KRIG mellom sønn og far! Hjelp!

[Anonym bruker]

Har en sønn på straks 13 år som nekter å ha noe mer med faren sin. Vi gikk fra hverandre når han var 5 år. Faren var veldig vinglete med både ansvar og samvær. Noe som førte til mye styr, usikkerhet og stress.

 

Nå har han iallefall sagt at han er ferdig med faren. At det er for sent begynne å vær far for han nå. Han vil ikke på samvær og vil ha en pause fra faren. Men faren sender mld/ringer hver dag, og har møtt opp på døra her flere ganger. Ender med at sønnen har låst seg inne, blokkert nr til faren osv.

 

Jeg er enig i det sønnen min sier. Faren har ikke vært en god far, og stilt opp kun når det passet han. Jeg sa det til faren at dette kom til å gå feil vei hvis han ikke skjerpet seg den gang.

 

Nå er faren sur, og sier jeg må hjelpe han å ordne opp i dette. Og at sønnen vår er helt ufornuftig og burde ikke fått lov å bestemme noe.

 

Vi har vært på familievernkontoret, og de sa at siden han er så stor så får han lov å bestemme samvær selv.

 

Men det hjelper altså ikke.. faren "maser" (og jeg skjønner jo at det er vondt å ikke ha sønnen sin hos seg) men dette er slitsomt for oss alle. Mest for sønnen vår.

 

Hva gjør man for å få dette enklere?!

 

 

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa

[Anonym bruker]

Som du selv sier, sønnen bestemmer selv. Og om far ikke skjønner at han plager sønnen med å mase, er det enda en god grunn til å ikke ha samvær.

Han kommer aldri til å forandre seg. Fortell han at han ikke kan være far når det passer han og at gutten ikke vil ha en far som ikke tar ansvar slik en far skal. Han kommer ikke til å skjønne det, men du kan egentlig ikke gjøre så mye. Når gutten blir eldre klarer han kanskje selv å fortelle faren hvordan det har vært og grunnen til at han ikke vil være på samvær. Men akkurat nå så synes jeg gutten skal få slippe denne ekstra belastningen.

 

Anonymous poster hash: cd8a0...cb4

[Anonym bruker]

Tenker at far og sønn trenger en samtale for å renske luften. Send de begge på fvk eller en annen tarapaut som kan hjelpe disse to. Litt dumt å gi opp. Sønnen har kanskje en dårlig far, mens et er i alle fall en far som kan bli bedre om han får rett hjelp.

 

Anonymous poster hash: 4696f...6e8

[Anonym bruker]

Da kontakter du eller far familievernkontoret eller psykolog.

Det er i alles interesse at barnet har et forhold til sin far, og at de får snakket ordentlig ut om problemene.

 

 

Anonymous poster hash: b0676...988

[Anonym bruker]

Så trist å lese. Ekstra sårt siden jeg ser for meg at dette kan være en realitet her om få år. Jeg syns sønnen bør få pausen han føler han trenger. Ingen grunn til at faren sine ønsker er viktigere.

 

Anonymous poster hash: 1cf33...93a

[Anonym bruker]

Du advarte faren om hva som kom til å skje. Han er selv skyld i dette. Gi sønnen din en pause før dere eventuelt tar en samtale hos terapeut eller familievernkontoret.

 

Anonymous poster hash: 5798e...428

[Anonym bruker]

Familievernkontoret vil ikke ha samtale med sønnen vår. Av den enkle grunnen at sønnen vår ikke vil. Og ingen barn skal tvinges sier dem.

 

Her er det faren som må få hjelp og rådføring. Det er faren som har fått et problem, ikke sønnen vår. Han bor her med to søsken, mor og stefar. Han trenger ikke mer sier han.

 

Han ønsker ikke å være med faren fordi de ikke kjenner hverandre sier han, og for at faren ikke forstår seg på han. Og at han ikke liker måten faren oppfører seg på. Alt dreier seg om faren, og hans interesser. Aldri noe sønnen vil, eller ønsker.

 

Så han sa at nå er det nok, han vil ikke ha samvær.

 

Trist er det, men for meg så er det tristere å tvinge han når de aldri har hatt noe godt forhold. Før det ble slutt mellom oss den gangen, så var det egentlig sånn da også. Faren var opptatt med sitt, jeg tok meg av barna. Når faren flyttet ut (hans valg) så hadde han enten aldri penger, eller mulighet til å følge samværet slik det skulle være. Her handlet det mer om prioriteringer enn om å ha råd/tid.

 

Jeg skal ikke stå i veien for noen av de, men å forvente at jeg og sønnen skal ordne opp for han, det skjer ikke. Dette har vi sett komme i mange år, uten at det har skjedd noe. Mye lovnader uten hold, som også gjorde at sønnen min ikke stoler på faren sin.

