Menn, de bare er sånn?

[Anonym bruker]

Hva JEG mener er en dealbreaker i et forhold er sikkert noe annet enn hva DU mener. Så det gidder jeg ikke svare på. Jeg er nemlig en av de særlingene som syns demokrati, likeverd og fellesskap inne i forholdet er mye viktigere enn spenning, romantikk og f eks seksuell troskap.

 

Jeg hadde aldri holdt ut med en trofast hykler som utnyttet min tid og min arbeidskraft. Jeg har hatt en sånn og det var ikke verd det. Hva du syns er verd bryet aner jeg ikke og vil ikke vite heller. Men du uttrykker her at det plager deg.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

Ja, det plager meg. Og har jo hørt flere som sier at de ikke ville godtatt det. Jeg lurte bare på hva det egentlig betyr da. Men det betyr altså at man skal bryte forholdet. Det er ingenting annet jeg kan gjøre for å vise at jeg ikke godtar dette.

 

Jeg kommer ikke til å gå. Vi har vært sammen i 15 år og har 3 barn sammen i alderen 1-10 år. Vi har et liv sammen og vi er en familie.

 

Føler ikke at han utnytter meg(bevisst i hvert fall). Det er jo ikke han som ber meg om å gjøre disse tingene. Han bryr seg bare ikke like mye som jeg gjør. Ikke krise om vi ikke har melk, eller om søpla blir tømt, om vi får purringer, om doen er skitten osv. Han liker seg best på sofaen foran tv'en og bryr seg lite om vi har det rent og ryddig og om vi har sunn mat for eksempel. Han har rett og slett ingen motivasjon for å ta tak i noe...

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

[Anonym bruker]

Ja, det plager meg. Og har jo hørt flere som sier at de ikke ville godtatt det. Jeg lurte bare på hva det egentlig betyr da. Men det betyr altså at man skal bryte forholdet. Det er ingenting annet jeg kan gjøre for å vise at jeg ikke godtar dette.

 

Jeg kommer ikke til å gå. Vi har vært sammen i 15 år og har 3 barn sammen i alderen 1-10 år. Vi har et liv sammen og vi er en familie.

 

Føler ikke at han utnytter meg(bevisst i hvert fall). Det er jo ikke han som ber meg om å gjøre disse tingene. Han bryr seg bare ikke like mye som jeg gjør. Ikke krise om vi ikke har melk, eller om søpla blir tømt, om vi får purringer, om doen er skitten osv. Han liker seg best på sofaen foran tv'en og bryr seg lite om vi har det rent og ryddig og om vi har sunn mat for eksempel. Han har rett og slett ingen motivasjon for å ta tak i noe...

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

Var det virkelig det du fikk ut av mitt svar - der jeg gjorde et stort poeng ut av at ingen vil påstå at enhvers "løsning" er å gå ut av forholdet?

 

For hvis det er sånn du kommuniserer (altså, at der aldri finnes mer enn to alternativer, at ett er svart og ett er hvitt, generelt "jumping to conclusions" uten å ta inn de forrige innleggene osv) - da MÅ det kanskje være kommunikasjonen du jobber med først. For mannen din HAR IKKE SKJØNT at dette plager deg. Ikke så lenge han kan kompensere det ved å si at han elsker deg. For da fortsetter du med å tro på ordene hans og ikke hefte deg ved handlingene.

 

Prøver du å si at du vil ha konkrete råd på "hvordan oppdra en mann til å bli en sånn som gjør livet mitt lettere uten at jeg må gi ham et ultimatum", så tror jeg ikke de tricksene fins. By ham kontanter, kanskje?

 

Anonymous poster hash: ab717...333

[Iiiiik]

Heldigvis er ikke alle menn sånn. Hos oss fungerer det best å ha faste avtaler. Han har sine dager han lager middag, det er han som støvsuger og det er han som står for all klesvask og det som hører til der (henge opp, sortere, legge sammen). 

 

Jeg tror at for mange damer ikke klarer å være tydelige på hva de er fornøyde med, og at de synes det er så ubehagelig med dårlig stemning i heimen at de ikke orker å stå for det de har sagt. Så gneldrer de heller i krokene og lar mannen sitte der foran TVen. 

