Personlig spørsmål

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å svare på før man faktisk står i situasjonen...

 

Jeg skal ikke ha flere barn nå, men jeg tror ikke jeg hadde gjort det dersom det hadde blitt oppdaget i de foregående graviditetene. Jeg kan ikke garantere for at jeg ikke hadde gjort det hvis det hadde skjedd, men jeg er ganske sikker på det.

Anonymous poster hash: df2cd...0b7

[Anonym bruker]

Abort hadde vært det beste for meg. Har allerede en liten haug av barn og ta vare på. Når jeg tenker meg om, så hadde jeg tatt abort uansett og jeg oppdaget jeg var gravid nå eller senere

 

Anonymous poster hash: 726c4...a05

Sterilisering er en god ide da.

 

Anonymous poster hash: 0446a...ad7

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg.

 

Anonymous poster hash: c3ba6...802

[Anonym bruker]

Nei, det ville jeg ikke. Vi har ressurser og tid til å ta hånd om et barn med ekstra behov. Vi jobber begge med mennesker med downs, og vi syns de har et verdig og viktig liv.

 

Anonymous poster hash: ab69c...155

[Anonym bruker]

Hadde tatt abort uten å nøle.

Tok duotest på siste graviditet.

 

Anonymous poster hash: e957b...a2a

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Var så bestemt før på at jeg ville tatt abort, 'men så ble jeg tante til ei nydelig jente med downs. Hun har beriket livene våres på mange måter.

 

Anonymous poster hash: a0e56...cfb

[Anonym bruker]

ja vist det var på tidlig ul så trur eg at eg hadde gjort det---eller? nei no blei eg i tvil......største grunnen for abort er at dei med down s,,har større sjangs for å få leukemi...har ei jente som nett er ferdig med nesten 3 år med cellegift mot leukemi...

Anonymous poster hash: 21e4e...4e9

[Anonym bruker]

Jeg hadde ønsket meg et friskt barn. Jeg har ikke ressurser til å yte så mye ekstra som et barn med Downs trenger og fortjener.

 

Anonymous poster hash: d8a6a...f92

[Anonym bruker]

Slik situasjonen er i dag: ja da hadde det blitt abort. Vi ønsker for det første ikke flere barn, og for det andre har vi et barn med spesielle behov og det krever så mye pr i dag at vi hadde ikke maktet et til.

Men hadde det vært første barnet hadde vi nok beholdt.

 

Anonymous poster hash: 5a7e8...b73

[Anonym bruker]

Ja uten tvil.

 

Anonymous poster hash: 2164e...56a

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg.

 

Anonymous poster hash: fdcae...e45

[Anonym bruker]

Jeg ble alvorlig syk mens jeg var gravid, og er avhengig av medisiner som ville skade barnet i graviditeten. Å slutte på medisiner ville sannsynligvis føre til at jeg ikke klarte å være en fungerende mamma for de tre barna vi har.

 

Skulle jeg bli uplanlagt gravid tilsier all fornuft at jeg måtte valgt abort, selv om magen vrenger seg ved tanken.

 

(Mannen har nylig sterilisert seg og jeg har hormonspiral, så sjansen for graviditet er forhåpentligvis mikroskopisk)

 

Anonymous poster hash: 1ff82...fa5

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig. Men valgte med vilje å ikke ta tidlig ultralyd med de to første. Ville ikke forholde meg til et slikt valg. Denne gang har jeg tatt duotest. Ingenting som tyder på trisomi av noe slag. Trisomi 13 og 18 hadde jeg garantert ikke beholdt, trisomi 21 måtte vi gått noen runder med.

 

Anonymous poster hash: 14f48...5f0

Hvordan skiller man de ulike typene trisomi?

 

Anonymous poster hash: 193f6...192

[Anonym bruker]

Hvordan skiller man de ulike typene trisomi?

 

Anonymous poster hash: 193f6...192

Litt usikker på hva du mener?

Trisomi 21, Down syndrom, er jo så absolutt forenlig med liv. Trisomi 18, Edwards syndrom, er veldig sjelden forenlig med overlevelse utover minutter til noen måneder. De dør gjerne intrauterint eller under fødsel. Dersom du søker på Evy Kristine, vil du få opp informasjon fra en mor som fikk et barn med trisomi 18.

