Skjedd et overgrep.. (Beklager langt)

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. 

 

Fikk vite for noen dager siden at broren til min mann har begått overgrep mot barnet til sin forlovede.

Barnet er 11 år gammelt, og har bekreftet det selv til instanser. Det var mor til barnet som sa det til meg.

 

Barnet har vært svært glad i han, som jeg har oppfattet det de gangene jeg har vært sammen med de, og det har virket som de har hatt et fint og trygt ste-foreldre forhold. Jeg aner jo ingenting om hvordan barn er i forhold til overgriper da... men kan ikke forstå at barnet vil være sammen med han og finne på diverse ting sammen hvis barnet ble utsatt for overgrep? Jeg vet heller ikke om det er en enkelt hendelse, eller om det har skjedd flere ganger.

 

Vi er mye sammen med han og nå aner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg har verken pratet eller sett han siden jeg fikk vite dette. Og jeg vet ikke hva han vet at jeg vet.

Sånn jeg kjenner han er han et godt menneske og det er veldig vanskelig å forstå at dette kan ha skjedd.  Jeg vet så lite om saken, fikk bare vite at det er slutt og at barnet sier at dette har skjedd. Mor til barnet velger selvfølgelig å stole på barnet. Hun advarte meg også om å ha barnet mitt i nærheten av han, fullt forståelig. 

 

Men,Hvordan forholder jeg meg til alt dette? Hvordan kan vi vite at dette har skjedd? Jeg kjenner de ikke så godt og har jo hørt om saker hvor menn blir uskyldig dømt. Det hjelper jo ikke å spørre han om han har gjort det, for om han er uskyldig, eller om han er skyldig vil han jo garantert si at det ikke har skjedd. Bare tenker om det var andre veien, om jeg hadde blitt anklaget for noe som jeg var uskyldig i og alle snudde meg ryggen? Missforstå meg rett, jeg har ikke tenkt til å henge med han eller prate med han, men ahh, jeg vet ikke. HJELP!  Og jeg klarer jo aldri å slippe disse tankene nå, uavhengig av hva han har gjort. Og jeg blir redd for om jeg har vært naiv, blind, dum, om jeg har oversett noe?

Han er jo ikke velkommen lengre nå i mitt hus.

 

Noen som har erfaring her? Blir barnet undersøkt selv om det kan være uker, måneder siden overgrepet har skjedd?  Kan barn si noe så ille og falskt om en som de er så glad i? Beklager langt og rotete innlegg. 

 

Hilsen engstelig mamma

 

 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

Det er ikke slik at barn holder seg unna og ikke vil være sammen med den som har begått overgrep. Det er nesten motsatt. Lojaliteten til voksne er stor. Stol på barnet!

 

Anonymous poster hash: 47424...fa9

[Anonym bruker]

Den største misoppfattelsen folk har om overgripere er at de er slemme monstre... Fordi å begå overgrep mot barn er så grusomt at det er eneste måten man kan "forstå" det på.

Sannheten er jo noe helt annet... De som begår overgrep mot barn er vanlige folk, som er godt likt av både barn og andre. Det er jo derfor de klarer å komme i en slik posisjon ovenfor barn. Barnet føler lojalitet fordi dette er en person de både liker og er glade i... Og det er vanskelig for dem å varsle om hva som skjer på grunn av dette.

Skal ikke spekulerer i deres situasjon, men hadde i hvert fall ikke latt denne personen være rundt mine barn til det motsatte er bevist i retten.

 