[Anonym bruker]

Vi snakket sammen/ kranglet i går og det kom frem at han syns jeg er så sur og sliten hele tiden. Da kom alt. Om hvorfor jeg er så sliten, hvorfor hans tid har mer verdi enn min og at han irriterer meg og gjør meg forbanna fordi han ikke tar tak i en dritt.

Men stakkars, han er jo sliten etter jobb... jesus. Åja? Så jeg er en powerkanin som bare elsker å rydde og vaske?

Vi kom frem til at jeg gjerne skal skrive lister, at han må rydde minimum 15 min hver dag og bidra mer. Så kanskje han slipper en sur kjerring da. Det er faktisk han som gjør meg så sur og grinete. Så får vi se da. Hele forholdet er på randen til å ryke. Vondt når det er barn i det.

 

Anonymous poster hash: a9bc5...ee8

[Anonym bruker]

Var det virkelig det du fikk ut av mitt svar - der jeg gjorde et stort poeng ut av at ingen vil påstå at enhvers "løsning" er å gå ut av forholdet?

 

For hvis det er sånn du kommuniserer (altså, at der aldri finnes mer enn to alternativer, at ett er svart og ett er hvitt, generelt "jumping to conclusions" uten å ta inn de forrige innleggene osv) - da MÅ det kanskje være kommunikasjonen du jobber med først. For mannen din HAR IKKE SKJØNT at dette plager deg. Ikke så lenge han kan kompensere det ved å si at han elsker deg. For da fortsetter du med å tro på ordene hans og ikke hefte deg ved handlingene.

 

Prøver du å si at du vil ha konkrete råd på "hvordan oppdra en mann til å bli en sånn som gjør livet mitt lettere uten at jeg må gi ham et ultimatum", så tror jeg ikke de tricksene fins. By ham kontanter, kanskje?

 

Anonymous poster hash: ab717...333

Jeg prøver bare å forstå. Når mange sier at de ikke skjønner at jeg godtar dette, så lurer jeg oppriktig på hva som er alternativet. Særlig når vi har snakket utallige ganger, vært i parterapi og forsøkt flere løsninger. Da sitter jeg igjen med å enten godta, eller gå fra...

 

Jeg har holdt på i over 10 år for å få endret på dette her. Det er ikke sånn at jeg bare stilltiende har godtatt denne fordelingen. Noen ting har også bedret seg, men det er langt fra tilfredsstillende. Jeg vet bare ikke lenger hva mer jeg kan prøve...

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

[Anonym bruker]

Jeg prøver bare å forstå. Når mange sier at de ikke skjønner at jeg godtar dette, så lurer jeg oppriktig på hva som er alternativet. Særlig når vi har snakket utallige ganger, vært i parterapi og forsøkt flere løsninger. Da sitter jeg igjen med å enten godta, eller gå fra...

 

Jeg har holdt på i over 10 år for å få endret på dette her. Det er ikke sånn at jeg bare stilltiende har godtatt denne fordelingen. Noen ting har også bedret seg, men det er langt fra tilfredsstillende. Jeg vet bare ikke lenger hva mer jeg kan prøve...

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

Bli forbanna da.

Eller nekt å pule.

Eller ta nettbankkodene hans og nekt ham ukelønn.

Eller krev at hans lommepenger går til en vaskehjelp og en matkasse, siden han nekter å legge inn egeninnsats i potten.

Eller motivere ham med et flaxlodd og en BJ i uka.

 

Altså, mot en lat egoist nytter det jo ikke å si "jeg vil ikke gå, men jeg har prøvd i 10 år, men han nekter å endre noe" - da er det jo enten å senke standarden DIN, godta hans, eller tvinge ham til endring.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

[Anonym bruker]

Bli forbanna da.

Eller nekt å pule.

Eller ta nettbankkodene hans og nekt ham ukelønn.

Eller krev at hans lommepenger går til en vaskehjelp og en matkasse, siden han nekter å legge inn egeninnsats i potten.

Eller motivere ham med et flaxlodd og en BJ i uka.

 

Altså, mot en lat egoist nytter det jo ikke å si "jeg vil ikke gå, men jeg har prøvd i 10 år, men han nekter å endre noe" - da er det jo enten å senke standarden DIN, godta hans, eller tvinge ham til endring.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

Har vært forbannet en million ganger. Vi har kranglet mye om dette. Nå krangler vi ikke mer, han sier seg stort sett enig i alt jeg sier.

