Når jeg var 9 år..

[Anonym bruker]

Har tenkt på dette mye i det siste. Når jeg ble 9 år i 1998 fikk jeg en lillebror. Fra han var 8-9 mnd passet jeg han hver dag etter skolen, uten unntak. Mor jobbet kveld, fra 16-19 ca. Det gikk helt fint, var aldri noe problem. Jeg passet han i flere år.

 

Jeg har ei som fyller 9 i vår, veldig voksen for alderen, ansvarsbevisst og ærlig. Jeg har termin i august, da blir hun storesøster. Men jeg må bare si det... jeg hadde ALDRI latt henne passe en baby på knapt et halvt år.

 

Har snakket med flere og de sier at "slik var det før", selv om det bare er 18 år siden. Hvilke tanke har dere rundt dette? Lurer på hvordan mamma kunne være så "lax" og jeg ikke... haha.

 

Anonymous poster hash: 96678...efe

[Anonym bruker]

Da du var 9 år.

Den gang da, hver gang når.

 

Anonymous poster hash: 52bae...8b9

[meg-og-mine]

Det vi gjorde den gang vi var yngre kan faktisk settes på spissen for det som omtales som omsorgssvikt den dag i dag.

 

Ikke at jeg sier vi hadde det så ille osv altså, langt der i Fra, ble jo folk av oss også. MEN, vi kan desverre ikke fortsette 80-90s style og levemåte i 2017, blir litt kræsj.

 

Så her må vi bare tilpasse oss og leve i nuet.

[Anonym bruker]

Det var mye man gjorde før som man aldri ville gjort i dag 😉 Den listen er uendelig lang... Jeg var også trillepike for babyer i nabolaget når jeg var 8-9 år 😱 Og jeg var absolutt IKKE i stand til å utføre den oppgaven... Husker vi jentene kappløp med babyene i vogna nedover gata 😱

Herregud! Får vondt i magen av å tenke tilbake på det 😱

 

Anonymous poster hash: 8dd55...026

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er ansvarsløst, men jeg tenker også litt sånn at "slik var det før". Og det var jo virkelig vanligere at storesøsken passet småsøsken slik den gang da. Din bror var kanskje litt liten tenker jeg, men mammaen din var vel tvunget til å gjøre det slik?

 

Jeg tok bussen(!!!) alene til barnehagen da jeg var liten og mamma var hjemme med min lillebror. Tok bussen alene fra jeg var 3 år, vet ikke om jeg var mindre også. Dette var på regelmessig basis. Hentet lillebroren min i barnehagen da jeg var 6 og han var 2-3 år. Ikke så veldig lang vei å gå til barnehagen, men likevel. Jeg ville ALDRI latt mine barn gjort disse tingene. Jeg er født i 90. 

Anonymous poster hash: ebc79...b1a

[Anonym bruker]

Hehe, ja det er sant.

 

Satt jo i en os av røyk også! Ekkelt å tenke på idag.

 

Anonymous poster hash: 96678...efe

[Anonym bruker]

Jeg er født på begynnelsen av 70-tallet, altså ingen sfo.

 

Mamma vekte oss klokken 7 og dro på jobb. Vi sto opp selv, gikk til skolen selv, var nøkkelbarn og gikk hjem til tomt hus, hver eneste dag.

 

Vi passet nabobarn, var trillepiker, fra vi var 7-8 år gamle, satt barnevakt på lørdagskveldene fra vi var rundt 10-12 år gamle. 

 

Det var rett og slett en annen tid. Det har skjedd mye på en generasjon altså.

Anonymous poster hash: 2d12c...54c

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det er ansvarsløst, men jeg tenker også litt sånn at "slik var det før". Og det var jo virkelig vanligere at storesøsken passet småsøsken slik den gang da. Din bror var kanskje litt liten tenker jeg, men mammaen din var vel tvunget til å gjøre det slik?

 

Jeg tok bussen(!!!) alene til barnehagen da jeg var liten og mamma var hjemme med min lillebror. Tok bussen alene fra jeg var 3 år, vet ikke om jeg var mindre også. Dette var på regelmessig basis. Hentet lillebroren min i barnehagen da jeg var 6 og han var 2-3 år. Ikke så veldig lang vei å gå til barnehagen, men likevel. Jeg ville ALDRI latt mine barn gjort disse tingene. Jeg er født i 90.

