2 eller 3 barn?

[Mamma2013.2015]

Hei! Har to barn på 3,5 å 1,5 år.

Vi er evig takknemmelig for to friske barn.

Men enda er tanken på nr. 3 der🙄 Hadde egentlig sagt at 2 er nok. Iforhold til oppfølging osv.

 

Vi har både økonomi og plass til 1 til.

Men jeg ønsker å høre fordeler og ulemper med 2 eller 3??

 

Skal vi ha en til så vil vi prøve å få til max 3 år i mellom.

 

Er det stor overgang fra 2 til 3?

 

 

Håper på mange svar!!

[Anonym bruker]

Vi har tre tette. Jeg ville ikke anbefalt det til normale folk, det har vært veldig tøft! Nå er de heldigvis blitt litt eldre, men i flere år handlet det mest om å overleve og kan ikke si hverdagen ga oss mye glede.

 

Anonymous poster hash: be87b...cb1

[Mamma2013.2015]

Hva er alder på barna?

[Anonym bruker]

Da vi gikk fra to til tre rablet mye for oss Jeg fikk en skikkelig fødselsdepresjon og har slitt med å knytte meg til barnet fordi jeg fikk liksom så sjeldent "tid til" det. De to eldste krevde mye av meg. Nå er minste blitt to og ting er litt bedre. Men dog, hadde jeg valgt på nytt ville det vært riktig for oss å stoppet etter to. Heldigvis er ikke alle som meg, og for mange går det jo bra Men jeg har ofte i ettertid tenkt at jeg skulle ønske noen fortalte meg om ulempene med å få nr tre. Nesten all egentid har forsvunnet, og jeg føler jeg eksisterer for å ta meg av dem :/

 

Anonymous poster hash: a000c...205

[Anonym bruker]

2 eller 4 barn syns jeg. Vi er 3 jenter og 1 gutt.takk gud for at vi har han gutten i flokken !😂

 

Anonymous poster hash: 59ec2...5c6

[Anonym bruker]

Fire 😀

 

Mine er nå 15, 13, 9 og 8 år.

 

Kjempefin gjeng, jeg er så stolt av dem. De har veldig stor glede av hverandre.

 

Har selvfølgelig vært travle dager, men det blir nærmest en livsstil. Jeg har aldri syntes det har vært uoverkommelig slitsomt, bare travelt.

 

Anonymous poster hash: c2de9...085

[Anonym bruker]

Vi stoppet på to.

Greit å kunne ta en hver når man er f.eks i basseng, lekeland, hjelpe med lekser ( nå som de er større), legge osv osv

Lettere på bilturer med kun to bak ( trangt og mye krangling da jeg var lita sammen med mine to søsken). Sydenturer, hytter osv er beregnet på to store og to små. Mye dyrere med en gang det blir tre barn og ikke alltid man får akkurat den reisen man hadde tenkt.

 

Jo flere unger jo mer arbeid før bhg/skole/jobb med levering og annet.

Mer oppfølging med foreldremøter, fritidsaktiviteter, avsluttninger osv osv

Vannskeligere å få barnevakt med tre eller flere.

 

Så det kommer an på hvor mye energi dere har og hvilket liv dere ser for dere dere vil ha.

Anonymous poster hash: 75993...565

[Anonym bruker]

Har tre, kan ikke forestille meg å "bare" ha to. Elsker at det alltid er full fart, og all kjærligheten. Elsker barn da. Liker mindre søskenkrangel og sjalusi, men for vår del er det litt mindre av det med tre enn da vi bare hadde to. Men det er hektisk! Vaskemaskinen går konstant, samme med oppvaskmaskin. Det er alltid noen som trenger oppmerksomhet. Men det er "gjengen" min, og ville aldri vært den foruten!

 

Anonymous poster hash: 88982...526

[Anonym bruker]

Vi har 3 små nå, og det er veldig travelt. De er 5,5 år, 3 år, og 1 år. Jeg har en del dårlig samvittighet fordi jeg føler at barna alltid må vente. Enten vente på at jeg skal lage middag, vaske, rydde osv, eller vente mens jeg hjelper ett av de andre barna. På den andre siden ville jeg aldri vært foruten minsten, og jeg håper det går bedre etterhvert. Når man har tre barn, er barna på en måte livsstilen. Når man har to barn, er det lettere å ha et liv utenom også...

 

Anonymous poster hash: efeb0...407

[Anonym bruker]

Jeg skal ja tre. Har to tette nå. Blir nok slitsomt men sånn er det:)

 

Anonymous poster hash: b2f7f...1d7

[Anonym bruker]

Det viser seg at de fleste familier klarer fint å ha to barn. Man tar seg av hvert sitt. Så kommer nr 3 og alt rakner. En må alltid ta to, man blir sliten fordi det alltid er et barn mer enn voksne. Et barn blir alltid oversett, eller føler seg oversett. Det er nok med 2. Her gikk vi fra ro til tre til krangel og separasjon til fem til skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: bb119...7bc

[Anonym bruker]

Det viser seg at de fleste familier klarer fint å ha to barn. Man tar seg av hvert sitt. Så kommer nr 3 og alt rakner. En må alltid ta to, man blir sliten fordi det alltid er et barn mer enn voksne. Et barn blir alltid oversett, eller føler seg oversett. Det er nok med 2. Her gikk vi fra ro til tre til krangel og separasjon til fem til skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: bb119...7bc

Kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg har selv fire barn, og har vokst opp i en familie med fire barn. Ingen blir oversett, det er ikke noe problem å ta to barn hver, eller alle fire for den saks skyld om den ene forelderen skal noe annet. Jeg jobber skift, og mannen har alle fire barna alene når jeg jobber kveld f.eks. Det går helt fint.