Anonymous poster hash: 2dc11...621

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig at barn tilsynelatende har et godt forhold til overgriper. Før overgrepene begynner har overgriper i de fleste tilfeller gått gjennom en prosess som kalles grooming, der overgriper blir kjent med barnet og skaper et tillitsforhold. Groomingen gjør at barnet blir glad i overgriperen, dermed er det lettere for overgriper å få barnet på tomanshånd, og det er vanskeligere for barnet å si fra til utenforstående. I en del tilfeller svekkes barnets nettverk også gjennom groomingen, f.eks. ved at overgriper overbeviser om at andre omsorgspersoner ikke er til å stole på. Grooming kan være en bevisst strategi fra overgriper, eller noe som "bare skjer" uten at det nødvendigvis er planlagt overgrep. Når overgrepene begynner er overgriper en person barnet har et tillitsforhold til, en person det er glad i, og når det er snakk o en forelder eller steforelder som de bor med, en person de er avhengig av i dagliglivet. Mange barn opplever det som om overgriper på en måte er to personer, den ene er den personen de har kjent hele tiden, som er snill og grei, som de er glad i, og som alle andre i omgangskretsen kjenner. Den andre er overgriperen. Barnet er klar over at det bare er barnet som møter/ser overgriperen, alle andre fårjo bare se den snille gode personen. Dermed blir det mye vanskeligere å fortelle hva som skjer, fordi ikke en gang barnet selv villeklart å tro at vedkommende kunne gjøre noe sånt før det faktisk skjedde. Hvordan kan barnet da føleseg overbevist om at andre kommer til å tro på det? Samtidig gjør opplevelsen av at overgriper er to personer at det hele føles uvirkelig, og dermed enda vanskeligere å snake om. I tillegg er det ikke uvanlig at overgriper kommer med trussler om hva som skjer hvis barnet forteller om dette.

 

Jeg vet ikke hva som har skjedd hosdere, men å tenke at det ikke kan ha skjedd overgrep fordi barnet tilsynelatende har et godt forhold til den som beskyldes, det er rett og slett uvitende.

 

 

Anonymous poster hash: 6b974...323

[Anonym bruker]

Den største misoppfattelsen folk har om overgripere er at de er slemme monstre... Fordi å begå overgrep mot barn er så grusomt at det er eneste måten man kan "forstå" det på.

Sannheten er jo noe helt annet... De som begår overgrep mot barn er vanlige folk, som er godt likt av både barn og andre. Det er jo derfor de klarer å komme i en slik posisjon ovenfor barn. Barnet føler lojalitet fordi dette er en person de både liker og er glade i... Og det er vanskelig for dem å varsle om hva som skjer på grunn av dette.

Skal ikke spekulerer i deres situasjon, men hadde i hvert fall ikke latt denne personen være rundt mine barn til det motsatte er bevist i retten.

 

Anonymous poster hash: 2dc11...621

Uff, det er bare så forj**velig! og om det stemmer så fyf*en jeg blir helt dårlig.. Han er ikke velkommen, helt klart.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

 

Det er helt vanlig at barn tilsynelatende har et godt forhold til overgriper. Før overgrepene begynner har overgriper i de fleste tilfeller gått gjennom en prosess som kalles grooming, der overgriper blir kjent med barnet og skaper et tillitsforhold. Groomingen gjør at barnet blir glad i overgriperen, dermed er det lettere for overgriper å få barnet på tomanshånd, og det er vanskeligere for barnet å si fra til utenforstående. I en del tilfeller svekkes barnets nettverk også gjennom groomingen, f.eks. ved at overgriper overbeviser om at andre omsorgspersoner ikke er til å stole på. Grooming kan være en bevisst strategi fra overgriper, eller noe som "bare skjer" uten at det nødvendigvis er planlagt overgrep. Når overgrepene begynner er overgriper en person barnet har et tillitsforhold til, en person det er glad i, og når det er snakk o en forelder eller steforelder som de bor med, en person de er avhengig av i dagliglivet. Mange barn opplever det som om overgriper på en måte er to personer, den ene er den personen de har kjent hele tiden, som er snill og grei, som de er glad i, og som alle andre i omgangskretsen kjenner. Den andre er overgriperen. Barnet er klar over at det bare er barnet som møter/ser overgriperen, alle andre fårjo bare se den snille gode personen. Dermed blir det mye vanskeligere å fortelle hva som skjer, fordi ikke en gang barnet selv villeklart å tro at vedkommende kunne gjøre noe sånt før det faktisk skjedde. Hvordan kan barnet da føleseg overbevist om at andre kommer til å tro på det? Samtidig gjør opplevelsen av at overgriper er to personer at det hele føles uvirkelig, og dermed enda vanskeligere å snake om. I tillegg er det ikke uvanlig at overgriper kommer med trussler om hva som skjer hvis barnet forteller om dette.

 

Jeg vet ikke hva som har skjedd hosdere, men å tenke at det ikke kan ha skjedd overgrep fordi barnet tilsynelatende har et godt forhold til den som beskyldes, det er rett og slett uvitende.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b974...323

 

Takk for utfyllende svar. 