 

Anonymous poster hash: ebc79...b1a

Å sende en treåring på bussen alene var vel omsorgssvikt selv på 90-tallet. Er selv født i 90 og da pappa var ute å reiste med jobben var det vanskelig for mamma. Hun måtte ta seg noe fri på morgen for å rekke å levere meg. Selv da jeg 5-6 år ventet hun alltid sammen med meg utenfor barnehagen til det åpnet. Vi kom også med buss, var ikke snakk om å sleppe meg av på bussholdeplassen og bare ta bussen videre med en senere buss slik at barnehagen var åpen heller.

 

Anonymous poster hash: d1b5f...a70

[Anonym bruker]

Å sende en treåring på bussen alene var vel omsorgssvikt selv på 90-tallet. Er selv født i 90 og da pappa var ute å reiste med jobben var det vanskelig for mamma. Hun måtte ta seg noe fri på morgen for å rekke å levere meg. Selv da jeg 5-6 år ventet hun alltid sammen med meg utenfor barnehagen til det åpnet. Vi kom også med buss, var ikke snakk om å sleppe meg av på bussholdeplassen og bare ta bussen videre med en senere buss slik at barnehagen var åpen heller.

 

Anonymous poster hash: d1b5f...a70

Kan legge til at det var kanskje 30 meter fra holdeplassen opp til barnehagen, ute på landet.

 

Anonymous poster hash: d1b5f...a70

[tante grusom master of law]

Ja det høres ikke bra ut.

 

Fra jeg var ni år reiste faren min vekk opp til to uker av gangen og lot meg og min fire år yngre bror være alene hjemme under denne tiden. Det var virkelig ikke greit. Han reiste bort OFTE på denne måten. Jeg tror ikke det var greit på den tiden heller, selv om han nok hadde blitt fratatt omsorgen idag, for dette og mye annet.

[Anonym bruker]

DA jeg var 9 år hadde jeg tatt fly alene i 4-5 år allerede. Gikk alene til skolen på trafikkert vei da jeg var 7 og var alene hjemme innimellom etter skolen da jeg var 8.

 

Skjer ikke med det første her med ungene iallefall 😁

 

Anonymous poster hash: 5e022...1f5

[Anonym bruker]

Jeg opplevde aldri slike ting dere beskriver. Men har lurt mange ganger på, hvorfor det skall være så anderledes nå en for bare ti år siden? Hva er det som gjør at det skall være så stor forskjell på 2017 eller 1997??

Jeg har sett en del artikler og videoklipp spesielt fra USA. Der er det helt ekstremt hvor lite"fri" barna faktisk for. Altså hvor lite de er "alene" noengang. Dette må jo påvirke dagens generasjon på en eller annen måte også. Det er ikke sikkert at det blir i positiv retning, i forhold til barn som vokste opp på 70-80-90 tallet...

noen tanker om det?

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235

[Anonym bruker]

Jeg opplevde aldri slike ting dere beskriver. Men har lurt mange ganger på, hvorfor det skall være så anderledes nå en for bare ti år siden? Hva er det som gjør at det skall være så stor forskjell på 2017 eller 1997??

Jeg har sett en del artikler og videoklipp spesielt fra USA. Der er det helt ekstremt hvor lite"fri" barna faktisk for. Altså hvor lite de er "alene" noengang. Dette må jo påvirke dagens generasjon på en eller annen måte også. Det er ikke sikkert at det blir i positiv retning, i forhold til barn som vokste opp på 70-80-90 tallet...

noen tanker om det?

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235

[Anonym bruker]

Artig med flere innspill her.

 

Jeg tenker at på en eller annen måte må det jo påvirke generasjonen. De er mer vant til å få ting "oppi hendene" enn vi var. Blir kjørt hit og dit, får dyre jule og bursdagspresanger (dette har vertfall endret seg drastisk siste 10-20 år) og ting går som regel slik de vil. De er ikke vant til å mangle noe. Er jo ikke noe særlig å aldri møte motgang i livet heller, da blir det ille den dagen det skjer.. Snakker selvsagt (!) ikke om alle. Bare generaliserer litt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 96678...efe

[Superdolly]

Jeg opplevde aldri slike ting dere beskriver. Men har lurt mange ganger på, hvorfor det skall være så anderledes nå en for bare ti år siden? Hva er det som gjør at det skall være så stor forskjell på 2017 eller 1997??

