gi meg styrke! gråter og gråter..

[Anonym bruker]

Samboer er "udugelig" når det kommer til omsorg for barna og hygiene. Dropper tannpuss, legger de med møkkete klær osv. Barna kommer kun til meg om de slår seg, fordi de ikke får trøst og kjærlighet fra pappaen.

Han er flink til å leke med de, men han sitter gjerne med mobilen sin slik at det er begrenset med tid til lek.

Har et barn med en diagnose som må passes ekstra på. Dette går ikke inn hos samboer, og det er stadige "uhell" pga dette.

Har en ettåring som ofte slår seg pga at pappaen ikke passer på. Mener ikke at han skal pakkes inn i bobleplast altså, men når barnet får kutt i leppa, ramler ned på flisene på badet osv er dette for sløvt!! Er han alene med ettåringen kan barnet gå over alt i huset mens pappaen sitter i sofaen. Jeg går alltid og kikker, uten å fotfølge han til enhver tid. Han er i alderen der han klatrer, spiser fra søpla osv. Samboer snuser og barnet har nesten spist snus flere ganger.

 

Det er så mye jeg kunne skrevet, men skal komme til poenget.

 

Jeg har lyst til å flytte fra han. Vil ha et bedre liv, alene. Men jeg klarer ikke gå pga barna. Føler jeg er stuck for alltid. Blir så trist. Hsr det så fint med barna, han ødelegger dagen min bare han er i huset.

 

Jeg gjør alt med ungene, leverer og henter i bhg, steller de og passer på at de har alt de trenger i bhg. Han har ikke peiling på hva de trenger der. Har bedt han om å ta vare på tingene våre, men ting blir ødelagt fordi han ikke bryr seg. Har bedt han om ting hundre ganger men det går ikke inn. Feks hvis matsøpla står på trappa over natten så er den strødd utover gårdsplassen dagen etter (katt elle kråker, usikker da det er mye av begge rundt husene). Er alltid jeg som rydder opp, så der er vel derfor han ikke bryr seg. Setter heller søpla på trappa enn å putte det i dunken for da må han GÅ 20 meter.

 

Er så frustrert at jeg gråter.

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Sint naken biltyv]

Flytt mens barna er små. Det er lettere for de nå enn når de blir større

[Anonym bruker]

Flytt mens barna er små. Det er lettere for de nå enn når de blir større

De fleste råder meg til å holde ut til barna blir større. Men ja, jeg vil gå nå. Men hvordan klare å gjennomføre?

Vet at om jeg går så krever han 50/50 og går rettens vei for å få det. Barna kan IKKE bo med denne sløve mannen. De kan gjerne få se pappa hver dag, men de skal bo hos meg som ikke driver med "omsorgssvikt".

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Og du har laget barn med denne mannen fordi....?

Anonymous poster hash: 9fc2e...99e

[Sint naken biltyv]

De fleste råder meg til å holde ut til barna blir større. Men ja, jeg vil gå nå. Men hvordan klare å gjennomføre?

Vet at om jeg går så krever han 50/50 og går rettens vei for å få det. Barna kan IKKE bo med denne sløve mannen. De kan gjerne få se pappa hver dag, men de skal bo hos meg som ikke driver med "omsorgssvikt".

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Han får ikke gjennom 50/50 når de er så små. Hvem skal bli i boligen? Drar du nå vil de lettere tilpasse seg og det vil være vane fra de er små. Dessuten er det mindre sjanse for at han får 50/50

[Anonym bruker]

 

Og du har laget barn med denne mannen fordi....?

 

Anonymous poster hash: 9fc2e...99e

Er så lei av sånne kommentarer! Er helt umulig å se på en mann hvordan han kommer til å bli som far før han faktisk er det.

 

Min var helt fantastisk med de han er onkel til, lekte med de, passet på de osv, snakket om naboen som han syns var så kjeftete mot ungene sine og sånn skulle da han aaaaldri bli!