Hadde jeg vært sikker på at han ikke hadde gjort det hadde jeg ikke skrevet inn her. Jeg tror heller bare at jeg er i sjokk, og jeg vet at han har hatt flere muligheter til å kunne gjøre noe da de ofte har vært alene. 

Og jeg vet jo at alle relasjoner kan gjøre noe sånt, selvom de virker som verdens snilleste. Jeg tenkte kanskje bare at barn ville strittet mer i mot dersom sånne ting skjedde. Så ja jeg er uvitende, men jeg velger selvfølgelig å tro barnet.

Det er bare så j*velig. En som har vært i mitt hus og min omgangskrets, sammen med mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

 

Takk for utfyllende svar.

Hadde jeg vært sikker på at han ikke hadde gjort det hadde jeg ikke skrevet inn her. Jeg tror heller bare at jeg er i sjokk, og jeg vet at han har hatt flere muligheter til å kunne gjøre noe da de ofte har vært alene.

Og jeg vet jo at alle relasjoner kan gjøre noe sånt, selvom de virker som verdens snilleste. Jeg tenkte kanskje bare at barn ville strittet mer i mot dersom sånne ting skjedde. Så ja jeg er uvitende, men jeg velger selvfølgelig å tro barnet.

Det er bare så j*velig. En som har vært i mitt hus og min omgangskrets, sammen med mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

Det er mange barn opp gjennom som ikke har blitt trodd nettopp fordi det forventes at de viser en mer generell avsky og kjemper mot å være alene med personen. Men man må huske at dette er en person barnet er totalt avhengig av. Barnet må se mannen absolutt hver eneste dag. Hvordan skal man da kjempe? Det letteste er, som en annen skriver, å forholde seg til de "to ulike" personene mannen er. De fleste som opplever overgrep blir også mestere i å fortrenge og gi opplevelsene en "uvirkelighets-følelse".

 

Hva sier mannen selv? Det må være kjempevanskelig for dere som er familien. Det er jo tross alt broren til mannen din.

 

Anonymous poster hash: b2497...97e

[Anonym bruker]

 

Takk for utfyllende svar.

Hadde jeg vært sikker på at han ikke hadde gjort det hadde jeg ikke skrevet inn her. Jeg tror heller bare at jeg er i sjokk, og jeg vet at han har hatt flere muligheter til å kunne gjøre noe da de ofte har vært alene.

Og jeg vet jo at alle relasjoner kan gjøre noe sånt, selvom de virker som verdens snilleste. Jeg tenkte kanskje bare at barn ville strittet mer i mot dersom sånne ting skjedde. Så ja jeg er uvitende, men jeg velger selvfølgelig å tro barnet.

Det er bare så j*velig. En som har vært i mitt hus og min omgangskrets, sammen med mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

Overgrep og samspillet mellom offer og overgriper er veldig komplekst psykologisk. Det skjer også at barn oppsøker overgriperen og initierer overgrep selv. Det er ekstra skamfullt for disse barna i etterkant. Samme med seksuelle følelser, barn kan få reisning eller orgasme i overgrepssituasjoner. Fordi kropp og hode ikke alltid fungerer i samspill. Noe som er så feil kan føles godt kroppslig. Et ennå større tabu. Overgrep er forkastelig og vi kan ikke forstå det før man har opplevd det selv.

Senvirkningene er enorme. 70% av folk i psykiatrien har opplevd overgrep.

 

Anonymous poster hash: 2dc11...621

[Anonym bruker]

Det er mange barn opp gjennom som ikke har blitt trodd nettopp fordi det forventes at de viser en mer generell avsky og kjemper mot å være alene med personen. Men man må huske at dette er en person barnet er totalt avhengig av. Barnet må se mannen absolutt hver eneste dag. Hvordan skal man da kjempe? Det letteste er, som en annen skriver, å forholde seg til de "to ulike" personene mannen er. De fleste som opplever overgrep blir også mestere i å fortrenge og gi opplevelsene en "uvirkelighets-følelse".

 

Hva sier mannen selv? Det må være kjempevanskelig for dere som er familien. Det er jo tross alt broren til mannen din.

 

Anonymous poster hash: b2497...97e

Leste innlegget litt bedre nå, og ser at dere ikke har snakket med mannen.

