Når andre irettesetter dine barn - i ditt hjem

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har fått seg ny kjæreste (igjen) og hun har dratt han med seg noen ganger på middag hos meg. Både han og hun har en del barn tilsammen + meg med mine, så det er en stor flokk.

Så ved bordet her forleden satt min yngste på andre enden av bordet, ikke så langt fra "Trond". Så hører jeg plutselig "Trond" si til min sønn at han måtte sitte ordentlig ved spisebordet og ikke tulle sånn. (gutten er 5) pluss noe mer i en streng stemme. Jeg ble litt paff og klarte ikke å adressere dette der og da.

Som alenemor er jeg nok veldig uvant til at andre er med på å oppdra mine barn i mitt hjem, det blir selvsagt noe annet når ungene er på barnehage/ Sfo, eller hvis de er hjemme hos venninnen min og kjæresten (der det er deres regler som gjelder). Så kanskje er det bare det at det er uvant som gjør at jeg reagerer. Eller er det litt feil å gå inn i andres hjem og oppdra andres barn? Klarer ikke helt å se for meg at jeg kunne gått inn i hans hjem og sagt noe lignende til hans barn. Men kanskje er jeg spesiell her?

Jeg er ihvertfall ukomfortabel med dette. Tenkte på hvordan jeg evnt skulle adressere dette neste gang det evnt skjer, uten å lage ubehagelig stemning, men vet ikke om det går...

Hvordan hadde andre her reagert? 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Jeg har en venninne som har fått seg ny kjæreste (igjen) og hun har dratt han med seg noen ganger på middag hos meg. Både han og hun har en del barn tilsammen + meg med mine, så det er en stor flokk.

 

Så ved bordet her forleden satt min yngste på andre enden av bordet, ikke så langt fra "Trond". Så hører jeg plutselig "Trond" si til min sønn at han måtte sitte ordentlig ved spisebordet og ikke tulle sånn. (gutten er 5) pluss noe mer i en streng stemme. Jeg ble litt paff og klarte ikke å adressere dette der og da.

 

Som alenemor er jeg nok veldig uvant til at andre er med på å oppdra mine barn i mitt hjem, det blir selvsagt noe annet når ungene er på barnehage/ Sfo, eller hvis de er hjemme hos venninnen min og kjæresten (der det er deres regler som gjelder). Så kanskje er det bare det at det er uvant som gjør at jeg reagerer. Eller er det litt feil å gå inn i andres hjem og oppdra andres barn? Klarer ikke helt å se for meg at jeg kunne gått inn i hans hjem og sagt noe lignende til hans barn. Men kanskje er jeg spesiell her?

 

Jeg er ihvertfall ukomfortabel med dette. Tenkte på hvordan jeg evnt skulle adressere dette neste gang det evnt skjer, uten å lage ubehagelig stemning, men vet ikke om det går...

 

Hvordan hadde andre her reagert?

 

 

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Jeg tror du er litt nærtagende her. De er vant med mange barn, og vant til at de må holde ro og orden på en hel "flokk". Med barn er det gjerne sånn at begynner én, så begynner alle De tenker nok ikke lenger enn "et barn er urolig, det må vi stoppe før hele hurven henger seg på".

 

Det å sitte pent ved bordet burde være greit for en femåring. Ja, de glemmer seg, men da er jo en irettesettelse på plass, uansett om det kommer fra deg eller en annen voksen.

 

 

Anonymous poster hash: 83d23...de3

[Anonym bruker]

Helt innenfor! Gutten din satt vel og sparket i bordet eller i noen andre da. Eller gjorde andre ting som forstyrret matfeden.

 

 

Anonymous poster hash: 72514...902

[Anonym bruker]

Så måtte barnet irettesettes? Om ja,så spiller det ingen rolle hvem gjør det,du eller venninnen. Jeg ble oppdratt sånn. Mora mi har 1 søster og 3 brødre og alle dem hadde barn. Det spilte ingen rolle hvem som kjeftet på oss da vi barna gjorde noe feil.

 

Anonymous poster hash: ff7d3...6df

[Anonym bruker]

 Høres jo ut som han kommenterte brudd på normal bordskikk og ikke var "unormalt" streng? Tror du overreagerer litt her, som de andre sier; de er sikkert vant til å holde styr på en hel flokk. Vær heller takknemlig for at han sa fra, i stedet for å gå i forsvar. 

 

Ble barnet ditt lei seg? I så fall kan du jo ta en generell prat om hvordan det er forventet at man oppfører seg ved bordet. Tenker barnet kanskje ble litt ekstra oppspilt fordi det var så mange til bords?

Anonymous poster hash: e8ee6...af6

[Elsker livet]

Jeg syns det er så deilig når alle tar litt ansvar sammen. Han satt nærmest, han oppdaget uroen, han irettesatte. Det er ingen krise for barna å oppdage at vi har ulike forventninger og regler. Så lenge han ikke er urimelig synes jeg du skal prøve å bli komfortabel med det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis det er såpass ille at andre irettesetter ditt barn i ditt hjem, så er barnet en skikkelig drittunge

Anonymous poster hash: 9c5c8...c0c

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke likt det.