 

Nå har vi egne barn, han kjefter mer enn han snakker med de, er aldri med de, "er" han med de trykker han på mobilen, han driter i hygiene (legger ungene i klær de har svettet i på turn blant annet), gjør ikke en dritt hjemme. Og så videre. Hvordan kunne jeg vite det var sånn det skulle bli?

 

Anonymous poster hash: 9084d...f75

[Sint naken biltyv]

Og gå før du blir helt ødelagt. Livet er kort, lev mens du kan

[Anonym bruker]

Han får ikke gjennom 50/50 når de er så små. Hvem skal bli i boligen? Drar du nå vil de lettere tilpasse seg og det vil være vane fra de er små. Dessuten er det mindre sjanse for at han får 50/50

Jeg blir i boligen. Han har ikke råd til å kjøpe meg ut. Vi eier 50/50 men han er et rotehue med økonomi. Jeg har en halv mill i banken mens han har kredittkortgjeld.

Håper det. Vil at ungene skal se pappan sin mest mulig, men han kan ikke ha daglig omsorg. Han egnet seg dessverre ikke til å være pappa når det kommer til omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Er så lei av sånne kommentarer! Er helt umulig å se på en mann hvordan han kommer til å bli som far før han faktisk er det.

 

Min var helt fantastisk med de han er onkel til, lekte med de, passet på de osv, snakket om naboen som han syns var så kjeftete mot ungene sine og sånn skulle da han aaaaldri bli!

 

Nå har vi egne barn, han kjefter mer enn han snakker med de, er aldri med de, "er" han med de trykker han på mobilen, han driter i hygiene (legger ungene i klær de har svettet i på turn blant annet), gjør ikke en dritt hjemme. Og så videre. Hvordan kunne jeg vite det var sånn det skulle bli?

 

Anonymous poster hash: 9084d...f75

Jeg kunne skrevet nøyaktig det samme. Flink med onkelungene, osv...

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Og gå før du blir helt ødelagt. Livet er kort, lev mens du kan

Jeg er så utrolig klar over dette, skulle bare ønske noen sparket meg i rævva.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig klar over dette, skulle bare ønske noen sparket meg i rævva.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Men om du ikke kaster ham ut er det vel sånn du vil ha det da?

 

 

Anonymous poster hash: d7f14...b78

[Sint naken biltyv]

Jeg er så utrolig klar over dette, skulle bare ønske noen sparket meg i rævva.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Får være bra nok at jeg gjør det!! Kast han ut nå!

[Anonym bruker]

Men om du ikke kaster ham ut er det vel sånn du vil ha det da?

 

 

Anonymous poster hash: d7f14...b78

Nei det er det ikke. Men jeg setter barnas beste før mitt eget beste. Selv om han er udugelig lider ungene ingen nød siden jeg er her og gjør ALT. De hadde blitt knust om vi flytta, minus ettåringen som ikke skjønner stort.

Men når ungene blor litt større, eldste er 4, så vil de se at jeg ikke har det bra. Og det må jeg unngå.

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Får være bra nok at jeg gjør det!! Kast han ut nå!

Haha, takk Jeg skal, jeg skal!! Må bare bruke kvelden på å tenke på HVA jeg skal si pg hvordan jeg skal legge det frem. Jeg skal ikke ha noe krig mellom oss. Tar utkastingen i morgen, jeg skal greie det!

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Sint naken biltyv]

Haha, takk Jeg skal, jeg skal!! Må bare bruke kvelden på å tenke på HVA jeg skal si pg hvordan jeg skal legge det frem. Jeg skal ikke ha noe krig mellom oss. Tar utkastingen i morgen, jeg skal greie det!

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Klart du klarer! Du har jo klart å leve med den slasken lenge så sterk er du uten tvil😅🙊

[Anonym bruker]

De fleste råder meg til å holde ut til barna blir større. Men ja, jeg vil gå nå. Men hvordan klare å gjennomføre?