 

Men kan du spørre forloveden litt mer rundt omstendighetene? Siden det gjelder dine barns onkel. Feks hva som skjer videre med barnet hennes, om det blir rettssak,hvordan det ble oppdaget. Kanskje om barnet har endret seg og det finnes tegn du kan se etter?

 

Anonymous poster hash: b2497...97e

[Anonym bruker]

For en forferdelig situasjon å havne. Tror jeg og hadde vært i total sjokk.

Det er det som er så skummelt, overgripere ser og oppfører seg akkurat som alle andre vanlig folk de er ikke ekle, skumle eller creepy som man gjerne tror. Så bra at moren stolte på barnet med engang og advarte deg. Og må være helt forferdelig for mannen din (var vel han sin bror?)

 

Anonymous poster hash: e1add...a0c

[Anonym bruker]

Det er mange barn opp gjennom som ikke har blitt trodd nettopp fordi det forventes at de viser en mer generell avsky og kjemper mot å være alene med personen. Men man må huske at dette er en person barnet er totalt avhengig av. Barnet må se mannen absolutt hver eneste dag. Hvordan skal man da kjempe? Det letteste er, som en annen skriver, å forholde seg til de "to ulike" personene mannen er. De fleste som opplever overgrep blir også mestere i å fortrenge og gi opplevelsene en "uvirkelighets-følelse".

 

Hva sier mannen selv? Det må være kjempevanskelig for dere som er familien. Det er jo tross alt broren til mannen din.

 

Anonymous poster hash: b2497...97e

De bor ikke sammen, skulle flytte sammen nå.

så barnet har hatt mulighet til å ikke dra til han,men har flere ganger vært hos han alene.

Jeg har bare hørt at det er slutt, og fått det bekreftet fra han, og da jeg spurte han hvorfor sa han bare at han er i sjokk og vil helst ikke snakke om det. .. ( Ringte han ikke, vil at mannen min skal spørre han ansikt til ansikt)

Dette er kjempe vanskelig. Jeg har alltid syns han har vært spesiell, men det siste året har vi kommet bedre overens. Lurer på om alt har vært et spill.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

Min venninne ble missbrukt av sin favoritt onkel. Dette viste jeg da det skjedde og var i et tilfelle vitne til det. Overgrepene bla aldri avslørt og når jeg prøvde å gi beskjed til politiet så ga de meg beskjed om at forholdet sikkert var foreldret (det var da gått kun 6 år men da var hun ca 14år siden jeg VISTE at han gjorde noe fordi hun fortalte.)

 

De hadde verdens "beste" forhold utav og hun var veldig glad i han. Han skjemte henne alltid bort og var alltid den som leste til henne om kvelden (når han var der på besøk) Han hadde kone og de skulle adoptere barn. Utad var han verdens beste med barna og de likte han. Så det står ikke pedo i panna på noen, de du misstenker for å være det pga de er merkelige er nok heller bare merkelige da pedoer ofte blander seg inn i mengden.

Anonymous poster hash: 0ce2f...cf5

[Anonym bruker]

Støtter de første her. Hvis han har vært alene med deres eller andre barn i familien også, Hi, så ville jeg kontaktet Statens Barnehus for råd:

http://www.statensbarnehus.no/

 

Om overgrep har skjedd (og der er jeg enig i at man må tro barnet), er dette først og fremst en tragdie for det barnet det gjelder.

Men det er jo også en forferdelig situasjon for alle involverte, ikke minst de rundt barnet og også dere som har stått ev. overgriper nær. Det blir en voldsom følelsesmessig krasj, hvor den snille gode mannen plutselig blir et slags monster.

Kanskje det kan være lurt at din mann, Hi, og hans foreldre søker råd hos fagpersoner om hvordan forholde seg til dette fremover? Din mann og hans foreldre og ev. annen familie må på et eller annet vis forholde seg til ham eller kutte ham ut, og det kan være tøft for dem. Vurder om dere som familie søker råd om hvordan håndtere dette best mulig fremover.

 

Selv om jeg har null sympati for broren til mannen din hvis han er overgriper, så tenker jeg at din mann eller deres foreldre også kanskje kan prøve å få broren til å søke faghjelp. Om han har gjort det og innrømmer det vil jeg tro at også han står i en forferdelig vanskelig situasjon, og jo før han kommer til f.eks. psykolog, jo bedre er det - ikke minst fordi han trolig vil oppleve at de fleste som får vite om dette vil ta helt avstand fra ham.

