Mannen min sier tulling, idiot og faen ta deg til ungene...

[Anonym bruker]

 

lar han?? serriøst... tror du jeg har fjernkontroll på hn eller?

Vi tok en lang prat i går. eller rettere sagt jeg messet for han. tror han tok poenget, men samtidig virker det ikke som han sjønner t han sier det han sier. også legger han mye av ansvaret over på ungene... "det blir spendene å se om det hjelper" sier han... han har ligsom gått litt glipp av poeget.

og som jeg sier, jeg støtter deg i at du er steng, og hvis du bare holder deg på matta, så kan jeg stille meg bk dg å støtte det du sier. ungene ser at vi er på lag, det vil styrke vår felles autoritet. Men den sporåk brukn du harvist hr kan jeg aldri støtte, jeg kommer tl å gå mot deg hver gang.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

Mye forskning som viser at barn som blir utsatt for fysisk eller verbal mishandling fra far ofte skylder på mor for at hun ikke beskyttet dem. Så du kan tenke dette er fars problem, mens barna dine kan tenke dere begge svikter

 

 

 

Anonymous poster hash: 5b7ef...42a

[Anonym bruker]

Får noen nyss i dette og dere blir meldt kan du få ett ultimatum . Det er ikke første gangen det skjer. Du lar ungene dine leve i ett giftig miljø. Jeg klarer virkelig ikke å se på at mødre (eller fedre for den saks skyld) utsette ungene sine for psykisk og verbalt misbruk. Du kaller da fader meg ikke barna dine for idiot!!! Våkn opp kvinne.

Jeg prøver å løse et problem her. Jeg innser at dette ikke er bra. Men å gå fra fr, er det riktig løsning. Tror du jeg kan påvirke han da? og forsvare barna? eller i det heletatt å ha noen oversikt på situasjon? 

Ungee kommer jo tl å rise til hn lene da.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

[Anonym bruker]

 

Jeg prøver å løse et problem her. Jeg innser at dette ikke er bra. Men å gå fra fr, er det riktig løsning. Tror du jeg kan påvirke han da? og forsvare barna? eller i det heletatt å ha noen oversikt på situasjon?

Ungee kommer jo tl å rise til hn lene da.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

Er vel nesten ren matematikk dette her. Er det bedre å bli utsatt for verbal trakassering 100% eller 30%?

 

Dette argumentet er vanlig...men i det du bruker dette argumentet innrømmer du at far bedriver omsorgssvikt.

 

Barn kan nekte samvær når foreldre er skilt.

 

 

Anonymous poster hash: 5b7ef...42a

[Anonym bruker]

Det er helt galt.

Å si at noe oppfører seg tullete går an, men ikke å si at noen er en tulling, dumming osv.

 

Jeg hadde skilt meg om mannen min snakket slik til barna, og nektet ham besøksrett. 

 

Barn som opplever slik, kommer ofte i problemer med andre barn, eller sliter når de blir voksne. 

 

Han MÅ slutte. 

Anonymous poster hash: 3f2cf...4cf

[Anonym bruker]

Er vel nesten ren matematikk dette her. Er det bedre å bli utsatt for verbal trakassering 100% eller 30%?

 

Dette argumentet er vanlig...men i det du bruker dette argumentet innrømmer du at far bedriver omsorgssvikt.

 

Barn kan nekte samvær når foreldre er skilt.

 

 

Anonymous poster hash: 5b7ef...42a

 

Jeg tror ingen av barna mine ville valgt bort samvær med pappan sin. Akkurat det føler jeg meg veldig trygg på.

Og jeg har nevnt skilsmisse før, ungene blir helt hysteriske av det.

Tro det eller ei, men han er en god far. Og ungene er veldig klar over at han er glad i dem.

 

( Da mannen min var liten gjennomlevde han en ganske opprivende skilsmisse, så ble moren hans alvorlig kreftsyk, faren hans satt den nye familien over sine egne to gutter. Mannen min er i hoved sak oppvokst med sine besteforeldre. I mange år lå moren hans på sykehus. Når moren hans ble frisk, klarte hun ikke helt å nå igjennom til en etter hvert ganske stor gutt, og brukte meste parten av fokuset sitt på lillebror. Mannen min har ganske store forventninger til barna sine, da han selv er vandt til at ingen voksne har vært der for han.) 

