Litt overrasket - er jeg hysterisk?

[Anonym bruker]

Jeg leste på en forumside om mødre som diskuterte når de kunne dra fra barna /babyene for første gang. De aller fleste syns at det var helt greit i alt fra rundt 3-5 mnd, da gjerne en helg/langhelg, så var det noen som syns alt før ett år var for tidlig.

 

Jeg følte meg brått veldig hysterisk. Dra fra baby en langhelg når de er 3-6 mnd er for meg helt utenkelig og ikke minst et ønske jeg absolutt ikke har. En helg er lenge for et så lite barn, men ett år av mitt liv er ingenting. Argumentere med at alle trenger pusterom, dra på kino eller ut en kveld mens far passer eventuelt en barnet er veldig trygg på. Er det virkelig vanlig? Hvorfor dette stresset med å komme seg unna for å leve livet når man akkurat har satt et lite barn til verden?

 

Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

[Anonym bruker]

At folk får gjøre det de mener passer seg best. 😊

 

Anonymous poster hash: 6e4cf...2c3

[Anonym bruker]

At folk får gjøre det de mener passer seg best. 😊

 

Anonymous poster hash: 6e4cf...2c3

Enig i dette. Selv ville jeg ikke følt meg komfortabel med å reise bort så tidlig, men jeg sitter ikke med fasiten på hva som er riktig for andre.

 

Anonymous poster hash: a66d0...e68

[Anonym bruker]

Tenker de har fått unge alt for tidlig og ikke er klar gor annsvaret som kommer med barn

 

Anonymous poster hash: 8b9f4...9fe

[Anonym bruker]

Mine barn var flere år gamle før jeg reiste fra dem. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å overlate dem til andre. 

 

Men, folk er forskjellige.  Hvis man reiser bort fra et flaskebarn som blir igjen hjemme sammen med pappaen sin så har nok barnet det bra. Hvis man overlater barnet til en tilfeldig barnevakt er det helt annerledes. 

 

Og noen MÅ reise fra barnet, pga sykehusinnleggelse, begravelse, arbeid eller annet.  

Anonymous poster hash: 344fc...73c

[Appelsinpiken]

Jeg er enig med deg hi. Jeg tenker mitt om de foreldrene som gjør det. Hvor tilknytningsorienterte kan de egentlig være?

[Anonym bruker]

Tenker de har fått unge alt for tidlig og ikke er klar gor annsvaret som kommer med barn

 

Anonymous poster hash: 8b9f4...9fe

Enig

 

Anonymous poster hash: b502e...7f9

[LillePunk]

Jenta mi er 15 mnd og jeg ser ikke for meg en langhelg alene ennå på en stund, altså..... 🙊

[Anonym bruker]

Hvorfor skal ikke far få litt alenetid med baby?

 

Langhelg hadde ikke vært aktuelt her, men jeg kan fint ta ut noen timer så far og baby får kost seg alene.

 

Kanskje derfor endel fedre ikke klarer ta seg av barn og hus uten mas fra mor? De har aldri fått sjansen fa starten.

 

Anonymous poster hash: a35da...576

[Anonym bruker]

Noen timer er ok, så lenge det fungerer med flaske.

Når ammingen er over er det ok å være borte en natt.

Far er like god omsorgsperson når ammingen ikke er der lenger.

 

Anonymous poster hash: 7a33a...e69

[Anonym bruker]

Tenker de har fått unge alt for tidlig og ikke er klar gor annsvaret som kommer med barnAnonymous poster hash: 8b9f4...9fe

Latterlig kommentar!

Jeg var alene med en baby som skreik utallig mange timer hver kveld og natt,itellegg til at han skreik en del på dagen.

Sleit også med å få han til å sove.

Da hadde jeg GJERNE barnevakt som hentet på han formiddagen å hadde han til ettermiddagen dagen etterpå.

Det blir for dumt å si at jeg ikke var klar for ansvaret bare fordi jeg brukte barnevakt (moren min) når han var 3 månender.

