Barn som er unnfanget i utrosksp

[Anonym bruker]

 

Min eksmann var utro og en av elskerinnene kom på døra i 6. måned en kveld hvor bare jeg var hjemme og la alt på bordet.

 

Eksmannen brukte noen måneder før han sluttet å nekte på det som hadde skjedd, selv var jeg aldri i tvil på at hun snakket sant.

Bestemte meg vel der og da for at jeg skulle bli, men følelsen av at mannen jeg elsket ventet et barn med ei annen var tung å bære på. Jeg flyttet fra mannen et par uker etter fødselen, han har ikke kontakt med barnet i dag.

 

Mens jeg og moren til det andre barnet har møttes i et par anledninger for at min sønn skal få bli kjent med lillesøster og gir julegaver/bursdagsgaver etc.

 

Anonymous poster hash: 2731a...ce2

Men klarer du å leve med en "mann" som ikke stiller opp for alle barna sine??

Det hadde jeg aaaldri godtatt! Derfor jeg hadde gjort det slutt. Fordi jeg ikke hadde klart å være noen god stemor for barnet, men jeg hadde i hvert fall ALDRI klart å bli i et forhold der han ikke stilte opp for barnet sitt!

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Anonym bruker]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Vanskeligere å tilgi en nyfødt baby enn å tilgi en overkåt og løgnaktig mann...?

 

Vel, det sier mer om din personlighet enn om situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Men klarer du å leve med en "mann" som ikke stiller opp for alle barna sine??

Det hadde jeg aaaldri godtatt! Derfor jeg hadde gjort det slutt. Fordi jeg ikke hadde klart å være noen god stemor for barnet, men jeg hadde i hvert fall ALDRI klart å bli i et forhold der han ikke stilte opp for barnet sitt!

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Beklager så mye, var litt rask. Ser jo at du skriver du flyttet fra mannen. Se bort fra svaret mitt.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Anonym bruker]

Vanskeligere å tilgi en nyfødt baby enn å tilgi en overkåt og løgnaktig mann...?

 

Vel, det sier mer om din personlighet enn om situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

Hæ? Hadde jo aldri tilgitt mannen. Babyen ville jeg ikke hatt noe forhold til. Babyen har jo ikke gjort meg noe, og er helt uskyldig.

Men jeg ville aldri tilgitt mannen og blitt stemor for babyen som ble et resultat av hans sidesprang. Den situasjonen hadde han måtte ta seg av selv, uten meg.

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Anonym bruker]

Nå tviler jeg på at noen er så fristilt at det hadde gått helt FINT. At man klarer det er en ting, men å være fullstendig upåvirket og ikke får problemer med spørsmål fra barna hvorfor deres stesøsken er yngre enn dem, hvorfor pappa ikke er sammen med mammaen til det yngste barnet og så videre, tror jeg ingenting på.

Jeg kjenner to familier som har det sånn.

 

Og det blir ikke mer problematisk enn man gjør det selv. Men hvis man er så forblindet av tradisjoner, konvensjoner og såkalt seksual-"moral" at man ikke klarer å se utenfor den firkantede lille boksen der "ekteskap erlik to personers kjønnsdeler bundet til hverandre livet ut og intet annet", så greier man kanskje ikke se at en relasjon består av mer enn svart og hvitt.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Hæ? Hadde jo aldri tilgitt mannen. Babyen ville jeg ikke hatt noe forhold til. Babyen har jo ikke gjort meg noe, og er helt uskyldig.

Men jeg ville aldri tilgitt mannen og blitt stemor for babyen som ble et resultat av hans sidesprang. Den situasjonen hadde han måtte ta seg av selv, uten meg.

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Les ditt eget hovedinnlegg på nytt. Trekk konklusjonen av det. Du ville ikke ha tatt tilbake mannen, FORDI DA ville du også ha måttet ta inn barnet, og DÉT ville du ikke klare. Årsak/virkning-linjene dine plasserer problemet hos barnet.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Vet ikke. Kommer an på omstendighetene.

 

Anonymous poster hash: f2451...700

[Mamma_til_2]

Ja det tror jeg ikke hadde vært noe problem, han hadde måtte jobbe ekstra for forholdet vårt og han måtte ha forklart dette barnet for barna våre men jeg tror nok at jeg hadde klart og forsette forholdt.

[Anonym bruker]

Les ditt eget hovedinnlegg på nytt. Trekk konklusjonen av det. Du ville ikke ha tatt tilbake mannen, FORDI DA ville du også ha måttet ta inn barnet, og DÉT ville du ikke klare. Årsak/virkning-linjene dine plasserer problemet hos barnet.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

Hadde ikke beholdt mannen uansett. Så ser ikke helt hvorfor du dro en slik konklusjon. Men det hadde helt klart vært enklere å tilgi utroskap hvis ikke det kom med et barn jeg ikke ønsket på kjøpet. Men hadde aldri tilgitt utroskap uansett.

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Sint naken biltyv]

Njet, da hadde det vært kroken på døra for min del

[Anonym bruker]

Jeg tror det hadde gått bra for min del selv om det hadde blitt en stor omveltning med et spedbarn i huset igjen.

 

Anonymous poster hash: 586b5...2cb

[Anonym bruker]

Jeg tror det hadde gått bra for min del selv om det hadde blitt en stor omveltning med et spedbarn i huset igjen.

