Når andre irettesetter dine barn - i ditt hjem

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes bare det er fint at andre snakker til barna jeg, så lenge de gjør det på en ordentlig måte vel og merke. Jeg snakker også til andres barn. Det har ofte mer effekt og barna hører mer enn når det er foreldrene som sier ting. It takes a whole village to raise a child.

[Anonym bruker]

It needs a village to raise a child.

Det er helt ok at andre voksne snakker til og irettesetter mine barn, også ved bordet i mitt hjem. Vi og noen venner av oss har det sånn. Åtte voksne, åtte barn 7-12 år, og veldig samstemte på normer og verdier. Alle kan både «rise og rose» alles barn. Og vi gjør det! Alle barna er helt inneforstått med dette og vet at det er likegyldig hvem som deler ut en irettesettelse, den gjelder uansett.

 

Anonymous poster hash: d903f...c21

 

Er også enig i dette, og jeg og venninna mi kan godt snakke til hverandres barn i våre respektive hjem. Men en person som er som en fremmed blir det litt annerledes med, tenker jeg. Han er den tredje "mannen i mitt liv" hun har funnet dette året, så det har ikke vart så lenge (og så får vi jo se hvor lenge det varer), så jeg synes ikke han har opparbeidet seg "husvarm-rettigheter" ennå, hvis noen forstår, hehe. 

 

Men for min del tror jeg at dette er litt mer komplekst. Har vært alene med ungene i snart 4 år, og måten han tar seg til rette på med ved å "sette meg i arbeid" med ymse ting og tjenester han stadig ber om gjør at jeg får litt flashback fra tiden jeg var gift, med den tilhørende følelsen av klaustrofobi og redsel for at noen skal ta kontroll over meg igjen. Så jeg er nok sikkert litt mer på alerten enn folk flest. 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Vil du si noe om situasjonen barnet ditt ble irettesatt i? (Beklager, innrømmer at jeg uke har lest hele tråden)

 

Anonymous poster hash: e65f5...01d

Han satt litt urolig på stolen, "maur i rompa". Han evner ikke å sitte stille på en stol rett og slett, så det der er en utfordring. Men han oppfører seg pent, alle mine bruker å spise pent og stille, er ikke noe herjing ved matbordet. Det vi øver oss på for tiden er å sitte pent til alle har spist opp.

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[sug lut]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

 

Åååå næmen staaaaakar. Herlighet, dette skal nok bli stilig opp gjennom. Hvis foreldre ikke tar ting selv så får andre gjøre det.

[Anonym bruker]

Men da må man jo først bygge den tilliten...

 

Jeg og mine søsken kunne f eks ikke tråkke inn døra hos onkelen min før han begynte å gnåle og finne feil på oss. Han kjente oss omtrent ikke, men syntes likevel han hadde noe med hvordan vi oppførte oss, den ene dagen i året han så oss.

 

Jeg trodde lenge det var jeg som uten å ønske det trykket på noen usynlige knapper som provoserte ham. Seinere har jeg skjønt at hans svigerinne (mammas lillesøster) fikk helt samme behandling da hun var ung. Og nå er det barnebarna som får den, så de gidder ikke besøke ham.

 

Man må faktisk være sikker på at man deler normer, metodikk og tillit med barnet og barnets foreldre, før man begynner å gjøre seg klok på hvordan barnet bør oppdras.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

Ja, selvfølgelig! Gikk litt kjapt i svingene her, og ser først nå at denne tilliten overhodet ikke kan ha blitt opparbeidet i HIs tilfelle.

 

Anonymous poster hash: d903f...c21

[Mrs Smith]

Hvis det var en voksen jeg akkurat var blitt kjent med, ikke innafor å irettesette mitt barn i mitt hjem.

Og så dumpet han søppel på tomten din og ba deg kaste det?

Høres så langt ut som en dust 😏

[Anonym bruker]

 

Han satt litt urolig på stolen, "maur i rompa". Han evner ikke å sitte stille på en stol rett og slett, så det der er en utfordring. Men han oppfører seg pent, alle mine bruker å spise pent og stille, er ikke noe herjing ved matbordet. Det vi øver oss på for tiden er å sitte pent til alle har spist opp.

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Barn i den alderen har generelt vansker med å sitte i ro. Syns ikke han burde irettesatt ham på dette. En ting er å ikke løpe rundt, men det høres ut som om han bare sitter urolig? Han kan ikke noe for det.