 

HI

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

[Anonym bruker]

 

Det er helt galt.

Å si at noe oppfører seg tullete går an, men ikke å si at noen er en tulling, dumming osv.

 

Jeg hadde skilt meg om mannen min snakket slik til barna, og nektet ham besøksrett. 

 

Barn som opplever slik, kommer ofte i problemer med andre barn, eller sliter når de blir voksne. 

 

Han MÅ slutte. 

 

Anonymous poster hash: 3f2cf...4cf

 

 

Det er ikke bare sånn at mor kan nekte far samvær.

 

Jeg har en tante som har fosterbarn. Du vil ikke tro hva det barnet har gjennomlevd med sine foreldre. MEN alikevel, har de ikke mistet samværsretten. De får treffe barna sine med gjevne mellomrom. Og barna har ofte sagt at de ikke ønsker å treffe sin mor og far, men det hjelper ikke, foreldre har alt for mye rettigheter her i landet.

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

[Anonym bruker]

For hvert negative ord man sier ,må man si 5 positive for å veie opp ❤

 

Anonymous poster hash: ba21d...672

[Mamma til 2 søte]

 

Jeg tror ingen av barna mine ville valgt bort samvær med pappan sin. Akkurat det føler jeg meg veldig trygg på.

Og jeg har nevnt skilsmisse før, ungene blir helt hysteriske av det.

Tro det eller ei, men han er en god far. Og ungene er veldig klar over at han er glad i dem.

 

( Da mannen min var liten gjennomlevde han en ganske opprivende skilsmisse, så ble moren hans alvorlig kreftsyk, faren hans satt den nye familien over sine egne to gutter. Mannen min er i hoved sak oppvokst med sine besteforeldre. I mange år lå moren hans på sykehus. Når moren hans ble frisk, klarte hun ikke helt å nå igjennom til en etter hvert ganske stor gutt, og brukte meste parten av fokuset sitt på lillebror. Mannen min har ganske store forventninger til barna sine, da han selv er vandt til at ingen voksne har vært der for han.)

 

HI

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

En god far hjelper barna sine opp og frem. Han sparker ikke nedover pga dårlig vokabular...

[Anonym bruker]

 

Du sier til han at du synes ikke det er akseptabelt å tiltale barna på den måten. Synes han det er det så er det hans sak og hans valg.

 

Anonymous poster hash: 269b4...b84

Nei, det er hennes valg hvis hun lar ham fortsette. Da applauderer hun ordene.

 

Sjikane og utskjelling er en form for vold, HI. Ta ansvar for barna dine og få dem ut av et ødeleggende miljø.

 

Anonymous poster hash: f921f...9d3

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ingen av barna mine ville valgt bort samvær med pappan sin. Akkurat det føler jeg meg veldig trygg på.

Og jeg har nevnt skilsmisse før, ungene blir helt hysteriske av det.

Tro det eller ei, men han er en god far. Og ungene er veldig klar over at han er glad i dem.

 

( Da mannen min var liten gjennomlevde han en ganske opprivende skilsmisse, så ble moren hans alvorlig kreftsyk, faren hans satt den nye familien over sine egne to gutter. Mannen min er i hoved sak oppvokst med sine besteforeldre. I mange år lå moren hans på sykehus. Når moren hans ble frisk, klarte hun ikke helt å nå igjennom til en etter hvert ganske stor gutt, og brukte meste parten av fokuset sitt på lillebror. Mannen min har ganske store forventninger til barna sine, da han selv er vandt til at ingen voksne har vært der for han.)

 

HI

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

 

Og det syns du gjør det bedre???

Da er det jo dobbelt så ille at han ikke klarer å lære BITTELITT av andres feil...

 

 

Anonymous poster hash: f921f...9d3

[Anonym bruker]

Nei, det er hennes valg hvis hun lar ham fortsette. Da applauderer hun ordene.

 

Sjikane og utskjelling er en form for vold, HI. Ta ansvar for barna dine og få dem ut av et ødeleggende miljø.

 

Anonymous poster hash: f921f...9d3

Sticks and stones. Ord er ikke vold.