 

 

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa

[Anonym bruker]

Lukk den døra.

Si til eksen din at som man reder, så ligger man, og at dette valget ikke tilhører verken mor eller far lenger. Be ham slutte å mase på dere.

 

Anonymous poster hash: 8e9dd...a82

[Anonym bruker]

Kontakt familievernkontoret og be dem anbefale en løsning.  Løsningen bør inkludere mekling sånn at dere kan få til en samværsavtale som gjenspeiler virkeligheten. 

 

Selvfølgelig ville det beste være at gutten har samvær med faren, men gutten vil ikke og faren evner ikke å organisere samvær på guttens premisser.  Da tenker jeg at gutten bør slippe.  

 

Hvis far er villig kan dere kanskje få til et begrenset samvær, f.eks. at han annenhver uke tar med gutten på kino og peppes.  Kanskje kan det gi dem et bedre forhold?  Presenter konkrete forslag til far, f.eks. at han henter gutten hjemme klokken 18, at de bowler sammen og at han leverer tilbake klokken 21.  Enten svarer far JA, eller så blir det nei, Ikke noe tja eller kanskje.  

 

Jeg er helt uenig med dem som mener gutten skal gjøres ansvarlig for å få til en samværsavtale. Han er et 13 år gammelt barn. Samvær skal avtales mellom voksne.  Dersom samarbeidet mellom mor og far er tipp-topp kan selvsagt barn inkluderes i planleggingen, men det er jo ikke tilfellet her.  

 

 

Anonymous poster hash: 6c2c6...69f

[Anonym bruker]

HVa om far kommer å spiser middag med dere fast en dag i uken, og kjører gutten på trening om han går på trening? Jeg er selv skilsmissebarn. Vi gjorde det slik. Noe mer ville jeg ikke i den alderen. Jeg var knapt hjemme som tenåring, kun for å spise, sove og eventuelt lekser. Var hos venner og i stallen. Noe tvungent samvær hos far hadde bre blitt ubehagelig for alle. Jeg hadde furter, og far hadde nok ikke hatt det så kjekt heller 😁. Ungdom vil være med de på din alder, ikke gamlinger. Spesielt ikke en gammel far som ikke har vist interesse før.

 

Anonymous poster hash: 5b936...cd1

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å foreslå bare "times-samvær" hvor de finner på noe bare de. Men sønnen min har bestemt seg, han ønsker ikke dette. Han vil ikke ha være alene med faren sier han, så jeg foreslå til og med å være med. Men det var helt uaktuelt.

 

Familievernkontoret vet om situasjonen vår og er på barnets side. Her er det far som må ta ansvaret og finne løsninger selv. Ikke barnet..

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa

[NormaJean]

Forslå at de heller møtes feks hver 14 dag for middag/kino?

Min mann hadde slikt samvær med sin mor fra han var 12 til 17, de spiste middag sammen 1 gang i uken eller hver 2 uke. på Kinarestaurant eller lignende. Var en veldig bra løsning.

 

Da ser man hverandre fortsatt, uten å ha for mye tvunget samvær. Å kutte det 100% er jo veldig leit og kan kanskje skape en avstand som er vanskelig å rette opp når din sønn er blitt voksen? Men selvfølgelig, er BF en tulling er det kanskje ikke så mye å gjøre

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å foreslå bare "times-samvær" hvor de finner på noe bare de. Men sønnen min har bestemt seg, han ønsker ikke dette. Han vil ikke ha være alene med faren sier han, så jeg foreslå til og med å være med. Men det var helt uaktuelt.

 

Familievernkontoret vet om situasjonen vår og er på barnets side. Her er det far som må ta ansvaret og finne løsninger selv. Ikke barnet..

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa [/acronym

Hvis problemet egentlig er at faren ikke lar gutten være i fred så må du kontakte politiet og be om besøksforbud.  Da anbefaler jeg at du i første omgang får til en mekling der far blir informert om at sønnen ønsker å slippe samvær.  Deretter dokumenterer du at faren ikke respekterer guttens ønske.  

 

Anonymous poster hash: 6c2c6...69f

[the amazing spidermamma]

Faren bekrefter jo bare nok en gang at han ikke bryr seg om sønnens ønsker ved å ture fram på den måten.

 

Det beste må jo være at gutten får litt pusterom, siden situasjonen tydeligvis har låst seg.

 

Går det an å formidle dette til far, sånn at han tar det til seg?

[Anonym bruker]

Jeg har sagt ifra 2 ganger at han ikke skal sende mld/ringe han, nettopp fordi sønnen min ikke ønsker det. Men han bryr seg ikke.

