Når jeg var 9 år..

[Anonym bruker]

Ja jeg er med i mange amerikanske mannsgrupper blant annet, og det er helt vilt. Jeg forstår ikke at det går an å vokse opp slik. Min beste venn bodde i USA ett år. Han fortalte meg at de skulle gå en tur fra huset og kjøpe seg noe å spise på veien og tusle hjem igjen. Litt sånn bli kjent søndagstur. Annenhver bil stoppet og lurte på om de hadde motor trøbbel, eller om det gikk bra med de. Dette var helt i begynnelsen av 2000 tallet. Utrolig... og dette har bare blitt værre har jeg inntrykk av.

 

Jeg er selvfølgelig enig i at mye som ble gjort før var helt uaktuelt, spesielt med tanke på helseskadelig ting slik som røyking blant annet. Men hva er dere mødre så redd for egentlig? Jeg ser dette veldig tydelig på ridningen hos min datter. Hun rir på en relativt stor rideskole to ganger i uken. Jeg red mye fra jeg var liten av , holdt på med hest hele livet. Hva som har skjedd med rideundervisningen her til lands er tragisk!! Barna lærer ingenting... bokstavelig talt! Hestene dr salt opp og gjort klare, de trenger ikke å gjøre noe, så blir de ikke lært noen ting. Det vil si ta gallopp feks de skall gallopere en etter en. 60% for det ikke til, hvorfor ? Jo fordi det aldri blir forklart hva de faktisk må gjøre! Er det noen som detter av er foreldre hysteriske, de blander seg i absolutt alt som skjer... barna blir aldri snakket til uansett oppførsel osv. Min datter er ikke nybegynner hun har ridd i 5!! År.

Dette er jo ikke riktig vei å gå i samfunnet. Ridning er bare ett bitte lite eksempel, i en ellers veldig forskrudd hverdag. Barna blir viklet inn i bomull hjemme, men i tillegg til dette kommer jo dett utrolige sosiale presset barn befinner seg i. Ikke rart det er så mange med psykiske sykdommer, det er veldig unaturlig å leve slik for ett menneske. Min datter går på privat skole, hun begynner på ungdomsskolen neste år. Hun er kjempe flink i alle fag, bortsett fra engelsk. Lærerne elsker henne hun er engasjert og har mange venner. De kaller henne en solstråle. Men hun sliter, allerede. Hun er redd for å begynne på ungdomsskolen for hun selv føler seg ikke flink nok. Hvor hun har det fra aner jeg ikke. Men dette illustrerer litt av det presset unge barn er satt under..

 

Uff dette ble langt og rotete , men har tenkt på dette lenge og det var greit å få det ned på papiret 😂

 

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235

Mamma grupper skulle det stå 😂

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235

[Anonym bruker]

Tja, jeg og min søster var hjemme alene på natten i helgene fra jeg var rundt 6 og hun 8 år. Lagde mat selv, både på ovnen, inni ovnen, med skarpe kniver osv.

Jeg trillet også rundt med små babyer i nabolaget. Fikk lov til å ta de ut av vogna og ha de på gresset sammen med meg osv. Husker at jeg måtte holde armene høyt for å kunne trille vogna :-) 

 

Vi løp vel fritt rundt omkring i nabolaget fra vi kunne gå. Jeg er oppvokst i en drabantby på Oslo øst og alle kjente hverandre i blokkene, så det var relativt trygt. Lekte i bekken og syklet inn til forskjellige badevann fra jeg var 7-8 år, ikke var jeg veldig flink til å svømme heller, haha

Anonymous poster hash: c0d70...e56

[Anonym bruker]

Jeg er født i 1981.

 

Jeg var trillepike for en ettåring da jeg selv var 9 år. Luftet også en hund som ganske ung.

 

Jeg gikk ikke på SFO. Jeg gikk til og fra skolen som var 30 minutter hver vei. Var alene hjemme etter skolen hver dag fra første klasse, med mindre vi var med hverandre hjem eller dro til den eldre snille damen  borti gata. Hver dag måtte jeg ringe til min mor på jobben for å si ifra at jeg hadde kommet hjem fra skolen.

