Dere som er 35-45 år gamle...

[Anonym bruker]

Dersom dere leste innlegget som at jeg savner rølp og flatfyll så tar dere feil. Jeg savner uhøytideligheten og det å le sånn at man kjenner det i magen! Jeg savner å leve seg så inn i en samtale og i den gode stemninga sånn at tida bare flyr, og der var jammen kl 02. Jeg savner å danse, ingen gidder jo ikke det lenger! Jeg savner at folk bare anstrenger seg litt for fellesskapet!!

Og ja, kanskje jeg bør få inn litt nytt blod i omgangskretsen!!! Har noen slike venner som jeg beskriver, men vi bor på ulike steder og treffes altfor sjelden. Og kanskje jeg egentlig savner litt nye venner, nye perspektiver, nye tanker, uventede replikker osv.

Hi

(PS. Det er sikkert meg det er noe galt med, midtlivskrise... )

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Danse og le har jeg IKKE sluttet med da! Og heller ikke å be inn nye folk, prøve å lære nye ting, omgi meg med de festlige heller enn de kjedelige og så videre.

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52

[Anonym bruker]

Enig med deg.

Jeg er 34, eventyrlysten, spontan, og elsker "rusen" det gir å leve seg inn i nuet, la samtalene flyte til morgenkvisten og jeg Elsker å danse!

Finner ikke så mange likesinnede på min alder. Forundrer meg over hvordan folk blir mer konforme med årene, når livet heller burde lært dem å bli rundere i kantene.

Heldigvis har jeg noen få som jeg kan leke med en gang i blant.

Hvor bor du, HI? Skulle nesten ha startet en klubb;)

 

Anonymous poster hash: dd6ed...745

[Isola&Lille+julegave]

Jeg kjenner meg igjen! Hadde mange år uten forpliktelser, med en stor frihet til å gjøre det jeg ville, og det gjorde jeg! Mye fest og moro, konserter, reiser, bodde 6 år i utlandet. Hadde det så fritt og fantastisk!

Men noe skjer når man er ferdig utdannet og kjøper hus og får fast jobb. Og serlig når man får barn! Forpliktelser fyller tiden man er våken, og tiden til seg selv skrumper betraktelig inn. Behovene endres. Koser meg skikkelig med en god fest innimellom, men hvis jeg må opp med barna klokka 7 dagen etter, gruer jeg meg isteden for å kose meg. Og den alenetiden jeg har uten barn er for verdifull til å ligge fyllesyk og føle meg elendig. Blir også mye mer fyllesyk nå enn da jeg var i 20 årene.

Skulle gjerne hatt mer tid til å gjøre det jeg vil, men det går ikke akkurat nå. Blir bedre når barna er større.

Er også mye trøtt og sliten fordi jeg jobber mye, driver for meg selv og har to små barn alene, så energien til å arrangere og invitere minimal.

[Pobie]

Nei, synes ikke noen av vennene våre passer den beskrivelsen. De som er rolige og sjelden er ute, var slik da de var yngre og.

[sug lut]

Har dere merket at folk generelt i denne alderen er blitt litt kjedelige? Konforme? Selv de som det var mye fart og liv i da vi var yngre?

Det er akkurat som at alle tidligere erfaringer har satt seg som et lokk over oss, og hindrer oss i å slippe oss løs, flyte, leve i nuet, ha det gøy. Kanskje er det alt ansvaret med jobb, familie osv som gjør det? Fest m 20-åringer: Ingen tenker på eller snakker om morgendagen. Fest m 40-åringer: Alle tenker på og snakker om og bekymrer seg for morgendagen, må tidlig hjem, trenger 8 t søvn for å fungere, får hodepine av alkohol, det blir såååå tungt i morgen, må trene til birken osv osv.

 

Det virker som at mange i denne årsgruppen har funnet ut hva de liker å gjøre, spise, være sammen med osv, og derfor ikke ønsker å forsøke nye ting. Mange er veldig rutinemennesker, og synes alt som krever litt ekstra innsats er slitsomt. Yngre mennesker oppfatter jeg som mye mer åpen i forhold til å prøve nye ting, la seg begeistre, ikke tenke konsekvenser absolutt hele tiden.