Vet at om jeg går så krever han 50/50 og går rettens vei for å få det. Barna kan IKKE bo med denne sløve mannen. De kan gjerne få se pappa hver dag, men de skal bo hos meg som ikke driver med "omsorgssvikt".

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Retten vil forstå det. Og i mekling vil han faktisk bli konfrontert med det. Du sier du "ikke klarer å gå på grunn av barna.".

 

Vel, det er nettopp på grunn av barna du skal gå.

 

Anonymous poster hash: 54a3b...76b

[Anonym bruker]

Jeg blir i boligen. Han har ikke råd til å kjøpe meg ut. Vi eier 50/50 men han er et rotehue med økonomi. Jeg har en halv mill i banken mens han har kredittkortgjeld.

Håper det. Vil at ungene skal se pappan sin mest mulig, men han kan ikke ha daglig omsorg. Han egnet seg dessverre ikke til å være pappa når det kommer til omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

Hva skal han se dem for da, da? Han glor på mobilen og klarer ikke trøste dem, klarer ikke stelle dem og bare unntaksvis leke med dem? De hadde hatt mer nytte av f eks en hund eller en teddybjørn enn av ham!

 

Anonymous poster hash: 54a3b...76b

[Anonym bruker]

Nei det er det ikke. Men jeg setter barnas beste før mitt eget beste. Selv om han er udugelig lider ungene ingen nød siden jeg er her og gjør ALT. De hadde blitt knust om vi flytta, minus ettåringen som ikke skjønner stort.

Men når ungene blor litt større, eldste er 4, så vil de se at jeg ikke har det bra. Og det må jeg unngå.

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

"De vil bli knust" - altså, hva baserer du det på? At de savner ham når han ikke er det og gråter etter pappa når de skal sove? Du vet jo at det er feil!

 

Anonymous poster hash: 54a3b...76b

[Anonym bruker]

Klart du klarer! Du har jo klart å leve med den slasken lenge så sterk er du uten tvil😅🙊

Du sier noe der! Takk!

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Retten vil forstå det. Og i mekling vil han faktisk bli konfrontert med det. Du sier du "ikke klarer å gå på grunn av barna.".

 

Vel, det er nettopp på grunn av barna du skal gå.

 

Anonymous poster hash: 54a3b...76b

Ja det er helt sant. De trenger en glad mor som har det bra. Jeg er veldig glad når jeg er med de, men de skal slippe å se at vi ikke har det bra sammen. Og de skal slippe å sove med alle bakteriene fra barnehagen de kveldene samboeren min MÅ legge de.

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Du må bare ta tak i dette. Om jeg ikke blander deg med en annen så har du skrevet om denne mannen tidligere, og du ser at han blir ikke bedre. Situasjonen blir bare verre fordi du snart ikke takler dette mer.

Du har også folk rundt deg som gir deg dårlige råd når de ber deg vente til barna blir større. Nettopp for barnas beste må du gå NÅ, mens barna er så små at de ikke påvirkes for mye og du får mest mulig av omsorgen for dem.

 

Du dokumenterer alt du kan av hans udugelighet. Og du kobler inn barnevernet når dere har flyttet fra hverandre om du må, med tanke på at han ikke tar seg av barnas basalbehov.

 

Når de er så små vil han ikke få 50/50, og de vil heller ikke skille barn. Du er barnas hovedomsorgsperson, ergo får du også mest ansvar.

 

Det er ingen grunn overhodet å fortsette forholdet til denne mannen. Hver eneste dag blir barna dine avvist av faren når han er mer opptatt av mobil og telefon, det er ikke bra for barns utvikling. Dette kan du skåne dem for det meste av tiden om du går fra ham. Når du i tillegg blir så ødelagt psykisk av forholdet at du bare gråter og gråter og hele tiden går på akkord med deg selv, da vil du på sikt også bli en dårligere mor om du fortsetter i forholdet. Og barna vil lære at oppførsel til far er slik en mann skal oppføre seg, fordi mamma godtar det... med de følgene det får for dem når de blir større.

