Far viser tissen til datteren på 7 år..Råd?

[Anonym bruker]

Gjør denne 6 år gamle historien så kort og grov som mulig, slik at den i det hele tatt er leselig:

 

Far, som har datteren på samvær noen timer pr måned, dusjer sammen med sin 7 år gamle datter. Og hun har selv fortalt at hun får se tissen hans når hun vil så lenge hun lover å ikke le. 

 

Jeg er sjokkert. Nå er det nødvendig å nevne at det i fars familie er flere overgripere/pedofile, som er anmeldt osv. Det er allmennkjent. Samtidig tror jeg ikke far har forgrepet seg på henne, men jeg synes dette er en fryktelig..."start", om jeg kan kalle det det. 

 

Far selv, forgrep seg på meg da vi var sammen; hadde sex med meg da jeg var stupfull, tok bilder av meg da jeg sov osv. Dette har jeg aldri anmeldt, og det er ganske mange år siden. Har ingen bevis for det heller.

 

Nå går far til rettsak mot meg, fordi han ønsker at samværet skal økes til 40/60. Jeg nekter, og kommer til å kreve at han får henne en ettermiddag hver 6.-8. uke, helst under tilsyn. Vi har hatt utallige kontrakter tidligere, og HAN har brutt alle på ulike måter. Han har sittet i fengsel, vært på rehab, hadde rustester som forbehold i kontraktene våre, besøksforbud mot meg, møtt ruset opp utenfor huset og mye annet. Han har lenge forsøkt å sette opp datteren mot meg, og sagt at jeg er den slemme som ikke lar henne være hos han mer. Hun selv ønsker å være der MYE, og ser ikke hva galt pappa gjør, som lojale barn ikke evner å gjøre heller..

 

Samværet de siste årene har bare blitt mer og mer redusert, fordi jeg mener det er det beste for barnet. Noe blant annet barnehage og andre rundt oss også har støttet meg på.

 

Jeg har til det siste forsøkt å finne løsninger, mens far bare anklager meg, og kjører "synd-i meg"-kortet.  Jeg har diskutert og fått råd i tverrfaglig gruppe på helsestasjon, vært mye i kontakt med barnevernet, fått helsesøster til å prate med datteren min regelmessig for å se om det kommer frem noe hun ikke ønsker å fortelle meg, og advokat. Ja, ALT har jeg forsøkt, og jeg føler at jeg bruker all min tid og alle mine krefter på dette mennesket som kalles "far" uten at jeg klarer å beskytte datteren min nok, og uten å egentlig få noe som helst hjelp!

Da alt startet, var jeg veldig ung, og jeg har vokst meg sterkt og stødig som et fjell på disse årene. Når jeg ser tilbake, klarer jeg ikke å fatte at jeg faktisk har klart å stå i det, tidvis helt alene, så ung, og uten å få noen støtte (barnevern f.eks) til å kjempe sammen med meg. Nå er jeg veldig sliten, og klarer ikke helt å se veien foran meg lenger.. 

 

Da vi var til mekling og ikke ble enige, skulle mekleren prøve å lage en avtale som skal vare frem til rettsaken. Jeg sa at han kunne få ha henne en ettermiddag i måneden frem til rettsaken. Far gikk ikke med på dette, og sa at da ønsket han ikke noen avtale i det hele tatt, for han kunne ikke gå med på så lite samvær. Mekleren var stor i øynene da ja...

 

Nå kommer jeg til å ta opp dette med dusjing med barnevernet. Har henvendt meg til dem utallige ganger før for råd, og det kommer jeg til å gjøre nå også. En ting er en far som dusjer sammen med barnet sitt, men pga denne farens forhistorie og det faktum at han faktisk bare har henne noen timer, gjør hele dusjscena spesiell. Hvorfor være så ivrig på å dusje sammen med henne når han har henne så lite og sjeldent, og hvorfor viser han villig frem tissen sin til en jente på 7 år? 

 

Nå ønsker jeg å dra inn det faktum at han har forgrepet seg på meg, og blant annet filmet 14-15 åringer da de hadde sovnet på fest også, for å vise bildet av denne mannen, og at jeg derfor nå er svært bekymret over min datter under samvær med far. Men jeg er fryktelig redd for at det bare skal oppfattes som et desperat forsøk på å sverte far Jeg har jo ingen bevis lenger! Ingen vitner! Ingen bilder! 

