Gå til innhold

Far viser tissen til datteren på 7 år..Råd?


Anbefalte innlegg

Skrevet

HI

 

Ja, det høres logisk ut at private lydopptak kommer til å virke mot sin hensikt. Slik saken er nå, er det kun JEG som har sagt at far lar henne ta på tissen hans, og dette midt i vår barnefordelingssak. Ikke heldig i det hele tatt, men når passer det at barnet blir utsatt for overgrep...

Jeg har siden helgen oppført meg helt psyko mot den stakkars kjæresten min.. Angrepet han verbalt, snappet for den minste ting, og i mitt stille sinn revurdert hele forholdet. Men, jeg har ikke nevnt noe om det som det egentlig handler om. Bare "tatt" han for alle andre ting...Og jeg skjønner nå at det er fordi da jeg var/er helt nede i kjelleren og trengte han som mest, stilte han ikke opp.. Og jeg får meg aldri til å si at jeg trenger noen..

Når jeg ser tilbake på hele livet mitt (har opplevd mye mer enn folk flest), så ser jeg at jeg har en tendens til å skyve mennesker fra meg når jeg egentlig trenger de som mest. Jeg lukker meg veldig inn, og står i stormen helt alene, slik at jeg har kontroll på alt selv. Når stormen stilner, tar jeg igjen kontakt med de jeg har isolert meg fra, og forklarer at jeg har hatt en tøff tid og trengt å være alene. 
Dumt gjort av meg, men fader hvor sterk jeg er blitt..



Anonymous poster hash: aa3c5...3d7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vær forsiktig likevel. Du kan komme ut av stormen og finne at de er fornærmet på deg.

 

Lykke til i massevis.

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

Skrevet

Men er det ikke en mulighet for at det faktisk ikke har skjedd dette du frykter? Vær veldig forsiktig med å stille barnet for mange spørsmål.

Anbefaler deg å se filmen "Jakten" med Mads Mikkelsen (ligger blant annet på Netflix)

Den handler om ganske mye av det du beskriver her.

 

 

Anonymous poster hash: 66a90...3dc

Skrevet

Men er det ikke en mulighet for at det faktisk ikke har skjedd dette du frykter? Vær veldig forsiktig med å stille barnet for mange spørsmål.

Anbefaler deg å se filmen "Jakten" med Mads Mikkelsen (ligger blant annet på Netflix)

Den handler om ganske mye av det du beskriver her.

 

 

Anonymous poster hash: 66a90...3dc

 

HI

 

Jeg tror ikke at det har skjedd noe mer alvorlig enn det datteren min har fortalt. Men jeg synes det er et overgrep det lille hun har fortalt, og mener også at det burde få konsekvenser for han. Jeg synes at det MÅ registreres og bekreftes et sted, slik at påvirker hans samvær. Det viser jo hvilke grenser han har, og jeg er redd for at hun skal vokse opp å tro at dette er normalt, og hvem vet hvordan hun "blir" da..

 

Jeg er 100% sikker på at det datteren min har sagt er sant; at hun får ta pappa på tissen og at han sier at det er greit. Slik jeg har skjønt det, er det når de dusjer. 

 

Dette svarte hun "nei" på i avhøret, men da hun kom hjem samme dag (etter å ha vært på skolen i mellomtiden), pratet vi om avhøret. Jeg spurte om hun hadde svart på alt mannen hadde spurt henne om. Hun blir stille en lang stund før hun draaaar ut svaret: "jaaaaa, men...." Og da fortalte hun meg at hun hadde glemt å fortelle at hun har tatt far på tissen. Jeg spurte rett ut hva som gjorde at hun "glemte" det, og da sa hun at hun hadde vondt i magen.

 

Dette må jo bety at hun skjønner at det er galt eller at far er i knipe! Men jeg kan ikke gå videre med det, fordi det er bare til meg hun sier/har sagt det!

 

Jeg har kontaktet barnevern, barnehuset, anmeldt til politiet, og gjort absolutt ALT, for ingenting.. Sak henlagt, og far blir ikke avhørt engang. 

Dette kommer han også mest sannsynlig til å bruke mot meg i retten, og det kan hende at de ser på dette som en desperat mor som har spinnet opp løgn.

 

Også er det de nærmeste rundt meg da.. "herregud, jeg ville gjort ditt, gjort datt, ringt de, kontaktet dem". Jeg har gjort alt etter boka, likevel hjelper det ikke. Jeg stanger hodet i veggen, og å da få høre at "Ja men du må prøve igjen..Ring opp" etc, er svært provoserende, samtidig som jeg skjønner at de bare vil hjelpe.

Det er så veldig lett å gi "selvfølgelige" råd til noen som står i en kjip situasjon, men tviler på at så mange andre hadde hatt psyke og orke til å stå i den fuckings (beklager ordvalget) orkanen jeg gjør..

 

Hva angår far, så kan han bare leve videre og stå på sitt om mer samvær.