 

Anonymous poster hash: 586b5...2cb

Du hadde ikke fått spedbarn i hus igjen. Med et barn under året, så må nok far hjem til barnemor for å ha samvær noen timer i uken.

 

Anonymous poster hash: 6f13d...6fb

[Anonym bruker]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Aldri

 

Anonymous poster hash: b9069...f17

[Anonym bruker]

Hadde ikke beholdt mannen uansett. Så ser ikke helt hvorfor du dro en slik konklusjon. Men det hadde helt klart vært enklere å tilgi utroskap hvis ikke det kom med et barn jeg ikke ønsket på kjøpet. Men hadde aldri tilgitt utroskap uansett.

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Og der bekreftet du poenget mitt. Babyen er et større problem enn mannens svik. Tror du må rydde i verdiene dine.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Du hadde ikke fått spedbarn i hus igjen. Med et barn under året, så må nok far hjem til barnemor for å ha samvær noen timer i uken.

 

Anonymous poster hash: 6f13d...6fb

Det kommer da helt an på hva avtalen er. Det finnes ikke regler for sånt.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Nei, ut med mannen! Men ungen skulle jeg tatt inn det hadde jo vært mine barns søsken. 

Anonymous poster hash: f911c...c91

[Anonym bruker]

Det kommer da helt an på hva avtalen er. Det finnes ikke regler for sånt.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

Med mindre elskerinna flytter inn hos dere så bor selvsagt spedbarn og mor sammen.

Hva tror du er oddsen for at babyen får bo hos far?

 

 

Anonymous poster hash: cc187...e8d

[Anonym bruker]

Med mindre elskerinna flytter inn hos dere så bor selvsagt spedbarn og mor sammen.

Hva tror du er oddsen for at babyen får bo hos far?

 

 

Anonymous poster hash: cc187...e8d

"Bo"? Sa noen bo?

 

Medmindre ungen er allergisk mot fars hund, kan den da være med inn i huset uten å bo der. Jeg har stadig spebarn på besøk. Er fast barnevakt for en liten luring på 5 mnd også. Han har allerede overnattet en gang.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Les ditt eget hovedinnlegg på nytt. Trekk konklusjonen av det. Du ville ikke ha tatt tilbake mannen, FORDI DA ville du også ha måttet ta inn barnet, og DÉT ville du ikke klare. Årsak/virkning-linjene dine plasserer problemet hos barnet.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

Jeg tror ikke jeg ville klart å tilgi uansett, men hadde nok blitt vanskeligere med et barn oppi det hele. Rett og slett en daglig påminner om sviket. Så ja for min del ville det gjort det vanskeligere å leve videre med mannen min.

 

Anonymous poster hash: 9ca68...b5d

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg ville klart å tilgi uansett, men hadde nok blitt vanskeligere med et barn oppi det hele. Rett og slett en daglig påminner om sviket. Så ja for min del ville det gjort det vanskeligere å leve videre med mannen min.

 

Anonymous poster hash: 9ca68...b5d

Men et barn gir mye glede også.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Men et barn gir mye glede også.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

Nå er det jo ganske mange nyanser mellom "jeg hater den lausungen!" og "åååå, så hyggelig at mannen har gått hen og fått barn med en annen kvinne, barn er jo så søte, håper den kan bo hos oss!"

 

Jeg hadde aldri i verden orket og tatt meg av et barn mannen min hadde fått som resultat av utroskap. Det ville vært foreldrenes jobb. Ikke mitt ansvar. Men jeg hadde jo ikke lagt noe skyld på ungen.

 

 

Anonymous poster hash: cc187...e8d

[Anonym bruker]

Du hadde ikke fått spedbarn i hus igjen. Med et barn under året, så må nok far hjem til barnemor for å ha samvær noen timer i uken.

 

Anonymous poster hash: 6f13d...6fb

... Og da kommer nok unge nummer to raskt 😉

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Anonym bruker]

Nå tviler jeg på at noen er så fristilt at det hadde gått helt FINT. At man klarer det er en ting, men å være fullstendig upåvirket og ikke får problemer med spørsmål fra barna hvorfor deres stesøsken er yngre enn dem, hvorfor pappa ikke er sammen med mammaen til det yngste barnet og så videre, tror jeg ingenting på.

Halvsøsken.

Stesøsken blir jo feil!

 

Anonymous poster hash: 2bbf4...e88

[Anonym bruker]

Nå er det jo ganske mange nyanser mellom "jeg hater den lausungen!" og "åååå, så hyggelig at mannen har gått hen og fått barn med en annen kvinne, barn er jo så søte, håper den kan bo hos oss!"

 

Jeg hadde aldri i verden orket og tatt meg av et barn mannen min hadde fått som resultat av utroskap. Det ville vært foreldrenes jobb. Ikke mitt ansvar. Men jeg hadde jo ikke lagt noe skyld på ungen.

 

 

Anonymous poster hash: cc187...e8d

Som sagt kjenner jeg to familier som har det slik, og de som ikke er biologiske til de nevnte barna, har likevel gått hen og blitt glad i dem.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

[Anonym bruker]

Som sagt kjenner jeg to familier som har det slik, og de som ikke er biologiske til de nevnte barna, har likevel gått hen og blitt glad i dem.

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f

* biologiske mødre

 

Anonymous poster hash: 057b7...31f