Jeg har sett en del artikler og videoklipp spesielt fra USA. Der er det helt ekstremt hvor lite"fri" barna faktisk for. Altså hvor lite de er "alene" noengang. Dette må jo påvirke dagens generasjon på en eller annen måte også. Det er ikke sikkert at det blir i positiv retning, i forhold til barn som vokste opp på 70-80-90 tallet...

noen tanker om det?

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235

Mine tanker om det er basert på film, tv og antagelser. Jeg har ikke full innsikt i hvordan det amerikanske samfunnet virkelig er.

 

Men jeg tenker at det er et samfunn som i stor grad er styrt av frykt, og jeg tenker at vi også er på full fart dit. Alle lekeapparater skal være EU-godkjent og ha fallmatter under. finnes det trær i barnehagen/skoleplassen/lekeplassen hugger vi dem ned så ungene ikke skal klatre i dem og kanskje falle ned. Vi kjører ungene til og fra skolen og treningen, så de ikke skal bli skadet i den fryktelige trafikken rundt skolen/treningsstedet, og så tenker vi ikke over at det er VÅR kjøring som skaper denne trafikken.

 

Samtidig tenker jeg at det er viktig å huske på at ikke alt var bedre før. Jeg vokste opp på 1970-tallet, med røykende foreldre og unger i fri flyt i baksetet i alle biler.  Vi hadde frihet, ja visst, men det foregikk også ting som ikke var helt bra.

 

Jeg tenker at enkelte av de tingene som fortelles om her i tråden, kommer under ikke så bra. Små barn som er alene hjemme med ansvar for enda yngre søsken, hver eneste ettermiddag eller en uke eller to i strekk. En av mine venninner opplevde ting som hun absolutt burde ha sluppet. Naboen var alkoholiker, og det gikk ut over barna. Det høres så idyllisk ut når man snakker om at vi løp ut etter frokost og lekte med vennene våre, passet tiden til måltider selv og gikk fra hus til hus og lekte der vi ville uten at noen mødre ville drømme om å spore oss med GPS eller sende 14 tekstmeldinger på mobiltelefonen vi ikke hadde. Så blekner idyllen litt når man tenker tilbake på at vi ikke kunne være hos Lisa, for faren hennes var antagelig full eller i bakrus, og vi turte ikke gå til Kari, for moren hennes ville slå oss hvis vi rotet eller laget lyd, og vi var aldri hos Siri for der var ikke foreldrene hjemme og huset var iskaldt ettersom Siri ikke turte å fyre i vedovnen og ikke fantes det mat i kjøleskapet heller.

 

Jeg tror at mange barn den gangen vokste opp under forhold som vi i dag ville sagt var omsorgssvikt, og at toleransen for den slags var mye større. I den forstand at ingen tenkte på å melde fra om noe som helst til barnevernet (i den grad det fantes den gangen, det vet jeg ikke noe om).

 

Så min konklusjon er at en hver medalje har en bakside, også "før" eller i "gamle dager" da ungene hadde så mye mer frihet. Ulempen i dag er kanskje at ungene mangler frihet. Ulempen "før" var kanskje at friheten i mange tilfeller ble dratt over i omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

Når det gjelder USA har dere helt rett i deres antakelser. Jeg har bodd der i 8 år.

Amerikanske barn er ikke ute og leker fritt slik norske barn er. De blir kjørt fra sted til sted. Nevøen min blir kjørt til skolen, og man kan se skolen fra stuevinduet 😱

Norske barn har det heldigvis bedre med mer frihet, selvom det ikke er som det var på 70 og 80 tallet.

 

Anonymous poster hash: 8dd55...026

[Anonym bruker]

Ja det høres ikke bra ut.

 

Fra jeg var ni år reiste faren min vekk opp til to uker av gangen og lot meg og min fire år yngre bror være alene hjemme under denne tiden. Det var virkelig ikke greit. Han reiste bort OFTE på denne måten. Jeg tror ikke det var greit på den tiden heller, selv om han nok hadde blitt fratatt omsorgen idag, for dette og mye annet.