 

Jeg har til nå nektet mer samvær da far sendte rustester når det passet han i stedet for hva som sto i kontrakten, at han prater til barnet som om hun skulle vært voksen og setter henne opp mot meg, kjører med henne uten bilstol i forsetet, bryter avtaler, ikke evner å være en god rollemodell, og nå kommer også dusjinga på toppen...

 

Nå når jeg skriver dette innlegget hører jeg selv at det høres fryktelig ut, og at det selvfølgelig må gå min og datteren min sin vei under rettsaken, men rettssystemet er jo ikke så svart/hvitt, og jeg er redd for at sakkyndig og dommere ikke ser like alvorlig på dette som jeg, at de bare skal bagatellisere alt. 

Far har også det siste året fått seg samboer, leilighet, og jobb. Han har levert rene tester, og i en rettsak er dette en "ny start", og jeg frykter at de gir han en ny sjanse. Det går på bekostning av datteren min da..

 

Har du noen tanker rundt dette? 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

Pga det med tissen men også rus så burde han ikke ha samvær. Eller med tilsyn som du sier, og fortsette med rustester.

 

Anonymous poster hash: 6c52a...2f9

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke historien, deg eller far.

 

Men slik du presenterer det her, så kommer du med masse påstander uten et fnugg av bevis. Det alt i høyeste grad slå tilbake på deg og det kan absolutt virke som du forsøker å sverte far.

 

Flere overgripere i fars familie

Far har forgrepet seg på deg

Han har forgrepet seg på andre

Du holder tilbake barnet fra samvær

Du kommer med løse anklager

Du hevder å ha fagpersoner rundt barnet som støtter mindre samvær

Megler som "var stor i øynene" fordi far ikke vil godta lite samvær.

 

Med mindre du eller andr fagpersoner kan bevise at far og fars oppførsel er skadelig for barnet, så har du dessverre lite å stille opp med. Hvis du virkelig mener at barnehagepersonalet støtter deg i å hindre samvær, så har du vel skriftlig uttalelser fra de på dette og de vil forhåpentligvis vitne for deg i en rettssak??

Hvis det finnes andre han har forgrepet seg på ved å ta bilder osv, så har disse kanskje anmeldt, foreldrene kan evt vitne osv? Hvis ikke er det bare påstander......

Hvis det var en avtale om konkrete rustestene til bestemte tidspunkter, så kan du kanskje få legen som skulle analysere stå for disse om å vitne om manglende oppfølging?

 

Jeg skjønner at du er fortvilet, men å komme med masse løse påstander uten bevis av noe slag kan virkelig slå tilbake på deg selv. Det kan skape sympati med far isteden for motstand.

 

Anonymous poster hash: ede8b...ecc

[vimsa3]

Men hva om han faktisk har forandret seg? Hva om han nå er helt ren, nyktern og har fått livet sitt på plass med ny dame. Hvordan skall du legge frem det med tissen? Problemet er jo at folk ikke kommer til å tro deg. Samme skjedde med min x i rettssaken han løy så det suste av Hannah alle trodde på han.. senere lo han bak ryggen deres og sa ting som jeg kan ikke tro de virkelig falt for det der😱 Ja og der satt jeg med 50-50 selv om jeg visste at det ikke var bra for barna i det hele tatt😔

[Anonym bruker]

HI

 

Det siste året, var samværet slik at han måtte levere rustester før samvær. Og dette skulle vare i et år. Han har hatt bare rene tester i et år, men så har han henne jo bare en gang i måneden da..Det er kanskje 2 eller 3 tester jeg ikke har fått. Jeg kan ikke kreve testing i det uendelige, og det sa dommeren sist gang vi var i det rettsforberedende møtet også..

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

Hjemme hos oss kan det godt hende sønnene mine ser meg naken. Og jeg har dusjet med dem også, da de var mindre. Så akkurat det å dusje sammen, eller å ha andre standarder mht nakenhet, er ikke i seg selv noe som antyder misbruk eller et usunt forhold.

 

MEN sett i sammenheng med alt, virker han jo sprø, hans historie er helt skrudd, hans handlinger overfor deg er skrudde, og hans relasjon til datteren er til dels skrudd, og hans taktikk mht samvær er skrudd (intet samvær heller enn litt, men så vil han ha 40% uten noe tilvenning i mellomtida? Øhh...?) og hans tilnærming til dette med nakenhet antyder noe perverst ("skal få se tissen hans så ofte hun vil - WTF??) og i det hele tatt.