 

Jeg kjenner ikke til barn som var alene hjemme med småsøsken over flere netter ol. De som gikk for lut og kaldt vann ble lagt merke til, for å si det sånn, så her jeg vokste opp var det ikke aksept for eller vanlig med omsorgssvikt. Kan heller ikke huske at noen måtte passe småsøsken på fast basis, men kan hende det forekom av og til.

 

Flere av mødrene til vennene mine var skikkelig hønemor. Husker en gutt som ikke fikk gå på fotball fordi han kunne skade seg. Vi var ute og lekte mye mer enn barna er i dag i dette nabolaget. Men likevel, jeg husker en gang jeg var kanskje 7-8 år og jeg og nabojenta ble borte litt for lenge, og da ble mødrene våre veldig redde. Vi fikk ikke lov til å reke rundt - foreldrene våre skulle vite sånn cirka hvor vi var. 

 

Vi ble også kjørt til og fra aktiviteter. Mødrene våre byttet på å kjøre oss samlet. I dag er det gjerne slik at alle kjører hver for seg fordi man har så ulik timeplan rundt aktivitetene.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c26d7...d93

[Mrs. Kaizer]

Jeg vokste på opp 80 tallet og det jeg husker aller best er når vi dro på ferie til Kristiansand (fra Stavanger) og jeg og søsteren min lå på madrass bak hele turen. Vi hadde en kassebil (typ caravelle) var 5 barn og 2 foreldre, men hadde bare en 5 seter. Ellers har jeg og passet mange barn, passet nyfødt baby fra jeg var 11-12 år. Blandet morsmelkerstatning og skiftet bleier. Husker en gang skreik han så fælt at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre. Måtte ringe til mamma, så kom hun og hjalp meg😂

[Anonym bruker]

Født i 81. Gikk til bhg alene da jeg var 3-4 år pga at det var så kaldt at min nyfødte lillebror ikke kunne være ute. Mamma ringte til bhg og sa at nå gikk hun. Bhg gikk da ut og så etter meg...

 

 

 

Anonymous poster hash: 75312...b21

[Anonym bruker]

Den gang da, hver gang når...

Anonymous poster hash: 933ca...1f8

[Hjertefru]

Jeg er snart 50. Har absolutt ikke opplevd det dere snakker om personlig, men det er kanskje fordi jeg er oppvokst med en "gammel" og etter den tidens standard, overbeskyttende mor. Ser klare bakdeler med det også! Nå er Sånn hun drev på normalen, og jeg skiller meg nok litt ut her med å gi barna noe mer ansvar og frihet enn flertallet, føler jeg. Sikkert fordi jeg har opplevd å bli overbeskytta. Lurer også på hva slags mennesker vi oppdrar nå, og kan ikke fri meg fra å tenke at en del står i fare for å bli "livsudyktige" dessverre.

Mannen min ble sendt rundt med buss og bane alenei Oslo når han var 5, det var nok på grensen da også. Terskelen for å blande seg inn var mye større på 70- og 80-tallet. Kutymen var at folk ordnet opp selv, offentlig hjelp og omsorg var lite utbygd sammenlignet med i dag. Hadde en tante som lot barna være alene i ukevis, sammen med tenåringsbarnepiker. Det var ikke bra, og husker min mor var sjokkert. Likevel var det helt uaktuelt å melde fra til barnevern.

