Dere som er 35-45 år gamle...

[Anonym bruker]

Har dere merket at folk generelt i denne alderen er blitt litt kjedelige? Konforme? Selv de som det var mye fart og liv i da vi var yngre?

Det er akkurat som at alle tidligere erfaringer har satt seg som et lokk over oss, og hindrer oss i å slippe oss løs, flyte, leve i nuet, ha det gøy. Kanskje er det alt ansvaret med jobb, familie osv som gjør det? Fest m 20-åringer: Ingen tenker på eller snakker om morgendagen. Fest m 40-åringer: Alle tenker på og snakker om og bekymrer seg for morgendagen, må tidlig hjem, trenger 8 t søvn for å fungere, får hodepine av alkohol, det blir såååå tungt i morgen, må trene til birken osv osv.

 

Det virker som at mange i denne årsgruppen har funnet ut hva de liker å gjøre, spise, være sammen med osv, og derfor ikke ønsker å forsøke nye ting. Mange er veldig rutinemennesker, og synes alt som krever litt ekstra innsats er slitsomt. Yngre mennesker oppfatter jeg som mye mer åpen i forhold til å prøve nye ting, la seg begeistre, ikke tenke konsekvenser absolutt hele tiden.

 

Blir litt trist over at mer livserfaring medfører så mye konsekvenstenking at livet blir kjedelig.

 

Apropos tidligere innlegg om å bli eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen, men så er jeg 46 da😜

 

Anonymous poster hash: 8695e...367

[Anonym bruker]

Har dere merket at folk generelt i denne alderen er blitt litt kjedelige? Konforme? Selv de som det var mye fart og liv i da vi var yngre?

Det er akkurat som at alle tidligere erfaringer har satt seg som et lokk over oss, og hindrer oss i å slippe oss løs, flyte, leve i nuet, ha det gøy. Kanskje er det alt ansvaret med jobb, familie osv som gjør det? Fest m 20-åringer: Ingen tenker på eller snakker om morgendagen. Fest m 40-åringer: Alle tenker på og snakker om og bekymrer seg for morgendagen, må tidlig hjem, trenger 8 t søvn for å fungere, får hodepine av alkohol, det blir såååå tungt i morgen, må trene til birken osv osv.

 

Det virker som at mange i denne årsgruppen har funnet ut hva de liker å gjøre, spise, være sammen med osv, og derfor ikke ønsker å forsøke nye ting. Mange er veldig rutinemennesker, og synes alt som krever litt ekstra innsats er slitsomt. Yngre mennesker oppfatter jeg som mye mer åpen i forhold til å prøve nye ting, la seg begeistre, ikke tenke konsekvenser absolutt hele tiden.

 

Blir litt trist over at mer livserfaring medfører så mye konsekvenstenking at livet blir kjedelig.

 

Apropos tidligere innlegg om å bli eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

Nei, det har jeg ikke merket. Jeg synes generelt unge mennesker er kjedeligere enn eldre. De har som regel så lite gjennomtenkte argumenter og så liten evne til å se saker fra mer enn en side at det er lite spennende å diskutere med dem. I tillegg er de så opptatte av å vise frem hvor "unike" de er at de blir kjedelig like.

Min erfaring er at eldre mennesker er mer åpne for å prøve nye ting enn de unge. Det er ofte ikke de samme tingene, men det er det de har lyst til.

 

Anonymous poster hash: e58f2...db4

[Anonym bruker]

Nei snarere tvert imot

 

Siden man fester sjeldnere tar man den helt ut når der ført er fest

 

Mye mer avslappet stemning fordi folk er tryggere på seg selv og ingen trenger tøffe seg eller vise seg

 

Morsommere å diskutere, fordi livserfaring gjør deg mindre bastant og diskusjonene kan utvikle seg på veldig spennende vis

 

Ingen er redd for å prøve mye oppskrifter, besøke mye steder osv. Gøy å utvide horisonten

 

Jeg er 42 år

 

Anonymous poster hash: f20b2...1f5

[Anonym bruker]

Det du beskriver kjenner jeg ikke igjen fra min egen omgangskrets.

 

Anonymous poster hash: 059f4...60a

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne på 38 år som er superhyggelig og ingenting i veien med henne, men selv om hun skal ha det til at hun er fleksibel, så opplever jeg at hun er "fastgrodd" i mange rutiner. Vi bruker og møtes med hver vår matrett og hun skal "alltid" møtes til samme tidspunkt. Hvis vi forslår et annet tidspunkt vinkler hun det alltid slik at det ikke passer. Hun skal allid dra tidlig hjem (ca kl 20) når vi møtes pga hun liker å ha kvelden for seg selv.