 

Blir helt feil for meg å motivere han med sex/sexnekt.

 

Han har ikke noe penger å ta av. Han bruker stadig kredittkort fordi han ikke har nok penger.

 

Jeg tror egentlig at han vet at han burde ta seg sammen. Men det er vel det med å bryte mønstre... Han har jo tross alt aldri vært nødt til å ta ansvar, så det blir vel ikke naturlig for ham å gjøre det heller.

 

Dette er vanskelig!

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

[Anonym bruker]

Har vært forbannet en million ganger. Vi har kranglet mye om dette. Nå krangler vi ikke mer, han sier seg stort sett enig i alt jeg sier.

 

Blir helt feil for meg å motivere han med sex/sexnekt.

 

Han har ikke noe penger å ta av. Han bruker stadig kredittkort fordi han ikke har nok penger.

 

Jeg tror egentlig at han vet at han burde ta seg sammen. Men det er vel det med å bryte mønstre... Han har jo tross alt aldri vært nødt til å ta ansvar, så det blir vel ikke naturlig for ham å gjøre det heller.

 

Dette er vanskelig!

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

Jeg kødda, altså. Jeg mener ikke seriøst at sexnekt er en kommunikasjonsmåte.

 

Jeg bare har vondt for å se for meg at jeg skulle fortsette å si de samme tingene på de samme måtene i ti år, og fortsatt være like irritabel over at det ikke skjedde noen endring. SÅ glad har jeg tydeligvis ikke vært i noen mann at jeg har godtatt å bli ignorert på noe over så lang tid...

 

Anonymous poster hash: ab717...333

[Anonym bruker]

Har vært forbannet en million ganger. Vi har kranglet mye om dette. Nå krangler vi ikke mer, han sier seg stort sett enig i alt jeg sier.

 

Blir helt feil for meg å motivere han med sex/sexnekt.

 

Han har ikke noe penger å ta av. Han bruker stadig kredittkort fordi han ikke har nok penger.

 

Jeg tror egentlig at han vet at han burde ta seg sammen. Men det er vel det med å bryte mønstre... Han har jo tross alt aldri vært nødt til å ta ansvar, så det blir vel ikke naturlig for ham å gjøre det heller.

 

Dette er vanskelig!

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

 

Det du har fortalt oss er at du har drømmemannen (etter at du fikk masse kommentarer om at han ikke kommer til å endre seg). Sånn rent bortsett fra at han da ikke har respektert deg i alle årene dere har levd sammen. For han synes det er helt greit å utnytte deg og leve som om du er hans personlige tjener, vaskehjelp, kokk, elskerinne.

Og nå forteller du at han stadig bruker kreditt fordi han ikke har penger.

 

Dette er ikke drømmemannen.

 

Du burde vite etter 10 år at han ikke har noen motivasjon for å endre seg. Han ønsker det ikke, og han respekterer i hvert fall ikke deg nok til å gjøre det for din og forholdets skyld. Du har godtatt å bli utnyttet og ikke respektert i 10 år, så det er ingen grunn for ham å ikke fortsette som han har gjort de siste 10 årene.

Du har gjort alt det riktige med å snakke med ham, parterapi osv. Men det spiller ingen rolle, for det får fremdeles ingen konsekvenser for ham om han ikke tar det som er hans naturlige ansvar.

 

Jeg tror ikke denne mannen kommer til å endre seg så lenge dere er i et forhold til hverandre. Jeg tror at det eneste som muligens kan få ham til å endre kurs er om dere blir separert, han får sitt eget hjem, må ta ansvar for rengjøring og matlaging alt annet som hører med, får ansvar for alt med barna ved samsvar osv. Men helt ærlig - jeg tviler på at han endrer seg nok da heller. For som du sier selv, han bryr seg ikke om dritten vokser ham over hodet. Men jeg tror separasjon er det eneste som kanskje kan få ham til å våkne.

 

Du har forsøkt alt du kan i forholdet. Han vil ikke.

