Litt overrasket - er jeg hysterisk?

[Pobie]

Så lenge babyen er hos en kjent person ser jeg ikke noe problem. Hvis man er klar for å dra fra babyen noen timer eller dager, får man gjøre som man vil. Selvfølgelig har man lov til å ha et liv utenom babyen uten at man er dårlig mor. Og man har lov til å ikke ha lyst til å reise fra babyen før den er flere år gammel og.

 

Babyer tar virkelig ikke skade av at man reiser fra dem en liten stund, så lenge de er hos noen de kjenner og blir tatt godt vare på.

 

Babyen min var vel et par uker gammel da jeg var borte fra han et par timer. Han har en far som er godt egnet. Det lengste jeg har vært borte fra han er vel ca 3 timer, og han er 5 mnd gammel. Jeg har ikke noe ønske om å reise fra han noe lengre enn det, vil heller være hjemme med babyen enn å dra på besøk eller turer.

 

Men jeg kjenner også behov for korte perioder borte fra babyen hvor jeg kan gjøre ting jeg har lyst til uten fare for at jeg blir avbrutt fordi babyen trenger meg, og jeg vet jeg kan konsentrere meg uten fare for at jeg blir avbrutt. Og når jeg har vært borte fra han en time eller to savner jeg han.

 

Faren tar han av og til med ut en tur bare de to. Han elsker å ta seg av babyen alene og ta han med seg ut og gjøre ting sammen bare de to. Og det er deilig å få litt alenetid hjemme.

[Luksusdyret]

Par timer på kino ja. Men var derbkke snakk om å reise bort en hel helg?

 

 

Det var snakk om generelt, både reise bort en helg og dra på kino når barnet er hjemme med far. For øvrig, nusselig når mange tror at alle mødre til kolikkbarn har tilgang på far og bestemor slik at de får sove

[Pobie]

 

Det går faktisk fint an å sove et par timer på dagtid eller kveldstid når far er hjemme fra jobb, eller bestemor triller babyen en tur. Eller til og med begge deler. Vil si det er en mye bedre løsning enn å sende bort babyen. Nei, en baby vet ikke om mor er hjemme eller på sykehuset, men er du på sykehuset så har du ikke noe valg.

 

Anonymous poster hash: bf47f...849

 

Man kan sove en time eller to ja mens man er hjemme med babyen ja. Men det er ikke en erstatning for en natt med uavbrutt søvn hvor man kan våkne av seg selv fremfor å våkne av en gråtende baby. Man trenger mye mer søvn når man sover en time her og der enn når man sover uavbrutt. Det tar flere timer før man går fra dyp søvn til lett søvn med drømmer. Man trenger begge deler for å fungere, og hvis man ikke sover mer enn et par timer av ganger får man ikke riktig søvntype.

[Luksusdyret]

Man kan sove en time eller to ja mens man er hjemme med babyen ja. Men det er ikke en erstatning for en natt med uavbrutt søvn hvor man kan våkne av seg selv fremfor å våkne av en gråtende baby. Man trenger mye mer søvn når man sover en time her og der enn når man sover uavbrutt. Det tar flere timer før man går fra dyp søvn til lett søvn med drømmer. Man trenger begge deler for å fungere, og hvis man ikke sover mer enn et par timer av ganger får man ikke riktig søvntype.

 

 

Og enkelte babyer sover ikke lenger enn 20-30 minutter om gangen på dagtid. Da forventer ofte mannen at man gjør husarbeid når mannen er på jobb. Og man får jo ikke en gang sovnet på 20 minutter før babyen er våken igjen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det, og synes det er spesielt. Men hva andre gjør for være opp til dem selv.

 

Anonymous poster hash: 1340b...772

[Anonym bruker]

Og enkelte babyer sover ikke lenger enn 20-30 minutter om gangen på dagtid. Da forventer ofte mannen at man gjør husarbeid når mannen er på jobb. Og man får jo ikke en gang sovnet på 20 minutter før babyen er våken igjen.

Da kan mannen ta seg en bolle. Jeg hadde som sagt kolikkbaby og har skrevet HI. Jeg hadde en baby som knapt sov, og som regel maks 20-30 min om gangen. I tillegg slet jeg med stort vekttap fordi jeg ikke fant tid til å spise og manglet d-vitamin og jern, så selvfølgelig var jeg sliten. Likevel er det utenkelig for meg å dra bort en hel langhelg fra en så liten baby. Jeg mener det er skadelig.