 

Blir litt trist over at mer livserfaring medfører så mye konsekvenstenking at livet blir kjedelig.

 

Apropos tidligere innlegg om å bli eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Du blir trist over at folk blir voksne og finner seg selv? Det høres ut som opplegg til tidenes førtiårskrise. Dessuten må du jo ta høyde for at storparten av menneskeheten er kjedelig fra start og de aller fleste blir bare mer av seg selv etterhvert.

[Anonym bruker]

Klart det er forskjell på en 20-åring og en 40-åring! Noen annet ville vært både rart og litt fælt etter min mening. Man blir jo eldre, det er ikke til å komme forbi, men det behøver ikke å bety at det er negativt. At man ikke fester ubekymret lenger kommer vel av at man har barn å ta vare på, samt at man har gjort mye av det før, ikke orker fyllesyke og -angst. Jeg er 40 nå og må si jeg aldri har hatt det så bra, hånda på hjertet! Om noen 25-åringer kaller meg konform og kjedelig, så er det heeelt i orden, vi er på ulike stadier i livet.

 

Men det som er så fint i den alderen jeg er i, er at når vi faktisk har fått satt barna bort en sjelden gang, og tar oss en fest med gode venner, er det så herlig avslappende og morsomt, da kan det godt bli hæla i taket igjen.

 

Innlegget ditt oser av mangel på forståelse for at de ulike aldrene byr på positive ting på ulike måter. Så lenge folk har det bra så er vel det greit? Hvorfor skal du bry deg om noen ikke lenger vil feste til de stuper og ikke tenke konsekvens?? Og jammen bra for barna at konsekvenstenkningen er på plass, ellers ville vi hatt mange stygge alkoholiserte familier :-(

Anonymous poster hash: 7b9c4...975

[Anonym bruker]

Dersom dere leste innlegget som at jeg savner rølp og flatfyll så tar dere feil. Jeg savner uhøytideligheten og det å le sånn at man kjenner det i magen! Jeg savner å leve seg så inn i en samtale og i den gode stemninga sånn at tida bare flyr, og der var jammen kl 02. Jeg savner å danse, ingen gidder jo ikke det lenger! Jeg savner at folk bare anstrenger seg litt for fellesskapet!!

Og ja, kanskje jeg bør få inn litt nytt blod i omgangskretsen!!! Har noen slike venner som jeg beskriver, men vi bor på ulike steder og treffes altfor sjelden. Og kanskje jeg egentlig savner litt nye venner, nye perspektiver, nye tanker, uventede replikker osv.

Hi

(PS. Det er sikkert meg det er noe galt med, midtlivskrise... )

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Skjønner veldig godt hva du mener. Flere og flere sammenkomster skal nå innebære reflekterte og meningsfulle samtaler, mens noen ganger vil man bare ha det gøy og "glemme" hverdagen litt. Så mye press og stress som de fleste av oss har hver dag, både hjemme og på jobb, så synes jeg det er veldig godt med en fest eller annet hvor det man sitter igjen med er en følelse av at det bare var gøy og glemte tid og sted;)

 

 

Anonymous poster hash: a30fe...ab5

[Anonym bruker]

Kan jo også være at jeg har en veldig voksen, ansvarsfull og krevende jobb, hvor jeg stort sett bare kan bruke min seriøse side, og derfor savner mer løssluppenhet, kreativitet, latter og fjas. Veldig formelt arbeidsmiljø. Andre arbeidsplasser har jo mer tid/rom for uformelle samtaler. Er veldig glad i jobben, men den er alvorspreget og seriøs.

Hi

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Enig med deg.

Jeg er 34, eventyrlysten, spontan, og elsker "rusen" det gir å leve seg inn i nuet, la samtalene flyte til morgenkvisten og jeg Elsker å danse!

Finner ikke så mange likesinnede på min alder. Forundrer meg over hvordan folk blir mer konforme med årene, når livet heller burde lært dem å bli rundere i kantene.