Dere var alene hjemme i opptil 2 uker, hele dagen og natten? Hvem lagde mat, vasket klær, fikk dere opp tidsnok om morgenen?😱 Herregud, stakkars små

 

Anonymous poster hash: 0ea18...de0

[tante grusom master of law]

Dere var alene hjemme i opptil 2 uker, hele dagen og natten? Hvem lagde mat, vasket klær, fikk dere opp tidsnok om morgenen?😱 Herregud, stakkars små

 

Anonymous poster hash: 0ea18...de0

Jepp, alene døgnet rundt. Det var jeg som sørget for alt, mat, klær etc. Det var også jeg som leverte bror i bhg om morgenen og hentet ham. Det var ikke gøy, jeg var livredd om nettene og sov med haglen til faren min ved sengen.

[Anonym bruker]

Jepp, alene døgnet rundt. Det var jeg som sørget for alt, mat, klær etc. Det var også jeg som leverte bror i bhg om morgenen og hentet ham. Det var ikke gøy, jeg var livredd om nettene og sov med haglen til faren min ved sengen.

Uff, dette gjør vondt å lese... Håper du ikke er altfor skadet/preget av barndommen din❤ At ikke noen grep inn er komplett uforståelig, selvom dette var tilbake i tid.

Har en far som var alkoholiker, og han pleide å ta meg med på sydenturer alene når jeg var liten. Han var drita fra vi landet til vi dro... Husker hvor livredd jeg var alene på hotellrommet hver natt. Og så satt jeg på verandaen og tittet på barna som koste seg i bassenget helt til far våknet og skulle ha seg mer alkohol 😢

 

Anonymous poster hash: 8dd55...026

[tante grusom master of law]

Dere var alene hjemme i opptil 2 uker, hele dagen og natten? Hvem lagde mat, vasket klær, fikk dere opp tidsnok om morgenen?😱 Herregud, stakkars små

 

Anonymous poster hash: 0ea18...de0

Heldigvis får man varm lunsj både i skole og bhg i Sverige, så da gjorde det ikke så mye at middagen ofte besto av makaroni og ketshup.

[Anonym bruker]

Jepp, alene døgnet rundt. Det var jeg som sørget for alt, mat, klær etc. Det var også jeg som leverte bror i bhg om morgenen og hentet ham. Det var ikke gøy, jeg var livredd om nettene og sov med haglen til faren min ved sengen.

Skremmende at ingen i barnehagen reagerte. De må jo ha visst at dere var alene. Eller at naboer, slektninger el heller ikke gjorde noe.

 

Jeg gjorde mer selv en barna mine får lov til, men heldigvis langt fra det mange andre her beskriver. Jeg gikk til førskolen da jeg var 5,5 år sammen med nabobarna, men det var ikke langt og lite biler. Jeg og vennene mine kunne leke ute en hel dag, kun hjemom for å spise, men hvis vi ville kunne vi uten problemer gå hjem til alle uten å være redde for foreldrene der. Alene om natta var jeg ikke før jeg gikk på ungdomsskolen og da sammen med søsteren min som var eldre.

 

Anonymous poster hash: 33533...000

[Anonym bruker]

Det var vel omsorgssvikt selv den gang? Jeg gikk i barnehagen på 80-tallet og mamma leverte og hentet meg hver dag. Noe annet ville vært uhørt. Jeg gikk til skolen i 1. klasse, men var jo da 7 år. Gikk også på SFO.

 

Anonymous poster hash: 1f709...f1a

[tante grusom master of law]

Skremmende at ingen i barnehagen reagerte. De må jo ha visst at dere var alene. Eller at naboer, slektninger el heller ikke gjorde noe.

 

Jeg gjorde mer selv en barna mine får lov til, men heldigvis langt fra det mange andre her beskriver. Jeg gikk til førskolen da jeg var 5,5 år sammen med nabobarna, men det var ikke langt og lite biler. Jeg og vennene mine kunne leke ute en hel dag, kun hjemom for å spise, men hvis vi ville kunne vi uten problemer gå hjem til alle uten å være redde for foreldrene der. Alene om natta var jeg ikke før jeg gikk på ungdomsskolen og da sammen med søsteren min som var eldre.