 

Ellers synes jeg det er bra at du spør, Hi. Dette er jo et område de fleste ikke har erfaring med og håper de aldri får erfaring med.

Anonymous poster hash: af520...a6f

[Anonym bruker]

For en forferdelig situasjon å havne. Tror jeg og hadde vært i total sjokk.

Det er det som er så skummelt, overgripere ser og oppfører seg akkurat som alle andre vanlig folk de er ikke ekle, skumle eller creepy som man gjerne tror. Så bra at moren stolte på barnet med engang og advarte deg. Og må være helt forferdelig for mannen din (var vel han sin bror?)

 

Anonymous poster hash: e1add...a0c

Mannen min er i sjokk, jeg var redd han skulle bli sint for at jeg i det hele tatt valgte å tro på det. Men som han sier, hvorfor i all verden ville barnet, som er så glad i han, funnet på å si noe sånt dersom det ikke var sant. Han forstår også at han ikke lengre er velkommen hos oss. Jeg blir livredd, han har vært alene med dattern vår en gang da hun var baby, vi var ute i 2 timer og hun sov. Klarer ikke tenke på det en gang. 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

Hør på de kloke damene som har svart over her.

I tillegg syns jeg ofte at det er ganske talende at hvor gang det skjer et drap i et privat hjem så sier alltid naboene "han var alltid en hyggelig og imøtekommende mann, aldri noe bråk eller styr med han. Jeg hadde aldri trodd han ville ha gjort noe slikt"

Og hvem kan se på Anders Bering Breivik at han har drept 79 ungdommer i kaldt blod?

 

Overgripere er helt vanlig mennesker, hyggelige, imøtekommende. Det er derfor så mange aldri forteller om overgrep, for hvem vil vel tro dem? Mange overgripere jobber også aktivt med å være hyggelige og manipulerer resten av verden i tillegg til sitt/sine offer.

 

Tro på barnet! Fordøm overgriper.

 

 

Anonymous poster hash: f4f51...b11

[Anonym bruker]

 

Min venninne ble missbrukt av sin favoritt onkel. Dette viste jeg da det skjedde og var i et tilfelle vitne til det. Overgrepene bla aldri avslørt og når jeg prøvde å gi beskjed til politiet så ga de meg beskjed om at forholdet sikkert var foreldret (det var da gått kun 6 år men da var hun ca 14år siden jeg VISTE at han gjorde noe fordi hun fortalte.)

 

De hadde verdens "beste" forhold utav og hun var veldig glad i han. Han skjemte henne alltid bort og var alltid den som leste til henne om kvelden (når han var der på besøk) Han hadde kone og de skulle adoptere barn. Utad var han verdens beste med barna og de likte han. Så det står ikke pedo i panna på noen, de du misstenker for å være det pga de er merkelige er nok heller bare merkelige da pedoer ofte blander seg inn i mengden.

 

Anonymous poster hash: 0ce2f...cf5

 

Det er en syk, syk verden. Her går man rundt og er bekymret for de ansatte i barnehagen og på skolene og så viser det seg at det kan være en av dine nærmeste. Og man har jo lest at dette skjer, at barn blir misbrukt av foreledre, onkler osv, men jeg føler meg som en idiot som ikke har plukket opp dette, eller ensa noe. 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

 

Det er en syk, syk verden. Her går man rundt og er bekymret for de ansatte i barnehagen og på skolene og så viser det seg at det kan være en av dine nærmeste. Og man har jo lest at dette skjer, at barn blir misbrukt av foreledre, onkler osv, men jeg føler meg som en idiot som ikke har plukket opp dette, eller ensa noe. 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

 

 

Overgripere gjør alt for å skjule det, så det er ikke rart at du ikke har merket noe. Ingen har bare dårlige sider, og det er jo det at disse har de gode sidene som man får tillit til som gjør at de, når de har pedofile tendenser, ikke blir avslørt, eller er så vanskelig å tro at de har foretatt overgrep.

 

Jeg er barn av en forelder som selv ble gjort seksuelle overgrep på av en av sine foreldre. Sentraumer hos denne forelderen har påvirket mye av min oppvekst, selv om ingen av oss den gangen forstod hvorfor. Der hadde den forelderen min fortrengt alt til godt voksen alder før ting begynte å komme tilbake, og denne fikk det bekreftet av sin gjenlevende forelder. Så det kan få følger i flere generasjoner.