 

Lurer på når det blir skuddpremie på sånne menn!

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

[Anonym bruker]

HI

 

Politiet har flere ganger sendt meldinger til barnevernet, når de har noe på gang med barnefar, enten rus eller vold. Barnevernet har da kontaktet meg, og sagt at de ikke åpner sak på det fordi jeg allerede har stoppet/redusert samværet, slik at det ikke utgjør noen trussel for barnet lenger. De har også presisert at de mener det er mitt ansvar å stoppe samvær som er skadelig for barnet.

 

Barnehagen oppdaget ganske tidlig en negativ endring i barnets adferd etter hun hadde vært sammen med far, og de mente også at han var ruset ved minst en anledning han var i barnehagen. De støtter opp om mine valg, og de har også observert barnet etter samvær med far kontra når hun ikke har vært der. 

 

Jeg har holdt barnet tilbake fra samvær ja, men alle foreldre har PLIKT til å gjøre det hvis det viser seg at barnet ikke har det bra under samvær. Da vi laget kontrakten, ble det også med at jeg hadde min rett til å avbryte samvær/kontrakten hvis avtalen ikke ble holdt. Og det ble den jo ikke. 

 

Det tverrfaglige møtet jeg var på, pluss møtene med barnevernet, støtter meg i at samværet burde skje under tilsyn. Uten at de har pratet med far dog..Det tverrfaglige møtet ble arrangert via barnehagen dog, som hadde observert negativ oppførsel hos barnet etter samvær med far. 

 

En barnehageansatt hadde observert barnet og far sammen med en tungt belastet miljø en helg far hadde henne. 

 

I fars nærmeste familie er 2 anmeldt for overgrep. Den ene er dømt, og har ikke lov til å kontakt med barn og unge. 

 

Ja, det kommer mange anklager fra meg, og det er frustrerende fordi retten ser på det som løse anklager, mens jeg selv VET at det er sant for jeg opplever jo det! Men har ingen bevis, så da blir det bare anklager... 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg må legge til at jeg dusjer selv sammen med datteren min av og til. Og nå høres det ut som jeg er blottet for all innsikt, men; det er ikke det samme fordi jeg er dame, og fordi jeg har det forholdet jeg har til datteren min. Jeg står heller ikke å viser meg frem, og prøver å lære datteren min et sunt og normalt syn på kropp og seksualitet. 

 

At far absolutt skal dusje sammen med datteren sin nesten hver gang han har henne (bare 3-4 timer), og at han attpåtil gladelig viser tissen frem, er ikke normalt..

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

Du må jo få absolutt alle disse til å vitne for deg når saken skal opp for retten.

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

[Anonym bruker]

Du må være veldig sikker i din sak før du drar opp mistanker denne dusjingen som høres grenseoverskridende ut. Det er en alvorlig anklage å komme med.

Kan det være at du tolker det feil m.t.p deres historie? Har en venninne som anklaget far for noe liknende og hun holdt på å miste barna. Hun blir tett fulgt opp av barnevernet, og fikk beholde dem med et nødskrik.

Når så mange instanser har vært involvert uten at han har blitt fratatt samværsretten sier det mye. Du skriver selv at far er etablert i nytt samboerforhold og har ting mer på stell.

 

 

Anonymous poster hash: 66a90...3dc

[Anonym bruker]

HI

 

Han har sagt til meg at han kommer til å kjøre på med at livet er på stell nå, men tro meg; han er fortsatt samme mannen. Det er faktisk ikke rusen som er det største problemet, det er han som person og hvor ufattelig lite ansvarlig, moden og oppegående han er som er problemet. 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