Trisomi 13, Patau syndrom, er ikke forenlig med liv.

 

Mange av trisomisvangerskapene ender med spontanabort.

 

Anonymous poster hash: 14f48...5f0

[Anonym bruker]

Hvis du hadde vært på tidlig ultralyd og det viste seg at barnet hadde Downs. Ville du tatt abort? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: 193f6...192

 

 

Kun abort om det oppdages en sykdom som vil være vondt eller skadelig for barnet. Jeg takler den ekstra belastningen, og er klar over at risikoen alltid vil ligge der når man velger å få barn. Man får de barna man får, og det kunne ikke falle meg inn å ta abort fordi barnet har downs syndom. 

 

Anonymous poster hash: d262e...f61

[Anonym bruker]

Ikke hvis vi var to foreldre og de andre barna var eldre.

Anonymous poster hash: eb1e6...632

[Magia]

Jeg ville tatt abort. Jeg føler meg skråsikker på det, men samtidig åpen for at det å stå i situasjonen er annerledes enn å bare tenke seg den.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke ønsket å ta abort. Mannen hadde nok det. Vi har heldigvis diskutert, så vi vet hvertfall at vi ville vært uenige om det skulle skje.

For meg er det rett og slett utenkelig å skulle ta vekk et foster som kan få et fullverdig og fint liv. Noe man kan med downs syndrom. Desverre så følger det jo gjerne andre sykdommer/problemer, som kan gjøre alt vanskeligere.

Så downs i seg selv er absolutt ikke abort grunn for meg. Men om fosteret i tillegg har noe som gjør at det kanskje vil dø kort tid etter fødsel eller ikke få et godt liv så hadde jeg nok vurdert abort. Men likevel tviler jeg på at jeg hadde gjennomført abort..uansett.

 

Anonymous poster hash: e8a25...db7

[Anonym bruker]

Dere som sier at downs syndrom er en så enkel og ufarlig sykdom, dere stopper ikke opp for å tenke over hvorfor dette er en av svært få sykdommer som kvalifiserer til senabort? Om det var slik at alle med DS får et så godt og ukomplisert liv, hvorfor har norske helsemyndigheter satt grensen for abort for den diagnosen så høy? Kan det være fordi de fleste som blir født får svært mange, til dels alvorlige, følgesykdommer? Kan det være at de får liv som ikke er gode? Man redder barn til liv som multihandicappet, man overvåker risikosvangerskap nærmest fra første mnd, men DS kvalifiserer både til ekstra testing av mor etter bestemte kriterier og innvilgelse av svangerskapsavbrudd opp til uke 19-20. Tror dere det bare er for at man vil ha perfekte barn i Norge?

 

Så mange naive og korttenkte mennesker. Livet er ikke som en tv-serie for de aller fleste.

 

Anonymous poster hash: 29b97...6fd

[Anonym bruker]

Dere som sier at downs syndrom er en så enkel og ufarlig sykdom, dere stopper ikke opp for å tenke over hvorfor dette er en av svært få sykdommer som kvalifiserer til senabort? Om det var slik at alle med DS får et så godt og ukomplisert liv, hvorfor har norske helsemyndigheter satt grensen for abort for den diagnosen så høy? Kan det være fordi de fleste som blir født får svært mange, til dels alvorlige, følgesykdommer? Kan det være at de får liv som ikke er gode? Man redder barn til liv som multihandicappet, man overvåker risikosvangerskap nærmest fra første mnd, men DS kvalifiserer både til ekstra testing av mor etter bestemte kriterier og innvilgelse av svangerskapsavbrudd opp til uke 19-20. Tror dere det bare er for at man vil ha perfekte barn i Norge?

 

Så mange naive og korttenkte mennesker. Livet er ikke som en tv-serie for de aller fleste.

 

Anonymous poster hash: 29b97...6fd

enig

 

Anonymous poster hash: a43d0...a28

[Iselilja]

Nei

[Anonym bruker]

Tok tidlig, og ville ha tatt abort ved mistanke om Downs. Ja - mange med Downs er herlige mennesker. Mange med Downs er også veldig syke mennesker, fordi diagnosen ofte også medfører tidvis alvorlige tilleggssykdommer. 

Anonymous poster hash: fd162...c97