 

Det som tross alt er positivt er at dette er kommet opp, da har barnet de beste muligheter for å få riktig hjelp.

Og også den ev. overgriperen kan ev. få hjelp.

 

Hadde jeg vært i deres situasjon så tror jeg at jeg ville sagt til broren at hvis han er skyldig i dette, da er det bedre at han er 100 % ærlig om det og samarbeider med politiet fremover. Jeg ville sagt at eneste måten han kan forvente noe respekt fremover, det er hvis han innrømmer alt og tar sin straff for det. Hvis han har gjort det og nekter, da vil han vise at han fremdeles tenker kun på seg selv, og det vil skyve også familien mye lengre fra ham. Få din mann til å snakke med broren og oppfordre ham til å tilstå alt hvis han er skyldig. Det finnes jo også noen overgripere som er glade for å bli tatt, fordi de har visst at det de gjør er veldig galt, men ikke greide å stoppe seg selv.

Man skal selvfølgelig også forholde seg til at foreløpig er ikke mannen dømt for noe!

Men oppfordre mannen til å være helt ærlig om alt som ev. har skjedd, at det er noe som vil kunne hjelpe det barnet han ev. har overgrepet seg på.

 

Anonymous poster hash: af520...a6f

[Anonym bruker]

Jeg vet om et tilfelle der overgrep mot en gutt på omtrent samme alder ble avslørt, og gutten spurte "Hva kommer til å skje med meg og xxx (overgriperen) nå?" Han så det som at han og overgriperen hadde gjort noe galt sammen, ikke at overgriperen hadde gjort noe galt mot ham. Barn tenker ikke som oss voksne, og det blir umulig å si at siden de ikke oppfører seg slik vi ville gjort så er det ikke sant.

Anonymous poster hash: 53cae...b1c

[Anonym bruker]

Jeg har for øvrig selv et familiemedlem jeg har grunn til å tro (men ikke bevis for) har slike tendenser. Jeg behandler ham som om han er uskyldig, men tar forholdsregler som om han er skyldig. Han har aldri vært alene med mitt barn, så jeg vet han ikke har gjort noe mot henne, men hadde jeg hatt den minste mistanke om det så ville hun selvsagt slippe å omgås ham igjen noensinne.

Anonymous poster hash: 53cae...b1c

[Anonym bruker]

 

Overgripere gjør alt for å skjule det, så det er ikke rart at du ikke har merket noe. Ingen har bare dårlige sider, og det er jo det at disse har de gode sidene som man får tillit til som gjør at de, når de har pedofile tendenser, ikke blir avslørt, eller er så vanskelig å tro at de har foretatt overgrep.

 

Jeg er barn av en forelder som selv ble gjort seksuelle overgrep på av en av sine foreldre. Sentraumer hos denne forelderen har påvirket mye av min oppvekst, selv om ingen av oss den gangen forstod hvorfor. Der hadde den forelderen min fortrengt alt til godt voksen alder før ting begynte å komme tilbake, og denne fikk det bekreftet av sin gjenlevende forelder. Så det kan få følger i flere generasjoner.

 

Det som tross alt er positivt er at dette er kommet opp, da har barnet de beste muligheter for å få riktig hjelp.

Og også den ev. overgriperen kan ev. få hjelp.

 

Hadde jeg vært i deres situasjon så tror jeg at jeg ville sagt til broren at hvis han er skyldig i dette, da er det bedre at han er 100 % ærlig om det og samarbeider med politiet fremover. Jeg ville sagt at eneste måten han kan forvente noe respekt fremover, det er hvis han innrømmer alt og tar sin straff for det. Hvis han har gjort det og nekter, da vil han vise at han fremdeles tenker kun på seg selv, og det vil skyve også familien mye lengre fra ham. Få din mann til å snakke med broren og oppfordre ham til å tilstå alt hvis han er skyldig. Det finnes jo også noen overgripere som er glade for å bli tatt, fordi de har visst at det de gjør er veldig galt, men ikke greide å stoppe seg selv.

Man skal selvfølgelig også forholde seg til at foreløpig er ikke mannen dømt for noe!

Men oppfordre mannen til å være helt ærlig om alt som ev. har skjedd, at det er noe som vil kunne hjelpe det barnet han ev. har overgrepet seg på.