HI Politiet har flere ganger sendt meldinger til barnevernet, når de har noe på gang med barnefar, enten rus eller vold. Barnevernet har da kontaktet meg, og sagt at de ikke åpner sak på det fordi jeg allerede har stoppet/redusert samværet, slik at det ikke utgjør noen trussel for barnet lenger. De har også presisert at de mener det er mitt ansvar å stoppe samvær som er skadelig for barnet. Barnehagen oppdaget ganske tidlig en negativ endring i barnets adferd etter hun hadde vært sammen med far, og de mente også at han var ruset ved minst en anledning han var i barnehagen. De støtter opp om mine valg, og de har også observert barnet etter samvær med far kontra når hun ikke har vært der.  Jeg har holdt barnet tilbake fra samvær ja, men alle foreldre har PLIKT til å gjøre det hvis det viser seg at barnet ikke har det bra under samvær. Da vi laget kontrakten, ble det også med at jeg hadde min rett til å avbryte samvær/kontrakten hvis avtalen ikke ble holdt. Og det ble den jo ikke.  Det tverrfaglige møtet jeg var på, pluss møtene med barnevernet, støtter meg i at samværet burde skje under tilsyn. Uten at de har pratet med far dog..Det tverrfaglige møtet ble arrangert via barnehagen dog, som hadde observert negativ oppførsel hos barnet etter samvær med far.  En barnehageansatt hadde observert barnet og far sammen med en tungt belastet miljø en helg far hadde henne.  I fars nærmeste familie er 2 anmeldt for overgrep. Den ene er dømt, og har ikke lov til å kontakt med barn og unge.  Ja, det kommer mange anklager fra meg, og det er frustrerende fordi retten ser på det som løse anklager, mens jeg selv VET at det er sant for jeg opplever jo det! Men har ingen bevis, så da blir det bare anklager...  Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

Men da regner jeg med at både barnehage og barnevernet vil vitne til dine fordel under en rettssak?

Og at de allerede har skrevet sakkyndige uttalelser?

 

Å "synse" i et møte hvor bare den ene parten i en samværsordning er tilstede høres unektelig litt rart ut. De bør ha godt belegg for det de uttaler. Hvis barnevernet mener samvær skal skje under tilsyn, så har de vel frontet det ovenfor mekler og i rettsforberendende møter!

 

Anonymous poster hash: ede8b...ecc

[Yellow Brick Road]

Jeg skjønner ikke hva dette handler om. Dette er en seks år gammel sak. Barnet er 7 år og barnehagen er involvert? Var dette noe som hendte da barnet var et år?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva dette handler om. Dette er en seks år gammel sak. Barnet er 7 år og barnehagen er involvert? Var dette noe som hendte da barnet var et år?

 

HI

 

Formulerte meg dårlig i hovedinnlegget..

 

Dette styret med barnefar, og at han gang på gang på gang på gang bryter samværskontrakter, avtaler, oppfører seg som en mann som er fritatt for Norges lover osv, har pågått i over 6 år, altså siden barnet var 1 år. Før den tid, hadde ikke vi mange problemer knyttet til samvær, fordi barnet var for liten til lange samvær borte fra mor. 

 

Barnet går selvsagt på skolen nå, men når jeg jeg nevner barnehagen er det fordi de er objektive vitner på at barnet har tydelig opplevd noe hos far som har virket negativ på henne. Og barnehagen tok selv opp med meg at de ikke ønsket at far skulle komme i barnehagen mer for de andre barnas sikkerhet, fordi de opplevde han som ruset. 

 

Dette med far har altså pågått i 6 år; HELE TIDEN. Det er ingen tegn på bedring selv om han har fått seg samboer (som selv har vært inn og ut på rehab flere ganger) og leilighet. Det er han som person. 

Han kan finne det for godt å kjøre med barnet i framsetet uten bilstol for eksempel, det vitner om hans uansvarlighet og tankegang. Dette i seg selv, selv om det er ulovlig, er ingen stor sak. Men det blir en stor sak når det er så mange andre småting i tillegg, og det lager helt klart et bilde av han som "forelder" og det at han skal ha en rolle i et barns liv. 

 

Når jeg, ufattelig mange ganger, har forsøkt på en rolig og saklig måte og tatt dette opp med han, svarer han meg som om jeg skulle vært hans masete mor og han er 15 år: "Jada jada jada jada, slapp av!! Skal gjøre det! Var dessuten ikke min feil, var barnet selv som ville det...!!! Ikke vær så vanskelig da, hvorfor skal du alltid rakke ned på meg?? Vi må jo samarbeide!!"

Det er utrolig å føre en samtale med fornuft i med han...Faktisk ikke skjedd en eneste gang. Hvorfor skulle det at han har en eks-narkoman samboer og en leilighet ha ført til at hjernen hans plutselig har begynt å fungere? 

 

Ja, nå var jeg skarp..Men det mennesket der suger all energi ut fra sine nærmeste, og selv hans eneste søster holder avstand!

 

 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

Har svart deg i en tidligere tråd. Du må ta opp samtalene mellom deg og far. Ta vare på eventuelle meldinger. Dokumenter så mye som mulig.