 

Hun har gjort mye spennende opp gjennom livet, byttet jobb ofte ifht mange andre, men jeg gjennomskuer alle arena hun er "fastgrodd" i 😉

 

Anonymous poster hash: 9b793...36f

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke helt enig i dette. I tillegg kan har det visst ikke slått deg at "å feste som om man var 20 år" kanskje rett og slett kan være noe man blir lei av, eller litt "been there, done that". Når man så møter på festdesperadoer (som du kanskje er?) som maser om PARTY og drikking som om morgendagen aldri kom, så kommer kanskje unnskyldningene du nevner frem, men jeg tipper sannheten er at de rett og slett ikke har lyst. Og det er lov.

Anonymous poster hash: f7c18...b47

[Miss Chocolate]

Kjenner meg overhodet ikke igjen 😉 er 36

[the amazing spidermamma]

Jeg kjenner igjen meg selv. Ikke mht det å prøve nye ting og sånt, men jeg har fått noen begrensninger som gjør at jeg ikke kan feste hele natta.

 

Da jeg var 20, hadde jeg kun ansvar for meg sjøl. Nå har jeg ansvar for to små mennesker, noe som betyr at jeg ikke kan tillate meg å ligge fyllesjuk en hel søndag.

 

Av samme grunn er søvn blitt viktigere, jeg har nemlig konstant underskudd på søvn, og dermed blir det desto viktigere å sove når man kan.

 

Jeg synes egentlig ikke at dette handler om konformitet eller at man er veldig fastgrodd, men at man har andre forpliktelser enn da man var 20.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen.

 

Anonymous poster hash: 26fab...f20

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen, jeg er 41 år.

 

Anonymous poster hash: cf403...2e5

[Anonym bruker]

Njæh, kjenner meg ikke igjen. Manglende evne til konsekvenstenking gjør en ikke mer morsom i mine øyne 😉 Er 36.

 

Anonymous poster hash: 4a1dc...578

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige.

Noen er livligere og prøver mer nytt når de er 40 enn da de var 20. Andre er omvent.

Har man ansvar for relativt små barn kan man ikke feste uhemmet for så å ligge som slakt i to dager etterpå - men det er jo like sant når man er 25 som når man er 45.

Det du kanskje ser er at flere har fått andre verdier i livet sitt etterhvert. Festing er ikke nødvendigvis høydepunktet på samme måte som det er hos en studerende som akkurat har flyttet hjemmefra og kjenner på friheten. Når man har festet tilstrekkelig så er det kanskje ikke så sint vakt spennende lengre.

Det er sunt å utvikle seg.

 

Anonymous poster hash: bfd17...79b

[Anonym bruker]

Har dere merket at folk generelt i denne alderen er blitt litt kjedelige? Konforme? Selv de som det var mye fart og liv i da vi var yngre?

Det er akkurat som at alle tidligere erfaringer har satt seg som et lokk over oss, og hindrer oss i å slippe oss løs, flyte, leve i nuet, ha det gøy. Kanskje er det alt ansvaret med jobb, familie osv som gjør det? Fest m 20-åringer: Ingen tenker på eller snakker om morgendagen. Fest m 40-åringer: Alle tenker på og snakker om og bekymrer seg for morgendagen, må tidlig hjem, trenger 8 t søvn for å fungere, får hodepine av alkohol, det blir såååå tungt i morgen, må trene til birken osv osv.

 

Det virker som at mange i denne årsgruppen har funnet ut hva de liker å gjøre, spise, være sammen med osv, og derfor ikke ønsker å forsøke nye ting. Mange er veldig rutinemennesker, og synes alt som krever litt ekstra innsats er slitsomt. Yngre mennesker oppfatter jeg som mye mer åpen i forhold til å prøve nye ting, la seg begeistre, ikke tenke konsekvenser absolutt hele tiden.

 

Blir litt trist over at mer livserfaring medfører så mye konsekvenstenking at livet blir kjedelig.

 

Apropos tidligere innlegg om å bli eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

 

Jeg heller vel mer over på denne gruppa for tiden. Er 25-år og har tre barn, så for meg føles det ganske naturlig akkurat nå.

Veldig rutinepreget hverdag, men det gjør ingenting.

