Barn som er unnfanget i utrosksp

[Anonym bruker]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Luksusdyret]

Nei, men det har ingenting med graviditet å gjøre. Vil ikke leve med en sviker. Men hvis jeg først hadde tatt ham tilbake, ville jeg ha stilt krav om at han tok seg av dette barnet like mye som av sine andre barn. En mann som ga beng i sitt utenomekteskapelige barn hadde jeg i hvert fall aldri tilgitt eller tatt tilbake. Man får ta ansvar for egne handlinger - har man vært så dum at man har hatt sex på si uten prevensjon, får man være så god og følge opp barnet.

[Anonym bruker]

Nei, men det har ingenting med graviditet å gjøre. Vil ikke leve med en sviker. Men hvis jeg først hadde tatt ham tilbake, ville jeg ha stilt krav om at han tok seg av dette barnet like mye som av sine andre barn. En mann som ga beng i sitt utenomekteskapelige barn hadde jeg i hvert fall aldri tilgitt eller tatt tilbake. Man får ta ansvar for egne handlinger - har man vært så dum at man har hatt sex på si uten prevensjon, får man være så god og følge opp barnet.

Ja, selvfølgelig skal det uskyldige barnet følges opp! Men jeg hadde ikke klart å vært en del av det.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

[Anonym bruker]

Hadde ikke tatt tilbake drittsekken med eller uten lausunge

Anonymous poster hash: 7de32...79f

[Anonym bruker]

Jeg hadde slitt med å ta han tilbake uansett. Har alltid tenkt at utroskap alene er rødt kort for ekteskapet. Hadde det også vært en unge i bildet, hadde det ørlille håpet om å redde ekteskapet forsvunnet. Barnet ville blitt en daglig påminnelse om hva som skjedde, og da hadde det vært vanskelig å hå fremover. Dessuten, selv om jeg vet at utroskapen var hans valg, er jeg redd jeg ville følg nag overfor det uskyldige barnet...

Selvsagt hadde det vært at han hadde måtte tatt ansvar for alle sine barn, så derfor hadde ekteskapet vært over!

 

Anonymous poster hash: 2bbf4...e88

[Anonym bruker]

Kanksje

Anonymous poster hash: 7fc1b...523

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke klart. Fordi som hun over sier, det barnet ville vært en daglig påminnelse om at han valgte å svikte meg. Jeg hadde aldri klart å fungere som en stemor for det barnet, og barnet hadde fortjent bedre.

Anonymous poster hash: 31b00...e12

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke klart.

Vet om en mann som opplevde at kona ble gravid. De skiltes, men siden faren til det nye barnet ikke stilte opp i det hele tatt, så valgte han å være en farsfirgur for barnet og hadde det på samvær sammen med sine egne.

 

Anonymous poster hash: 1fad1...829

[Anonym bruker]

Det går helt fint. Mannen tok en klar avgjørelse om å ville bli hos oss, jeg tok en klar avgjørelse om at vi skulle jobbe oss gjennom dette og finne løsninger, og barnet er her annenhver uke.

Anonymous poster hash: 1ebd1...68c

[*Miss Marple*]

Ja, det tror jeg hadde gått helt fint.

[Twintipp og himmelblå]

Aldri under noen omstendighet.

Jeg forventer at vi lever sammen med respekt og tillit til hverandre, det er et minimum for og kunne leve så nært og tett innpå et annet menneske for meg.

[Østerdølen]

 

Hadde ikke tatt tilbake drittsekken med eller uten lausunge

 

Anonymous poster hash: 7de32...79f

 

LAUSUNGE?!HALLO?!

[Anonym bruker]

Lausunge??? Herregud, jeg blir litt redd av å lese her inne! Det er snakk om et uskyldig barn!

 

Anonymous poster hash: 6fc23...b28

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg klart, tror jeg.

Har vært gjennom så mye i livet, at jeg vet at kngenting er svart-hvitt, ingen fortjener å bli hatet eller straffet, og barn skal vises samme omsorg og kjærlighet uansett biologisk opphav. Og sist, men viktigst av alt; kjærlighet og oppriktig ønske om forsoning og forandring kan føre til tilgivelse for de verste svik.

 

Anonymous poster hash: c65c8...44d

[Anonym bruker]

For min del kommer det mer an på omstendighetene rundt utroskapen enn om det ble barn av det eller ikke. Hadde det vært et forhold som hadde vart over tid og/eller det var følelser inne i bildet, så hadde det nok vært uaktuelt. En engangshendelse kunne jeg alltids ha tilgitt og klart å leve med.