Jeg trengte virkelig litt søvn for å klare å være en god mamma.

 

Anonymous poster hash: fbe95...4e7

[Anonym bruker]

Jeg leste på en forumside om mødre som diskuterte når de kunne dra fra barna /babyene for første gang. De aller fleste syns at det var helt greit i alt fra rundt 3-5 mnd, da gjerne en helg/langhelg, så var det noen som syns alt før ett år var for tidlig.

 

Jeg følte meg brått veldig hysterisk. Dra fra baby en langhelg når de er 3-6 mnd er for meg helt utenkelig og ikke minst et ønske jeg absolutt ikke har. En helg er lenge for et så lite barn, men ett år av mitt liv er ingenting. Argumentere med at alle trenger pusterom, dra på kino eller ut en kveld mens far passer eventuelt en barnet er veldig trygg på. Er det virkelig vanlig? Hvorfor dette stresset med å komme seg unna for å leve livet når man akkurat har satt et lite barn til verden?

 

Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

Det er stor forskjell på å dra bort en helg eller være ute på noe sosialt noen timer når far er med barnet. Hvis du ikke har en far til barnet ditt som kan være alene med barnet sitt noen timer og å gi barnet trygghet så har du faktisk valgt feil mann å få barn med.

 

 

Anonymous poster hash: 572e8...9f4

[Luksusdyret]

Enig i dette. Selv ville jeg ikke følt meg komfortabel med å reise bort så tidlig, men jeg sitter ikke med fasiten på hva som er riktig for andre.

 

Anonymous poster hash: a66d0...e68

 

 

Var fint svar Alt for mange mener at hvis andre gjør noe annerledes enn dem selv, så er de dårlige foreldre. Både hvis de drar fra barnet på forretningsreise eller noe annet, eller hvis de aldri drar fra barnet.

[Luksusdyret]

Jeg leste på en forumside om mødre som diskuterte når de kunne dra fra barna /babyene for første gang. De aller fleste syns at det var helt greit i alt fra rundt 3-5 mnd, da gjerne en helg/langhelg, så var det noen som syns alt før ett år var for tidlig.

 

Jeg følte meg brått veldig hysterisk. Dra fra baby en langhelg når de er 3-6 mnd er for meg helt utenkelig og ikke minst et ønske jeg absolutt ikke har. En helg er lenge for et så lite barn, men ett år av mitt liv er ingenting. Argumentere med at alle trenger pusterom, dra på kino eller ut en kveld mens far passer eventuelt en barnet er veldig trygg på. Er det virkelig vanlig? Hvorfor dette stresset med å komme seg unna for å leve livet når man akkurat har satt et lite barn til verden?

 

Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

 

 

Altså, kjære deg, man slutter ikke å leve bare fordi man har fått barn. Aldri hatt kolikkbarn, du? Mener du seriøst at man skal være med barnet 24/7 hele barnets første leveår? At man aldri kan dra et par timer på kino, solarium, kaffebesøk til venninne for å komme ut av zombietilværelsen med null søvn, ihjelbitte pupper og barseltårer? Det er det mange mødre gjør, utslette seg selv fordi de har fått barn. Så lurer de på senere hvorfor de ikke lenger har noen venner og ingen gidder å omgås dem. Jeg hadde ikke orket å vente i flere måneder og år til den nybakte mora skulle komme seg ut av bobla og kuttet hundelenka mellom seg selv og huset.

[Luksusdyret]

Jeg er enig med deg hi. Jeg tenker mitt om de foreldrene som gjør det. Hvor tilknytningsorienterte kan de egentlig være?

 

 

Er man ikke tilknytningsorientert bare fordi man drar et par timer på kino? Skal alle 24 timer av døgnet ditt dreie seg om barnet? Når skal DINE behov dekkes? Og da snakker jeg ikke om dritafylla, jenteturer og lignende, men behovet for å sove et par timer i løpet av uka og snakke med andre enn babyen?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi.

Jeg kunne aldri vært borte fra baby på under 1 år

 

Anonymous poster hash: b502e...7f9

[Anonym bruker]

Tenker folk klarer å styre dette fint selv.