Er kanskje litt delt da, for om jeg en sjelden gang tar meg tid til fest, sitter jeg ikke å snakker om hodepinen som kommer neste dag, eller at jeg trenger 8 t søvn (skulle gjerne hatt det altså, men fungerer på 6 usammenhengende )

 

Kanskje omgangskretsen er kjedelig?

Tror det er forskjellige mennesker, i forskjellige situasjoner i livet som er som de er, ikke aldersgrupper.

 

 

Anonymous poster hash: 6e83c...ca1

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Synes det er morsommere å omgås litt eldre mennesker fordi de har mer livserfaring, ofte er de litt mer sikre i seg selv og tar ikke seg selv så høytidelig. Personlig har jeg tatt mange flere nye utfordringer etter jeg fylte 35. På den andre siden, så synes jeg det høres helt grusomt (og ganske tacky) å feste som om jeg skulle være 20 år gammel det er rett og slett ikke gøy lenger...

 

Anonymous poster hash: c701e...457

[Anonym bruker]

Jeg er 41 år og vet hva jeg liker og vil bruke fritiden min på. Reiser på MC treff, onsdagsturer og rockefestivaler. Gleder meg veldig til Norway Rock til sommeren, skal også innom et treff eller to i Danmark.

Mannen er hjemme med ungene

 

Anonymous poster hash: 786ad...6e3

[Anonym bruker]

Når man er ung er stort sett alt svart-hvitt, og de vil forandre verden. De er idealistiske og lar seg lett begeistre for ting. Plutselig er ting lov som var forbudt før og alt er nytt. Så mange muligheter å velge imellom. Livet ligger fremfor en, blanke ark som ventes på å bli fylt. Ingen ansvar bortsett for egen lykke.

 

Har man bikket 40 har ting forandret seg for de fleste. Største og mest inngripende forandring er barna (hvis man har). Man har ansvar for et annet menneske sitt liv. Det skal ha kjærlighet, omsorg, økonomi osv, det skal være trygt.

 

Man har fått en del livserfaring, at det alltid finnes flere sider av en sak. Man har vært på mange fester, og vet at noen timer moro kan bety en ødelagt helg med bakrus.

 

Og kanskje viktigst. Man vet at verden kretser ikke om en selv. Man er et lite sandkorn i sahara. Om 100 år vil ingen huske oss lengre. Vi tar massevis av bilder, men det er kun de nærmeste som er virkelig interessert. Sånn er livet.

Anonymous poster hash: 555c7...084

[Tired mama]

Absolutt ikke. Jeg blir 40 neste år, og de aller fleste vennene mine er mellom 35 og 45. Skal love deg at ingen av oss er blitt satte og kjedelige. Vi er fortsatt livlige og tar oss gjerne en fest med hæla i taket og tenna i tapeten.

[Anonym bruker]

Har dere merket at folk generelt i denne alderen er blitt litt kjedelige? Konforme? Selv de som det var mye fart og liv i da vi var yngre?

Det er akkurat som at alle tidligere erfaringer har satt seg som et lokk over oss, og hindrer oss i å slippe oss løs, flyte, leve i nuet, ha det gøy. Kanskje er det alt ansvaret med jobb, familie osv som gjør det? Fest m 20-åringer: Ingen tenker på eller snakker om morgendagen. Fest m 40-åringer: Alle tenker på og snakker om og bekymrer seg for morgendagen, må tidlig hjem, trenger 8 t søvn for å fungere, får hodepine av alkohol, det blir såååå tungt i morgen, må trene til birken osv osv.

 

Det virker som at mange i denne årsgruppen har funnet ut hva de liker å gjøre, spise, være sammen med osv, og derfor ikke ønsker å forsøke nye ting. Mange er veldig rutinemennesker, og synes alt som krever litt ekstra innsats er slitsomt. Yngre mennesker oppfatter jeg som mye mer åpen i forhold til å prøve nye ting, la seg begeistre, ikke tenke konsekvenser absolutt hele tiden.

 

Blir litt trist over at mer livserfaring medfører så mye konsekvenstenking at livet blir kjedelig.

 

Apropos tidligere innlegg om å bli eldre.

 

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

 

Kjenner ikke igjen det du beskriver.

 

 

Anonymous poster hash: 6c1e7...4b8

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon så ja,jeg føler at alt må være organisert. Hver gang jeg skal et sted må jeg plassere 3 unger hos besteforeldre ol. Minstemann må være med hvor enn jeg går osv. Når jeg har noenlunde fri,foretrekker jeg mer å sove/slappe av/se i taket. Jeg har følelse at om jeg begynner å amme,vil jeg bare falle sammen av trøtthet. Men jeg vet også at det er en fase og at søvnen kommer før eller siden. Jeg savner litt bekymringsløse 20årene,altså den følelsen der du ikke må tenke i tre retninger,bare sin egen. Og følelsenav å våkne opp om morgenen absolutt tom,ingen grøt å lage.