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

[Luksusdyret]

Da kan mannen ta seg en bolle. Jeg hadde som sagt kolikkbaby og har skrevet HI. Jeg hadde en baby som knapt sov, og som regel maks 20-30 min om gangen. I tillegg slet jeg med stort vekttap fordi jeg ikke fant tid til å spise og manglet d-vitamin og jern, så selvfølgelig var jeg sliten. Likevel er det utenkelig for meg å dra bort en hel langhelg fra en så liten baby. Jeg mener det er skadelig.

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

 

 

Er det mindre skadelig hvis du på grunn av søvnmangel sovner i bilen på vei til butikken med baby i baksetet? Eller slukner mens babyen er våken på gulvet slik at babyen blir uten tilsyn? Til slutt slår kroppen seg av automatisk uten at du får gjort noe med det.

[Anonym bruker]

Gidder dere virkelig ENDA en sånn tråd? Her kommer det til å komme at noen med glede drar av gårde fra en ukegammel baby, mens andre trenger 2 ukers tilvenning for å la seksåringen begynne på skolen uten mor.

 

Anonymous poster hash: d3a27...981

[Anonym bruker]

Man kan sove en time eller to ja mens man er hjemme med babyen ja. Men det er ikke en erstatning for en natt med uavbrutt søvn hvor man kan våkne av seg selv fremfor å våkne av en gråtende baby. Man trenger mye mer søvn når man sover en time her og der enn når man sover uavbrutt. Det tar flere timer før man går fra dyp søvn til lett søvn med drømmer. Man trenger begge deler for å fungere, og hvis man ikke sover mer enn et par timer av ganger får man ikke riktig søvntype.

Jeg skrev at man kan sove på dagen (ettermiddagen) og kvelden når far har kommet hjem. Hvis folk ikke klarer å fungere uten en hel natts søvn, så bør de nok revurdere det å få barn altså. De fleste jeg kjenner klarer heldigvis å våkne flere ganger hver natt for å bysse/amme det første året, og likevel fungere på dagtid. Med en powernap nå og da.

 

Anonymous poster hash: bf47f...849

[Anonym bruker]

 

Jeg skrev at man kan sove på dagen (ettermiddagen) og kvelden når far har kommet hjem. Hvis folk ikke klarer å fungere uten en hel natts søvn, så bør de nok revurdere det å få barn altså. De fleste jeg kjenner klarer heldigvis å våkne flere ganger hver natt for å bysse/amme det første året, og likevel fungere på dagtid. Med en powernap nå og da.

 

Anonymous poster hash: bf47f...849

Det er de du kjenner. Noen har det annerledes. Noen får så lite søvn at de blir psykotiske. Sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: 36775...b0b

[Anonym bruker]

Jeg var borte fra baby i 8 dager når hun var 14 dager.

 

Anonymous poster hash: aca0f...b27

[Pobie]

Jeg skrev at man kan sove på dagen (ettermiddagen) og kvelden når far har kommet hjem. Hvis folk ikke klarer å fungere uten en hel natts søvn, så bør de nok revurdere det å få barn altså. De fleste jeg kjenner klarer heldigvis å våkne flere ganger hver natt for å bysse/amme det første året, og likevel fungere på dagtid. Med en powernap nå og da. Anonymous poster hash: bf47f...849

Så hvis man vil ha en natt med uavbrutt søvn en eller to ganger i løpet av et år burde man ikke få barn? Det er jo helt skrudd. Tror du babyen tar skade av det hvis det er mannen som står opp og tar seg av babyen om natta slik at moren får sove? Ikke? Hva er forskjellen på om hun ligger og sover i samme hus enn om hun sover på hotell da? Babyen vet jo ikke forskjellen, så hvorfor ikke unne en sliten mor en natt for seg selv?

[Anonym bruker]

Jeg fikk prematurbarn og fikk fødselsdepresjon mye pga av det. 

For meg var faktisk den eneste redningen å hive oss rundt, stokke om på permisjon slik at jeg jobbet i 3 mnd når jenta var ca 4 mnd. Jeg jobbet sykt lange dager og hadde dager jeg ikke så henne i det hele tatt, men det var det eneste som funket for meg. Jeg fikk sett andre voksne mennesker og følte at jeg utrettet noe. Før jeg begynte å jobbe gjorde jeg ikke annet enn å grine og klarte ikke å kose meg med jenta i det heletatt, men etter at jeg fikk barnet litt på avstand ble alt så sinnsykt mye bedre. 