Heldigvis har jeg noen få som jeg kan leke med en gang i blant.

Hvor bor du, HI? Skulle nesten ha startet en klubb;)

 

Anonymous poster hash: dd6ed...745

Akkurat det du beskriver, at livet faktisk ikke former oss mennesker til å bli rundere i kantene med alderen forundrer meg veldig. Det er som om alder og erfaring heller gjør oss snevrere og mer rigide. Det er jo en kjent menneskelig psykologisk mekanisme at man leter etter fakta/informasjon som bekrefter våre forutinntagelser, holdninger, tanker og ideer.

Jeg bor i en by i Nordland....

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

 

Klart det er forskjell på en 20-åring og en 40-åring! Noen annet ville vært både rart og litt fælt etter min mening. Man blir jo eldre, det er ikke til å komme forbi, men det behøver ikke å bety at det er negativt. At man ikke fester ubekymret lenger kommer vel av at man har barn å ta vare på, samt at man har gjort mye av det før, ikke orker fyllesyke og -angst. Jeg er 40 nå og må si jeg aldri har hatt det så bra, hånda på hjertet! Om noen 25-åringer kaller meg konform og kjedelig, så er det heeelt i orden, vi er på ulike stadier i livet.

 

Men det som er så fint i den alderen jeg er i, er at når vi faktisk har fått satt barna bort en sjelden gang, og tar oss en fest med gode venner, er det så herlig avslappende og morsomt, da kan det godt bli hæla i taket igjen.

 

Innlegget ditt oser av mangel på forståelse for at de ulike aldrene byr på positive ting på ulike måter. Så lenge folk har det bra så er vel det greit? Hvorfor skal du bry deg om noen ikke lenger vil feste til de stuper og ikke tenke konsekvens?? Og jammen bra for barna at konsekvenstenkningen er på plass, ellers ville vi hatt mange stygge alkoholiserte familier :-(

 

Anonymous poster hash: 7b9c4...975

Ser selvsagt mange fordeler med økt livserfaring. Og jeg tenker absolutt konsekvens, men jeg ankommer ikke fest/selskap/vennelag med å fortelle hvor tidlig jeg må dra, hvor tungt det er å våke lenger enn til kl 23, alle årsakene til at jeg ikke kan spise/drikke, jeg har ikke tlf fremme, jeg gjesper ikke åpenlyst og jeg virker ikke uinteressert i sosial omgang.

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Er sikkert store forskjeller ute å går. Jeg fikk barn i ung alder, og synes selv jeg "lever" mer nå. (blir 40) Ute med venner og de jeg jobber med. Er mye mer sosial nå enn for noen år siden.

Har en venninne som var ganske vill før. Hun er blitt skikkelig "kjerring". Aldri ute og trives best i sofakroken med mannen. Folk er forskjellig.

Anonymous poster hash: e9bd7...4e9

[Anonym bruker]

Du blir trist over at folk blir voksne og finner seg selv? Det høres ut som opplegg til tidenes førtiårskrise. Dessuten må du jo ta høyde for at storparten av menneskeheten er kjedelig fra start og de aller fleste blir bare mer av seg selv etterhvert.

Ja, du har vel rett, kommer vel snart inn i tidenes 40-årskrise😀! Har et par år på å forberede meg, da. Egentlig handler det ikke om alkohol, men holdning. Kanskje årevis med lite søvn i småbarnstida har tatt folk i denne alderen humor, spontanitet og glede. Derfor er vi/de sure og kjeeeedelige. Men fint at mange trives med det, da.

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen. Men så omgås jeg mest musikere, da. De spytter ikke i glasset, og de sitter heller ikke og dyrker sine sykdommer eller all treningen de skal i gang med. Tvert imot samles man i formelle og uformelle sammenhenger, og der har man spennende samtaler, diskuterer kunst og politikk, spiller og synger, og utvider sin horisont.