 

Anonymous poster hash: 3fb49...76f

[Anonym bruker]

Når han sier dere må samarbeide, så kan du flette inn at ALT samarbeid starter med å først lage en avtale, og så FØLGE den. Til punkt og prikke.

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

[Anonym bruker]

Å dusje sammen er ikke noe problem...men å "vise frem" tissen hørtes meget rart ut spør du meg. 

Anonymous poster hash: dd757...960

[Anonym bruker]

 

HI

 

Politiet har flere ganger sendt meldinger til barnevernet, når de har noe på gang med barnefar, enten rus eller vold. Barnevernet har da kontaktet meg, og sagt at de ikke åpner sak på det fordi jeg allerede har stoppet/redusert samværet, slik at det ikke utgjør noen trussel for barnet lenger. De har også presisert at de mener det er mitt ansvar å stoppe samvær som er skadelig for barnet.

 

Barnehagen oppdaget ganske tidlig en negativ endring i barnets adferd etter hun hadde vært sammen med far, og de mente også at han var ruset ved minst en anledning han var i barnehagen. De støtter opp om mine valg, og de har også observert barnet etter samvær med far kontra når hun ikke har vært der.

 

Jeg har holdt barnet tilbake fra samvær ja, men alle foreldre har PLIKT til å gjøre det hvis det viser seg at barnet ikke har det bra under samvær. Da vi laget kontrakten, ble det også med at jeg hadde min rett til å avbryte samvær/kontrakten hvis avtalen ikke ble holdt. Og det ble den jo ikke.

 

Det tverrfaglige møtet jeg var på, pluss møtene med barnevernet, støtter meg i at samværet burde skje under tilsyn. Uten at de har pratet med far dog..Det tverrfaglige møtet ble arrangert via barnehagen dog, som hadde observert negativ oppførsel hos barnet etter samvær med far.

 

En barnehageansatt hadde observert barnet og far sammen med en tungt belastet miljø en helg far hadde henne.

 

I fars nærmeste familie er 2 anmeldt for overgrep. Den ene er dømt, og har ikke lov til å kontakt med barn og unge.

 

Ja, det kommer mange anklager fra meg, og det er frustrerende fordi retten ser på det som løse anklager, mens jeg selv VET at det er sant for jeg opplever jo det! Men har ingen bevis, så da blir det bare anklager...

 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

Jeg synes det høres ut som om du har solide indikasjoner på at far ikke bør være sammen med ungen så mye. Snakk med bv igjen og hold en god tone med dem. Det høres ut som om de stoler på deg. Det med at han har forgrepet seg på deg uten at du har anmeldt det er ikke rart eller uvanlig. Det er helt normalt at damer "kommer ut av skapet" som overgrepsofre etter 20 år eller mer. Ila den tiden er det helt vanlig å ikke ha snakket med en levende sjel om det som har skjedd. Så ikke tenk så mye på det. Med den historien han har har de ingen grunn til å tro at du skulle lyve om det.

 

Anonymous poster hash: 6235e...6a2

[Anonym bruker]

Huff.. det der høres ikke riktig ut . Hadde ikke sendt mine barn til en slik mann. Få bhg, bv og andre til å vitne for deg. Ta kontakt med politiet, og hør om de kan hjelpe deg med rapporter fra de gangene de har ringt deg/bv.

Få noen til å snakke med barnet ditt. Noen som er utdannet og erfaren innenfor området.

 

Masse lykke til! Håper det ordner seg for din datter ❤️

 

Anonymous poster hash: 3ce04...ed5

[Anonym bruker]

Og jeg blir forresten veldig overrasket over svarene du får her HI. Dette er kunnskapsløse svar. Når en forelder kommer til bv med beskyldninger om seksuelt misbruk mot en annen forelder, så er det noe de skal ta alvorlig. Noen ganger er det helt åpenbart en grunnløs beskyldning, men i saker som denne, der far har en lang historie med problemer (som kan vitne om ev. psykiske (utviklings)skader), så er det ingen grunn til å ikke ta det du sier høyst alvorlig. Du skal ikke trenge noen beviser overfor bv. Det er deres jobb å sjekke fakta og de tar sine egne avgjørelser. Men det er viktig at dere har en dialog. Når det er sagt er også "beviskravet" i bv-saker lavere enn i vanlige rettssaker. I bv-saker er det nok med et sannsynlighetskrav. Og med den historien far har her, er det høyst sannsynlig at du snakker sant. Nå skal forøvrig du ikke i en bv-sak men i en barnefordelingssak, og de jobber litt annerledes, men om bv vitner på dine vegne, så vil jeg tro det sender et ganske sterkt signal.