 

Anonymous poster hash: e65f5...01d

[sug lut]

 

Er også enig i dette, og jeg og venninna mi kan godt snakke til hverandres barn i våre respektive hjem. Men en person som er som en fremmed blir det litt annerledes med, tenker jeg. Han er den tredje "mannen i mitt liv" hun har funnet dette året, så det har ikke vart så lenge (og så får vi jo se hvor lenge det varer), så jeg synes ikke han har opparbeidet seg "husvarm-rettigheter" ennå, hvis noen forstår, hehe. 

 

Men for min del tror jeg at dette er litt mer komplekst. Har vært alene med ungene i snart 4 år, og måten han tar seg til rette på med ved å "sette meg i arbeid" med ymse ting og tjenester han stadig ber om gjør at jeg får litt flashback fra tiden jeg var gift, med den tilhørende følelsen av klaustrofobi og redsel for at noen skal ta kontroll over meg igjen. Så jeg er nok sikkert litt mer på alerten enn folk flest. 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

 

Det med at han tar seg til rette to sekunder etter at han er i hus (både hos din venninne og hos deg) er jo noe som får en masse varselklokker til å ringe. Da skjønner jeg også bedre at du reagerer. Han høres ikke akkurat ut som han burde være ute av "gjøre godt inntrykk"-fasen ennå, og så setter han deg i arbeid og snakker til barna dine? Hvordan er han han overfor venninnen din?

[Anonym bruker]

 

Er også enig i dette, og jeg og venninna mi kan godt snakke til hverandres barn i våre respektive hjem. Men en person som er som en fremmed blir det litt annerledes med, tenker jeg. Han er den tredje "mannen i mitt liv" hun har funnet dette året, så det har ikke vart så lenge (og så får vi jo se hvor lenge det varer), så jeg synes ikke han har opparbeidet seg "husvarm-rettigheter" ennå, hvis noen forstår, hehe.

 

Men for min del tror jeg at dette er litt mer komplekst. Har vært alene med ungene i snart 4 år, og måten han tar seg til rette på med ved å "sette meg i arbeid" med ymse ting og tjenester han stadig ber om gjør at jeg får litt flashback fra tiden jeg var gift, med den tilhørende følelsen av klaustrofobi og redsel for at noen skal ta kontroll over meg igjen. Så jeg er nok sikkert litt mer på alerten enn folk flest.

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Oi da, den tredje i løpet av så kort tid, ja. Nei, da er han veldig gjest og har ingenting med å irettesette dine barn. Det må selvfølgelig ligge gjensidige tillitsforhold til grunn.

 

Anonymous poster hash: d903f...c21

[Gjest Hercule Poirot]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

Stakkars liten ...

Der har du jammen meg en jobb å gjøre, gitt. Hvis han skal sippe og gå på rommet fordi en voksen snakker til han, på en ordentlig måte, vel og merke, så blir han aldri herdet og må ha mamma'n sin klar med bobleplasten 24/7. Er det et sånt aspeløv du vil at sønnen din skal være?

[Anonym bruker]

Syns hele "Trond" høres gæren ut.

Ville ha begrenset all kontakt med ham.

 

Har også hørt om folk som helt ubedt gir seg til å kommandere andres hunder i deres eget hjem. Du roper ikke til deg en hund som ligger rolig for å se om den lystrer "sitt"-kommandoen, for eksempel. Det er grovt grenseoverskridende.

 

Å mase på at unger i bhg-alder skal "sitte pent" forteller bare at man ikke har greie på barn.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Gjest Hercule Poirot]

Syns hele "Trond" høres gæren ut.

Ville ha begrenset all kontakt med ham.

 

Har også hørt om folk som helt ubedt gir seg til å kommandere andres hunder i deres eget hjem. Du roper ikke til deg en hund som ligger rolig for å se om den lystrer "sitt"-kommandoen, for eksempel. Det er grovt grenseoverskridende.

 

Å mase på at unger i bhg-alder skal "sitte pent" forteller bare at man ikke har greie på barn.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

Enig i det meste av det du skriver, men ikke alt.

Jo, unger i barnehagealder skal i utgangspunktet kunne sitte rolig ved matbordet, til ungene er ferdig med å spise. DA kan de få gå i fra.

[Anonym bruker]

Det med at han tar seg til rette to sekunder etter at han er i hus (både hos din venninne og hos deg) er jo noe som får en masse varselklokker til å ringe. Da skjønner jeg også bedre at du reagerer. Han høres ikke akkurat ut som han burde være ute av "gjøre godt inntrykk"-fasen ennå, og så setter han deg i arbeid og snakker til barna dine? Hvordan er han han overfor venninnen din?