 

Og som han sa om sønnens ønske om null samvær; Når han er så ufornuftig, og velger noe så lite gjennomtenkt må vi som foreldre bestemme over han.

 

Han er jo ikke ufornuftig!! Og det sa jeg til han også. Dette er hans følelser og opplevelse av faren, men faren godtar det ikke.

 

Sånn har det jo alltid vært...

 

Verste er at han visstnok stod på døra her en dag jeg ikke var hjemme (han visste det) og ville snakke med sønnen. Døren var låst, men sønnen min var hjemme. Så de snakket ikke sammen, og sønnen min syns det var veldig ubehagelig. Og det samme syns jeg!! Møte opp uanmeldt liksom..

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa

[Anonym bruker]

Jeg har sagt ifra 2 ganger at han ikke skal sende mld/ringe han, nettopp fordi sønnen min ikke ønsker det. Men han bryr seg ikke.

 

Og som han sa om sønnens ønske om null samvær; Når han er så ufornuftig, og velger noe så lite gjennomtenkt må vi som foreldre bestemme over han.

 

Han er jo ikke ufornuftig!! Og det sa jeg til han også. Dette er hans følelser og opplevelse av faren, men faren godtar det ikke.

 

Sånn har det jo alltid vært...

 

Verste er at han visstnok stod på døra her en dag jeg ikke var hjemme (han visste det) og ville snakke med sønnen. Døren var låst, men sønnen min var hjemme. Så de snakket ikke sammen, og sønnen min syns det var veldig ubehagelig. Og det samme syns jeg!! Møte opp uanmeldt liksom..

 

Anonymous poster hash: 75259...5fa

Du må si til han at du må få besøksforbud mot han om han tropper opp på døra deres uannmeldt når han har fått beskjed fere ganger at ungen ikke vil møte han.

 

 

Anonymous poster hash: 020fa...17b

[Anonym bruker]

Stakkars gutt.. Her må far få en wakeupcall av en eller annen art.

Han er virkelig respektløs ovenfor sin sønn.

 

Jeg hadde bedt om hjelp, fra fvk eller kanskje politi.

Gutten din skal ikke tvinges!

 

Anonymous poster hash: e4774...b1e

[Anonym bruker]

Uff for en kjip situasjon. Ta parti med gutten din du, hans ønsker gjelder.

 

Anonymous poster hash: d5925...da2

[Kjerringa med agurken]

Hør på sønnen din! Han er mer enn gammel nok til å innse at faren ikke oppfører seg som en skikkelig pappa.

Vil han ikke så vil han ikke. Plager faren hans deg så ber du han slutte.

OM sønnen din ønsker å ha kontakt med han senere så får faren være glad for dette, men hvis ikke så er det bare slik.

Respekter sønnen din sitt valg!

Fortsetter du å presse på farens vegne får du et realt tenåringsoppgjør...

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at du og far tar en time til på fvk. Der ville jeg, om jeg var deg, foreslått at far går i terapi, enten ved fvk eller hos psykolog. At du og han gikk sammen til timene de første gangene (eller at du går alene til hans terapeut et par-tre ganger) slik at terapeuten/psykologen kan få begges syn på hvordan samværet har fungert siden dere skilte lag da gutten var fem år gammel.

Når du har fortalt det du har å fortelle kan far fortsette terapien alene.

Hvis far virkelig er seriøs med at han ønsker å fortsette å ha kontakt med sønnen, da vil han gjennomføre terapien - om ikke annet så for å prøve å forstå hvorfor sønnen reagerer som han gjør nå og ikke lenger ønsker kontakt.

 

Hvis faren gjennomfører en slik terapi, da tror jeg at det kan være håp for at far og sønn kan få et forhold igjen - hvis far forstår hva han har utsatt sønnen for i disse åtte årene. Da er det også en mulighet for at far ikke bare kan forstå, men også respektere guttens følelser.

 

Hvis faren gjennomfører en slik terapi (det må nok en god del ganger til) og han virkelig forstår hva han selv har gjort galt og hvordan hans valg har påvirket gutten negativt, da kan en tilnærming mellom far og sønn kanskje begynne igjen. Da kan f.eks. gutten informeres om at far har gått i terapi så og så lenge, og så kan far skrive et brev til gutten om hva han føler for gutten, at han beklager det han har gjort tidligere og at han ønsker å starte på nytt og noen tanker om fremtiden. Et slikt brev mener jeg du må lese først og diskutere med far, kanskje også at dere snakker om det sammen med fars terapeut.

 

I hele denne perioden bør far respektere guttens ønske om å ikke ha kontakt, hvis ikke tror jeg ikke far vil få noen sjanse til med sønnen.

 

Jeg tviler på at en far som aldri har vært villig til å forplikte seg vil være villig til et slikt løp som jeg beskriver, men det kan være verdt å foreslå det på fvk sammen med far.