 

Anonymous poster hash: 6235e...6a2

[Anonym bruker]

Helt enig i at det ikke er noe galt at foreldre dusjer sammen med sin 7 åring,og at også kan være med på å lære dæm å ha et sunt forhold til sin egen kropp. Men det er veldig lite normalt at en far som ser datteren sin et par timer i mnd,drar henne rett med inn i dusjen,og sier disse tingene!!

Snakk med barnevernet og dokumenter alt! (Ting han sier,datteren din sier,ting han gjør osv osv med dato og beskrivelse).

 

Anonymous poster hash: 897fd...5cb

[Anonym bruker]

Og jeg blir forresten veldig overrasket over svarene du får her HI. Dette er kunnskapsløse svar. Når en forelder kommer til bv med beskyldninger om seksuelt misbruk mot en annen forelder, så er det noe de skal ta alvorlig. Noen ganger er det helt åpenbart en grunnløs beskyldning, men i saker som denne, der far har en lang historie med problemer (som kan vitne om ev. psykiske (utviklings)skader), så er det ingen grunn til å ikke ta det du sier høyst alvorlig. Du skal ikke trenge noen beviser overfor bv. Det er deres jobb å sjekke fakta og de tar sine egne avgjørelser. Men det er viktig at dere har en dialog. Når det er sagt er også "beviskravet" i bv-saker lavere enn i vanlige rettssaker. I bv-saker er det nok med et sannsynlighetskrav. Og med den historien far har her, er det høyst sannsynlig at du snakker sant. Nå skal forøvrig du ikke i en bv-sak men i en barnefordelingssak, og de jobber litt annerledes, men om bv vitner på dine vegne, så vil jeg tro det sender et ganske sterkt signal.

 

Anonymous poster hash: 6235e...6a2

Dét er helt sant.

Men i noen (sjeldne) tilfeller med veldig tilspissede konflikter, har også slike beskyldninger innimellom blitt brukt for å sverte den andre. Det må ikke bli sånn at HI mister troverdighet.

 

Anonymous poster hash: 63c05...3c5

[Anonym bruker]

HI

 

Flere input? Skal ta opp dette med barnevern uti uken for å høre hva de mener..Tenker at dette ikke er grunnlag for å fjerne all samvær fra far, men dette er definitivt med på å vise retten det hele bildet av han. 

 

Og hvordan i all verden skal jeg prate med datteren min om dette?

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

[Anonym bruker]

 

HI

 

Flere input? Skal ta opp dette med barnevern uti uken for å høre hva de mener..Tenker at dette ikke er grunnlag for å fjerne all samvær fra far, men dette er definitivt med på å vise retten det hele bildet av han. 

 

Og hvordan i all verden skal jeg prate med datteren min om dette?

 

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7

 

 

Jeg tror du skal be bv eller andre fagpersoner om råd ang. hvordan du skal ta dette opp. Er det mistanke om at han har gått over streken og nærmer seg overgrep (noe jeg mener det er når en mann som kun ser barnet bare få timer i måneden drar barnet med i dusjen med det samme "for å vise tissen" - far eller ikke far, det er en form for overgrep og noe barnet ikke bør utsettes for), så skal du IKKE snakke med barnet selv. Da er det fagfolk som skal ta den jobben.

 

Videre mener jeg at du bør be om samvær med tilsyn, fordi det er uakseptabelt at han tar datteren med i dusjen på den måten. Alternativet er å holde tilbake samvær. Jeg hadde ikke godtatt at far med en slik historie gjør noe slikt med dusjen.

 

Anonymous poster hash: 9cda7...a33

[Anonym bruker]

HI

 

Takk for svar, jeg er så rådvill. Og jeg synes det er så vanskelig å skulle ha barnets beste i tankene samtidig som jeg må balansere på den tynne eggen for hvilke regler/lover som følges og hva retten kommer til å se på som "bakvask" av far...

 

Fikk råd fra noen om å ikke bruke i retten dette med dusjing med far, fordi det kunne rokke ved min troverdighet, og da kunne retten få sympati med far. Det skjønner jeg også, men det er så frustrerende...

Anonymous poster hash: aa3c5...3d7