Anonymous poster hash: 9cc23...3db

[Herognå]

Ja, det hadde jeg klart, tror jeg.

Har vært gjennom så mye i livet, at jeg vet at kngenting er svart-hvitt, ingen fortjener å bli hatet eller straffet, og barn skal vises samme omsorg og kjærlighet uansett biologisk opphav. Og sist, men viktigst av alt; kjærlighet og oppriktig ønske om forsoning og forandring kan føre til tilgivelse for de verste svik.

 

Anonymous poster hash: c65c8...44d

Enig i dette. Fint skrevet. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Men etter snart 12 års ekteskap, hadde jeg gjort mitt aller aller beste.

[Anonym bruker]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Nei, uavhengig av barnet.

Men jeg hadde klart å forholde meg til elskerinnen, ville ikke straffet barnet og ønsket at det fikk en relasjon til mine barn

 

 

Anonymous poster hash: 5e202...b97

[Anonym bruker]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Nei, uavhengig av barnet.

Men jeg hadde klart å forholde meg til elskerinnen, ville ikke straffet barnet og ønsket at det fikk en relasjon til mine barn

 

 

Anonymous poster hash: 5e202...b97

[Luksusdyret]

Ja, det tror jeg hadde gått helt fint.

 

 

Nå tviler jeg på at noen er så fristilt at det hadde gått helt FINT. At man klarer det er en ting, men å være fullstendig upåvirket og ikke får problemer med spørsmål fra barna hvorfor deres stesøsken er yngre enn dem, hvorfor pappa ikke er sammen med mammaen til det yngste barnet og så videre, tror jeg ingenting på.

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på før man er oppi det selv. Samme som med abort

 

Anonymous poster hash: ab838...00e

[Urwa]

Hadde du klart å ta mannen tilbake hvis han haddd vært utro og elskerinnen ble gravid? Hadde du klart å fortsette ekteskapet og inkludert det kommende barnet i din familie? Hadde du klart å måtte forholde deg til elskerinnen i 18 år fremover?

Og hvordan skulle du forklart det til dine egne barn og familie?

 

Jeg hadde ALDRI klart det, så vårt ekteskap hadde vært over for alltid.

Skulle jeg tatt tilbake mannen måtte jeg også klart å inkludere det uskyldige barnet inn i vår familie. Det hadde jeg ikke klart.

 

 

Anonymous poster hash: 4884f...518

Man skal ALDRI si ALDRI....Man vet ikke før man er oppi det.

[Anonym bruker]

Min eksmann var utro og en av elskerinnene kom på døra i 6. måned en kveld hvor bare jeg var hjemme og la alt på bordet.

Eksmannen brukte noen måneder før han sluttet å nekte på det som hadde skjedd, selv var jeg aldri i tvil på at hun snakket sant. 
Bestemte meg vel der og da for at jeg skulle bli, men følelsen av at mannen jeg elsket ventet et barn med ei annen var tung å bære på. Jeg flyttet fra mannen et par uker etter fødselen, han har ikke kontakt med barnet i dag.

Mens jeg og moren til det andre barnet har møttes i et par anledninger for at min sønn skal få bli kjent med lillesøster og gir julegaver/bursdagsgaver etc.

Anonymous poster hash: 2731a...ce2

[Anonym bruker]

Nei absolutt ikke.

 

Anonymous poster hash: ad1a7...62a

[*Miss Marple*]

Nå tviler jeg på at noen er så fristilt at det hadde gått helt FINT. At man klarer det er en ting, men å være fullstendig upåvirket og ikke får problemer med spørsmål fra barna hvorfor deres stesøsken er yngre enn dem, hvorfor pappa ikke er sammen med mammaen til det yngste barnet og så videre, tror jeg ingenting på.

Jeg kjenner at det ikke bryr meg det minste hva du tror eller ikke tror.

[Anonym bruker]

Man skal ALDRI si ALDRI....Man vet ikke før man er oppi det.

Jo, det kan jeg svare 100% sikker på at jeg ikke hadde taklet.

Etter et sånt svik kunne han ikke pakket sakene sine fort nok.

Jeg ville aldri klart å forholde meg til barnet på en måte det fortjener. Barnet er helt uskyldig.

 

Han måtte stilt opp for dette barnet uten meg. For meg hadde det vært en konstant påminner om hvordan mannen hadde sveket vår familie.

 

Anonymous poster hash: 4884f...518