 

Hvis far ikke vil, da mener jeg at han bare må akseptere at han ikke kan ha kontakt med sønnen. Er han ikke villig til å jobbe for at gutten skal få tilbake tillit til ham og forplikte seg til noe som kan bedre forholdet deres, da fortjener han heller ikke å ha kontakt med sønnen!

 

Hvis han ikke vil gjøre en innsats og bare fortsetter å oppsøke dere/sønnen, da synes jeg at du skal snakke med politiet og få et besøksforbud. Om far ikke ønsker å vise ansvar og få hjelp med hva det enn er han sliter med, og fortsetter å trakassere dere/sønnen, da kan du ikke la det gå lang tid før du går til politiet.

Anonymous poster hash: 69ef5...f4d

[Anonym bruker]

Som mor har du et ansvar for å støtte sønnen din i et og alt. Du har ingen ansvar overfor en døgenikt. Faren høres ut som en dust som ikke fortjener å ha noe med sønnen sin å gjøre.

Anonymous poster hash: 2f8d0...a58

[Anonym bruker]

 

Hvis problemet egentlig er at faren ikke lar gutten være i fred så må du kontakte politiet og be om besøksforbud. Da anbefaler jeg at du i første omgang får til en mekling der far blir informert om at sønnen ønsker å slippe samvær. Deretter dokumenterer du at faren ikke respekterer guttens ønske.

 

Anonymous poster hash: 6c2c6...69f

Ha ha ha!!! Du kan ikke være seriøs!?! Gratulerer med tidenes mest idiotiske svar!!! Besøksforbud??? Dette tar dårlige råd til nye høyder, og det skal endel til for det her inne!

 

 

 

Anonymous poster hash: b0676...988

[Anonym bruker]

Ha ha ha!!! Du kan ikke være seriøs!?! Gratulerer med tidenes mest idiotiske svar!!! Besøksforbud??? Dette tar dårlige råd til nye høyder, og det skal endel til for det her inne!

 

 

 

Anonymous poster hash: b0676...988

Hva vet vel du om dette barnets traumer i forhold til far?

 

Og i sitt eget hjem bestemmer faktisk HI hvem som får komme inn. Det kan være en eksmann eller hvem som helst - respekterer de ikke at besøk er uønsket, og driver trakassering, kan besøksforbud ilegges.

 

Anonymous poster hash: 8e9dd...a82

[Anonym bruker]

Hva vet vel du om dette barnets traumer i forhold til far?

 

Og i sitt eget hjem bestemmer faktisk HI hvem som får komme inn. Det kan være en eksmann eller hvem som helst - respekterer de ikke at besøk er uønsket, og driver trakassering, kan besøksforbud ilegges.

 

Anonymous poster hash: 8e9dd...a82

Du kan umulig være seriøs! Du kan ikke få besøksforbud fordi far vil ha samvær med sin sønn! Prøv et slikt stunt og så vil du se at det slår rimelig raskt tilbake på mor. En oppegående mor vil strekke seg langt i å få til et bedre forhold mellom far og sønn. Tro meg, jeg gjør det selv. Og det er bedre for barna! Å råde til besøksforbud er det verste jeg har hørt! Med mindre barnet er truet på livet, noe det absolutt ikke handler om her!

 

Det du må gjøre her HI er å få far til å kontakte familievernkontor/psykolog, så han kan få noen innspill på hvordan han kan få et bedre forhold til sin sønn.

Ellers støtter jeg de andre forslagene om å invitere far på besøk med jevne mellomrom. Det er det beste for din sønn å få et bedre forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: b0676...988

[Anonym bruker]

Du kan umulig være seriøs! Du kan ikke få besøksforbud fordi far vil ha samvær med sin sønn! Prøv et slikt stunt og så vil du se at det slår rimelig raskt tilbake på mor. En oppegående mor vil strekke seg langt i å få til et bedre forhold mellom far og sønn. Tro meg, jeg gjør det selv. Og det er bedre for barna! Å råde til besøksforbud er det verste jeg har hørt! Med mindre barnet er truet på livet, noe det absolutt ikke handler om her!

 

Det du må gjøre her HI er å få far til å kontakte familievernkontor/psykolog, så han kan få noen innspill på hvordan han kan få et bedre forhold til sin sønn.

Ellers støtter jeg de andre forslagene om å invitere far på besøk med jevne mellomrom. Det er det beste for din sønn å få et bedre forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: b0676...988

Men alt ER jo prøvd.

Enhver person som kommer på døren og står og roper inn og ringer på, kan forbys det, jo! Det er brudd på privatlivets fred.

 

 

Anonymous poster hash: 8e9dd...a82