 

Selv har jeg en lang historie som Nattens Dronning, og tidligere gikk jeg aldri hjem før det var slutt. Men hvis jeg er helt ærlig, så var jo dette på grunn av en bestemt motivasjon. Jeg ville ikke gå glipp av noe, og siden jeg er notorisk flørtete, så visste jeg jo at det alltid var potensial for noe mikkmakk så lenge festen pågikk. Når jeg går hjem og legger meg, er tilgjengeligheten over. Ikke at jeg ønsket å ligge med alle mulige, men å flørte med dem: å ja.

 

Og hvis vi ser stort på det, HI - de mest interessante menneskene, er det virkelig de fulleste? Eller sånne som meg, som hele tiden var på jakt? Eller er det noen helt, helt andre, som ikke nødvendigvis danser på bordet og hyler i seg shots?

 

(Tiden på jakt er slutt nå, da. Jeg er 44 og har barn, og er sjelden med på festen til klokka seks om morgenen. Jeg er ikke student mer, jeg har flere forpliktelser nå, og dessuten er det jævlig å øve på instrumentet mitt dagen etter ei rotbløyte.)

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52

Hallo, du omgås folk som spiller og synger i sosiale lag, hadde blitt superfornøyd hvis det skjedde! Da er det jo noen som byr på seg selv!!! Det er jo akkurat det jeg savner. Gi meg litt liv!

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon så ja,jeg føler at alt må være organisert. Hver gang jeg skal et sted må jeg plassere 3 unger hos besteforeldre ol. Minstemann må være med hvor enn jeg går osv. Når jeg har noenlunde fri,foretrekker jeg mer å sove/slappe av/se i taket. Jeg har følelse at om jeg begynner å amme,vil jeg bare falle sammen av trøtthet. Men jeg vet også at det er en fase og at søvnen kommer før eller siden. Jeg savner litt bekymringsløse 20årene,altså den følelsen der du ikke må tenke i tre retninger,bare sin egen. Og følelsenav å våkne opp om morgenen absolutt tom,ingen grøt å lage.

 

Anonymous poster hash: 7d4b9...851

Skjønner deg veldig godt, har selv vært i den boblen. Men nå er ungene større, det samme gjelder venners barn. Poenget er at jeg tror at småbarnstida har gjort permanent skade, man blir kjedeligere.

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Akkurat det du beskriver, at livet faktisk ikke former oss mennesker til å bli rundere i kantene med alderen forundrer meg veldig. Det er som om alder og erfaring heller gjør oss snevrere og mer rigide. Det er jo en kjent menneskelig psykologisk mekanisme at man leter etter fakta/informasjon som bekrefter våre forutinntagelser, holdninger, tanker og ideer.

Jeg bor i en by i Nordland....

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Jeg også, men ser ikke det du ser.

 

Ingen er så skråsikre og fasttømrede som ungdommer. Mens i "alderdommen" (hvis 44 kan kalles det) kommer det en større raushet og tålmodighet på.

 

Ser det bl a i diskusjoner som her på forumet. Hvis disse unge og kompromissløse finner ut at mannen kliner med eller ligger med en annen, da er ekteskapet slutt umiddelbart. I min alder er det litt lettere å spørre "tja, var det nå virkelig dét du hadde bruk for? Og i så fall, hvorfor det?" Man ser større på ting.

 

 

Men jeg tar ett forbehold: menn i en viss alder og i en viss type posisjoner - de blir bare stivna og forgubba. Gud bedre meg for å møte meglere på 45 på byen. Der snakker vi alvorlige fortrengninger som skal løsnes med alkohol. Huff og atter huff. I det daglige greier de ikke å mønstre en spontan latter eller gi noen en klem. På byen overkompenserer de med å klype damer i rumpa. Huttetu.

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52

[Anonym bruker]

Hallo, du omgås folk som spiller og synger i sosiale lag, hadde blitt superfornøyd hvis det skjedde! Da er det jo noen som byr på seg selv!!! Det er jo akkurat det jeg savner. Gi meg litt liv!

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Sett deg på Hurtigruta, så er du hos meg innenfor noen timer 😉

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52

[Anonym bruker]

Sett deg på Hurtigruta, så er du hos meg innenfor noen timer 😉

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52

Nord eller sør?

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Nord eller sør?

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Nordgående, vil jeg tro

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52