 

Ingenting har raknet, og ingen har blitt skilt

 

Men det er nok stor forskjell på kapasiteten til folk, stor forskjell på hva slags forventninger man har til livet, stor forskjell på hvordan man takler forandringene i livet, forsakelsene, stor forskjell på hva slags avlastning man evt har, osv osv.

 

Det en familie takler fint takler ikke en annen, og mange faktorer er med å bestemme hvem som takler hva.

 

Anonymous poster hash: c2de9...085

[Anonym bruker]

Hei! Har to barn på 3,5 å 1,5 år.

Vi er evig takknemmelig for to friske barn.

Men enda er tanken på nr. 3 der🙄 Hadde egentlig sagt at 2 er nok. Iforhold til oppfølging osv.

 

Vi har både økonomi og plass til 1 til.

Men jeg ønsker å høre fordeler og ulemper med 2 eller 3??

 

Skal vi ha en til så vil vi prøve å få til max 3 år i mellom.

 

Er det stor overgang fra 2 til 3?

 

 

Håper på mange svar!!

3. Fordelen er at det er flere barn som kan ta vare på dere når dere blir gamle og syke. Det er mye for 2 (voksne) barn å følge opp to syke foreldre. Spesielt hvis dere blir syke samtidig. Det er også fint for barn å være en flokk synes jeg. Ting kan skje, og om én skulle bli syk, dø eller flytte langt vekk, så er det fremdeles noen igjen. Lett å tenke at man ikke skal planlegge for "worst case scenario", men det er langt fra de fleste som seiler gjennom livet uberørt av sykdom og død tror jeg.... To barn og to voksne utgjør en alt for skjør familie, spør du meg...

 

Anonymous poster hash: 93379...f85

[Anonym bruker]

Vi har tre. De er 10, 8 og 1 år. Tror det hadde blitt tøft med tre tette, og synes det er perfekt slik det ble nå.

 

Anonymous poster hash: 8fb62...031

[Anonym bruker]

Har 3stk 2, 5 og 6år. Det er så klart hektisk når de roter, krangler og det er sykdom. Dårligere plass i bilen, noe dyrere ferier og mer oppvask, klesvask. Men det er også mer kjærlighet, mer å le av, mer å kose med. Helt fantastisk å se hvor glade de er i hverandre. Hadde aldri vært foruten. Vi jobber fullt og trener 2-3 ganger i uka hver. Vi tar også tid til å være sammen med venner og tid til hverandre(ingen forskjell mellom 2 og 3)

 

Anonymous poster hash: 56249...1d8

[Jenta30]

Har tre barn. En gutt på 10 år, jente på 8 år og ei jente som blir 1 år til våren.

 

Syns det er helt fantastisk å være mamma til tre! Null problem å følge opp skole og fritidsaktiviteter med de to eldste. Som flere over sier, folk har ulik kapasitet. Noen syns jo ett barn er stress. Jeg syns ikke 3 barn er stress.

[Anonym bruker]

Vi har tre. De er 10, 8 og 1 år. Tror det hadde blitt tøft med tre tette, og synes det er perfekt slik det ble nå.

 

Anonymous poster hash: 8fb62...031

Enig i dette. Tre barn er nok lettere å håndtere når de ikke for tette. Kan være lurt med litt aldersforskjell.

 

Anonymous poster hash: be87b...cb1

[Anonym bruker]

Nå har vi to tette på 5 og 6 år og har akkurat fått tredjemann. Med to tette var det mye mer hektisk. Barseltiden var tøff også. Denne gangen var det fantastisk! De to eldste er jo store nok til å klare mye selv. I tillegghar vi nå jobbene,økonomi på plass. Jeg har avsluttet spesialiseringen og fikk jobbet i noen år så ser på permisjonen som på time off og nyter det. Babyen er rolig og fornøyd stortsett,har to ammeunger fra før så ingen problemer denne gangen med det.

 

Anonymous poster hash: a1416...800

[Anonym bruker]

 

Kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg har selv fire barn, og har vokst opp i en familie med fire barn. Ingen blir oversett, det er ikke noe problem å ta to barn hver, eller alle fire for den saks skyld om den ene forelderen skal noe annet. Jeg jobber skift, og mannen har alle fire barna alene når jeg jobber kveld f.eks. Det går helt fint.

 

Ingenting har raknet, og ingen har blitt skilt

 

Men det er nok stor forskjell på kapasiteten til folk, stor forskjell på hva slags forventninger man har til livet, stor forskjell på hvordan man takler forandringene i livet, forsakelsene, stor forskjell på hva slags avlastning man evt har, osv osv.

