruker]

Jeg syns du var slem. Altfor direkte. Syns heller det møtet bare kunne kokt bort jeg...

Mye verre og uhøfligere.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

[Himmel og hav]

Men altså. "Jeg ville nok også følt at det handlet om at det var noe feil med meg og ikke om deg" - og så da? Det er jo nettopp det HI mente. Hun liker ikke damen, syns hun er spesiell på en måte som ikke er positiv, og trives ikke med henne. Det var jo nettopp meningen at feilen ikke ligger hos HI. Dette er jo ikke noen kjæreste man slår opp med og ikke vil såre - det er jo ikke sånn at hun skal late som om "det er jeg selv som er så umulig at det ikke er vits for deg å være venn med meg."

 

Det er jo også bare dumt å skylde på "full kalender". Det åpner for at folk melder og ringer i månedsvis for å høre om du ikke snart har fått det verste overstått og kan presse inn en avtale.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

Det er ikke nødvendigvis noe feil med damen fordi at Hi og hun ikke går så godt overens. Tvert i mot så framstår jo, ut fra det vi vet, damen som en hyggelig og høflig person, mens HI er krass og en som ikke liker noen og sier det, om enn indirekte.

 

Bortsett fra det, så er det ikke nødvendigvis en dyd å være ærlig alltid. I hvert fall ikke i situasjoner der ærligheten egentlig er en subjektiv mening. At HI mener at denne damen er spesiell på en negativ måte er jo hennes personlige mening, muligens fattet på et silkepapirtynt grunnlag. Hvilken nytte mener du at damen skulle ha av en direkte tilbakemelding som i korte trekk sier "Jeg liker deg ikke. Du er rar. Forsvinn!" Ok, så er kanskje ikke full kalender helt 100% sant, men å være litt smidig i måten man avviser folk på er en viktig del av det å fungere sosialt blant mennesker som er over 7 år gamle. Om man ikke liker å såre folk, da. Om man driver med det, så stopper antagelig også invitasjonene til kaffe og vennskap ganske raskt av seg selv.

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendigvis noe feil med damen fordi at Hi og hun ikke går så godt overens. Tvert i mot så framstår jo, ut fra det vi vet, damen som en hyggelig og høflig person, mens HI er krass og en som ikke liker noen og sier det, om enn indirekte.

 

Bortsett fra det, så er det ikke nødvendigvis en dyd å være ærlig alltid. I hvert fall ikke i situasjoner der ærligheten egentlig er en subjektiv mening. At HI mener at denne damen er spesiell på en negativ måte er jo hennes personlige mening, muligens fattet på et silkepapirtynt grunnlag. Hvilken nytte mener du at damen skulle ha av en direkte tilbakemelding som i korte trekk sier "Jeg liker deg ikke. Du er rar. Forsvinn!" Ok, så er kanskje ikke full kalender helt 100% sant, men å være litt smidig i måten man avviser folk på er en viktig del av det å fungere sosialt blant mennesker som er over 7 år gamle. Om man ikke liker å såre folk, da. Om man driver med det, så stopper antagelig også invitasjonene til kaffe og vennskap ganske raskt av seg selv.

Jeg syns hennes måte å avvise på, "har så mye på tapetet", er noe helt, helt annet enn "du er rar, forsvinn." Hun sa faktisk ikke noe om personens karaktertrekk.

 

Og den var like høflig - egentlig MYE mer høflig - enn de andre forslagene som kommer her. De innebærer jo uten unntak at hun i stedet for å si "har mye på tapetet" én gang, skal hykle og si jatakk; og deretter skylde på "mye på tapetet" hver måned framover til damen tar hintet i 2019... Det er jo bare råttent.

 

Og om hennes vurdering av damen er fattet på tynt grunnlag, eller er urettferdig, eller om det er hun selv som er rar og ikke "Beate" - hva så? Jeg ser verden fra mitt eget ståsted, alltid. Det gjør vi alle. Ingen av oss går rundt og sier "jeg misliker ham fordi jeg selv er rar, det er han som egentlig er snill, hyggelig og normal." Vi plasserer feilen hos den andre, fordi det som er vår egen hverdag blir normaliteten. Hvis jeg mot formodning skulle klare å se min egen rarhet ville det heller neppe endre noe. Jeg liker neppe personen bedre av den grunn.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

[Himmel og hav]

Jeg syns hennes måte å avvise på, "har så mye på tapetet", er noe helt, helt annet enn "du er rar, forsvinn." Hun sa faktisk ikke noe om personens karaktertrekk.

 

Og den var like høflig - egentlig MYE mer høflig - enn de andre forslagene som kommer her. De innebærer jo uten unntak at hun i stedet for å si "har mye på tapetet" én gang, skal hykle og si jatakk; og deretter skylde på "mye på tapetet" hver måned framover til damen tar hintet i 2019... Det er jo bare råttent.

 

Og om hennes vurdering av damen er fattet på tynt grunnlag, eller er urettferdig, eller om det er hun selv som er rar og ikke "Beate" - hva så? Jeg ser verden fra mitt eget ståsted, alltid. Det gjør vi alle. Ingen av oss går rundt og sier "jeg misliker ham fordi jeg selv er rar, det er han som egentlig er snill, hyggelig og normal." Vi plasserer feilen hos den andre, fordi det som er vår egen hverdag blir normaliteten. Hvis jeg mot formodning skulle klare å se min egen rarhet ville det heller neppe endre noe. Jeg liker neppe personen bedre av den grunn.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

Selvfølgelig ser du verden fra ditt ståsted. Det gjør jeg også. Allikevel tenker jeg at min mening om noen egentlig bare er interessant for meg selv, og at det å ytre mine negative tanker om en person kun egner seg i helt spesielle tilfeller og i svært nære relasjoner, men det er nå meg. De fleste oppegående mennesker forstår avvisninger som "mye på tapetet", og skjønner at det ikke er noe å hente der, Skulle det derimot vise seg at det ikke duger, så kan man jo være tydeligere ved kaffeinvitasjon nummer tre, eller no.

[Anonym bruker]

Absolutt ikke slemt! Hun nevner da ikke ett negativt ord om kvinnen, alt HI gjør er å takke nei og forklare sin situasjon!

Hjelpe meg, noen trenger virkelig tykkere hud..

Helt korrekt av deg HI, tommel opp

 

Anonymous poster hash: 467f6...744

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ser du verden fra ditt ståsted. Det gjør jeg også. Allikevel tenker jeg at min mening om noen egentlig bare er interessant for meg selv, og at det å ytre mine negative tanker om en person kun egner seg i helt spesielle tilfeller og i svært nære relasjoner, men det er nå meg. De fleste oppegående mennesker forstår avvisninger som "mye på tapetet", og skjønner at det ikke er noe å hente der, Skulle det derimot vise seg at det ikke duger, så kan man jo være tydeligere ved kaffeinvitasjon nummer tre, eller no.

Men hun SA JO IKKE NOE om vedkommende. Hun sa at hun ikke ønska å møtes, og hadde nok med seg og sitt.

 

Anonymous poster hash: fc491...3d5

[Malefica]

Syns personlig det hadde vært mye slemmere av deg og si ja, uten å mene det. Ærlig og voksent av deg.