 

Anonymous poster hash: af520...a6f

 

Enig. Han bør bare legge alt på bordet, men han er ikke typen til å forstå at det er det beste.

Hva skjer egentlig med saken når man er politianmeldt? Blir det rettsak og ord mot ord? Er dette noe som blir satt i gang raskt? 

 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

 

Enig. Han bør bare legge alt på bordet, men han er ikke typen til å forstå at det er det beste.

Hva skjer egentlig med saken når man er politianmeldt? Blir det rettsak og ord mot ord? Er dette noe som blir satt i gang raskt?

 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

Veldig veldig ofte blir disse sakene henlagt pga bevisets stilling

 

Søsteren min ble utsatt forovergrep, ingen tvil om det, men siden ingen var tatt på fersken var det ikke bevist hvem som hadde gjort det og han gikk fri...

 

Anonymous poster hash: ab182...e72

[Anonym bruker]

 

Takk for utfyllende svar. 

Hadde jeg vært sikker på at han ikke hadde gjort det hadde jeg ikke skrevet inn her. Jeg tror heller bare at jeg er i sjokk, og jeg vet at han har hatt flere muligheter til å kunne gjøre noe da de ofte har vært alene. 

Og jeg vet jo at alle relasjoner kan gjøre noe sånt, selvom de virker som verdens snilleste. Jeg tenkte kanskje bare at barn ville strittet mer i mot dersom sånne ting skjedde. Så ja jeg er uvitende, men jeg velger selvfølgelig å tro barnet.

Det er bare så j*velig. En som har vært i mitt hus og min omgangskrets, sammen med mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

 

Jeg skjønner at når man ikke kjenner godt til temaet er det naturlig å tro at barnet ville stritte mer imot, ser at den siste setningen min kanskje kan virke litt krass, det var ikke meningen.

 

Det er fint at du søker kunnskap. Jeg vil tro at dere som nær familie nå har behov for både kunnskap og støtte. Noen over her har linket til barnehusene, de er flinke, men man må forholde seg til åpningstider. Vonde tanker og følelser har ofte en tendens til å dukke opp etter stengetid. Du kan også ringe 800 57 000. Det er en døgnåpen telefon for overgrepsutsatte og pårørende, som besvares av fagfolk som har god kjenskap til temaet.

 

Anonymous poster hash: 6b974...323

[Anonym bruker]

 

Enig. Han bør bare legge alt på bordet, men han er ikke typen til å forstå at det er det beste.

Hva skjer egentlig med saken når man er politianmeldt? Blir det rettsak og ord mot ord? Er dette noe som blir satt i gang raskt? 

 

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

 

 

Hvis du går inn på linken jeg la inn over her, så finnes det et sted du kan klikke deg inn som heter "Saksgangen" (tror jeg det var, oppe til høyre på siden), der kan du lese litt om hva som skjer i slike saker.

 

Anonymous poster hash: af520...a6f

[Anonym bruker]

 

Hvis du går inn på linken jeg la inn over her, så finnes det et sted du kan klikke deg inn som heter "Saksgangen" (tror jeg det var, oppe til høyre på siden), der kan du lese litt om hva som skjer i slike saker.

 

Anonymous poster hash: af520...a6f

 

Takk, skal gå inn på linken og lese meg opp.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at når man ikke kjenner godt til temaet er det naturlig å tro at barnet ville stritte mer imot, ser at den siste setningen min kanskje kan virke litt krass, det var ikke meningen.

 

Det er fint at du søker kunnskap. Jeg vil tro at dere som nær familie nå har behov for både kunnskap og støtte. Noen over her har linket til barnehusene, de er flinke, men man må forholde seg til åpningstider. Vonde tanker og følelser har ofte en tendens til å dukke opp etter stengetid. Du kan også ringe 800 57 000. Det er en døgnåpen telefon for overgrepsutsatte og pårørende, som besvares av fagfolk som har god kjenskap til temaet.

 

Anonymous poster hash: 6b974...323

 

Takk, mulig jeg er litt sår. Det kverner i hodet og jeg kunne ikke forestille meg at jeg skulle havne oppi alt dette her. 

Ikke minst at han har vært så mye sammen med barnet mitt, og alene med henne en gang. Tankekaos. 

Ingen tvil om at dette forumet er gull verdt, fått mange gode råd.

 

Anonymous poster hash: 858b7...539