 

Det en familie takler fint takler ikke en annen, og mange faktorer er med å bestemme hvem som takler hva.

 

Anonymous poster hash: c2de9...085

Helt enig i det Anonym skriver. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i dette.. Vi fikk nylig nr.3. H*n er ikke 1 år engang, jeg er planlagt gravid med nr.4. Og vi GLEDER OSS! Synes det var fantastisk å gå fra 2-3. H*n gled rett inn. Jeg er også en av de som elsker unger:))

 

Anonymous poster hash: 0e02f...37d

[Anonym bruker]

Helt enig i det Anonym skriver. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i dette.. Vi fikk nylig nr.3. H*n er ikke 1 år engang, jeg er planlagt gravid med nr.4. Og vi GLEDER OSS! Synes det var fantastisk å gå fra 2-3. H*n gled rett inn. Jeg er også en av de som elsker unger:))

 

Anonymous poster hash: 0e02f...37d

Det skal også sies at det minste barnet mitt har alvorlig cerebral parese. De større barna, 6 og 8 år har vært supre og ha. De er så flinke og hjelper til. Minste har knapp på magen, spiser ikke selv. De store hjelper til, gir mat/kan mat pumpa, skifter bleier og ordner. Jeg overlesser de såklart ikke med arbeid, men de er veldig omsorgsfulle og er veldig flinke til å hjelpe på eget initiati.

 

Anonymous poster hash: 0e02f...37d

[Anonym bruker]

Har tre barn, to med diagnoser. Er helt alene med dem. Det er mye, men det går fint 😊

Dere er to voksne og klarer tre barn, lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: fff31...024

[Anonym bruker]

Jeg var selv midterste av tre, og vi har valgt to. Ingen tvil her!

 

Anonymous poster hash: 52c2b...111

[Anonym bruker]

Vi har ett barn. Jeg ønsker tre barn. Nå for tiden skal jeg overtale samboer til å få nummer to 😊 Jeg elsker barn 😊

 

Anonymous poster hash: 08811...f2a

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn.. 8, 5 og 1 år. Det gikk rett vest da tredjemann kom. Hverdagen består av å dekke barnas behov. Besteforeldre vil ikke passe alle tre samtidig, så vi pleier IKKE forholdet til tross for alle råd om hvor viktig det er. Det er jo helt tullete å måtte ta seg av tre såpass krevende små mennesker til enhver tid, uten å ha mer enn to timer på kvelden for seg selv (og den tiden består utelukkende av å lage matpakker, pakke sekker og ta unna klesvask). Vi jobber fullt begge to også, og jeg blir mer og mer overbevist om at vi mennesker ikke er laget for ha såpass mye arbeid hjemme i tillegg til å måtte gi så mye av seg selv i en jobb utenfor hjemmet. Jeg trodde vi skulle være supermennesker og klare dette med jobb+3 barn, men det viser seg at dette hardkjøret fra tidlig morgen til langt på kveld, uten å få en halvtimes kos og glede med sine elskede barn, gir meg veldig lite glede. Fordi tro meg, jeg elsker mine barn! Men jeg brakte de ikke til verden for å ha null rolig tid sammen med de.

Sånn er det akkurat nå med tre barn. Jeg vet det blir bedre, om vi overlever. Men jeg ville ikke anbefalt et sånt hardkjør til familier der begge foreldre må jobbe fullt. Da er to barn akkurat passe.

 

Anonymous poster hash: 73bcc...803

[Anonym bruker]

3. Fordelen er at det er flere barn som kan ta vare på dere når dere blir gamle og syke. Det er mye for 2 (voksne) barn å følge opp to syke foreldre. Spesielt hvis dere blir syke samtidig. Det er også fint for barn å være en flokk synes jeg. Ting kan skje, og om én skulle bli syk, dø eller flytte langt vekk, så er det fremdeles noen igjen. Lett å tenke at man ikke skal planlegge for "worst case scenario", men det er langt fra de fleste som seiler gjennom livet uberørt av sykdom og død tror jeg.... To barn og to voksne utgjør en alt for skjør familie, spør du meg...

 

Anonymous poster hash: 93379...f85

Dette er jo dustete! Min far har fire søsken, men han var den eneste som ble boende i hjembyen. Da foreldre ble gamle falt alt på ham. Å få mange barn pga at de skal ta seg av deg i alderdommen er ikke et godt argument her i Norge.

 

Vi har tre barn. De er 11, 8 og 3 år. Nå begynner det å gå seg til. De store kommer seg til aktiviteter selv, til og fra skolen og hjelper en del til hjemme. Det første året på jobb etter permisjon var beintøft. Da måtte 1-åringen være med på de stores aktiviteter og middag ble sen og lekser måtte vente til minste var lagt osv.

Jeg angrer så absolutt ikke på mitt nydelige minste barn, men er veldig glad for at hun ikke kom tettere på nr. 2 enn hun gjorde.

 

Anonymous poster hash: 5aa3e...8ca