 

Anonymous poster hash: 555aa...c6b

[Anonym bruker]

 

Det du har fortalt oss er at du har drømmemannen (etter at du fikk masse kommentarer om at han ikke kommer til å endre seg). Sånn rent bortsett fra at han da ikke har respektert deg i alle årene dere har levd sammen. For han synes det er helt greit å utnytte deg og leve som om du er hans personlige tjener, vaskehjelp, kokk, elskerinne.

Og nå forteller du at han stadig bruker kreditt fordi han ikke har penger.

 

Dette er ikke drømmemannen.

 

Du burde vite etter 10 år at han ikke har noen motivasjon for å endre seg. Han ønsker det ikke, og han respekterer i hvert fall ikke deg nok til å gjøre det for din og forholdets skyld. Du har godtatt å bli utnyttet og ikke respektert i 10 år, så det er ingen grunn for ham å ikke fortsette som han har gjort de siste 10 årene.

Du har gjort alt det riktige med å snakke med ham, parterapi osv. Men det spiller ingen rolle, for det får fremdeles ingen konsekvenser for ham om han ikke tar det som er hans naturlige ansvar.

 

Jeg tror ikke denne mannen kommer til å endre seg så lenge dere er i et forhold til hverandre. Jeg tror at det eneste som muligens kan få ham til å endre kurs er om dere blir separert, han får sitt eget hjem, må ta ansvar for rengjøring og matlaging alt annet som hører med, får ansvar for alt med barna ved samsvar osv. Men helt ærlig - jeg tviler på at han endrer seg nok da heller. For som du sier selv, han bryr seg ikke om dritten vokser ham over hodet. Men jeg tror separasjon er det eneste som kanskje kan få ham til å våkne.

 

Du har forsøkt alt du kan i forholdet. Han vil ikke.

 

Anonymous poster hash: 555aa...c6b

Jeg har aldri sagt at han var drømmemannen. Jeg sier at han har egenskaper jeg verdsetter og at jeg er glad i ham til tross for at han er lat.

 

Vi har vært sammen i 15 år, de siste 10 har jeg prøvd å få ham til å bidra mer. På noen områder har jeg lykkes. Men jeg har jo innsett at han nok aldri kommer til å være en sånn mann som automatisk tar sin del. Det må mases og styres for å få ting gjort.

 

Jeg tror ikke det vil bli bedre av å separeres. Ikke har jeg lyst til å separeres heller. Blir ikke noe lettere for meg å bli helt alene, og i tillegg måtte passe på at han følger opp sin del med ungene...

 

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

[Anonym bruker]

Han vasket og ryddet huset. Han tok ned de gamle gardinene, hengte opp nye. Jeg strøk de. Jeg handlet julemat. Han var med og kjøpte stortsett alle julegavene. Hadde sykt barn lille julaften, derfor han fikk gjort så mye😊

 

Anonymous poster hash: 8f95c...698

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt at han var drømmemannen. Jeg sier at han har egenskaper jeg verdsetter og at jeg er glad i ham til tross for at han er lat.

 

Vi har vært sammen i 15 år, de siste 10 har jeg prøvd å få ham til å bidra mer. På noen områder har jeg lykkes. Men jeg har jo innsett at han nok aldri kommer til å være en sånn mann som automatisk tar sin del. Det må mases og styres for å få ting gjort.

 

Jeg tror ikke det vil bli bedre av å separeres. Ikke har jeg lyst til å separeres heller. Blir ikke noe lettere for meg å bli helt alene, og i tillegg måtte passe på at han følger opp sin del med ungene...

 

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

Så i praksis sier du at du påtar deg å være mor for ham også, for alternativet er dårligere.

 

Da må du bare finne en måte å leve på som gjør at du begynner å trives. Oppdra ungene til å hjelpe deg i huset, f eks., siden den voksne ungen har lærevegring. Eller begynne å nyte husarbeid. Eller legge lista så lavt at han klarer å subbe seg over den.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

[soleia]

Men hvorfor tillater du at han er sånn da?

 

Selvsagt vil han fortsette å være sånn når du lar det gå.

 

Hos oss deler vi på alt. Jeg ville aldri funnet meg i noe annet. Det er en selvfølge i et forhold for meg.

