2 eller 3 barn?

[Anonym bruker]

3. Fordelen er at det er flere barn som kan ta vare på dere når dere blir gamle og syke. Det er mye for 2 (voksne) barn å følge opp to syke foreldre. Spesielt hvis dere blir syke samtidig. Det er også fint for barn å være en flokk synes jeg. Ting kan skje, og om én skulle bli syk, dø eller flytte langt vekk, så er det fremdeles noen igjen. Lett å tenke at man ikke skal planlegge for "worst case scenario", men det er langt fra de fleste som seiler gjennom livet uberørt av sykdom og død tror jeg.... To barn og to voksne utgjør en alt for skjør familie, spør du meg...

 

Anonymous poster hash: 93379...f85

Foreldrene mine fikk tre barn. Ingen av oss ble boende og alle tre bor i hver sin by langt fra hverandre. Vi ses sjelden og selv om begge foreldrene våre er pensjonister velger de å bruke mesteparten av tid på seg selv. Vi ses kanskje en max to ganger i året. Vi søsken sjeldnere. Vi har ett godt forhold, men landet er langt og å reise er dyrt. Ikke har man så mye fritid at man rekker over alt heller.

 

Anonymous poster hash: 75993...565

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn.. 8, 5 og 1 år. Det gikk rett vest da tredjemann kom. Hverdagen består av å dekke barnas behov. Besteforeldre vil ikke passe alle tre samtidig, så vi pleier IKKE forholdet til tross for alle råd om hvor viktig det er. Det er jo helt tullete å måtte ta seg av tre såpass krevende små mennesker til enhver tid, uten å ha mer enn to timer på kvelden for seg selv (og den tiden består utelukkende av å lage matpakker, pakke sekker og ta unna klesvask). Vi jobber fullt begge to også, og jeg blir mer og mer overbevist om at vi mennesker ikke er laget for ha såpass mye arbeid hjemme i tillegg til å måtte gi så mye av seg selv i en jobb utenfor hjemmet. Jeg trodde vi skulle være supermennesker og klare dette med jobb+3 barn, men det viser seg at dette hardkjøret fra tidlig morgen til langt på kveld, uten å få en halvtimes kos og glede med sine elskede barn, gir meg veldig lite glede. Fordi tro meg, jeg elsker mine barn! Men jeg brakte de ikke til verden for å ha null rolig tid sammen med de.

Sånn er det akkurat nå med tre barn. Jeg vet det blir bedre, om vi overlever. Men jeg ville ikke anbefalt et sånt hardkjør til familier der begge foreldre må jobbe fullt. Da er to barn akkurat passe.

 

Anonymous poster hash: 73bcc...803

Dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i, null rolig tid med barna? Hvorfor ikke?

 

Vi fikk barn nr fire da de tre eldste var 7, 5 og 1 år gamle, og vi har da alltid hatt kos og rolig tid med dem. 

 

Det er travelt når de er små selvfølgelig, men man er jo to voksne, og kos kan man ha i alle slags situasjoner. F.eks kan en voksen ha en lesestund med de to eldste mens den andre forelderen har en kosestund med bading i badekaret med de to yngste. En forelder kan ligge på stuegulvet og bygge duplo med de to yngste mens de to eldste er på kjøkkenet på hver sin krakk og hjelper den andre forelderen å lage middag.

 

Vi har alltid gått turer, vært på lekeplassen, akebakken osv i helgene, kjeks og saft i sekken. Det er da masse kos, skal ikke så mye til.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2de9...085

[Anonym bruker]

angrer ikke, har en på 3,18mnd og nyfødt + mannen min har 2 store sønner på 16 og 17 år

Anonymous poster hash: 6eda3...55c

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Vi har fire. Det jeg ser med de som bare har to barn, er at det blir lettere å f.eks reise utenlands, foreldrene får mer tid til seg selv om de vil, man er mer A4 familie. Er man tre blir barna en større del av livet lenger, for ikke snakke om fire... selvfølgelig er mye hva man velger selv, men da vi hadde tre små var det vanskelig med barnevakt (nå er det umulig), og mesteparten av tid utenom jobb er barn, lekser, aktiviteter, foreldremøter etc etc. Vil du ha mer tid for deg selv når barna blir større, stopper du nå. For meg ville tre vært perfekt, fire er litt i overkant... 😉

[Anonym bruker]

Vi stoppet på 2, det er definitivt riktig for oss. Ingen familie rundt eller annen avlastning. Vi ønsker å ha nok tid til oss selv også i tillegg til familien. Vi har allerede slitt med to tette, tre ville virkelig veltet lasset for oss, endelig begynner det å bli litt trivelig her hjemme med barn som sover på natta og begynner å bli mer selvstendige. Vi kjenner på litt overskudd og glede igjen, det har det vært lite av de siste 5 årene. Men folk er forskjellige og er i ulike livssituasjoner. Vi jobber fullt begge to og prioriterer tid til trening. Vil ikke si at vi elsker barn mindre selv om vi stopper på to, virker som det er et argument for flere.. vi elsker våre to og har nok selvinnsikt til å vite når vi bør stoppe for å ha det best mulig. Dette er det rette for oss

 

Anonymous poster hash: ac108...d81

[Anonym bruker]

Vi har to planlagte barn.

Så ble jeg uplanlagt gravid med nr 3, vurderte abort.

Valgte å beholde pga stabilt forhold, økonomi osv.

Elsker barnet, men det veltet virkelig lasset.

 

 

Anonymous poster hash: 75bec...302

[Anonym bruker]

Er jordmor sa så fint til meg en gang, når jeg ventet nr 2: «tre er for spesielt interesserte» (hun hadde tre selv).

 

Det er en klisje, men jeg føler midterste kommer i klem, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det om vi blir alene.

 

Anonymous poster hash: 75bec...302

[Anonym bruker]

Har tre barn, på 1 år, 6 år og 8 år. Elsker det og synes overgangen fra 2 til 3 barn gikk såpass smooth at vi nå vurderer en nr 4 også. Men jeg er hjemmeværende nå, og jobber i perioder bare 60 % det skal sies, tre- fire barn og full jobb på oss begge hadde vært uaktuelt😅

 

Anonymous poster hash: e3ee5...9c9