 

Anonymous poster hash: 269b4...b84

[Anonym bruker]

 

Sticks and stones. Ord er ikke vold.

 

Anonymous poster hash: 269b4...b84

 

Det bruker jeg også å si.

 

Sa til venninna mi at det ikke er så farlig at mannen hennes kaller henne for hjerneløs fitte. Bare ord!

 

Og til sønnen som klagde over mobbing på skolen, skjerpings..de bare sier stygge ord om deg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5b7ef...42a

[Anonym bruker]

 

Sticks and stones. Ord er ikke vold.

 

Anonymous poster hash: 269b4...b84

Nei, det er verre. Sår på huden gror. Sår på selvfølelsen varer livet ut.

 

Anonymous poster hash: f921f...9d3

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ingen av barna mine ville valgt bort samvær med pappan sin. Akkurat det føler jeg meg veldig trygg på.

Og jeg har nevnt skilsmisse før, ungene blir helt hysteriske av det.

Tro det eller ei, men han er en god far. Og ungene er veldig klar over at han er glad i dem.

 

( Da mannen min var liten gjennomlevde han en ganske opprivende skilsmisse, så ble moren hans alvorlig kreftsyk, faren hans satt den nye familien over sine egne to gutter. Mannen min er i hoved sak oppvokst med sine besteforeldre. I mange år lå moren hans på sykehus. Når moren hans ble frisk, klarte hun ikke helt å nå igjennom til en etter hvert ganske stor gutt, og brukte meste parten av fokuset sitt på lillebror. Mannen min har ganske store forventninger til barna sine, da han selv er vandt til at ingen voksne har vært der for han.) 

 

HI

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5be81...d27

 

 

Nå må du slutte å forsvare ham!!!

 

Innse det - han er IKKE en god far så lenge han stadig vekk kaller ungene idioter!

Han kan godt ha mange gode sider som far likevel, men det gir ham ingen rett til å psyke ned ungene sine!

Selv vanskelig barndom gir ham ingen rett til å psyke ned ungene sine!

 

Og unger - de vil trolig velge å ha samvær med ham uansett, inntil de får nok når de blir større. Du har hørt om barn som blir utsatt for seksuelle overgrep og mishandling - de vil ofte også ha samvær med overgriper, fordi de tror mye av det er deres skyld, de er redd for å såre overgriperen, for selv om de vet det ikke er riktig det de blir utsatt for så er de ofte også glad i overgriperen.

Psykisk vold ser dere ikke følgene av før barna blir mye større.

 

Du har pratet med mannen mange ganger før. Du snakket med ham igjen i går, men sier selv at du ikke tror han egentlig forstod hva dette dreier seg om. Vel, da må du stå opp for barna dine og kreve at dere går foreldrekurs!

For innse det - det at du godtar at barna dine utsettes for psykisk vold stadig vekk, det gjør også at du trenger veiledning.

Det er ikke nok at du hver gang far kaller ungene idioter sier at han ikke bør si det - for ved å fortsette å bo med far slik så viser du at det ikke er så viktig for deg, til tross for hva du sier til far, og dermed godtar du fars oppførsel. Dvs. du er medansvarlig. Og når ungene dine blir store vil de trolig se på deg som like skyldig som far - fordi du ikke gjorde det du kunne ha gjort for å beskytte barna dine.

 

Du prøver å finne en løsning - javel, da krever du at dere går foreldrekurs OG at dere går i parterapi.

I parterapien bør du også ta opp det med at mannen kanskje kan trenge å bearbeide sin barndom.

 

Vil du ha en løsning på dette - da må du vise det også!

Ønsker mannen din å være en god far så blir han med på foreldrekurs og i parterapi.

Og dere begge bør lese dere opp på hva det dere utsetter barna deres for gjør med psyken og følelseslivet deres, og hvordan det kan påvirke dem negativt resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 9ddf0...9a5

[Anonym bruker]

Signerer den siste her. Om barna vil til ham eller ei forteller oss ingenting. Barn er lojale uansett.

 

Jeg forstår at dette er en håpløs situasjon, men om barna utsettes for dette er jeg redd de vil slite med ettervirkningene hele livet.

 

God klem til deg

 

 

Anonymous poster hash: 8f5b0...6d4