 

Anonymous poster hash: 6da53...7cb

Trur det er mange som gjerne kan lene seg tilbake og ikkje legge ned særleg innsats, dersom ein veit at arbeidet likevel vert gjort.  -Og det vert gjort utan ei klage, heilt til det plutseleg kanskje seier "pang", -skilsmisse,  og det er for seint å skjerpe seg.

Eg gjer nok mest i huset, men om ikkje mannen finn ut av seg sjølv kva som skal gjerast, så får han vite kva han kan bidra med.  Det kjekkaste er sjølvsagt når han gjer husarbeid av seg sjølv.

 

Det som fungerar ganske greit hjå oss er at vi har faste oppgåver som vi gjer.  Han likar ikkje å lage mat, nei vel, då må han rydde opp etter middagen.  Han er dårleg på å sortere klede, og veit ikkje kven som eig kva, så då må han vaske og brette handukar og sengetøy ol.  Desse tinga vert (nesten) ikkje gjort om ikkje han gjer det. 

Endret 29. desember 2016 av soleia

[Anonym bruker]

Så i praksis sier du at du påtar deg å være mor for ham også, for alternativet er dårligere.

 

Da må du bare finne en måte å leve på som gjør at du begynner å trives. Oppdra ungene til å hjelpe deg i huset, f eks., siden den voksne ungen har lærevegring. Eller begynne å nyte husarbeid. Eller legge lista så lavt at han klarer å subbe seg over den.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

Ja, ungene har fått god oppdragelse. De rydder etter seg og hjelper til hvis jeg spør. Har senket kravene, men en viss standard må man jo ha. Nyte husarbeid? Ja, tips til hvordan jeg kan lære meg å nyte det da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

[Anonym bruker]

Ja, ungene har fått god oppdragelse. De rydder etter seg og hjelper til hvis jeg spør. Har senket kravene, men en viss standard må man jo ha. Nyte husarbeid? Ja, tips til hvordan jeg kan lære meg å nyte det da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

Nei, det er DU som har tatt valget om at det er bedre å leve med en uforanderlig rotepetter. Jeg ville ikke ha levd med ham, for jeg nyter ikke husarbeid. Jeg valgte meg en fyr som gir like mye som han tar - eller mer. Sånn ønsker jeg at livet mitt skal være. Du valgte en mann som viser seg å bli en utgiftspost på energiregnskapet ditt, så det må du finne en måte å leve med.

 

Anonymous poster hash: ab717...333

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt at han var drømmemannen. Jeg sier at han har egenskaper jeg verdsetter og at jeg er glad i ham til tross for at han er lat.

 

Vi har vært sammen i 15 år, de siste 10 har jeg prøvd å få ham til å bidra mer. På noen områder har jeg lykkes. Men jeg har jo innsett at han nok aldri kommer til å være en sånn mann som automatisk tar sin del. Det må mases og styres for å få ting gjort.

 

Jeg tror ikke det vil bli bedre av å separeres. Ikke har jeg lyst til å separeres heller. Blir ikke noe lettere for meg å bli helt alene, og i tillegg måtte passe på at han følger opp sin del med ungene...

 

 

Anonymous poster hash: 3e82a...a3a

 

Dere har vært sammen i 15 år, i 10 år har du forsøkt å få ham til å bidra mer. Hva gjorde han de første 15 årene? Tok han sin del da, eller gjorde han absolutt ingenting. Uansett - det er du som i 10 år har godtatt at han sluntrer unna og utnytter deg. Hvorfor skulle han da forandre seg? For at du skal slippe å slite deg ut? For at du skal føle deg verdsatt? For at han ikke skal ha sin personlige tjener noe lenger? Tror ikke det.

 

Du sier du har forsøkt alt i 10 år. HAN VIL IKKE ENDRE SEG!

Og du VIL tydeligvis fortsette å leve med ham og la ham utnytte deg som tjener.

Da har dere vel funnet en grei ordning - dere får begge hva dere vil/har gjort forholdet til.

 

Ingen vits å klage mer på at han ikke bidrar, for du har har jo godtatt at det er blitt slik og du sier at du ikke vil ha den eneste endringen som ev. kan endre ham. Han har ingen motivasjon til å gjøre endringer, for han vet at det får null følger for ham å drite i deg.

 

Anonymous poster hash: 555aa...c6b