[Anonym bruker]

Jeg vokste på opp 80 tallet og det jeg husker aller best er når vi dro på ferie til Kristiansand (fra Stavanger) og jeg og søsteren min lå på madrass bak hele turen. Vi hadde en kassebil (typ caravelle) var 5 barn og 2 foreldre, men hadde bare en 5 seter. Ellers har jeg og passet mange barn, passet nyfødt baby fra jeg var 11-12 år. Blandet morsmelkerstatning og skiftet bleier. Husker en gang skreik han så fælt at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre. Måtte ringe til mamma, så kom hun og hjalp meg😂

Vi lå også bak i bilen uten snev av sikring... Men trafikken gikk saktere, veiene åpnet ikke for å kjøre i 90. Det var fra ca 1975-80

 

Anonymous poster hash: 02529...a9e

[Anonym bruker]

Jeg er snart 50. Har absolutt ikke opplevd det dere snakker om personlig, men det er kanskje fordi jeg er oppvokst med en "gammel" og etter den tidens standard, overbeskyttende mor. Ser klare bakdeler med det også! Nå er Sånn hun drev på normalen, og jeg skiller meg nok litt ut her med å gi barna noe mer ansvar og frihet enn flertallet, føler jeg. Sikkert fordi jeg har opplevd å bli overbeskytta. Lurer også på hva slags mennesker vi oppdrar nå, og kan ikke fri meg fra å tenke at en del står i fare for å bli "livsudyktige" dessverre.

 

 

 

Her er jeg helt på linje med deg. Jeg er 45 og blir svett av sikkerhetsmanien hos mange.

 

Anonymous poster hash: 02529...a9e

[Anonym bruker]

Jeg er født i 76 og var 11 når jeg begynte å passe en 1 åring. Passet han i timesvis, dro han med overalt, gikk i byen (liten by), og tok bussen til stranda med vogn og alt mulig. Mammaen min synes i dag at det var litt galskap, men hun sier og at jeg var veldig ansvarsfull, at hun aldri tenkte på da at det var uansvarlig. Jeg har en niese på 12, og hadde aldri overlatt ansvaret for en 1 åring til henne, men hun har ikke så mye ansvarsfølelse heller

Anonymous poster hash: 9ce05...9b6

[Fru vims]

Det var mye man gjorde før som man aldri ville gjort i dag 😉 Den listen er uendelig lang... Jeg var også trillepike for babyer i nabolaget når jeg var 8-9 år 😱 Og jeg var absolutt IKKE i stand til å utføre den oppgaven... Husker vi jentene kappløp med babyene i vogna nedover gata 😱

Herregud! Får vondt i magen av å tenke tilbake på det 😱

 

Anonymous poster hash: 8dd55...026

Jeg var trillepike fra jeg var 6 år på midten av 80 tallet. Passet og yngre barn, både inne og ute mens foreldrene var på butikken rett før jeg begynte på skolen.

 

Var og barnevakt for min kusine da jeg var 10 år og hun bare noen måneder gammel. Og da jeg var 13 år satt jeg barnevakt for en baby sent på natten. Ja mye man gjorde før som man ikke gjør nå 😄 Har tenkt på det ofte. Hadde ikke gjort det samme med mine barn nei.

[Anonym bruker]

Jeg er født i 88 og tok også bussen til barnehagen. Husker en gang jeg skulle ta bussen hjem, så stod det noen skolebarn i midtgangen så jeg kom ikke forbi og fikk ikke gått av bussen.

Gikk av på neste holdeplass, var heldigvis en annen gutt som gikk av der og moren hans møtte han på bussholdeplassen. Hun kjente meg så hun fulgte meg hjem. Jeg var nok rundt 4-5 år.

 

Anonymous poster hash: f25e5...57d

[Anonym bruker]

Jeg er født i 88 og tok også bussen til barnehagen. Husker en gang jeg skulle ta bussen hjem, så stod det noen skolebarn i midtgangen så jeg kom ikke forbi og fikk ikke gått av bussen.

Gikk av på neste holdeplass, var heldigvis en annen gutt som gikk av der og moren hans møtte han på bussholdeplassen. Hun kjente meg så hun fulgte meg hjem. Jeg var nok rundt 4-5 år.

 

Anonymous poster hash: f25e5...57d

Sykt! Du hadde jo flaks med at denne moren var der. Tenk om du hadde endt opp enda flere stopp bortenfor.

 

Anonymous poster hash: d1b5f...a70