 

Du er økonomisk uavhengig fra ham, du kan ta over huset dere bor i. Du trenger ham ikke. Og barna trenger ham dessverre heller ikke, i hvert fall ikke mer enn som en besøkspappa inntil han ev. skjerper seg.

 

Du må bare bestemme deg. Du VET at det er det riktige å gå fra ham, både for ungene og for deg selv. Da er det ingen grunn til å ikke bare sette i gang med det du VET du må gjøre.

Bestem deg her og nå - i morgen setter du i gang. Bestill time til mekling på fvk. Snakk med mannen, sett i gang prosessen med huset. Da er du i gang.

 

Herved kommer et kjempespark fra meg også! You can do it!

Anonymous poster hash: abcfb...37a

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på en ting..ikke at han fortjener det men alikevel..Har du satt deg ned sammen med han i en rolig stund og fortalt ordentlig hvordan du har det?at nok er nok.får han en siste sjanse?

 

Anonymous poster hash: 925fe...7a5

[Anonym bruker]

 

Du må bare ta tak i dette. Om jeg ikke blander deg med en annen så har du skrevet om denne mannen tidligere, og du ser at han blir ikke bedre. Situasjonen blir bare verre fordi du snart ikke takler dette mer.

Du har også folk rundt deg som gir deg dårlige råd når de ber deg vente til barna blir større. Nettopp for barnas beste må du gå NÅ, mens barna er så små at de ikke påvirkes for mye og du får mest mulig av omsorgen for dem.

 

Du dokumenterer alt du kan av hans udugelighet. Og du kobler inn barnevernet når dere har flyttet fra hverandre om du må, med tanke på at han ikke tar seg av barnas basalbehov.

 

Når de er så små vil han ikke få 50/50, og de vil heller ikke skille barn. Du er barnas hovedomsorgsperson, ergo får du også mest ansvar.

 

Det er ingen grunn overhodet å fortsette forholdet til denne mannen. Hver eneste dag blir barna dine avvist av faren når han er mer opptatt av mobil og telefon, det er ikke bra for barns utvikling. Dette kan du skåne dem for det meste av tiden om du går fra ham. Når du i tillegg blir så ødelagt psykisk av forholdet at du bare gråter og gråter og hele tiden går på akkord med deg selv, da vil du på sikt også bli en dårligere mor om du fortsetter i forholdet. Og barna vil lære at oppførsel til far er slik en mann skal oppføre seg, fordi mamma godtar det... med de følgene det får for dem når de blir større.

 

Du er økonomisk uavhengig fra ham, du kan ta over huset dere bor i. Du trenger ham ikke. Og barna trenger ham dessverre heller ikke, i hvert fall ikke mer enn som en besøkspappa inntil han ev. skjerper seg.

 

Du må bare bestemme deg. Du VET at det er det riktige å gå fra ham, både for ungene og for deg selv. Da er det ingen grunn til å ikke bare sette i gang med det du VET du må gjøre.

Bestem deg her og nå - i morgen setter du i gang. Bestill time til mekling på fvk. Snakk med mannen, sett i gang prosessen med huset. Da er du i gang.

 

Herved kommer et kjempespark fra meg også! You can do it!

 

Anonymous poster hash: abcfb...37a

Takk for et flott svar, og jeg vet at det du sier er helt riktig. Jeg har bare ikke klart å innse det. Vet ikke hva jeg frykter egentlig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på en ting..ikke at han fortjener det men alikevel..Har du satt deg ned sammen med han i en rolig stund og fortalt ordentlig hvordan du har det?at nok er nok.får han en siste sjanse?

 

Anonymous poster hash: 925fe...7a5

Har fortalt han flere ganger. Han sier han skal skjerpe seg,men prøver ikke engang. Mange menn forsøker noen dager før det sklir ut. Her sklir det ut rett etter samtalen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 769c1...b15

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

 

Anonymous poster hash: b3855...571