Min er to og jeg har ennå ikke følt behov for å være borte en helg.

Jeg følger mitt hjerte og andre må få avgjøre dette selv.

 

Anonymous poster hash: 2cb3c...6fc

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, babyer er forskjellige, og omstendigheter er forskjellige. Jeg ville ikke dratt på jentetur når babyen min var tre måneder, men det kan være en god og riktig løsning for andre, f.eks. hvis babyen er kolikkbarn, flaskebarn og har pappa eller mormor som babyen er nært knyttet til. Noen ganger må mor innlegges på sykehus o.l. Vi hadde barnevakt første gang da sønnen vår var 2,5 mnd. Vi var på kino og var borte ca. tre timer. Mormor og morfar passet. Husker det var vilt skummelt, men også en enorm befrielse. Elsket og hatet det samtidig. Ble lagt inn på sykehus da han var ca. fire mnd., var borte fra ham rundt seks-sju timer. Ammet og måtte pumpe på forhånd. Det gikk fint, men det var en lang dag. Hadde første natt borte da han var nesten ett år. Nå er han 14 mnd. og jeg har hatt til sammen fem netter borte fra ham, tre en-nettere og en to-netters. I januar skal jeg være borte fra ham fire netter. Det ER vanskelig, men han har det utrolig fint sammen med pappaen sin, og for oss er det ikke sunt verken for barnet eller meg å tenke at pappa ikke er like god omsorgsperson, for det er han.

 

Jeg tror de aller fleste mødre og fedre vil det beste for barna sine, og tar valg som er gode for barna sine. Vi utenfor vet aldri alle fakta og burde ikke dømme, selv om beslutningen virker "rar". Jeg synes det er "rart" når mødre ikke har vært borte én time fra barnet sitt på to år, men jeg forsøker å ikke dømme. Vi er alle forskjellige!

Anonymous poster hash: 36775...b0b

[Anonym bruker]

Har en gutt på 3 mnd og jeg har vært på kino 3 ganger. 2 ganger med venninner og en gang med storebror. Han må også få alenetid med mamman sin. De lå til besteforeldre 1 natt i starten av desember slik at vi kunne dra på en konsert.

 

Anonymous poster hash: 83fdb...4da

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt hårreisende å sende en baby på overnatting når den er bare 3-6 mnd. Et par timer med barnevakt er noe helt annet, men overnatting...beklager, det synes jeg er omsorgssvikt (hvis det ikke er noe akutt som sykehusinnleggelse eller lignende). Og ja, begge mine barn har hatt kolikk. Men jeg kunne ikke reist fra de på natta fordi om. Anbefalingene er at babyer ikke bør ha ei overnatting borte før de er rundt året.

Anonymous poster hash: bf47f...849

[Luksusdyret]

 

Jeg synes det er helt hårreisende å sende en baby på overnatting når den er bare 3-6 mnd. Et par timer med barnevakt er noe helt annet, men overnatting...beklager, det synes jeg er omsorgssvikt (hvis det ikke er noe akutt som sykehusinnleggelse eller lignende). Og ja, begge mine barn har hatt kolikk. Men jeg kunne ikke reist fra de på natta fordi om. Anbefalingene er at babyer ikke bør ha ei overnatting borte før de er rundt året.

 

Anonymous poster hash: bf47f...849

 

 

 