 

Anonymous poster hash: 7d4b9...851

[Odd Molly]

Jeg kjenner meg igjen. I årene mellom 20-30 bodde jeg flere forskjellige steder, blant annet studerte jeg i utlandet. Festet hver helg og gjorde mange ting som var litt sprø og impulsive.

 

Nå liker jeg best å være med venner og kose meg med god mat og vin. Avslutter rundt midnatt. Har flere interessante diskusjoner nå og er mer reflektert. Fester hvor alle er fulle er helt utelukka. Noe så meningsløst! Mye av det som var supergøy før er ikke det lengre. Livssituasjon er helt endret. På den andre siden har jeg bedre råd nå, reiser mer, leser mer og har bedre jobb. Har også mye bedre selvtillit og er mer selektiv på hvordan jeg bruker tiden og med hvem.

 

Savner noen ganger tiden som ung voksen, men det er en tid for alt.

[Anonym bruker]

Tja, jeg er ikke sikker på om flatfyll, blackouts og fyllesyke er så veldig artig da...

 

Enig i at en del kjærringer har poppet frem i denne aldersgruppa, men ærlig talt; de var ikke de mest spennende folka i 20-åra heller...

 

Tror ikke alderen er det viktigste her, men derimot hvem du omgås...

 

Anonymous poster hash: 88ba0...699

[Anonym bruker]

Dersom dere leste innlegget som at jeg savner rølp og flatfyll så tar dere feil. Jeg savner uhøytideligheten og det å le sånn at man kjenner det i magen! Jeg savner å leve seg så inn i en samtale og i den gode stemninga sånn at tida bare flyr, og der var jammen kl 02. Jeg savner å danse, ingen gidder jo ikke det lenger! Jeg savner at folk bare anstrenger seg litt for fellesskapet!!

Og ja, kanskje jeg bør få inn litt nytt blod i omgangskretsen!!! Har noen slike venner som jeg beskriver, men vi bor på ulike steder og treffes altfor sjelden. Og kanskje jeg egentlig savner litt nye venner, nye perspektiver, nye tanker, uventede replikker osv.

Hi

(PS. Det er sikkert meg det er noe galt med, midtlivskrise... )

 

Anonymous poster hash: 9cd94...4a5

[Anonym bruker]

Tja. Kjedelig og kjedelig.

Jeg er ferdig med festing og gå på byen. Liker meg best hjemme med familien min.

Storkoser oss sammen.

Alt til sin tid. Er sikkert kjedelig i en 20 årings øyne, men for meg er det perfekt.

 

Jeg gjør ting jeg liker, har alltid gjort det.

Nå liker jeg best av alt å være sammen med familien min😍

 

Anonymous poster hash: bd9f5...b61

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen. Men så omgås jeg mest musikere, da. De spytter ikke i glasset, og de sitter heller ikke og dyrker sine sykdommer eller all treningen de skal i gang med. Tvert imot samles man i formelle og uformelle sammenhenger, og der har man spennende samtaler, diskuterer kunst og politikk, spiller og synger, og utvider sin horisont.

 

Selv har jeg en lang historie som Nattens Dronning, og tidligere gikk jeg aldri hjem før det var slutt. Men hvis jeg er helt ærlig, så var jo dette på grunn av en bestemt motivasjon. Jeg ville ikke gå glipp av noe, og siden jeg er notorisk flørtete, så visste jeg jo at det alltid var potensial for noe mikkmakk så lenge festen pågikk. Når jeg går hjem og legger meg, er tilgjengeligheten over. Ikke at jeg ønsket å ligge med alle mulige, men å flørte med dem: å ja.

 

Og hvis vi ser stort på det, HI - de mest interessante menneskene, er det virkelig de fulleste? Eller sånne som meg, som hele tiden var på jakt? Eller er det noen helt, helt andre, som ikke nødvendigvis danser på bordet og hyler i seg shots?

 

(Tiden på jakt er slutt nå, da. Jeg er 44 og har barn, og er sjelden med på festen til klokka seks om morgenen. Jeg er ikke student mer, jeg har flere forpliktelser nå, og dessuten er det jævlig å øve på instrumentet mitt dagen etter ei rotbløyte.)

 

Anonymous poster hash: 998aa...a52