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet med det i det hele tatt.

Kunne godt sagt noe slikt selv.

Barn har også godt av å bli irettesatt av andre i blant, det skader dem ikke 😊

 

Anonymous poster hash: 77760...99c

[Anonym bruker]

Jeg hadde syns det hadde vært helt greit. Veldig bra faktisk. Det synker inn når det kommer fra noen andre enn mamma, så jeg liker at andre voksne sier fra om det er noe.

 

Anonymous poster hash: eff4c...cfa

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet med det i det hele tatt.

Kunne godt sagt noe slikt selv.

Barn har også godt av å bli irettesatt av andre i blant, det skader dem ikke

 

Anonymous poster hash: 77760...99c

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

[Anonym bruker]

Han reagerte veldig på det ja, for han er jo ikke vant til dette. Er sikkert bare jeg som overreagerer siden "Trond" har tatt seg litt vel til rette på så mange måter her i det siste at jeg er litt på alerten. Han dumpet noe søppel på tomta mi og spurte om jeg kunne kjøre det på avfallsanlegget blant annet, så jeg tenker det er en relasjon her jeg må sette grenser for.

Ellers hadde jeg aldri gjort noe sånt selv i andres hjem, når jeg ikke kjenner dem så godt fra før av (dette forholdet deres har vart i et par måneder)

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

Da tenker jeg at det er noe sønnen din bør trene på for å overleve her i verden....

 

Anonymous poster hash: eff4c...cfa

[Anonym bruker]

Jeg synes man bør si fra litt mer forsiktig til barn man har møtt noen få ganger eller treffer sjelden. Når jeg er med min familie eller min beste venninne, så irettesetter den som er nærmest/oppdager det først/har tid, det spiller ingen rolle. I nabolaget her har vi også en avtale om at vi kan si fra til hverandres barn om det er noe. Men om en venninnes nye kjæreste ble streng mot barnet mitt ville jeg blitt ganske overrasket.

Anonymous poster hash: 8c08b...5ca

[Anonym bruker]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

Jeg gjentar: det er ikke skadelig for en guttunge å høre fra en voksen mann at han må sitte pent ved bordet!

Han vil få et meget tøft liv hvis han ikke skal tåle det! Her gjør du som mor han ingen tjeneste, det du gjør er å overbeskytte barnet.

Barn har godt av å bli snakket til av andre voksne. Det er absolutt IKKE skadelig.

Resultatet av å pakke barn inn i "bomull" er at de vil få seg et enormt sjokk om et par år, og mangle respekt for voksne og autoritetsfigurer.

Hva skjer med guttungen når han får kjeft av naboen? Fotballtreneren?

 

 

 

Anonymous poster hash: 77760...99c

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at hvis det er såpass ille at andre irettesetter ditt barn i ditt hjem, så er barnet en skikkelig drittunge

 

Anonymous poster hash: 9c5c8...c0c

 

Wow....

 

For øvrig er det normalt at små barn trenger korrigering i oppveksten, og mer unormalt at en voksen aldri må si fra at de må spise pent, sitte pent etc. Den minste bruker som regel å sitte ved siden av meg, og jeg gir ofte små korrigerende beskjeder. Dette betyr ikke at barnet er en drittunge. 

 

Igjen. Wow...

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

[Anonym bruker]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

 

 

Det er stor forskjell på å si fra på en ordentlig måte at barnet må oppføre seg og det å begynne å kjefte på barnet.

Det første er greit, det andre er ikke greit.

 

Det er din oppgave å lære sønnen din forskjellen, og jeg er enig med den over som sa at hvis sønnen din ikke takler det så vil han få det veldig vanskelig. Men du må selvfølgelig finne løsninger som fungerer for din sønn. Om andre voksne ikke skal få si fra på en ordentlig måte når din sønn ikke oppfører seg slik han bør, da må du være langt mer oppmerksom slik at du kommer slike episoder i forkjøpet. Det kunne Hi ha unngått om sønnen satt nærmere henne og hun fulgte med.

 

Anonymous poster hash: f5bf2...222

[Odd Molly]

Jeg er enig med deg. At noen som man nettopp har blitt kjent med korrigerer andres oppførsel når foreldrene er til stede er veldig rart og unødvendig. At sønnen reagerte er vel ikke så rart. Betyr ikke at han aldri har fått korreksjon på oppførsel.

[Anonym bruker]

 

Jo det kan faktisk skade!

Sønnen min er veldig sensitiv å visst en fremmed mann hadde begynt å kjefte på han så hadde nok han tatt til tårene å gått inn på rommet sitt.Er helt unødvendig at andre voksne irettesetter barnet når foreldrene er der.