 

Anonymous poster hash: 33533...000

De visste at vi var alene hjemme. Men ingen gjorde noe med det. Flotte ansvarsfulle voksne ja!

[Anonym bruker]

Det vi gjorde den gang vi var yngre kan faktisk settes på spissen for det som omtales som omsorgssvikt den dag i dag.

 

Ikke at jeg sier vi hadde det så ille osv altså, langt der i Fra, ble jo folk av oss også. MEN, vi kan desverre ikke fortsette 80-90s style og levemåte i 2017, blir litt kræsj.

 

Så her må vi bare tilpasse oss og leve i nuet.

Det stemmer jo ikke. Å passe barn i 2-3 timer av gangen er innafor. Det er ikke "omsorgssvikt".

 

Men om det passer inn i den nesten religiøst hyllende standarden vi har for hvordan våre barn skal vokse opp - det er et annet spørsmål.

 

For i dag skal ikke barn ha det godt. De skal heller ikke ha det perfekt. De skal ha det opp i skyene briljant.

 

Anonymous poster hash: 02529...a9e

[Anonym bruker]

Når det gjelder USA har dere helt rett i deres antakelser. Jeg har bodd der i 8 år.

Amerikanske barn er ikke ute og leker fritt slik norske barn er. De blir kjørt fra sted til sted. Nevøen min blir kjørt til skolen, og man kan se skolen fra stuevinduet 😱

Norske barn har det heldigvis bedre med mer frihet, selvom det ikke er som det var på 70 og 80 tallet.

 

Anonymous poster hash: 8dd55...026

Ja jeg er med i mange amerikanske mannsgrupper blant annet, og det er helt vilt. Jeg forstår ikke at det går an å vokse opp slik. Min beste venn bodde i USA ett år. Han fortalte meg at de skulle gå en tur fra huset og kjøpe seg noe å spise på veien og tusle hjem igjen. Litt sånn bli kjent søndagstur. Annenhver bil stoppet og lurte på om de hadde motor trøbbel, eller om det gikk bra med de. Dette var helt i begynnelsen av 2000 tallet. Utrolig... og dette har bare blitt værre har jeg inntrykk av.

 

Jeg er selvfølgelig enig i at mye som ble gjort før var helt uaktuelt, spesielt med tanke på helseskadelig ting slik som røyking blant annet. Men hva er dere mødre så redd for egentlig? Jeg ser dette veldig tydelig på ridningen hos min datter. Hun rir på en relativt stor rideskole to ganger i uken. Jeg red mye fra jeg var liten av , holdt på med hest hele livet. Hva som har skjedd med rideundervisningen her til lands er tragisk!! Barna lærer ingenting... bokstavelig talt! Hestene dr salt opp og gjort klare, de trenger ikke å gjøre noe, så blir de ikke lært noen ting. Det vil si ta gallopp feks de skall gallopere en etter en. 60% for det ikke til, hvorfor ? Jo fordi det aldri blir forklart hva de faktisk må gjøre! Er det noen som detter av er foreldre hysteriske, de blander seg i absolutt alt som skjer... barna blir aldri snakket til uansett oppførsel osv. Min datter er ikke nybegynner hun har ridd i 5!! År.

Dette er jo ikke riktig vei å gå i samfunnet. Ridning er bare ett bitte lite eksempel, i en ellers veldig forskrudd hverdag. Barna blir viklet inn i bomull hjemme, men i tillegg til dette kommer jo dett utrolige sosiale presset barn befinner seg i. Ikke rart det er så mange med psykiske sykdommer, det er veldig unaturlig å leve slik for ett menneske. Min datter går på privat skole, hun begynner på ungdomsskolen neste år. Hun er kjempe flink i alle fag, bortsett fra engelsk. Lærerne elsker henne hun er engasjert og har mange venner. De kaller henne en solstråle. Men hun sliter, allerede. Hun er redd for å begynne på ungdomsskolen for hun selv føler seg ikke flink nok. Hvor hun har det fra aner jeg ikke. Men dette illustrerer litt av det presset unge barn er satt under..

 

Uff dette ble langt og rotete , men har tenkt på dette lenge og det var greit å få det ned på papiret 😂

 

 

Anonymous poster hash: fa6b2...235