 

Han er i følge henne superfantastisk i alt, hun er så forelsket atte... Hjelpesom med alt, baker brød og vasker gulv, en sånn type mann man du ikke trodde fantes.  Men det for meg noe som skurrer, men jeg kan ikke sette fingeren på det. Han er en uvanlig kjekk mann, kanskje han er vant til at jenter gjør ting for han, hjelper han med alt mulig? Synes hun gjør mye for han i allefall, både økonomisk og praktisk. Men det er ikke min oppgave å si fra her på hennes vegne, er ikke mulig heller når hun er så forelska som hun er nå. Men jeg må nok sette ned foten i mitt eget hjem på et punkt hvis han fortsetter å skal ha tjenester fra meg. Hente ting, kjøres hit og dit, hjelpe med ungene... Føler at jeg kveles av dette, og jeg er jo skilt og skal slippe dette her, haha.

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

Jeg er litt delt. Barnet mitt er høysensitiv,så ho tar alt 5 ganger så kraftig. Ho hadde muligens begynt å gråte hvis han sa det hardt til henne.MEN ! Sitter ungen urolig og herjer ,kan andre voksne si ifra også altså. Det tror jeg bare er sunt. Og han sa det jo bare en gang?

 

Anonymous poster hash: 48d2c...42a

[Anonym bruker]

Enig i det meste av det du skriver, men ikke alt.

Jo, unger i barnehagealder skal i utgangspunktet kunne sitte rolig ved matbordet, til ungene er ferdig med å spise. DA kan de få gå i fra.

At de maurer litt er ikke å være "urolig". Å sitte stille er unaturlig for dem, så mange unger skifter ofte sittestilling gjennom måltidet. Det må være greit.

 

Og om det ikke er greit for "Trond", så er det jo virkelig ikke opp til ham - så lenge vertskapet bestemmer at det er lov.

 

F eks er det forbudt å hoppe i senger og sofaer hos meg. Men hjemme hos andre kan jeg ikke bestemme at vertskapet skal forby sine barn å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

 

Han er i følge henne superfantastisk i alt, hun er så forelsket atte... Hjelpesom med alt, baker brød og vasker gulv, en sånn type mann man du ikke trodde fantes. Men det for meg noe som skurrer, men jeg kan ikke sette fingeren på det. Han er en uvanlig kjekk mann, kanskje han er vant til at jenter gjør ting for han, hjelper han med alt mulig? Synes hun gjør mye for han i allefall, både økonomisk og praktisk. Men det er ikke min oppgave å si fra her på hennes vegne, er ikke mulig heller når hun er så forelska som hun er nå. Men jeg må nok sette ned foten i mitt eget hjem på et punkt hvis han fortsetter å skal ha tjenester fra meg. Hente ting, kjøres hit og dit, hjelpe med ungene... Føler at jeg kveles av dette, og jeg er jo skilt og skal slippe dette her, haha.

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Klassisk manipulator. Spiller sjarmant og galant, men tapper andre for tjenester og penger.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

Klassisk manipulator. Spiller sjarmant og galant, men tapper andre for tjenester og penger.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

 

Ja, ikke sant. Er noe "to good to be true" med fyren. Og det er mulig jeg for gammel til forstå ungdommen (han er kanskje 10 år yngre enn meg), men synes det er noe rart at praktiske meldinger til meg på Fb etterfølges av hjerter og sånt... Er det noe man gjør liksom? 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Ja, ikke sant. Er noe "to good to be true" med fyren. Og det er mulig jeg for gammel til forstå ungdommen (han er kanskje 10 år yngre enn meg), men synes det er noe rart at praktiske meldinger til meg på Fb etterfølges av hjerter og sånt... Er det noe man gjør liksom?

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Hvorfor kommer det i det hele tatt praktiske meldinger til deg? Og hvorfor hjerter? Det er bare nei, nei, nei i huet mitt her. Han er en helt ny, diffus bekjent - men som støvsuger kjærestens nettverk etter tjenester. Og sukrer det med hjerter på FB. Sykt.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

Ja noe er feil ja. Venninnen min og jeg har mye praktisk oss i mellom, vi hjelper hverandre mye, så det virker som at han bare har hoppet på den tradisjonen på et vis. Ja, jeg sender bare smileys med hjerter til min mor, og der går grensen liksom. Ikke en gang mine mannlige venner på FB gjør det til meg... Tiden vil vise seg hva dette er for noe ja.

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Jeg har en venninne som har fått seg ny kjæreste (igjen) og hun har dratt han med seg noen ganger på middag hos meg. Både han og hun har en del barn tilsammen + meg med mine, så det er en stor flokk.