Anbefalinger er også at voksne mennesker sove mer enn 3 timer per natt før man setter seg bak rattet på en bil eller tar vare på små barn, likevel syndes det så det griner etter. En anbefaling betyr ikke at avvik fra denne er omsorgssvikt. Det er for øvrig det samme for et barn om mor er på sykehuset en natt, eller på hotell for å sove ut og fungere ordentlig i ukene etterpå. Barnet har jo ikke peiling på grunnen. Mange får fødselsdepresjon og lignende på grunn av null søvn, synes du at man da er god omsorgsperson? At man er bedre omsorgsperson som ikke-sovende zombie som slukner på sofaen når babyen er våken eller sovner bak rattet på veg til barnehagen, enn hvis man sover borte en natt for å komme seg til hektene? Og nei, jeg er ikke sånn som flyr rundt og setter barna til barnevakt. Men jeg har heller ikke hatt barn med kolikk, samtidig som mitt søskenbarn holdt på å bli innlagt på psykiatrisk på grunn av fødselspsykose etter 4 måneder med gjennomsnittlig 3 timer søvn per døgn. Hun fikk regelrett kjeft av legen for at hun ikke prioriterte seg selv mer - hun fikk visst også beskjed av "velmenende" venninner at man ikke reiser fra babyen uansett hvor dau man er.

[Anonym bruker]

Jeg ser jeg har formulert meg dårlig i HI. Glemt noen komma og punktum. Mente å skrive at trenger du alenetid drar du på kino eller ut på et eller annet (eller sover) med eller uten far, men selvfølgelig skal barnet være hos en det er trygg på. En hel langhelg for å dra på konserter, ferie, kjærestepar eller lignende syns jeg man fint kan utsette. Innleggelse er faktisk noe annet. Jeg har selv kolikkbarn og det har selvfølgelig vært slitsomt, men da handler det om å bytte på med far eller en eventuell bestemor eller slikt noen timer så man får sove, ikke bli borte en langhelg/helg for å leve livet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7538...69f

[Anonym bruker]

Anbefalinger er også at voksne mennesker sove mer enn 3 timer per natt før man setter seg bak rattet på en bil eller tar vare på små barn, likevel syndes det så det griner etter. En anbefaling betyr ikke at avvik fra denne er omsorgssvikt. Det er for øvrig det samme for et barn om mor er på sykehuset en natt, eller på hotell for å sove ut og fungere ordentlig i ukene etterpå. Barnet har jo ikke peiling på grunnen. Mange får fødselsdepresjon og lignende på grunn av null søvn, synes du at man da er god omsorgsperson? At man er bedre omsorgsperson som ikke-sovende zombie som slukner på sofaen når babyen er våken eller sovner bak rattet på veg til barnehagen, enn hvis man sover borte en natt for å komme seg til hektene? Og nei, jeg er ikke sånn som flyr rundt og setter barna til barnevakt. Men jeg har heller ikke hatt barn med kolikk, samtidig som mitt søskenbarn holdt på å bli innlagt på psykiatrisk på grunn av fødselspsykose etter 4 måneder med gjennomsnittlig 3 timer søvn per døgn. Hun fikk regelrett kjeft av legen for at hun ikke prioriterte seg selv mer - hun fikk visst også beskjed av "velmenende" venninner at man ikke reiser fra babyen uansett hvor dau man er.

Det går faktisk fint an å sove et par timer på dagtid eller kveldstid når far er hjemme fra jobb, eller bestemor triller babyen en tur. Eller til og med begge deler. Vil si det er en mye bedre løsning enn å sende bort babyen. Nei, en baby vet ikke om mor er hjemme eller på sykehuset, men er du på sykehuset så har du ikke noe valg.

 

Anonymous poster hash: bf47f...849

[Elsker livet]

Jeg har selv ikke hatt lyst å være borte fra barna over natta før de var rundt året. Men tror ikke en helg hos en bestemor/bestefar barnet kjenner godt når de er 5 mnd. er skadelig. Kommer de hjem med ny energi og livsglede gavner det både foreldre og barn. Men selv hadde jeg ikke hatt det hyggelig, og hadde brukt veldig mye energi på å grue meg på forhånd.

[Appelsinpiken]

Er man ikke tilknytningsorientert bare fordi man drar et par timer på kino? Skal alle 24 timer av døgnet ditt dreie seg om barnet? Når skal DINE behov dekkes? Og da snakker jeg ikke om dritafylla, jenteturer og lignende, men behovet for å sove et par timer i løpet av uka og snakke med andre enn babyen?

Par timer på kino ja. Men var derbkke snakk om å reise bort en hel helg?