Sier ikke at dette er verdens beste løsning og sikkert ikke fasiten for mange, men for meg var det virkelig det eneste rette. Jenta og jeg har et helt supert forhold i dag, så ingenting der har tatt skade.

 

Anonymous poster hash: 7d94d...a53

[Anonym bruker]

Ikke rart du fikk bedre forhold til babyen når du knapt så henne.

Stakkars baby!

 

Anonymous poster hash: fbe95...4e7

[Anonym bruker]

Jeg merker at jeg blir skikkelig provosert av denne tråden! Man er faktisk ikke en dårlig mor bare fordi man tar et avbrekk. Er man bedre jo lenger man venter ? Tror ikke det.

Jeg syns det blir å rakke ned på andre! Gode mødre gjør vel ikke sånt ??

 

Anonymous poster hash: b9afa...d46

[Anonym bruker]

Jeg tror de som rakker ned på mødre som trenger en pause i denne tråden har lav selvtillit og ikke er trygge på seg selv i morsrollen. Man blir ikke en god mor bare av å være sammen med babyen 24 timer i døgnet i to år.

 

Anonymous poster hash: 36775...b0b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er merkelig med de som er borte fra babyer på under året med mindre det er noe ekstraordinært, men folk får gjøre som de vil. Min datter er 2 år og har aldri vært borte mer enn 12 timer fra henne. Det har jeg ikke hatt behov for, men det er tydelig at folk er ulike.

 

Anonymous poster hash: 8c30c...d73

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det, og synes det er spesielt. Men hva andre gjør for være opp til dem selv.

 

Anonymous poster hash: 1340b...772

Jeg syns det er spesielt at du IKKE gjør det

 

Anonymous poster hash: b9afa...d46

[Anonym bruker]

Jeg syns det er spesielt at du IKKE gjør det

 

Anonymous poster hash: b9afa...d46

Du synes det er merkelig at folk ikke behøver å være borte en natt fra barna? Det er vel like lite merkelig som de som velger å ha barnevakt. Vi har ikke hatt på våre to, men de er ekstremt dårlige sovere, og minstemann har såvidt begynt å godta pappaens trøst om natta.

 

Mange har også fått høre den tommelfingerregelen om antall timer borte = antall måneder barnet er. Ingen skam i å høre på rådene. Men heller ingen skam om magefølelsen sier det går bra.

 

Om man lytter til magefølelsen, barnet vokser, utvikler seg og trives, kan man vel si man er en god forelder. Det er vel verre om man går rundt å gjør saker man kjenner inderlig på at er feil.

 

Anonymous poster hash: 91f19...6c3

[Mumua]

Jeg hadde ikke klart det. Mitt barn er 14 mnd og jeg har enda ikke vært borte fra henne en natt, jeg klarer ikke tanken enda. Hadde pappaen vært hakket med oppegående burde jeg klart en natt, men ikke før nå. Nå sover hun godt stort sett og har fine rutiner. Skal bort 3-4 netter i april og gruer meg skikkelig, men det blir forhåpentligvis verre for meg enn for henne. 

[Pobie]

Nå ble jeg blitt forkjølet rett før jul og mannen tilbød seg å legge babyen og ta seg av mating gjennom natten. Jeg har alltid stått opp med babyen (5 mnd gammel) og vi har fast leggerutine, så jeg var veldig nervøs for om babyen ville godta flaske istedenfor pupp og at mannen bysset og matet istedenfor meg.

 

Viste seg at det ikke var noe å bekymre seg for. Mannen la babyen og babyen sovnet innen 10 minutter. Da han våknet en time senere bysset mannen han til han sovnet igjen. Mannen stod opp to ganger og ga mat og babyen sovnet umiddelbart begge gangene. De stod opp til vanlig tid mens jeg sov, og mannen tok seg av alt morgenstellet.

 

Og babyen er ikke traumatisert heller. 

[februarprins2013]

Min sønn har ligget borte siden han var 2-3mnd, har tatt 0 skader av det, vi er veldig  tilknyttet og han har alltid vert en mammadalt, pappan har også hatt han mange ganger alene ( når vi var sammen ) både natt og på dagtid, det har gått helt fint.

 

Vi trengte og slappe av og bare være kjærester også, og ikke minst få slappet av, han har heldigvis alltid vert glad i og sove,så har alltid fått nok søvn, og etter jeg ble alenemor for 2 år siden, er det ekstremt godt og ha litt alene tid