 

Så ved bordet her forleden satt min yngste på andre enden av bordet, ikke så langt fra "Trond". Så hører jeg plutselig "Trond" si til min sønn at han måtte sitte ordentlig ved spisebordet og ikke tulle sånn. (gutten er 5) pluss noe mer i en streng stemme. Jeg ble litt paff og klarte ikke å adressere dette der og da.

 

Som alenemor er jeg nok veldig uvant til at andre er med på å oppdra mine barn i mitt hjem, det blir selvsagt noe annet når ungene er på barnehage/ Sfo, eller hvis de er hjemme hos venninnen min og kjæresten (der det er deres regler som gjelder). Så kanskje er det bare det at det er uvant som gjør at jeg reagerer. Eller er det litt feil å gå inn i andres hjem og oppdra andres barn? Klarer ikke helt å se for meg at jeg kunne gått inn i hans hjem og sagt noe lignende til hans barn. Men kanskje er jeg spesiell her?

 

Jeg er ihvertfall ukomfortabel med dette. Tenkte på hvordan jeg evnt skulle adressere dette neste gang det evnt skjer, uten å lage ubehagelig stemning, men vet ikke om det går...

 

Hvordan hadde andre her reagert?

 

 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

På engelsk har de et uttrykk som sier at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Jeg hadde som deg, blitt paff, men egentlig tror jeg at du burde være glad for at flere voksne bryr seg og hjelper til med oppdragelsen. Spesielt å gjøre det i ditt hjem, men generelt tror jeg voksne er for tilbakeholdne med å oppdra andres barn.

 

Anonymous poster hash: 1fe4f...9af

[Mamma_til_2]

Du skriver jo selv at du satt på andre enden av barnet ditt, barnet ditt har maur i rumpen og at det og sitte ved ett bord stille er noe dere øver på.

"Trond" ble vell lei av at guttens bein gikk som trommestikker siden hun satt ved siden av barnet, det er ikke galt at en voksen snakker til mitt barn så lenge mitt barn fortjente og bli snakket til, han vervet ikke stemmen men var litt streng som du sier det er helt ok, gutten er 5 år og det er på tide han lærer og høre på andre voksne.

[Anonym bruker]

Er enig i det mange stadig nevner her, at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn osv. Og alle barn i Norge er vant til at andre enn mor/ far deltar, siden de gjerne er med i barnehage/ sfo/ skole/ fotballtreninger etc.

Likevel: Da bør du vel helst kjenne barnet litt før du gjør det? Som lærer, trener etc så gjør du jo gjerne det. Hva om dette hadde vært et barn med autisme eller ADHD (har andre venner med slike barn) Og hva om guttungen gjennom å bli skjennet på av en fremmed mannsperson i sitt eget hjem får flashbacks fra tiden med en verbalt voldelig far? 

Tror dette er noe av årsaken til at jeg sjeldent driver og oppdrar andres barn i deres hjem, det er liksom en terskel man skal gå over, og krever for min del at jeg er kjenner familien og barnet litt fra før av.
 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

Sønnen min trasset og kastet seg på bakken en gang vi skulle på tur. Han var rundt 3 år og helt umulig. Han skrek og kastet seg på bakken og skrek igjen. Jeg kunne ikke nå til ham. Så kom naboen og begynte å snakke til ham med hevet stemme at han må høre på mora si,at han lager problemer i gata,at naboer får ikke hvile osv. Han gjentok flere ganger at sønnen min må høre på meg osv. Sønnen sluttet å skrike,stod opp fra bakken,tok meg i hånda og alt ble ok. Jeg er veldig takknemlig for hva naboen gjorde.

 

Anonymous poster hash: ff7d3...6df

[februarprins2013]

synes du overreagerte

[Superdolly]

Jeg mener det er helt innafor å si fra til andres barn hvis foreldrene ikke viser tegn til å gripe inn, og hvis det barnet gjør er ille. Barn må lære å bli tilsnakket av andre enn foreldrene. Men tilsnakk skal selvsagt stå i forhold til hva de gjør. Å vri seg litt på stolen under et måltid er ikke ille når barnet er fem år.

 

"Trond" skulle aller først ha ventet for å se om du grep inn i situasjonen. Deretter burde han ha vurdert om han kjenner barnet godt nok til å begynne å pirke på bagateller. Slik jeg leser innlegget gjorde han ingen av delene.

 

Det du forteller om "Tronds" oppførsel sånn ellers, gjør at jeg vil råde deg til å sette foten kraftig ned. Og helt tydelig, ingen hinting her. Si klart nei til tjenestene han ber deg om, og korriger ham tydelig hvis han hakker på barna dine igjen.