 

 

Anonymous poster hash: 938d0...8ec

 

Det er det største pisspreiket jeg har lest på lenge. Når foreldrene ikke SER at ungen ikke oppfører seg, så sier nærmeste person fra. Så enkelt er det. Takler du ikke det får du holde ungene dine hjemme og sørge for å alltid ha dem under oppsikt så ingen andre kan korrigere gullungen. 

 

 

 

Anonymous poster hash: db61f...b0a

[Anonym bruker]

IKKE innafor.

I mitt hjem gjelder mine regler, og fremmede skal ikke oppdra på mine barn her. Det skal jeg selv.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

It needs a village to raise a child.

Det er helt ok at andre voksne snakker til og irettesetter mine barn, også ved bordet i mitt hjem. Vi og noen venner av oss har det sånn. Åtte voksne, åtte barn 7-12 år, og veldig samstemte på normer og verdier. Alle kan både «rise og rose» alles barn. Og vi gjør det! Alle barna er helt inneforstått med dette og vet at det er likegyldig hvem som deler ut en irettesettelse, den gjelder uansett.

 

Anonymous poster hash: d903f...c21

[Anonym bruker]

 

Han reagerte veldig på det ja, for han er jo ikke vant til dette. Er sikkert bare jeg som overreagerer siden "Trond" har tatt seg litt vel til rette på så mange måter her i det siste at jeg er litt på alerten. Han dumpet noe søppel på tomta mi og spurte om jeg kunne kjøre det på avfallsanlegget blant annet, så jeg tenker det er en relasjon her jeg må sette grenser for.

 

Ellers hadde jeg aldri gjort noe sånt selv i andres hjem, når jeg ikke kjenner dem så godt fra før av (dette forholdet deres har vart i et par måneder)

 

Anonymous poster hash: 45542...7a2

Han mangler jo helt respekt.

Og det stemmer ikke som andre sier her, at det har mer effekt eller er bra om andre irettesetter barn.

 

Uten at man først har barnets tillit og respekt vil det ikke fungere etter hensikten. Det vil bare føre til fiendskap, og barnet vil verken stole på vedkommende eller høre etter. En relasjon med mye tillit og mye respekt "tåler" også konflikt og kritikk. En fersk relasjon tåler ikke negative tilbakemeldinger så godt.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på situasjonen. Hvis barnet ditt var såpass urolig at han ble plagsom og han kanskje allerede har ventet på at du skal irettesette, men du ikke har lagt merke til det... Så skjønner jeg godt at han sa i fra. Ellers synes jeg personlig at det er greit at andre sier i fra til ungene mine, verste er vel mer at jeg kanskje ville blitt flau over meg selv He he

 

Skjer derimot dette flere ganger, uten at du får mulighet til å irettesette selv hadde jeg sagt i fra.

 

Anonymous poster hash: 8e9cd...832

[Anonym bruker]

It needs a village to raise a child.

Det er helt ok at andre voksne snakker til og irettesetter mine barn, også ved bordet i mitt hjem. Vi og noen venner av oss har det sånn. Åtte voksne, åtte barn 7-12 år, og veldig samstemte på normer og verdier. Alle kan både «rise og rose» alles barn. Og vi gjør det! Alle barna er helt inneforstått med dette og vet at det er likegyldig hvem som deler ut en irettesettelse, den gjelder uansett.

 

Anonymous poster hash: d903f...c21

Men da må man jo først bygge den tilliten...

 

Jeg og mine søsken kunne f eks ikke tråkke inn døra hos onkelen min før han begynte å gnåle og finne feil på oss. Han kjente oss omtrent ikke, men syntes likevel han hadde noe med hvordan vi oppførte oss, den ene dagen i året han så oss.

 

Jeg trodde lenge det var jeg som uten å ønske det trykket på noen usynlige knapper som provoserte ham. Seinere har jeg skjønt at hans svigerinne (mammas lillesøster) fikk helt samme behandling da hun var ung. Og nå er det barnebarna som får den, så de gidder ikke besøke ham.

 

Man må faktisk være sikker på at man deler normer, metodikk og tillit med barnet og barnets foreldre, før man begynner å gjøre seg klok på hvordan barnet bør oppdras.

 

Anonymous poster hash: 77eca...080

[Anonym bruker]

Spørst veldig på måten man irettesetter på syns jeg, og hvorfor! Jeg er barnehagelærer og irettesetter andres barn hele tiden, og kan fort finne på å gjøre det på privaten også. Men det er jo feks å minne på et barn å sitte i ro med armene så han ikke velter glasset sitt osv.

 

Når foreldrene ikke er med ungene på besøk her irettesetter jeg de om de blir for voldsomme i leken, glemmer å dele, ikke venter på tur. Det har det vært me av i det siste. Men er foreldrene her forventer jeg at foreldrene gjør dette, da blander jeg meg ikke på den måten.

 

Vil du si noe om situasjonen barnet ditt ble irettesatt i? (Beklager, innrømmer at jeg uke har lest hele tråden)

 

Anonymous poster hash: e65f5...01d