 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

Skrevet

 

 

HI

 

Jeg tror ikke at det har skjedd noe mer alvorlig enn det datteren min har fortalt. Men jeg synes det er et overgrep det lille hun har fortalt, og mener også at det burde få konsekvenser for han. Jeg synes at det MÅ registreres og bekreftes et sted, slik at påvirker hans samvær. Det viser jo hvilke grenser han har, og jeg er redd for at hun skal vokse opp å tro at dette er normalt, og hvem vet hvordan hun "blir" da..

 

Jeg er 100% sikker på at det datteren min har sagt er sant; at hun får ta pappa på tissen og at han sier at det er greit. Slik jeg har skjønt det, er det når de dusjer.

 

Dette svarte hun "nei" på i avhøret, men da hun kom hjem samme dag (etter å ha vært på skolen i mellomtiden), pratet vi om avhøret. Jeg spurte om hun hadde svart på alt mannen hadde spurt henne om. Hun blir stille en lang stund før hun draaaar ut svaret: "jaaaaa, men...." Og da fortalte hun meg at hun hadde glemt å fortelle at hun har tatt far på tissen. Jeg spurte rett ut hva som gjorde at hun "glemte" det, og da sa hun at hun hadde vondt i magen.

 

Dette må jo bety at hun skjønner at det er galt eller at far er i knipe! Men jeg kan ikke gå videre med det, fordi det er bare til meg hun sier/har sagt det!

 

Jeg har kontaktet barnevern, barnehuset, anmeldt til politiet, og gjort absolutt ALT, for ingenting.. Sak henlagt, og far blir ikke avhørt engang.

Dette kommer han også mest sannsynlig til å bruke mot meg i retten, og det kan hende at de ser på dette som en desperat mor som har spinnet opp løgn.

 

Også er det de nærmeste rundt meg da.. "herregud, jeg ville gjort ditt, gjort datt, ringt de, kontaktet dem". Jeg har gjort alt etter boka, likevel hjelper det ikke. Jeg stanger hodet i veggen, og å da få høre at "Ja men du må prøve igjen..Ring opp" etc, er svært provoserende, samtidig som jeg skjønner at de bare vil hjelpe.

Det er så veldig lett å gi "selvfølgelige" råd til noen som står i en kjip situasjon, men tviler på at så mange andre hadde hatt psyke og orke til å stå i den fuckings (beklager ordvalget) orkanen jeg gjør..

 

Hva angår far, så kan han bare leve videre og stå på sitt om mer samvær.

 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

Jeg bare håper ikke du har stilt henne ledende spørsmål.

Hvis dette du forteller er sant er det absolutt grunn til bekymring.

Det er bare det at jeg har en venninne som holdt på å miste sitt barn p.g.a. liknende beskyldninger. Jeg fikk et annet blikk på saken etter hun lot meg lese saksdokumenter, og har dårlig samvittighet fordi jeg ikke stilte noen kritiske spørsmål men støttet henne 100% i disse anklagene.

 

Anonymous poster hash: 66a90...3dc

Skrevet

Huff.

Det siste det var vondt å høre. Hun vet jo selv at det ikke er okay.

 

Men jeg holder fast ved at du ikke gjør lurt i å presse henne mer på det. Barn tilpasser seg det de oppfatter at folk vil de skal si. Og din egen emosjonelle reaksjon her er også en subjektiv faktor.

 

La det ligge noen dager og uker, og jobb heller med andre ting. F eks hvordan man sier nei til venner som vil leke noe du selv ikke vil. Hvordan man takker nei til en klem fra en man ikke vil klemme. Hvordan man er høflig og ålreit uten å kompromittere sin egen integritet. Det er veldig mye "ordløs læring" ute og går i den alderen. Så helsesøsters tips om å "snakke om grenser" er for høyttravende for en sjuåring. Men de vet likevel meget godt hvilken reaksjon de får når de avviser en voksen, for eksempel.

 

I mitt tilfelle var jeg ca 9 år da jeg ble krenket og befølt av voksne menn ved to ulike anledninger. Og i ettertid må jeg si at det mest bisarre var at jeg "hjalp" ham ene med å kneppe opp bukseknappen min. For man kan jo ikke være frekk mot voksne, man må gjøre det de vil...

 

Søk hjelp mht hvordan man lærer barn å ikke være "pleasers". Det er MEGAVIKTIG. Implementer det du lærer i den daglige oppdragelsen. Ikke mas mer om enkeltepisoder, det blir et press på henne.

 

Og hold kanalen åpen. Gjør det klart at mamma "tåler" alt, også hennes sinne og ubehag, og også de flaue og fæle situasjonene. Min mor fikk hetetokter og lignet en epilepsipasient da jeg fortalte om en som hadde befølt meg. Jeg bestemte meg der og da for ALDRI å fortelle henne de virkelig grimme episodene. Hun var sjokkert og gispet etter pusten og spurte meg om de mest åndssvake og pinlige ting.

 

Da var jeg 12, og forsto at det var jeg som måtte beskytte henne og ikke omvendt. Og den følelsen skal barn IKKE ha. De skal merke at mamma kan romme alt.

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

Skrevet

I forhold til kropp og grenser, og opplæring i grensesetting, synes eg boka til Eli Rygg er fin. Denne heiter: "Jeg er meg, min meg".

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...